Hvordan fordeler dere husarbeidet

[lille katt]

Poster heller her enn i "Samliv og relasjoner" . Det dreier seg jo om samliv, men mest om husarbeid.

Jeg og mannen min har bare ett eneste konfliktområde - husarbeid. Eller rettere sagt - jeg har et konfliktområde.

Jeg gjør mest i hjemmet. Kanskje jeg er flinkest til å se hva som trengs å gjøre. Jeg blir dessverre veldig ofte forbanna på den kjære mannen min fordi han ikke "ser" hva som skal gjøres, og at han aldri tar initiativ til å få gjort nødvendige ting som støvsuging, rydding eller vasking. Jeg er dessverre fæl til å kritisere ham hvis han ikke gjør ting bra nok. Det VET jeg er feil, men kan kanskje forklares med at jeg blir rimelig frustrert til tider over hans labre innsats. Samtidig synes jeg det er feil at jeg må være hobbypsykolog og "dille" med ham, skryte og oppmuntre, for at ting skal bli gjort. Det er faktisk ingen som diller, skryter av eller oppmuntrer meg, og jeg gjør masse likevel....

Han på sin side er lei av å bli kjeftet på, og i tillegg få kritikk over det han faktisk gjør.

Våre "diskusjoner" om husarbeid blir som regel kjefting fra min side, og han blir enten lei seg eller defensiv. Bare dårlig altså, aldri konstruktivt.

Jeg må understreke at jeg ikke er overdrevent opptatt av at alt skal være perfekt til enhver tid! Jeg vasker egentlig litt for sjeldent. Er mest opptatt av at det skal være ryddig og noenlunde hygienisk. Vi har småbarn, så jeg vil at matsøl skal vaskes bort hver dag, for eksempel.

Vi har prøvd mange ulike systemer for å få en mer rettferdig fordeling. Vaskelister, ulike fordelinger, faste dager etc. Det funker en stund, men sklir ut til slutt. Hva gjør dere andre for å få arbeidsfordelingen til å bli rettferdig?

[Tussi!]

Denne må jeg få med meg. Endte opp med en liten konflikt her, seinest i dag...

Det blir noen ganger som det frister mest og ta alt selv for å slippe den uendelige masingen man ender opp med.

[IrmaAdele]

Her i huset har vi endt opp med en løsning som fungerer relativt greit. Jeg har laget en liste på veggen over hva som gjøres hver dag. Dette omhandler vasking og tørking av støv, søppeltømming, klessvask og sjeldnere ting som vasking av kjøleskap, vasking av felles trappegang, skifting også videre. Dette ha vist seg å være helt greit og sambo følger bra med på planen. Han har derimot vanskelig for å få med seg andre ting som må gjøres og jeg har testet ut et opplegg om å skrive opp på lapp på tavle hva som må gjøres uten at dette har hatt en veldig god virkning, men vi får se etterhvert. Hehe.

Og ja, vi hadde også det samme problemet før. Men har roet seg ned mye etter at jeg lagde plan over hva som må gjøres.

Endret 20. september 2008 av IrmaAdele

[AnetteR]

Det som ergret meg lenge var at han ikke så ting. En stor del av dette ble løst ved at vi fordelte områder og hyppighet på oppgavene. Resten ble løst ved et korktavle system, der oppgaver som ikke er regelmessige (skifte lyspære, vaske vinduer...) ble hengt opp (av meg...). Så plukker vi begge ned en lapp innimellom.

Vi har klare ansvarsområder, som skal gjøres med avtalt hyppighet. For eksempel er det hans ansvar at søppel/resirukulerings skapet alltid er ryddet og rent - og det klarer han utmerket. Han har fått de litt grovere oppgavene som jeg ikke liker, og jeg har i større grad ansvar for rydding, planter osv. Og spør jeg han om han kan støvsuge et par dager før uka har gått fordi jeg skal ha gjester, gjør han det alltid.

Men her i huset har det aldri vært viljen det har stått på, han så rett og slett bare ikke ting. Det er derfor løsningen passer oss så bra=)

[Gjest Pupsilure]

Her deler vi slik:

Han vasker klær (som er lagt i skittentøyskurv delt i tre, slik at det allerede er sortert) og setter på tørketrommelen - jeg bretter sammen og legger i skapet

Jeg lager mat - han rydder opp, setter på oppvaskmaskinen, rydder ut av den

Vi rydder begge opp rot som oppstår etterhvert. Han må ofte rydde etter meg også

Jeg handler mat - han panter flasker og bærer ut papir

Jeg støvsuger når jeg ser det trengs - han støvsuger hvis jeg ber han om det

Jeg vasker gulver og tørker støv og andre lignende ting, men det trengs ikke så ofte, da det bare er oss to

Han er veldig ryddig av seg, og denne fordelingen kom naturlig. Han tar det som en selvfølge at han skal gjøre ca halvparten. Det hender vi hjelper hverandre, enten fordi den ene ikke orker å gjøre det den skal, eller at man bare har tid/lyst til å gjøre noe som ikke er sin jobb.

[Duracella]

Jeg er så heldig å ha en mann som ser hva som trengst å gjøres ofte før jeg selv gjør det, og deretter er det HAN som setter MEG i gang ofte, hehe. Husets daglige oppgaver blir automatisk delt veldig likt, og vi varierer de største oppgavene (som vask av alle gulv og bad, plenklipping etc), slik at hver av oss annenhver uke har hovedansvaret for dem. Vi bor i leilighet og har en liten hage.

og ja, vi polerer bil i lag ;P

Er med andre ord svært fornøyd : )

Endret 20. september 2008 av Duracella

[Supramundane]

Med eksen løste jeg det med å slutte å gjøre ting. I en hel uke gjorde jeg overhodet ikke noe husarbeid. Da kunne han selv se hvordan det blir når ingen løfter en finger. Jeg var ikke interessert i å være hans mor.

Nå ble det jo slutt da, men ikke pga det i alle fall. Det ble bedre etter den uken. Men jeg skjønner at en slik 'taktikk' kanskje ikke er det beste i forhold til at dere har små barn.

[Gjest Gjest]

Den konflikten løste vi enkelt ved å hyre inn en vaskehjelp.. kremt..

[Gjest ¤bella¤]

Her bytter vi på alt av husarbeide. Gjør det som trengs automatisk begge to. Jeg tenker ikke på om jeg har vasket badet en gang mer enn han, eller han ryddet ut av oppvaskmaskinen en gang mer enn mer. Går alltid opp-i-opp alikevel.

Nå har vel kanskje samboern gjort mest i det siste, fordi jeg har vært i så dålig form.

Men om jeg hadde bodd sammen med en som IKKE så hva som må gjøres, så hadde i helt klart måtte hatt våre ansvarsområder.

[Gjest Portis]

Jeg gjör 99% av alt husarbeide siden jeg går hjemme og i tillegg så liker jeg at ting blir gjort på min måte.

Han jobber full stilling + eget firma på si, så jeg syns ikke at han trenger å gjöre så mye hjemme heller

[Chianty]

Sjelden han gjør noe, gjør han noe i det hele tatt er det vel bare for å holde seg litt unna meg.

Tror nok 95 % ligger på meg

[Gjest Caya]

Det er ikke bare min samboer nei? Han er også elendig på å se rotet og ting som må gjøres. Og det er alltid jeg som må sette igang vasking og rydding og minne ham på ting som må gjøres. Dette er noe vi stadig krangler om, så han har blitt bedre, men det er langt fra bra nok.

Vi har satt opp en liste slik noen har nevnt tidligere i tråden, men det hjelper bare til en viss grad, fordi han glemmer å sjekke den og merke av den også.

Tar jeg det opp er han helt enig med meg og er lei seg for at han ikke er flinkere. Så det ser ikke ut til at det er viljen det står på. Og det er jo frustrerende.

Jeg har så utrolig lite lyst til å være mammaen hans og håper han bedrer seg. Og noen urettferdig fordeling finner jeg meg ikke i. Det at jeg er kvinne betyr ikke at jeg er hushjelp. Det er jo han forsovet også enig i. Jeg bare lurer på hva som er grunnen til at så mange menn er slik? Stilles det ingen krav til dem som barn?

[Gjest Portis]

Men hvorfor krangler dere om det?

Bare lurer, fordi jeg krangler aldri med min kjäre om dette .. nettopp fordi det er en slik dum ting å krangle om.

Enten så tar jeg husarbeidet, ellers så driter jeg i det.

Om han velger å ta noe eller ikke er liksom bare opp til ham, kan jo ikke tvinge han til å gjöre noe.

[Gjest Caya]

Men hvorfor krangler dere om det?

Fordi jeg har veldig lite lyst til å være mamma, hushjelp eller ha det skittent og rotete rundt meg til enhver tid.

[Gjest Portis]

Fordi jeg har veldig lite lyst til å være mamma, hushjelp eller ha det skittent og rotete rundt meg til enhver tid.

Jo altså jeg skjönner det, men om du föler at du er det, hvorfor fortsette å väre det?

Man trenger jo likevel ikke å krangle, mener bare selv at det finnes viktigere ting man evnt burde krangle om, om man må krangle i det hele tatt da.

[lille katt]

Det blir noen ganger som det frister mest og ta alt selv for å slippe den uendelige masingen man ender opp med.

Enig, hvis jeg likevel må mase på andre, er det bedre at jeg gjør det selv. Men det er også svært irriterende i lengden.

Med eksen løste jeg det med å slutte å gjøre ting. I en hel uke gjorde jeg overhodet ikke noe husarbeid.

Har prøvd. Det ble bare verre og verre i huset, og stemningen ble bare dårligere og dårligere (fordi jeg bare ble surere og surere av at det så så jævlig ut, og ingenting ble gjort). Funket ikke her altså .

Den konflikten løste vi enkelt ved å hyre inn en vaskehjelp.. kremt..

Det har ikke vi lyst til. Vi vil ikke betale andre for noe vi kan gjøre selv, pluss at vi ikke vil ha fremmede inn i huset mens vi ikke er der.

Jeg gjör 99% av alt husarbeide siden jeg går hjemme og i tillegg så liker jeg at ting blir gjort på min måte.

Enig i at hvis man er hjemmearbeidende, så tar man seg av arbeidet hjemme. Helt naturlig.

Men hvorfor krangler dere om det?

Fordi jeg av natur blir rasende av urettferdighet. Vi har begge full jobb, og da mener jeg at vi skal ha like mye arbeidstid og fritid i hjemmet også. Han har ganske mye mer fritid enn meg, sånn sett. Han er ofte sammen med datteren vår mens jeg gjør husarbeid. Det er en viktig oppgave det også, selvfølgelig, men jeg skulle gjerne vært sammen med henne jeg også .

[lille katt]

Man trenger jo likevel ikke å krangle, mener bare selv at det finnes viktigere ting man evnt burde krangle om, om man må krangle i det hele tatt da.

Vi krangler ikke om noen verdens ting, det eneste som ligner på krangling er når jeg blir sur og sint og kjefter pga. manglende husarbeid. Joda, det er sikkert helt unødvendig fra min side. Men jeg er rett og slett ikke en flink nok diplomat eller hobbypsykolog til å skryte/oppmuntre/fiske slik at han får lyst til å gjøre mer. Jeg anser det som grunnleggende unødvendig at den ene parten må gjøre slikt i et forhold, fordi jeg forventer at begge skal bidra like mye.

Hadde jeg ikke vært slik, hadde det nok ikke vært et problem hos oss.... Men forandre meg? Aldri!

Endret 21. september 2008 av lille katt

[Gjest Portis]

Fordi jeg av natur blir rasende av urettferdighet. Vi har begge full jobb, og da mener jeg at vi skal ha like mye arbeidstid og fritid i hjemmet også. Han har ganske mye mer fritid enn meg, sånn sett. Han er ofte sammen med datteren vår mens jeg gjør husarbeid. Det er en viktig oppgave det også, selvfølgelig, men jeg skulle gjerne vært sammen med henne jeg også .

Ja forstår deg godt når dere begge er i full jobb, dere begge har felles barn og felles hus og deler på alt.

Da ville nok jeg sagt klart ifra om at den andre må hjelpe til.

Hva med å avtale at dere bytter på å väre med datteren deres og gjöre husarbeide, ta annenhver dag eller noe?

Jeg lurte egentlig på hvorfor folk krangler om dette, fordi jeg ser så mye rart hos andre. Jenter som har mye mer fritid enn mannen sin, men krever at mannen skal gjöre nesten mer enn dem selv hjemme er ett eksempel.

Andre reagerer på hvordan jeg har det hjemme, og syns min mann er lat og respektlös fordi han ikke gjör noe hjemme - mens i mine öyne er det naturlig for meg å ta det siden jeg er hjemme hele dagen.

Så jeg ser med andre ord jenter/damer som bruker ALL sin energi på å väre sur, krangle, "straffe" når det gjelder husarbeide, men ja - når man jobber like mye begge to så skjönner jeg det jo godt.

[lille katt]

Jeg lurte egentlig på hvorfor folk krangler om dette, fordi jeg ser så mye rart hos andre. Jenter som har mye mer fritid enn mannen sin, men krever at mannen skal gjöre nesten mer enn dem selv hjemme er ett eksempel.

Andre reagerer på hvordan jeg har det hjemme, og syns min mann er lat og respektlös fordi han ikke gjör noe hjemme - mens i mine öyne er det naturlig for meg å ta det siden jeg er hjemme hele dagen.

Det er jeg helt enig i. Dersom jeg hadde jobbet f.eks. 80 % stilling (noe jeg gjerne vil gjøre etter neste foreldrepermisjon) for å være mer tilgjengelig for barna, ville jeg synes det var naturlig at jeg også gjorde mer husarbeid. Selv om man jobber redusert for å ha barna mer hjemme, går det fint an å kombinere det med noe mer arbeid i hjemmet.

Jeg kunne godt tenke meg f.eks. en dag fri i uka, hvor barna var i barnehage en stor del av dagen, mens jeg gjorde unna alt husarbeidet. Jeg kunne godt tenkt meg en slik løsning, fordi jeg er mye mer effektiv på husarbeidet enn mannen min. Da hadde vi alle sammen fått mer fritid sammen.

[AnetteR]

Jeg er enig i at det går på hvem som har mest tid. Og jeg har sett en del venninner som krever og krever, selv om de jobber mindre.

Det som irriterer meg desto mer er når man krever likedeling når det kommer til matlaging, støvsuging, vasking osv. Men samtidig må mannen holde i økonomien, bilen, forsikringer, oppussing... Min far har kanskje aldri støvsugd et gulv, men det er jammen meg han som gjør mest hjemme for det. Hos andre igjen har dette også blitt et likestilt område. Jeg har alltid hatt ansvar for økonomi, huskjøp, klagesaker, innkjøp av IT/teknologi osv. (skal love dere det er tidskrevende).

Men jeg kan ærlig si at jeg jobber like mye som min mann utenfor huset, og at jeg gjør min del av de "mannsdominerte" huslige pliktene. Dermed krever jeg også likedeling på andre områder.