Cloud number nine...

[Mercier]

Det var to stolte foreldre som ruslet ut av helsestasjonen i morges etter seksukerskontrollen med snuppa.

Hun er veldig sterk i nakken, og holder hodet sitt lenge, både når hun ligger på gulvet på magen, og når hun blir holdt av oss. Ikke så mye som en lyd fra henne under hele legeundersøkelsen, bortsett fra på slutten da legen skulle sjekke svelget med trepinnen selv. Huff, det er jo veldig ubehagelig til og med nå synes jeg, så jeg skjønner godt at de små synes det er den verste delen av undersøkelsen.

Ellers veier hun nå 5225 gram, og er ca 58 cm lang (nøyaktig måling blir gjort på tremånederskontrollen), og 38 cm rundt hodet. Hun vokser godt og legger på seg. Herlige lubne lår og armer har hun også fått. Kunne spist henne opp altså!

Etterpå ruslet vi litt rundt i byen, tok en kaffe på en rolig kafé, og jeg fikk endelig kjøpt bursdagsgave til en venninne. Og så fant vi litt på salg på HM, til samboer, og til nieser i australia. Synes det er koselig å sende noen plagg nedover selv om det ikke er hverken bursdag eller jul på gang riktig enda.

Nå ligger skjønnheten og sover på soverommet, håper hun tar seg en time til, det hadde gjort godt for henne siden hun ikke har sovet så mye på dagen i dag.

Lånt noen cder på biblioteket i dag, blant annet sommerhit-musikeren Eric Hutchinson. Skal sette på cden nå og nyte de lettfordøyelige sangene med en kopp kaffe attåt.

Endret 8. juli 2009 av Mercier

[Mercier]

Snart to måneder gammel er hun, lille jenta vår. Det er utrolig, jeg skjønner ikke helt hvor tiden blir av. Jeg er opptatt av å nyte øyeblikkene, være bevisst på å ta dagene i hennes tempo, selv om det medfører at noen dager blir veldig stille og rolige, siden hun trenger en del søvn.

Jeg skulle til frisøren i dag, hadde ordnet med at moren min skulle passe vesla mens jeg var der inne. Da jeg kom til frisøren fikk jeg beskjed om at de hadde blingset med bookingen, og jeg måtte gå derfra uten nyklippede tupper. Fikk ny time på fredag, så prøver igjen da.

I morgen skal jeg og vesla på besøk til en venninne av meg, og om ettermiddagen skal vi på et besøk til noen venner av oss, da skal pappaen også være med. Håper hun takler så mye aktivitet på én dag, hun sover nemlig ikke så godt når vi er ute på noe, vil helst ha fred og ro hjemme for å sove lange dupper.

Hun har begynt å "snakke" med oss. Lager mange forskjellige lyder: "aygh".."ay".."rrrrøø". Hun synes det er veldig festlig om vi gjentar lydene hun lager, da kan vi ha lange samtaler med henne. Og når hun smiler....åh, hun er så søt at jeg kunne spist henne opp.

Nå skal jeg straks finne sengen, så vi kommer oss opp i morgen siden vi skal på besøk litt tidlig. Vi får nemlig sove frampå for tiden, da vesla sovner så fint etter hvert måltid frem til ca 10. Og så sover hun gjerne seks timer i strekk om natten. Veldig herlig.

[Mercier]

Sløve dager. Hadde de bare inneholdt litt sløving i hagen, under parasollen, med solbriller på... Fredag er det meldt strålende sol, og 14 grader som skal føles som 12. Og slik gikk den sommeren. Lovpriser at det er sommer i Australia når det er vinter her, jeg skal offisielt flykte fra mørke og regn i år, og nyyyyte varme og solfylte dager down under. Det kribler inni meg når jeg tenker på det. Og så er jeg spent på hvordan vesla vil like seg der, i varmen. Tipper hun takler det helt fint, hun er jo ca seks måneder når vi reiser.

I dag skal vi ut en tur, jeg trenger sårt en ny laptop, og det er jo så mange billige der ute nå. Uansett hva jeg kjøper blir det en stor oppgradering fra den jeg har nå (4,5-åringen min!).

I tillegg skal jeg gjøre husarbeid, bare jeg får løftet baksiden opp fra stolen her. Vesla sover, men hun våkner nok straks. Hadde tenkt å ha henne i den nye flotte moby wrapen mens jeg gjør litt rent. Så langt er det stor suksess, jeg fryder meg over å bære henne på den måten, og hun ser ut til å like det veldig godt også.

[Mercier]

Pause i rengjøring.

Smoothie til lunsj.

Trosset gråvær og tatt noen bilder i hagen.

Kan være morsomme å jobbe litt med.

Skal snart ut og se etter ny laptop.

Og kanskje nytt kjøleskap.

Og sånn går dagene...

[Hildegard]

Innom og hilser på:D!

[Molo]

Hei hei,

hva driver dere med om dagene da? Har lillefrøkna det bra? Og mammaen da?

Hørtes forresten helt fantastisk ut med Sør-Frankrike Er det hotellferie, eller har dere leid hus? Er det bading og soling som står på tapeten?

Etter mer eller mindre ufrivillig (under amming ++) har jeg sett mye Tour de France denne sommeren, og jeg må si at Sør-Frankrike frister veldig. Det ser utrolig vakkert ut. Har ikke vært i den delen av Frankrike, men det tror jeg vi blir nødt til å gjøre noe med i løpet av de neste årene. Hvor eksakt er det dere skal? (om du vil si det da).

Og hva med Den Store Reisen? Kommer dere tilbake?

Ha en finfin tirsdag, nå er kaffekoppen tom, og jeg mistenker at lille S snart våkner, så jeg må være litt supereffektiv her om jeg skal rekke det jeg hadde planlagt før jeg må frem med puppen igjen

[Mercier]

Hei Hildegard, hyggelig at du stikker innom!

Molo

Tiden løper rent fra meg, jeg skulle jo vært her og skrevet om hverdagens små mirakler, men jeg er visst litt for opptatt med å nyte og nyte og rydde og handle litt innimellom. Og sosialisere litt også.

Det er virkelig ikke mye tid til overs til ikke-babyrelaterte ting for tiden. Og slik skal det jo være.

Snuppa har hatt to dager på rad nå hvor hun har sovet lite på dagtid, så da har det vært aktivisering og kos og amming de timene vi ikke har gjort litt i huset og hagen.

Hun er så deilig, og er så blid som en sol hele dagen lang, helt til vi kommer til kvelden. Dersom hun "tipper over" og blir overtrøtt er det ikke så lett for henne å få ro i den lille kroppen. Armene rykker ukontrollert og øynene er oppsperret med trøtte ringer under.

I tillegg kan hun finne på å liksom-skrike litt, med noen små hyl innimellom. "Hør på meg, jeg er bare såååå trøtt altså!"

Da må jeg bare fnise, hun er litt morsom også i all sin overtrøtte baby-prakt. Hun har heldigvis sovnet tidlig tre kvelder på rad nå, dvs før klokken ni, og da har hun sovnet for natten. Våkner for mat rett etter midnatt, og så én eller to ganger til i løpet av natta.

Nattammingen er så koselig, det er bare oss som er våkne, det er stille i huset og mørkt ute. Bare nattlampen på soverommet gir litt lys så jeg ser hvor jeg trør når jeg skal hente henne opp av sengen sin. Så ligger hun og titter opp på meg når hun begynner å spise, før hun lukker øynene og nyter måltidet mens hun døser. Jeg stryker henne over håret og snakker gjerne litt rolig til henne. Når hun er ferdig slipper hun taket, sukker litt, og strekker seg. Den lille kroppen spenner seg i armene mine mens hun strekker ryggen og armene. Og så sovner hun igjen, uten noe lyd eller styr, og jeg legger meg til å sove, jeg også.

Vi planlegger tur til Sør-Frankrike i begynnelsen av september. To uker med bare avkobling, forhåpentligvis sol, god mat og masse koselig familietid! Vi får kanskje besøk av en venninne av meg med samboer som har en datter på alder med S, så det blir utrolig morsomt å se om de tar noen notis av hverandre. Og så er det jo skikkelig luksus å få tilbringe en hel uke sammen med en av sine beste venninner! Byen vi skal til heter St. Raphael. Har ikke vært der før, men gleder meg veldig til å utforske den delen av rivieraen.

Og Den Store Reisen, ja... Kommer vi tilbake? På mange måter håper jeg ikke det, faktisk. Jeg lengter tilbake med kropp og sjel, og bare tanken på å være der lenge gjør at jeg blir helt varm innvendig. Det er så fint å ha barn der, når en kan være ute hver dag, og så har vi så mange koselige venner og familiemedlemmer som jeg savner veldig. Dette savnet gjør selvsagt sitt for at jeg har en konstant dårlig samvittighet overfor min egen familie, som jo er her hjemme. Så det er litt bittersøtt å være så glad i et sted som ikke er der jeg vokste opp. Man kan jo ikke gjøre alle til lags, og på ett eller annet tidspunkt må vi bare se på vår egen lille familie, og ta de valgene som er viktige for oss. Jeg føler meg ikke hjemme på samme måten her hvor vi bor nå. Byen er for liten og jeg savner storbypulsen. Og solen. Og varmen.

[Mercier]

Jeg er så glaaaaad i jenta mi! I kveld da hun sovnet i armene mine og jeg skulle legge henne i senga, hodet hengende tungt på armen min, da måtte jeg bare kysse og snuse på det nydelige ansiktet, de gode små bollekinnene, den lille nesetippen. Lukte på håret som lukter så henne. Hadde ikke lyst til å legge henne fra meg.

Soverommet lukter henne når jeg skal legge meg om kvelden, og jeg kan stå og titte på henne der hun ligger og sover i sengen, litt på skrå, med armene over hodet, eller langs hodet skal jeg si kanskje, de er jo ikke så lange enda.

Når jeg ammer henne har hun begynt å titte opp og gi meg et smil på skrå, med skikkelig glimt i øyet. Hun ligger og ser på meg, virkelig gransker meg, mens hun spiser. Jeg lurer på hva hun tenker. De dype blå øynene som ser og ser, hvem er det som gjemmer seg bak dem? Jeg gleder meg utrolig mye til hun begynner å snakke, til hun begynner å virkelig vise oss hvem hun er.

Hun er så dyktig, hun kan gjenta lyder akkurat slik vi sier dem. Lyden "uh-oh" elsker hun. Hun gjentar og gjentar og lager egne lyder, til hun svelger så mye luft i iveren at hun begynner å hikke. Så ligger hun og titter opp på oss, og smiler og hikker.

Hun har også rullet seg over fra magen til ryggen en gang, men jeg tror det var et "uhell". Men sterk er hun, det er det ingen tvil om. Hun er jo bare to og en halv måned.

Dette lille mirakelet som gjør dagene våre så lyse, så gode. Jeg er så lykkelig, takknemlig, for at vi fikk akkurat henne.

Endret 12. august 2009 av Mercier

[Mercier]

Nok en uke går mot slutten.

I går kjørte vi en tur på hytta, i striregn. Deilig å dra bort litt, selv om det bare var for én natt. Vesla hadde hyleleken da vi var ca halvveis, så da var det stopp for trøst og pupp. Men da vi kjørte hjem i dag sov hun hele turen. Ligger i senga si nå og skal prøve å sove noen minutter, hun er tydelig trøtt. Lager litt lyd, men gråter ikke, så da lar jeg henne ligge litt og finne ut av søvnen på egenhånd.

Det begynte å regne igjen for litt siden, skikkelig høljeregn. Og det er ca fjorten grader ute. Så jeg tror kanskje vi kan erklære Norsk Sommer 2009 for over?

Heldigvis gjenstår Fransk Sensommer, og Australsk Høysommer i år, så det er to herlige tanker å varme seg på.

I kveld skal jeg begynne å sortere litt i overskapene på kjøkkenet, vi har bestemt at en rimelig oppdatering av kjøkkenet blir fjerning av overskap, som erstattes med enkle, hvite hyller i stedet. Vi har for det meste nøytralt servise og en del glass, så jeg ser for meg at det kan bli fint. Og så skal jeg knabbe en del flere Norgesglass hos foreldrene mine som skal oppbevare tørrmat som i dag står i skapet.

[Mercier]

Vaskedag i dag. Har kjørt maskin på maskin med håndklær, kulørt, hvitt, babytøy, you name it. Snart setter jeg på en ullvask også, så har jeg vel vært gjennom hele "repertoaret". :dåne:

Snuppa ligger og sover i sengen min, hun sovnet etter pupping, så da lot jeg henne bare ligge. Lå og smilte for seg selv i halvsøvne før hun døste av, så ut som om hun tenkte på noe morsomt, selv om det antagelig bare var taklampen hun skrudde på sjarmen for.

Nå skal jeg støvsuge, rydde (tar det noen gang slutt?), ommøblere ferdig stua og oppdatere CV. Så skal jeg se kokkeleringsprogram på først tvn og så tv3.

Har noen ærend jeg må gjøre, men jeg tror jeg skal lage en liten liste i dag, og så stålsetter jeg og snuppa oss i morgen tidlig og tar ut før hordene ankommer butikkene. Vil iallefall være ferdig med alt i gooood tid før rushtrafikken setter inn.

Vi har vært til behandling hos manuellterapeut to ganger med snuppa. En litt hard exit under fødselen gjorde at en nakkevirvel hadde låst seg slik at hun ikke hadde full mobilitet i nakken.

Hun lå alltid og sov med ansiktet til høyre, og uansett hvor mye vi prøvde å få henne til å se til venstre nyttet det bare noen sekunder før hun var tilbake i favorittstillingen. Jeg hadde en magefølelse om at det var "mer" enn bare at hun "likte" å se til høyre, og den mistanken ble altså bekreftet av MT.

Etter to behandlinger har hun det åpenbart MYE bedre, og ligger nå og kikker til begge sider, og sover gjerne med ansiktet mot venstre også. I tillegg skriker hun ikke når jeg legger henne ned på ryggen. Stakkar lille vennen, jeg trodde det bare var "vil ikke ligge"-gråt, og så var det ryggen hennes som gjorde vondt. MT er helt fantastisk og jeg er SÅ glad for at vi fikk sjekket og behandlet det.

Men, grunnen til at jeg skrev alt dette, var at hun to netter på rad har sovet gjennom hele natta uten å spise! Og det begynte natten etter andre behandling. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg følte meg så uthvilt da hun våknet og skulle ha mat i går morges kl syv! Skjønte jo fort at det ikke var midt på natta, da det var maks lekkasje på gang, og da hun hadde spist på den ene siden, måtte jeg gå og pumpe den andre. Fikk ut 125ml i løpet av noen minutter! :dåne:

Natt til i dag våknet hun kl seks, så jeg er veldig fornøyd med nattesøvnen så langt denne uken. Så får vi se hvordan det fortsetter i natt.

Endret 19. august 2009 av Mercier

[Mercier]

Heldigvis er det ikke mange dager som dagen i dag. En sånn dag, da den liksom starter i feil spor og fortsetter slik... Vesla spiste tre ganger i natt, og det er forsåvidt greit nok. Men hun lå og kavet og fant ikke helt roen mellom måltidene. Resultat: trøtt baby som ikke var helt i lage før vi kom hjem igjen fra et æren i tretiden i ettermiddag. Nå sover hun i senga si, har sovet halvannen time snart. Var tydelig klar for å sove litt, smilte og koste seg før hun la seg, skjønne lille ungen min.

Men den hersens avtalen som viste seg å være bare tull. Blir litt irritert, det var ikke jeg som hadde bedt om å komme dit, de hadde invitert meg, fikk det til å høres så personlig og fint ut. Og så er det antagelig bare et søk i en database som har generet navnet mitt, selv om de bedyrer at "vi skulle gjerne sagt hvem som gav oss navnet ditt, men vi holder kildene våre anonyme". Jaha ja. Hadde det vært en personlig anbefaling hadde de visst mer om meg, og hadde ikke virket så overrasket over at jeg kanskje ikke stemte helt med profilen de hadde sett for seg. Ikke at de kunne tilby noe konkret heller. Profesjonelt ja. Uansett. Måtte bare skrive det av meg, det var mer stress enn suksess det der. ENdte opp med sulten, gråtende, varm baby i bilen på vei hjem.

Sånn.

Nå er det straks fredagskveld og snuppa og jeg kjører jentefredagskveld, noe som betyr film og en kopp te på meg, og en rolig, koselig kveld for snuppa. Når hun våkner skal vi ta oss lang tid med bleieskift og kveldsstell, jeg tenkte jeg skulle gi henne babymassasje så hun blir herlig avslappet til kvelden.

Nå synes jeg det rører seg der inne, høres sånn ut i babycallen. *poof*

[Mercier]

Inspirert av noe Molo skrev, som fikk meg til å fundere litt på dette med å bli mamma, og hvor enormt stor innvirkning det har hatt på livet mitt.

Her er noen av mine tanker rundt det å bli mamma.

Det er ingenting galt med å si at det er utfordrende å være mamma. Det er en stor omveltning i livet, det er et nytt spor, en ny rolle, et nytt liv rett og slett. Jeg har vært heldig å få et såkalt "snilt barn" som spiser, bæsjer og sover om natten.

Alt handler om henne, alt jeg gjør planlegges rundt henne. Hele livet mitt handler om henne. Og utfordringen blir hvordan jeg skal finne balansegangen mellom å være mamma til S, og være Mercier. De rollene må jo forenes. Hvem vil jeg være som mamma? Dette er nok noe jeg kommer til å skrive mye om i månedene, årene som kommer.

Man trenger tid til å omstille seg fra livet uten, til livet med barn.. (Hey, ingen endringsprosesser går smertefritt for seg, jeg snakker av erfaring, både privat og fra arbeidslivet. Folk blir jo satt ut om salatbaren plutselig endrer innhold på jobben, for å sette det litt metaforisk på spissen.)

Men altså.

Sammenlign salatbaren med det å plutselig bli forfremmet til en helt ny rolle, få en ny jobb. En jobb jeg ikke har erfaring fra i det hele tatt. Som jeg egentlig aldri kunne lest meg ferdig om, selv om jeg hadde pløyd gjennom alle bøkene som finnes.

Jeg ankommer sykehuset, gjør den mest krevende jobben kroppen noen gang har gjort. Det er utrolig. Det er smerte som gjør at jeg tror jeg skal dø, smerte som fortjener trenger helt kapittel for seg selv for å kunne komme i nærheten av å kunne beskrives slik at en som ikke har opplevd det kan forstå bare en liten bit av det. Jeg har ingen kontroll, kroppen tvinger meg til å henge med mentalt og så godt jeg kan, fysisk. Bare dét er overveldende.

Og så plutselig er hun der. Den perfekte lille jenta som jeg har ventet på i alle de månedene. Plutselig er jeg mamma. Hver uke, hver dag, hver time, hvert minutt, hvert sekund er jeg mamma.

Jeg gjør det jeg kan, hele tiden, for at det lille mennesket skal være fornøyd og ha det godt.

Det er jo det eneste jeg vil, det er det eneste som gir mening.

At hun har det bra.

Hun som jeg elsker mer enn jeg trodde var mulig. Som jeg er så takknemlig for å ha fått. Som jeg forteller mange ganger hver dag hvor høyt ønsket hun er, og hvor fantastisk det er at hun er her.

Følelsene har nådd høyder jeg ikke kunne forestilt meg. Og det er klart at det tar på, det er pur kjærlighet. Og pur kjærlighet er det ganske utmattende å føle hele tiden. Samtidig som det er utrolig fantastisk.

Og midt oppe i alle følelsene og ting som skal ordnes og vaskes og ryddes, får jeg et glimt av meg selv når jeg farer forbi speilet i gangen, og oppdager at jeg ikke husker sist jeg vasket håret. Det har bare vært gjemt under et hårbånd uansett, fordi det er så upraktisk når det henger ned i ansiktet og vesla kan få ta i det med de små fingrene sine.

Og så kommer jeg hjem fra handletur med innlagt ammepause og oppdager jeg jeg hadde glemt å klipse opp ammeklaffen i singleten slik at jeg potensielt kunne brukt halve handleturen som offentlig skue (men som heldigvis ikke skjedde da singleten var skjult under en vid bluse, bare flaks).

Og så heller jeg ut den tredje, fremdeles fulle, kalde, kaffekoppen, gir opp prosjektet kaffekopp for nå, og går ned i vaskekjelleren for å sette på enda en maskin med klær.

Når kvelden kommer og jeg har lagt henne og setter meg ned med lesestoff eller internett eller et tv-program, så klarer jeg ikke helt å konsentrere meg.

Jeg merker at jeg savner å være sammen med henne. Er det ikke rart? Jeg trenger alenetiden, men jeg trenger henne mer.

Så når jeg er inne på soverommet for å legge på plass noen klær må jeg bare titte litt på henne, den avslappede munnen, de herlige kinnene, det rare håret.

Jeg gleder meg til om noen timer, når hun våkner, og jeg går til sengen hennes og får dagens første smil servert, og en liten søvnig kropp som lener seg tungt mot meg når jeg løfter henne opp. Hjertet dunker i brystet, jeg er så ufattelig glad i den lille jenta.

[Molo]

Oi, her var det mange fine innlegg som jeg ikke har rukket å kommentere før nå *travel mamma*

Så spennende å høre om forandringen som har skjedd etter at dere oppsølkte MT. Er virkningen der fremdeles? Vi har også ei jente som har høyre som favorittside, men hun aksepterer å få vridd hodet mot venstre, og blir gjerne liggende slik, så vi har ikke gjort noe med det. I starten likte hun ikke å ligge på rygg, men dette har blitt bedre og bedre etterhvert som tiden har gått. Likevel grubler man jo litt på om man burde latt henne bli undersøkt av en MT, siden hun generelt ikke er glad i å ligge for seg selv. Det hører med til sjeldenhetene at hun faktisk sover i senga, vogna eller i vugga om dagen, og jeg har jo lurt på om det bare er på grunn av at hun er glad i kroppskontakt, eller om det ligger noe mer bak. Vi tenker å ta det opp på seksukerskontrollen.

Oi, her er det ei som er sulten. To be continued.

[Mercier]

Hei Molo!

Vi oppsøkte MT helt uten å ha snakket med hverken lege eller helsesøster eller fysioterapeut først. På seksukerskontrollen fikk vi (som jeg kanskje har nevnt her allerede) beskjed av legen om å "få henne til å se til høyre" ved å stimulere til at hun fikk lyst til å snu hodet. Jeg så jo at hun gjerne ville, men at det ikke var fullt så enkelt som det var å kikke til venstre. Etterhvert begynte hun å ligge med hodet på skakke og litt i C-fasong når hun lå på ryggen. Det var ikke mye, og ikke noe som var lett å se om du ikke var oppmerksom på det. Men vi som ser henne hver dag merket jo forandringen. Og så begynte hun å styre med å spise på den høyre puppen, hun illskrek til tider, og det gjorde vondt i mammahjertet å se at hun ikke hadde det godt når hun skulle spise.

Etter å ha lest om andres positive erfaringer med MT satte jeg meg ned og ringte. Jeg tenkte at det verste som kunne skje var at vi gikk derfra med beskjed om at det ikke var noe som helst i veien med vesla.

Jeg ønsket ikke å begynne på en hel runde med 'utredning' hos fastlege, helsesøster og så fysio på helsestasjonen. Ikke når jeg visste at andre som hadde barn med samme symptomer, hadde fått god hjelp hos MT. Jeg leste meg også opp på det som står om KISS/KIDD på nettet, så at vi kunne hake av for mange symptomer, og fant en liste med navn på MT-er som behandler barn.

Etter to behandlinger er det helt tydelig at hun ikke har vondt. Hun sliter ikke med å se til høyre, og hun er avslappet i kroppen og er generelt bare fornøyd med tilværelsen. Spisingen har ikke vært et tema siden vi var på første behandling faktisk, nå tar hun for seg av begge sider uten noe som helst mikk-makk.

Behandlingen i seg selv er ganske udramatisk, selv om det selvfølgelig ser litt voldsomt ut når en liten baby får ryggen sin "knekt". Men det varer bare noen sekunder, så er hun ferdig. Og hun har aldri grått mer enn to minutter etter behandlingen var ferdig.

Nå skrev jeg mer enn jeg hadde tenkt, men jeg kjenner jeg blir litt engasjert rundt akkurat dette. Det var tross alt ingen fagpersoner som nevnte for oss med ett eneste ord at vi kanskje burde få sjekket dette med favorittsiden nærmere. Det var kun fordi vi bestemte oss for å oppsøke MT selv. Og hver gang vi er der er det alltid flere babyer på venterommet. Det er visst ganske så vanlig å ha en slik låsning i nakken/ryggen, og det er visst ikke alltid så komplisert å behandle det heller. Men dersom det ikke behandles kan det visstnok føre til plager senere.

Så jeg tror at mitt råd til deg, dersom du er usikker, vil være å sjekke det, og heller ta risken på å gå derfra med melding om at det ikke er noe som helst i veien med lille S.

MT er gratis forresten, for babyer iallefall. Nav betaler for behandlingene.

Endret 23. august 2009 av Mercier

[Molo]

Takk for herlig langt svar Mercier, jeg har lest det flere ganger. Har bare så short med tid på å kommentere for tiden. Men jeg skal kommentere, en dag jeg har litt roen over meg. Lange innlegg fortjener lange svar

Håpe dere har det flott på ferie! Kos dere, og nyt tiden

[Mercier]

Vi har hatt det kjempedeilig på ferie, så deilig at jeg gjerne bare skulle vært der og vært der og vært der. Ferie fra hverdagen - deilig. Vi har hatt sol og litt regn, men rundt 30 grader og en stykk veldig blid og fornøyd baby som tok utfluktene med den største ro og som synes det var utrolig mye spennende å se på, overalt. Mye ble betraktet fra trillen vi kjøpte før vi reiste (er så glad vi ikke dro med oss bagvogna, det hadde ikke gått med transportmidlene der, for ikke å snakke om hvor tungt det hadde vært å dra den opp og ned bakkene i de skjønne middelalderlandsbyene vi besøkte), og i tillegg brukte vi både mobywrapen og babybjørnen. Variasjon er tingen, tydeligvis.

Ellers har hun virkelig begynt å få hendene sine under kontroll nå, og griper det som henger foran henne og stapper i munnen. Utviklingen fra hun ble oppmerksom på hendene, til hun fant ut hvordan hun kan bruke dem, har gått utrolig fort. Et par uker maks.

Og så har hun begynt å gni ansiktet sitt i halsgropen min, på siden på en måte, ved kragebenet, når jeg løfter henne opp og holder henne inntil meg. Hun kan gjerne finne på å grabbe solid tak i håret mitt mens hun gjemmer ansiktet mot halsen, og så legger hun seg tungt mot meg. Og dersom pappaen hennes kommer bort mens jeg holder henne sånn, titter hun gjerne skøyeraktig på ham over skulderen min, og smiler litt skjemlsk mens hun snur seg litt bort.

Hun sover ikke mye på dagtid, men klarer stort sett å holde humøret oppe til det er leggetid. Det er nok mer stress for mammaen og pappaen som må underholde henne når babygymmen/mageligging/vippestol er for kjedelig. Sang og morsomme lyder står høyt på listen over morsomme aktiviteter. Noen ganger når jeg synger for henne og hun konsentrerer seg, stemmer hun i ved å lage lange sammenhengende lyder på babyspråket sitt.

Uken som kommer skal jeg prøve å bruke til å organisere noen ting, få strukturert og ryddet, både i huset, i papirer og i planer. Høsten er her, og med den kjenner jeg at jeg får lyst til å bli mer strukturert.

[Molo]

Du er tilbake!

Innlegg nummer 232 får jeg helt frysninger av å lese, det treffer meg så innmari. Kjenner meg veldig igjen i alt det du skriver, du klarer å sette ord på det på en veldig flott måte

Så herlig at dere har hatt en flott tur til Frankrike Det er veldig godt med litt miljøforandring, for man er jo unektelig mer hjemme enn tidligere etter at de små ble født. Vi har vært nordpå hos mine foreldre et par uker, og det var virkelig balsam for sjelen å se, oppleve og gjøre noe annet.

Da vår lille S rundet seks uker, skjedde det noe "merkelig". En helt annen ro og harmoni, eller hva man skal kalle det, falt over henne. Plutselig kunne hun ligge litt alene, hun ble opptatt av bevegelser, og kunne plutselig ligge både ti og femten minutter alene under en uro, i motsetning til 0 minutter tidligere. Og plutselig kunne jeg amme henne i søvn i halv-ni tiden om kvelden, stå opp igjen, og ha hele kvelden for meg selv, da hadde hun sovnet for natten. I tillegg ble soveøktene på dagen lengre, og hun begynte å trives i vognen sin. Det har virkelig vært en helt fantastisk omstilling, aller mest for lillefrøkna selv, men også for foreldrene, som har fått et helt annet overskudd.

Høsten er her ja, jeg kjenner igjen ønsket om å systematisere, fikse og planlegge. Vi har fremdeles litt som gjenstår i huset, særlig ifht interiør og ferdigstilling av rommene, så det skal jeg kose meg med utover høsten.

Nå er det ei som er sulten igjen her.

[Mercier]

Takk for koselig hilsen Molo! Jeg var inne her og skrev tidligere, og det ble ganske langt, men så har det ikke blitt lagret.

I dag var jeg og veide velsa, og hun har lagt på seg 600 gram på en måned, så det må vel være en grei vektoppgang. Jeg ville nemlig sjekke vekten, ikke fordi hun ser ut som om hun ikke går opp nok, men fordi hun spiser oftere nå, og gjerne våkner tre ganger for å spise fra hun legger seg til hun står opp, fra ca 19 til 7.30. Ikke at det er så mye egentlig, jeg ser jo at det ikke er så mye fordelt på alle de timene, men for noen uker siden hadde hun en periode der hun sov rundt, kanskje bare med ett måltid, og så har hun altså økt nå. Hun trenger nok mer mat, mer energi, for hun vokser jo stadig. 6965 gram var hun i dag. Herlige ungen min, med de gode lårene og de mykeste kinnene som jeg bare må mosekose hver gang jeg løfter henne opp.

Don't get me started, jeg kunne skrevet hele natten om hvor helt bortevekk forelska jeg er i henne, men jeg skal legge meg snart, for i morgen må jeg opp halv åtte, uansett.

Ellers har jeg kost meg med fotografibøker og forum og nettsider i det siste. Jeg liker veldig godt å ta bilder, og ser jo at teknikk er et viktig element for å ta gode bilder, enten man vil ta "korrekte" eller mer kreative bilder. Så jeg studerer litt for meg selv, og lar meg inspirere av det jeg ser rundt meg, og de utallige nettstedene som er fulle av vakre fotografier.

[Mercier]

Og det er ikke vesla årsak til, men at vi hadde veldig hyggelig besøk av et vennepar og vi ble sittende og skravle til klokka var nesten halv to. Sleng på et par ammestunder og våken baby klokken halv åtte og du har 1 stk trøtt mamma.

Det er skikkelig, skikkelig høst her nå, det har vært storm i kastene i dag, og jammen hadde vi en skikkelig haggelbyge innimellom alt regnet. Vi har altså holdt oss inne i dag, bortsett fra middagsbesøk hos foreldrene mine. Får-i-kål...er spent på om det vil ha noen effekt på magen til gullet, selv om jeg nesten ikke spiste noe kål. Hun har ikke reagert på noe jeg har spist eller drukket til nå, så jeg blir nesten litt overrasket om hun får vondt i magen. Men vi får se.

Nå ligger hun og prøver å knirke seg i søvn inne i senga si, hun er kjempetrøtt, men dette med å lære å sovne av seg selv er ikke bare-bare virker det som. Så lenge hun ikke gråter får hun ligge og kjenne litt på å prøve på finne roen alene.

...

ammepause

...

hun måtte ha litt mat til ja. Sovnet nesten jeg også, det blir nok en tidlig kveld i dag.

[Mercier]

Her er jeg... Innlegget øverst på siden her er jo fra juli. :dåne: Skjerpe seg!

Ja, her går dagene som de pleier, det er kanskje derfor jeg ikke har hatt sånn behov for å skrive så mye? Lille S blir større hele tiden. Nå kan hun ligge lenger og lenger på magen før hun begynner å slite med å holde hodet sitt oppe. Hun ruller ikke enda, men jeg tror det er like før. Når hun er på magen setter hun gjerne en arm i gulvet og løfter seg opp og tipper litt over til den ene siden. Når hun ligger på ryggen sparker hun bena opp, slenger dem over til siden og da følger jo resten av kroppen med også. Hun ligger også og strekker seg etter leker som ligger ved siden av henne, og da ruller hun nesten over på magen.

Morsomt å se hvordan hun hele tiden tar små 'skritt' og hele tiden mestrer nye ting. Det er tydelig at hun blir glad og stolt også, når hun klarer noe hun ikke har klart før.

Og så elsker hun en bok vi kjøpte på impuls på en bruktbutikk. Det er den sultne larven Aldrimett, bare på engelsk. Minst én gang om dagen legger pappaen hennes seg ved siden av henne på leketeppet og leser for henne. Begge ligger på ryggen, pappa holder boken og de titter opp på sidene. Og øynene hennes studerer sidene i boka, frem og tilbake over de fargerike bildene, granskende, undersøkende. (Jeg har spionert på henne under lesestunden). Hun skjønner jo så klart ikke noe av innholdet, men fargene og de tydelige tegningene fascinerer tydeligvis. Og en kjærlighet til bøker er det vel aldri for tidlig å så? Jeg har også Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr stående i hylla her. Jeg gleder meg til å lese eventyr for henne, videreføre en tradisjon jeg er vokst opp med. Det er vel ikke noe mer spennende enn troll og prinsesser? Og en trygg armkrok hos mamma eller pappa som leser.

Hun er så flink å legge seg om kvelden. Jeg er veldig "streng" på tidspunkt og rutiner akkurat her, og det ser ut til å fungere. Når klokka nærmer seg seks tar vi kveldsstellet, bleieskift, pysj og gjerne en sang eller litt rolig lek. Så sier hun natta til pappaen og jeg tar henne med på soverommet hvor det er frisk og deilig luft, men samtidig lunt og godt fordi en liten ovn står og gir litt lunk. Jeg ammer henne liggende til hun er mett, det tar kanskje en halv time. Kunne sikkert gjort det til en kortere seanse også, men jeg koser meg veldig med denne kveldsstunden, og det tror jeg hun gjør også. Når hun er mett har hun enten sovnet før jeg går ut av rommet, men hvis hun ikke har sovnet enda synger jeg "Når trollmor har lagt sine elleve små troll". Hun elsker den sangen, og uansett hvor trøtt hun er smiler hun når jeg kommer til "oaiaiaiai-boff". Og stemmer gjerne i på de siste strofene. "oooo aaaa brrrrfff". Når jeg ser at hun er helt rolig i kroppen og er sikker på at hun er helt mett, sier jeg natta og går ut av rommet. Og så ligger hun gjerne og prater litt med taket før hun sovner. Som oftest sover hun før kl 19, så vi har masse voksentid på kvelden, noe som er herlig.

Men akkurat i kveld tror jeg kanskje vi har økedøgn på gang. Hun våkner normalt ikke før i tolv-ett-tiden for neste måltid etter hun har lagt seg, men siden hun la seg i kveld har jeg vært inne hos henne tre ganger for å amme. Ser for meg at hun kanskje våkner litt oftere enn vanlig i natt, så jeg skal snart legge meg så morgendagen blir fin for oss begge.

Nei, jeg koser meg i denne mammatilværelsen jeg. Permisjonsmånedene føles på en måte som å få tildelt et frikort, som tillater at hverdagen kan være helt ute av den ordinære rutinen (eller skal jeg si før-baby-rutinen?), og det er opp til oss selv hvordan vi vil legge opp dagene. Utrolig befriende.

Jeg kjenner ikke noe særlig på å ha 'mistet' friheten på noen måte, jeg ser mer på det å ha en liten baby i hus som en omstilling til en ny hverdag.

Permisjonsmånedene. Omstillingsmånedene.

Jeg ønsker meg ikke tilbake til livet før henne. Nettopp fordi det var livet før henne, uten henne. Utenkelig. Jeg kan nesten ikke huske hvordan det var.

Jeg ser på bilder av meg selv fra et par år tilbake, ser meg selv smile til kameraet, og tenker at "tenk at jeg ikke visste i det hele tatt at et par år senere skulle jeg bli mamma til den lille jenta mi". Jeg smilte da, og jeg smiler nå, samme smilet. Men livet er så utrolig annerledes. Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si her, men det har noe med at vi ikke vet hvor vi er om et par års tid. Og at jeg noen ganger undrer meg over fortiden, nåtiden og fremtiden.

Endret 20. oktober 2009 av Mercier