Graviditetstest

[alicia2]

Eggløsningssmerter, er det av og til, eller er dem der hele tiden?

Det er vanskelig å gi deg noe eksakt svar på det,fordi det varierer jo veldig fra person til person.JEG for min del kan ha eggløsningssmerter i flere dager,og mye vondt også,men heldigvis ikke like vondt hele tida.

Tror nok du har testet for tidlig ja,og hvem har vel ikke det-når vi er sååå spente ?

Men husk at du oså kan levere inn en urinprøve på laboratoriet på legekontoret,så kan de ta en test der.

Lykke til uansett!

PS.du må holde oss oppdatert

[Gjest bente85]

Har merket at ettersom dagen har gått, så har smertene blitt svakere. Dem har ikke kommet så ofte liksom. Nå så tror jeg ikke at jeg kjenner noe av det i det hele tatt.

Har tross alt holt på i 15 timer kanskje.

Men jeg fikk vel beskjed om at jeg skulle ta en test 14 dager etter sexen. Det er vel kanskje ikke det riktige å gjøre det da?

Man skal heller vente å se om mensen kommer?

Takk. Ja, jeg skal gjøre det.

[alicia2]

Godt at smertene har gitt seg!

Det riktige angående testing er som du selv nevnte tidligere,du kan teste fra den dagen du forventet mens(i alle fall med de nyeste testene),spesielt om du har regelmessig "periode vil jeg tro.

Noen tester kan brukes 2-4 dager FØR forventet mens,men kanskje lurest å vente litt.

[Gjest bente85]

Godt at smertene har gitt seg!

Det riktige angående testing er som du selv nevnte tidligere,du kan teste fra den dagen du forventet mens(i alle fall med de nyeste testene),spesielt om du har regelmessig "periode vil jeg tro.

Noen tester kan brukes 2-4 dager FØR forventet mens,men kanskje lurest å vente litt.

Smertene ga seg nok ikke før idag, selv om jeg ikke merket noe inatt.

Kjente noe idag tidlig og litt utover dagen. også ga det seg.

Men hvordan kan jeg få tatt en test, når jeg ikke vet når mensen min kommer?

Vel, om det er eggløsning nå da jeg har hatt, så må vel mensen komme om 14 dagers tid.

Jeg går ikke på p-piller, har ikke gjort det siden 27.aug, så da blir det vel litt vanskeligere da å teste.

[alicia2]

Smertene ga seg nok ikke før idag, selv om jeg ikke merket noe inatt.

Kjente noe idag tidlig og litt utover dagen. også ga det seg.

Men hvordan kan jeg få tatt en test, når jeg ikke vet når mensen min kommer?

Vel, om det er eggløsning nå da jeg har hatt, så må vel mensen komme om 14 dagers tid.

Jeg går ikke på p-piller, har ikke gjort det siden 27.aug, så da blir det vel litt vanskeligere da å teste.

Håper i alle fall at smertene ikke begynner på`n igjen!

Nei det er litt vanskelig å vite dette med eggløsning/mens nå som du ikke er kommet i gang igjen etter p-pillebruk.Men det er jo selvsagt "lov" å ta en ny test allerede nå,gjerne hos lege(SÅ SLIPPER DU VÆRE USIKKER PÅ RESULTATET),og/eller du venter ca.14 dager til for å se om event.mensen kommer til å dukke opp.

Uff,jeg føler med deg,denne usikkerheten og spenningen er jo til "å ta og føle på",og kan oppleves veldig slitsomt.

Men jeg håper du om en stund har gode nyheter å fortelle oss

[Gjest bente85]

Håper i alle fall at smertene ikke begynner på`n igjen!

Nei det er litt vanskelig å vite dette med eggløsning/mens nå som du ikke er kommet i gang igjen etter p-pillebruk.Men det er jo selvsagt "lov" å ta en ny test allerede nå,gjerne hos lege(SÅ SLIPPER DU VÆRE USIKKER PÅ RESULTATET),og/eller du venter ca.14 dager til for å se om event.mensen kommer til å dukke opp.

Uff,jeg føler med deg,denne usikkerheten og spenningen er jo til "å ta og føle på",og kan oppleves veldig slitsomt.

Men jeg håper du om en stund har gode nyheter å fortelle oss

Nei, jeg tror det går bra nå. Har ikke kjent noe på noen timer.

Men siden jeg hadde sex natt til 29.august, og begynte å få blødning, sikkert pga p-pille slutt, kan jeg ha hatt eggløsning uten at jeg har visst det?

For hvis jeg har eggløsning nå og, så blir jo dette merkelig.

Da kan jeg vel ikke være gravid da.

Kan jo få skaffet meg en test som det står om jeg er gravid eller ikke. Sånn digital.

Det er kanskje bedre enn disse eldre modellene.

Hm, jeg tenker liksom ikke så mye på det. Men jeg undrer på om jeg ikke er gravid, eller ikke. For jeg har jo hatt sex, og ikke vært forsiktig.

Men dette med blødningen jeg hadde, og smertene nå da, så begynner jeg å lure på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt.

[alicia2]

Nei, jeg tror det går bra nå. Har ikke kjent noe på noen timer.

Men siden jeg hadde sex natt til 29.august, og begynte å få blødning, sikkert pga p-pille slutt, kan jeg ha hatt eggløsning uten at jeg har visst det?

For hvis jeg har eggløsning nå og, så blir jo dette merkelig.

Da kan jeg vel ikke være gravid da.

Kan jo få skaffet meg en test som det står om jeg er gravid eller ikke. Sånn digital.

Det er kanskje bedre enn disse eldre modellene.

Hm, jeg tenker liksom ikke så mye på det. Men jeg undrer på om jeg ikke er gravid, eller ikke. For jeg har jo hatt sex, og ikke vært forsiktig.

Men dette med blødningen jeg hadde, og smertene nå da, så begynner jeg å lure på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt.

Eggløsning kan du jo ha uten å merke det,og alt er vel litt ustabilt ennå etter p-pillebruk.Men en god ide at du skaffer deg en slik graviditetstest som du nevnte,der det står gravid/ikke gravid.

Det hadde jo vært bra for deg om du fant ut av dette,siden alt virker så usikkert .

Og så er vi jo noen som følger med deg nå da,vet du ,og som kommer til å passe på om du har skrevet nye innlegg

[Gjest Tanita]

Vent en uke og ta en ny test da?

[Crash]

Hvis du tok p-piller fram til 27.08 og hadde sex 29.08, og ikke har hatt sex siden, er du neppe gravid. Blødningen du fikk da var "mensen". Kroppen din kunne ikke "spå" at du ikke hadde tenkt å begynne på nytt p-pillebrett. Det at du har vondt nå, kommer mest sannsynlig av at du har sluttet på p-piller.

[Gjest bente85]

Eggløsning kan du jo ha uten å merke det,og alt er vel litt ustabilt ennå etter p-pillebruk.Men en god ide at du skaffer deg en slik graviditetstest som du nevnte,der det står gravid/ikke gravid.

Det hadde jo vært bra for deg om du fant ut av dette,siden alt virker så usikkert .

Og så er vi jo noen som følger med deg nå da,vet du ,og som kommer til å passe på om du har skrevet nye innlegg

Ja, jeg tenkte jo på det at jeg kan jo ha eggløsning uten at jeg merker det og.

Men siden jeg tok min siste p-pille den 27.aug og hadde sex natt til 29.aug, så er det kanskje fullt mulig..

For sædceller kan jo leve noen dager.

Ja, det hadde jo det.

Takk.

[Gjest bente85]

Vent en uke og ta en ny test da?

Hvis du mener at det er riktig at jeg skal vente en uke, så gjør jeg det.

[Gjest bente85]

Hvis du tok p-piller fram til 27.08 og hadde sex 29.08, og ikke har hatt sex siden, er du neppe gravid. Blødningen du fikk da var "mensen". Kroppen din kunne ikke "spå" at du ikke hadde tenkt å begynne på nytt p-pillebrett. Det at du har vondt nå, kommer mest sannsynlig av at du har sluttet på p-piller.

Jeg har ikke vondt nå lenger, men jeg har kjent litt vondt i brystene, litt stikking eller noe sånn, men ikke så mange ganger det.

Føltes nesten ut som det er sånn når jeg skal ha mensen.

[Gjest bente85]

Ja, igår var jo jeg ute en tur. Dro til Sverige. Ikke på en lang stund så har jeg gått opp noe i vekt, og jeg kan bruke de samme buksene fortsatt som jeg har gjort i en lang tid.

Igår var det noe merkelig, jeg gikk inne på kjøpesenteret, og hadde en følelse av at jeg skulle miste buksa, men dette gjalt bare foran, ikke bak eller på sidene.

Merkelig. Også syns jeg at buksen satt litt rart, foran på magen.

Jeg er jo ganske stor, men jeg har aldri hatt sånn følelse før.

Da har det nesten vært at da sklir buksa ned på alle plasser, og jeg må dra den opp igjen.

Men nå måtte jeg bare dra den opp foran.

[Gjest Miley]

Det er altfor tidlig å merke en eventuell gravidentitet på klærne. Jeg tror du trenger å tenke på noe annet en stund

[Gjest bente85]

Hehe, ja jeg gjør nok det.

Gleder meg til at jeg kan begynne på p-pillene igjen.

Syns det er mye tryggere, så slipper jeg alt dette med tanker på om er jeg gravid, eller ikke.

Selv om jeg føler i det daglige at jeg ikke tenker på det.

Men jeg tror, som det er skrevet lenger opp her, at jeg ikke er gravid.

Jeg skal få meg testet før jeg går videre og starter med p-piller igjen.

[alicia2]

Ja, igår var jo jeg ute en tur. Dro til Sverige. Ikke på en lang stund så har jeg gått opp noe i vekt, og jeg kan bruke de samme buksene fortsatt som jeg har gjort i en lang tid.

Igår var det noe merkelig, jeg gikk inne på kjøpesenteret, og hadde en følelse av at jeg skulle miste buksa, men dette gjalt bare foran, ikke bak eller på sidene.

Merkelig. Også syns jeg at buksen satt litt rart, foran på magen.

Jeg er jo ganske stor, men jeg har aldri hatt sånn følelse før.

Da har det nesten vært at da sklir buksa ned på alle plasser, og jeg må dra den opp igjen.

Men nå måtte jeg bare dra den opp foran.

Fint at du har noe annet enn en mulig graviditet å tenke på,jeg mener-koselig med turen til Sverige .

Det er så rart med det,når en går rundt og tenker intenst på dette at en KAN være gravid,eller i det hele tatt er veldig opptatt av dette,så er det lett å tolke hvert eneste tegn fra kroppen som et svangerskapstegn.Underbevissheten kan lure oss til å tro at om magen er litt større,klærne sitter litt annerledes,en er litt kvalm,øm i brystene osv.,så er en SIKKERT gravid.Men så viser det seg gjerne at det f.eks kan ha vært "menstruasjons-symptomer" for å si det slik.Da kan en jo også få vonde bryst,stor mage(ikke uvanlig å legge på seg rundt 2kg når en venter mens,det er ofte vann i kroppen, og luft i magen får den også til å ese litt ut)være kvalm,eller ha diverse andre plager fra magen. Er det slik at en enten ØNSKER STERKT å bli gravid,eller er ENGSTELIG for å bli det,kan underbevissheten forsterke disse symptomene på en måte,og få oss til å tro at "jo,jeg er helt sikker gravid".

Jeg sier ikke at du ikke er gravid,for det kan jeg jo ikke vite,det vil jo tiden vise.Men jeg vil bare forberede deg på at du kanskje IKKE er det (JA DU VET JO DET OGSÅ DA,MEN...),slik at du ikke bare tolker disse symptomene du har som tegn på at du er gravid.

Nå vet jeg egentlig ikke om du vil bli LETTET hvis du IKKE er gravid,eller trist fordi du HÅPER du er det. Men uansett er det litt lurt å tenke over dette jeg skrev tror jeg.

Jeg kan være så ærlig å fortelle at jeg i sist mnd var nesten HELT sikker på at jeg selv var gravid.Jeg har flere barn,og hadde mange symptomer på en graviditet.Det eneste var at jeg visste at det så og si var umulig pga prevensjon. Men det gikk så langt at jeg følte "alle" KUNNE SE DET PÅ MEG ,ja jeg ventet nesten spørsmål fra en veninne som ofte føler slikt på seg ,omtrent før vi vet det selv ! Og jeg greide å "lure" MEG SELV til å være så pass sikker på dette , at jeg til og med ble veldig opptatt av barnevogner på Finn.no ...

For min del var det også slik at jeg PLUTSELIG hadde fått lyst på et barn til,og den lysten tolket jeg slik :" Kanskje det er derfor jeg har fått lyst å bli gravid igjen-fordi nå er jeg blitt det tross prev. og da er det tross alt bedre å bli glad over dette enn fortvilet..." Ja noe i den dur..

Men,1 SEPT(som du,tror jeg?) kom mensen..

Ja for all del,teoretisk sett så KAN jeg jo ha vært gravid, og dette KAN ha vært en spontanabort,men mest sannsynlig har jeg vel hatt ekstra sterke symptom på en ventende mens... Men det får jeg jo aldri vite..

Så du ser at selv en erfaren kvinne som meg kan feiltolke signalene kroppen gir,spesielt når det er noe en håper på ..(event.frykter).

Jeg tenkte at når du skrev om dette med buksa di,så er det nettopp slik - du på en måte bevisst eller ubevisst "leter" etter ting som kan tyde på at du er gravid.

Det gjenstår å se om du faktisk er gravid,men jeg lurer så sterkt på hva du egentlig HÅPER PÅ(gravid eller ikke)? Kan jeg spørre om det,eller?

[alicia2]

Hehe, ja jeg gjør nok det.

Gleder meg til at jeg kan begynne på p-pillene igjen.

Syns det er mye tryggere, så slipper jeg alt dette med tanker på om er jeg gravid, eller ikke.

Selv om jeg føler i det daglige at jeg ikke tenker på det.

Men jeg tror, som det er skrevet lenger opp her, at jeg ikke er gravid.

Jeg skal få meg testet før jeg går videre og starter med p-piller igjen.

Dette innlegget ditt var kommet mens jeg holdt på å skrive til deg,så nå ser jeg jo at du vel helst IKKE ønsker bli gravid nå.og at du igrunnen ikke tror du er det heller...

[Gjest bente85]

Fint at du har noe annet enn en mulig graviditet å tenke på,jeg mener-koselig med turen til Sverige .

Det er så rart med det,når en går rundt og tenker intenst på dette at en KAN være gravid,eller i det hele tatt er veldig opptatt av dette,så er det lett å tolke hvert eneste tegn fra kroppen som et svangerskapstegn.Underbevissheten kan lure oss til å tro at om magen er litt større,klærne sitter litt annerledes,en er litt kvalm,øm i brystene osv.,så er en SIKKERT gravid.Men så viser det seg gjerne at det f.eks kan ha vært "menstruasjons-symptomer" for å si det slik.Da kan en jo også få vonde bryst,stor mage(ikke uvanlig å legge på seg rundt 2kg når en venter mens,det er ofte vann i kroppen, og luft i magen får den også til å ese litt ut)være kvalm,eller ha diverse andre plager fra magen. Er det slik at en enten ØNSKER STERKT å bli gravid,eller er ENGSTELIG for å bli det,kan underbevissheten forsterke disse symptomene på en måte,og få oss til å tro at "jo,jeg er helt sikker gravid".

Jeg sier ikke at du ikke er gravid,for det kan jeg jo ikke vite,det vil jo tiden vise.Men jeg vil bare forberede deg på at du kanskje IKKE er det (JA DU VET JO DET OGSÅ DA,MEN...),slik at du ikke bare tolker disse symptomene du har som tegn på at du er gravid.

Nå vet jeg egentlig ikke om du vil bli LETTET hvis du IKKE er gravid,eller trist fordi du HÅPER du er det. Men uansett er det litt lurt å tenke over dette jeg skrev tror jeg.

Jeg kan være så ærlig å fortelle at jeg i sist mnd var nesten HELT sikker på at jeg selv var gravid.Jeg har flere barn,og hadde mange symptomer på en graviditet.Det eneste var at jeg visste at det så og si var umulig pga prevensjon. Men det gikk så langt at jeg følte "alle" KUNNE SE DET PÅ MEG ,ja jeg ventet nesten spørsmål fra en veninne som ofte føler slikt på seg ,omtrent før vi vet det selv ! Og jeg greide å "lure" MEG SELV til å være så pass sikker på dette , at jeg til og med ble veldig opptatt av barnevogner på Finn.no ...

For min del var det også slik at jeg PLUTSELIG hadde fått lyst på et barn til,og den lysten tolket jeg slik :" Kanskje det er derfor jeg har fått lyst å bli gravid igjen-fordi nå er jeg blitt det tross prev. og da er det tross alt bedre å bli glad over dette enn fortvilet..." Ja noe i den dur..

Men,1 SEPT(som du,tror jeg?) kom mensen..

Ja for all del,teoretisk sett så KAN jeg jo ha vært gravid, og dette KAN ha vært en spontanabort,men mest sannsynlig har jeg vel hatt ekstra sterke symptom på en ventende mens... Men det får jeg jo aldri vite..

Så du ser at selv en erfaren kvinne som meg kan feiltolke signalene kroppen gir,spesielt når det er noe en håper på ..(event.frykter).

Jeg tenkte at når du skrev om dette med buksa di,så er det nettopp slik - du på en måte bevisst eller ubevisst "leter" etter ting som kan tyde på at du er gravid.

Det gjenstår å se om du faktisk er gravid,men jeg lurer så sterkt på hva du egentlig HÅPER PÅ(gravid eller ikke)? Kan jeg spørre om det,eller?

Har vært borte i dette før, det med at jeg kan være gravid.. Tok test da, og den var negativ.

Men ja, jeg er forbredt på at jeg kan være begge deler, men jeg heller mot at jeg ikke er det.

Det er mange ting som ikke er til rette om dagen, sånn at hvis jeg hadde vært gravid, så ville ønske være abort.

Pga at jeg bor ikke med typen enda, selv om vi har snakket om samboerskap og slikt.

Å vi er forlovet også. Men stresser ikke med flytting før jeg er klar liksom.

Vil gjerne ha utført ting før jeg blir samboer med han.

Skal prøve å ta førerkort, og det vil kreve innmari mye av meg.

Og jeg har heller ingen jobb, er trygdet.

Kunne gjerne ha jobbet, om jeg finner noe jeg liker, men ikke sikkert at jeg orker 100 % stilling.

Er ikke engang ferdig med lærlingtiden etter omsorgsfag, eller har ikke begynt for jeg har ikke fått plass.

Vet heller ikke om jeg vil drive med det..

Ja, mange ting her, men jeg vil gjerne flytte når jeg er klar, planlegge å få barn når jeg får lyst. For det høres spennende ut.

Og ja, jeg vil vel kanskje gifte meg først.

Er kun 22, 23 i nov. Syns kanskje at det å få barn nå, er tidlig for meg.

Den 1.Sept, kom nok en blødning, det var nok mensen. Hm, hadde menssmerter dagen etterpå, samme dag som jeg ventet på operasjon.

Smertene var ikke så kraftige som før.

Jeg kan vel gi et kort svar på det at jeg håper jeg ikke er gravid.

Det svaret ovenfor her, ga grunnene for at jeg håper at jeg ikke er.

Vil gjøre det til rett tid, når jeg føler det er på tide.

[alicia2]

Har vært borte i dette før, det med at jeg kan være gravid.. Tok test da, og den var negativ.

Men ja, jeg er forbredt på at jeg kan være begge deler, men jeg heller mot at jeg ikke er det.

Det er mange ting som ikke er til rette om dagen, sånn at hvis jeg hadde vært gravid, så ville ønske være abort.

Pga at jeg bor ikke med typen enda, selv om vi har snakket om samboerskap og slikt.

Å vi er forlovet også. Men stresser ikke med flytting før jeg er klar liksom.

Vil gjerne ha utført ting før jeg blir samboer med han.

Skal prøve å ta førerkort, og det vil kreve innmari mye av meg.

Og jeg har heller ingen jobb, er trygdet.

Kunne gjerne ha jobbet, om jeg finner noe jeg liker, men ikke sikkert at jeg orker 100 % stilling.

Er ikke engang ferdig med lærlingtiden etter omsorgsfag, eller har ikke begynt for jeg har ikke fått plass.

Vet heller ikke om jeg vil drive med det..

Ja, mange ting her, men jeg vil gjerne flytte når jeg er klar, planlegge å få barn når jeg får lyst. For det høres spennende ut.

Og ja, jeg vil vel kanskje gifte meg først.

Er kun 22, 23 i nov. Syns kanskje at det å få barn nå, er tidlig for meg.

Den 1.Sept, kom nok en blødning, det var nok mensen. Hm, hadde menssmerter dagen etterpå, samme dag som jeg ventet på operasjon.

Smertene var ikke så kraftige som før.

Jeg kan vel gi et kort svar på det at jeg håper jeg ikke er gravid.

Det svaret ovenfor her, ga grunnene for at jeg håper at jeg ikke er.

Vil gjøre det til rett tid, når jeg føler det er på tide.

Ja jeg forstår godt at du helst vil vente med å bli gravid,etter å ha lest det du skrev.Du har flere ting du ønsker å gjennomføre først,som utdanning,førerkort,og det å først etablere deg "skikkelig" med forloveden din,enten ved samboerskap eller giftermål som du ønsker mest..

Syns dette du forteller høres veldig fornuftig ut jeg ,og du er jo så ung enda at du trenger ikke være redd for at "KLOKKA TIKKER" enda med tanke på å bli gravid .Og du er trygdet også sier du,så da regner jeg med at du kanskje sliter økonomisk også.

Det beste for deg er jo kanskje å fullføre utdannelsen først,hvis du finner ut hva du har lyst til da ,og så få barn etterhvert.Men skulle det likevel vise seg at du er gravid-selv om det i bunn og grunn ikke virker slik-,så er jeg sikker på at du vil greie det også,på tross av de tinga du nevner.Rart med det,selv om ting kan komme overasskende på oss,så pleier vi få mot og styrke til å takle det meste!

Du er jo forlovet,så jeg regner med at han er der for deg uansett hva som skjer!

Er enig med deg i at det å få barn er "spennende" ,det er det beste som har skjedd meg(og er det enten en får selv eller adopterer).Men det krever også at vi har mulighet til å ta oss av dem,og det er et stort ansvar å ha barn.

Så den dagen du blir gravid,håper jeg at du føler at " Jo, dette skal vi nok klare",og at du/dere har familie som stiller opp for dere!

[Gjest bente85]

Ja jeg forstår godt at du helst vil vente med å bli gravid,etter å ha lest det du skrev.Du har flere ting du ønsker å gjennomføre først,som utdanning,førerkort,og det å først etablere deg "skikkelig" med forloveden din,enten ved samboerskap eller giftermål som du ønsker mest..

Syns dette du forteller høres veldig fornuftig ut jeg ,og du er jo så ung enda at du trenger ikke være redd for at "KLOKKA TIKKER" enda med tanke på å bli gravid .Og du er trygdet også sier du,så da regner jeg med at du kanskje sliter økonomisk også.

Det beste for deg er jo kanskje å fullføre utdannelsen først,hvis du finner ut hva du har lyst til da ,og så få barn etterhvert.Men skulle det likevel vise seg at du er gravid-selv om det i bunn og grunn ikke virker slik-,så er jeg sikker på at du vil greie det også,på tross av de tinga du nevner.Rart med det,selv om ting kan komme overasskende på oss,så pleier vi få mot og styrke til å takle det meste!

Du er jo forlovet,så jeg regner med at han er der for deg uansett hva som skjer!

Er enig med deg i at det å få barn er "spennende" ,det er det beste som har skjedd meg(og er det enten en får selv eller adopterer).Men det krever også at vi har mulighet til å ta oss av dem,og det er et stort ansvar å ha barn.

Så den dagen du blir gravid,håper jeg at du føler at " Jo, dette skal vi nok klare",og at du/dere har familie som stiller opp for dere!

Det er jo klart det, at det hadde jo vært fint å bo sammen først, se hvordan det er.

Og jeg regner også med etterhvert, at jeg å typen skal gifte oss.

Vi har det jo ganske bra sammen, så hvorfor ikke.

Men første omgang, samboerskap. Må jo se at det går å, ikke at jeg ikke tror at det vil gå skeis.

Men jeg vet ikke, jeg føler meg jo ung da, har vel ikke kommet over det enda at jeg er i starten av 20 årene.

Så ja, føler meg som barn enda, hehe.

Selv om jeg har trygd og får over 12.000 kroner hver mnd, så vil ikke jeg si at det er så mye.

Spesielt ikke i disse tider når man skal prøve å få seg førerkort.

Kjøretimene koster innmari mye og. Totalt så har jeg funnet ut at jeg kan greie 4 timer i uka, det blir da på en mnd litt over 7500 kroner.

Innmari mye penger.

Men om jeg får lappen, så lurer jeg på hvordan det blir etterpå.. Må ha bil selvsagt.

Ikke en ny en, men en brukt bil.

Har jo ikke penger til å betale alt selv, så må ha lån.

Ja, typen min stiller opp for det meste. Vi har faktisk vært innom det temaet, om jeg skulle ha blitt gravid, så skjønner han godt at jeg ville ta abort.

For vi har snakket om hvordan situasjonen våres er, og han er veldig enig i det.

Gleder meg veldig til den dagen jeg finner ut at jeg er gravid, og det er planlagt.

Det er jo så søte barn rundt omkring, å det å ha et selv, høres innmari fint ut, selv om det krever mye.