Foreldremøte

[Gjest Gjest_Petra_*]

Se, du kan om du vil.

En klassekontakt er kun en klassekontakt, og har ingen bestemmelsesrett over andre foreldre.

Selv om man blir gitt et verv betyr ikke det at man kan styre og bestemme som man lyster.

Mange har ikke råd/lyst/har vilje til å betale masse små beløp for en tjeneste som er lovbestemt at skal være gratis. Vis et menneske (les: klassekontakt) ønsker å overstyre dette, må hun gjerne det, men da får hun og ta med i avgjørelsen at ikke alle foreldre er villige til å betale.

Unnskyld meg - men går du ikke på foreldremøter til ungene dine? Disse møtene er for informasjon og diskusjon .. Jeg har fulgt begge mine to sønner gjennom både barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående .. og felles for alle disse møtene er at vi har tatt opp det med pengeinnsamlinger - og det blir spurt om folk synes det er ok ..

Hvis du ikke gidder stille opp så må jeg ærlig talt si at jeg ikke synes synd på deg.

Og merkelig at så mange har så stor motvilje mot å betale noen lusne kroner i skolesammenheng - men betale i dyre dommer for PC`er og internett .. nei, det stusser man ikke på ..

[A.P.Katt]

Enig, når de ikke har betalt får de tåle å høre det.

JODA og JADA, men ikke i plenum (plenum = alle)

Dersom du vil og må ta opp sånne saker så gjør du det personlig og IKKE i alle andres påhør!

Forstår du ikke at det er feil?

[Rosalie]

Unnskyld meg - men går du ikke på foreldremøter til ungene dine? Disse møtene er for informasjon og diskusjon .. Jeg har fulgt begge mine to sønner gjennom både barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående .. og felles for alle disse møtene er at vi har tatt opp det med pengeinnsamlinger - og det blir spurt om folk synes det er ok ..

Hvis du ikke gidder stille opp så må jeg ærlig talt si at jeg ikke synes synd på deg.

Og merkelig at så mange har så stor motvilje mot å betale noen lusne kroner i skolesammenheng - men betale i dyre dommer for PC`er og internett .. nei, det stusser man ikke på ..

Med mindre man er tøff og ressurssterk, er det svært vanskelig å skulle gå mot strømmen og være den ene av 20 som sier at "nei, det syns jeg ikke er greit". For da kommer alle argumentene om "men vi gjør det jo for barna", "eier du ikke fellesskapsfølelse", "herregud, 20 (eller 50) kroner er da ingenting" etc.

[Gjest Gjest_Petra_*]

Med mindre man er tøff og ressurssterk, er det svært vanskelig å skulle gå mot strømmen og være den ene av 20 som sier at "nei, det syns jeg ikke er greit". For da kommer alle argumentene om "men vi gjør det jo for barna", "eier du ikke fellesskapsfølelse", "herregud, 20 (eller 50) kroner er da ingenting" etc.

Du blir kanskje overrasket om jeg forteller at da mine sønner gikk på barne- og ungdomsskolen så hadde vi det svært, svært trangt økonomisk - vi hadde det mye vanskeligere enn folk flest - tapte masse penger på salg av bolig, og jeg fryktet virkelig at vi ikke skulle klare oss i det hele tatt.

Men vår vanskelige økonomiske situasjon gikk ALDRI utover ungene. Min mann og jeg brukte knapt en krone på oss selv - men ungene fikk alt det de trengte. Jeg kunne aldri levd med meg selv om vår økonomi skulle gå utover dem som var helt, helt uskyldige i dette.

Så min mening og erfaring er at det er svært, svært få i dette landet som ikke har råd til å sende 20 kroner med ungene for kjøp av gave til læreren. Og svært mange av de som sier de ikke har råd bør lære seg å prioritere annerledes .. de kan helt sikkert unnvære ting selv slik at ungene slipper å lide pga foreldrenes økonomiske situasjon.

Dessuten så gjorde vi alt vi kunne for å bedre økonomien vår. Jeg hadde meg ekstrajobb med vasking på kveldstid og mannen min jobbet masse overtid over flere år for å klare utgiftene våre .. Dersom man virkelig har så dårlig råd at man ikke kan sende 20 kroner med ungene så bør man tenke på om det er noen måte å forbedre økonomien på ..

Hvis man derimot bare ganske enkelt er imot å delta på pengeinnsamlinger så må man være voksne nok til å stå for sine meninger og enten si ifra på foreldremøte - eller i det minste ta en telefon til lærer eller klassekontakt i for- eller etterkant og si hva man mener .. Er det virkelig så stort problem?

[Varsia]

Åååh, dette er så typisk norske foreldre. Det er helt latterlig DUMT. Man må samle inn penger til ALT, og ALT må være så himla bra. Vi kan ikke nøye oss med en juleavslutning på et klasserom der noen bidrar med billig kake - neida, vi må gjøre vårt beste for at det skal koste noe.

Der er faktisk ikke så forbanna vanskelig å gå gjennom 1-10 klasse UTEN å måtte betale noe! Det er dere foreldre med tydeligvis altfor mye fritid som bruker alt for mye energi til å planlegge ting som er helt unødvendig. SLUTT med det, vær så snill!

Da jeg gikk på grunnskolen var det ytterst sjelden vi trengte å betale noe. Det var ingen idioter av noen foreldre som kom på at vi skulle gi læreren vår gave i hytt og pine. Det var ingen idioter av noen foreldre som planla dyre julefester. Joda, julefester hadde vi, men de var tvers igjennom gratis hver eneste gang! Og vet dere hva, det var gøy likevel! Ikke dro vi på leirskole i løpet av barneskolen heller, og det var ikke noe stort tap for vår del. På u-skolen ble det flere leirskoler, men de var en del av undervisningen, og derfor betalt av skolen. Vi dro på stor avsluttende utenlandstur, og vi JOBBET for å få penger til det. De som ikke ville jobbe for det, ble ikke med.

Vi kjøpte ikke gave til lærerne våre før vi gikk ut av grunnskolen etter ti år. Da syns jeg det var verdt det, for da var vi som 15/16-åringer faktisk utrolig glade i lærerne våre, og vi ønsket virkelig å gi de en gave. Men en syvåring er neppe like interessert i gå i en eller annen teit plante til læreren sin, som neppe setter så stor pris på den uansett.

Dere "geniale" foreldre som på hvert foreldremøte skal komme med kostbare ideer: Slutt med det! Det er ikke nødvendig! Og det er ikke så veldig rart at den ene stakkaren som ikke har råd ikke tør å stå frem og si det - foreldre kan være ganske utstøtende når de finner noen som ikke vil bidra, og da er helvete løs. Sladder, sladder, sladder og negative blikk.

Å være klassekontakt betyr faktisk IKKE at man skal finne mest mulig å bruke penger på. Vil man virkelig presse andre foreldre med sine glimrende, kostbare ideerså får man bare takle at noen ikke betaler. Enten gjør man det GRATIS, ellers så godtar man at noen nekter å betale for helt fjollete ting.

Jeg er glad mine foreldre slapp det maset der. Dessverre har jeg møtt på den samme idiotien nå som jeg har begynt å jobbe. Hver gang en person jeg strengt tatt ikke kjenner en plass skal slutte så må jeg punge ut til en avslutningsgave fordi sjefen synes det er så trist at noen forlater oss. Jeg kan jo så klart si nei, men da blir jeg hun teite kjerringa som ikke vil bidra til vårt gode arbeidsmiljø og som ikke setter pris på medarbeiderne sine.

Hvorfor klarer ikke dagens voksne å få til noe koselig UTEN at det koster penger???

[Varsia]

Du blir kanskje overrasket om jeg forteller at da mine sønner gikk på barne- og

Så min mening og erfaring er at det er svært, svært få i dette landet som ikke har råd til å sende 20 kroner med ungene for kjøp av gave til læreren. Og svært mange av de som sier de ikke har råd bør lære seg å prioritere annerledes .. de kan helt sikkert unnvære ting selv slik at ungene slipper å lide pga foreldrenes økonomiske situasjon.

Dessuten så gjorde vi alt vi kunne for å bedre økonomien vår. Jeg hadde meg ekstrajobb med vasking på kveldstid og mannen min jobbet masse overtid over flere år for å klare utgiftene våre .. Dersom man virkelig har så dårlig råd at man ikke kan sende 20 kroner med ungene så bør man tenke på om det er noen måte å forbedre økonomien på ..

Det er det som er så trist... At dere tror at barna er avhengig av at dere kjøper gave til læreren for at de skal ha det bra på skolen. Hva er poenget?? HVORFOR??

Og da jeg var barn hadde jeg definitivt foretrukket at foreldrene mine brukte ettermiddagene sine sammen med MEG, fremfor at de skulle ha ekstrajobber for å betale disse teite, unødvendige utgiftene som strengt tatt ikke kom meg som barn til gode en plass.

Gratis, norsk skole er en vits - og det er det foreldrene som har skylda for. Håper dere er stolte.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg gikk også på skole for "100 år siden" og da var det ikke vanlig at man ga lærerne presang ved hver sommeravslutning. Jeg tror lærerne fikk en oppmerksomhet da vi gikk ut av 6. og 9. (skiftet skolder).

Jeg kan heller ikke huske at vi drev og samlet inn penger i tide og utide verken til felles bursdagspresanger til hverandre eller andre ting. Vi hadde en leirskole som vi betalte for i 6. og skidag hvert år (men kan ikke huske om det kostet noe).

Det hendte at foreldre ga en personlig oppmerksomhet til læreren, f.eks. kunne min mor ta med en bukett fra egen hage for å takke for året.

Og klassekasse hadde vi aldri.

Jeg blir litt svimmel når jeg hører om kjeksbokser og greier som ungene må selge. Det har hendt at kolleger har kommet med loddbøker som skal selges for korps eller idrettslag for ungene sine og da har jeg alltid bidratt. Da dreier det seg om aktiviteter utenfor skolen. Men jeg syns faktisk ikke noe om at ungene blir en alminnelig salgsstasjon for dyre påfunn for skolen. Det er slett ikke frivillig og det er ei heller noe særlig å være den forelderen som uten støtte hver gang sier nei til slike fellesinnsatser. Hvordan gikk gratisskolen i denne retningen?

[Rosalie]

Du blir kanskje overrasket om jeg forteller at da mine sønner gikk på barne- og ungdomsskolen så hadde vi det svært, svært trangt økonomisk - vi hadde det mye vanskeligere enn folk flest - tapte masse penger på salg av bolig, og jeg fryktet virkelig at vi ikke skulle klare oss i det hele tatt.

Men vår vanskelige økonomiske situasjon gikk ALDRI utover ungene. Min mann og jeg brukte knapt en krone på oss selv - men ungene fikk alt det de trengte. Jeg kunne aldri levd med meg selv om vår økonomi skulle gå utover dem som var helt, helt uskyldige i dette.

Så min mening og erfaring er at det er svært, svært få i dette landet som ikke har råd til å sende 20 kroner med ungene for kjøp av gave til læreren. Og svært mange av de som sier de ikke har råd bør lære seg å prioritere annerledes .. de kan helt sikkert unnvære ting selv slik at ungene slipper å lide pga foreldrenes økonomiske situasjon.

Dessuten så gjorde vi alt vi kunne for å bedre økonomien vår. Jeg hadde meg ekstrajobb med vasking på kveldstid og mannen min jobbet masse overtid over flere år for å klare utgiftene våre .. Dersom man virkelig har så dårlig råd at man ikke kan sende 20 kroner med ungene så bør man tenke på om det er noen måte å forbedre økonomien på ..

Hvis man derimot bare ganske enkelt er imot å delta på pengeinnsamlinger så må man være voksne nok til å stå for sine meninger og enten si ifra på foreldremøte - eller i det minste ta en telefon til lærer eller klassekontakt i for- eller etterkant og si hva man mener .. Er det virkelig så stort problem?

Og vet du? Da eg vokste opp hadde vi så lite penger at jeg fikk stipend for å få gå på musikkskole og være med i korpset, og trengte jeg ny skidress (vi gikk mye på ski i gymmen) betydde det at mamma ikke kunne spise annet enn brødskiver til middag resten av måneden. Faren min jobbet på anlegg på andre siden av landet. Ikke fordi han hadde lyst til å se familien sin kun to helger i måneden, men fordi han der fikk fri kost og losji.

For meg handler dette minst like mye om prinsippet om at skolen skal være gratis. Og dersom jeg får barn, kommer jeg ikke til å være med på tvangsinnsamlinger av det slaget eller betaling av skoleavslutninger. Ikke fordi jeg ikke har råd, men fordi jeg syns det er en uting som man ikke får slutt på før noen faktisk tør og klarer å stå imot.

Åååh, dette er så typisk norske foreldre. Det er helt latterlig DUMT. Man må samle inn penger til ALT, og ALT må være så himla bra. Vi kan ikke nøye oss med en juleavslutning på et klasserom der noen bidrar med billig kake - neida, vi må gjøre vårt beste for at det skal koste noe.

Der er faktisk ikke så forbanna vanskelig å gå gjennom 1-10 klasse UTEN å måtte betale noe! Det er dere foreldre med tydeligvis altfor mye fritid som bruker alt for mye energi til å planlegge ting som er helt unødvendig. SLUTT med det, vær så snill!

Da jeg gikk på grunnskolen var det ytterst sjelden vi trengte å betale noe. Det var ingen idioter av noen foreldre som kom på at vi skulle gi læreren vår gave i hytt og pine. Det var ingen idioter av noen foreldre som planla dyre julefester. Joda, julefester hadde vi, men de var tvers igjennom gratis hver eneste gang! Og vet dere hva, det var gøy likevel! Ikke dro vi på leirskole i løpet av barneskolen heller, og det var ikke noe stort tap for vår del. På u-skolen ble det flere leirskoler, men de var en del av undervisningen, og derfor betalt av skolen. Vi dro på stor avsluttende utenlandstur, og vi JOBBET for å få penger til det. De som ikke ville jobbe for det, ble ikke med.

Vi kjøpte ikke gave til lærerne våre før vi gikk ut av grunnskolen etter ti år. Da syns jeg det var verdt det, for da var vi som 15/16-åringer faktisk utrolig glade i lærerne våre, og vi ønsket virkelig å gi de en gave. Men en syvåring er neppe like interessert i gå i en eller annen teit plante til læreren sin, som neppe setter så stor pris på den uansett.

Dere "geniale" foreldre som på hvert foreldremøte skal komme med kostbare ideer: Slutt med det! Det er ikke nødvendig! Og det er ikke så veldig rart at den ene stakkaren som ikke har råd ikke tør å stå frem og si det - foreldre kan være ganske utstøtende når de finner noen som ikke vil bidra, og da er helvete løs. Sladder, sladder, sladder og negative blikk.

Å være klassekontakt betyr faktisk IKKE at man skal finne mest mulig å bruke penger på. Vil man virkelig presse andre foreldre med sine glimrende, kostbare ideerså får man bare takle at noen ikke betaler. Enten gjør man det GRATIS, ellers så godtar man at noen nekter å betale for helt fjollete ting.

Jeg er glad mine foreldre slapp det maset der. Dessverre har jeg møtt på den samme idiotien nå som jeg har begynt å jobbe. Hver gang en person jeg strengt tatt ikke kjenner en plass skal slutte så må jeg punge ut til en avslutningsgave fordi sjefen synes det er så trist at noen forlater oss. Jeg kan jo så klart si nei, men da blir jeg hun teite kjerringa som ikke vil bidra til vårt gode arbeidsmiljø og som ikke setter pris på medarbeiderne sine.

Hvorfor klarer ikke dagens voksne å få til noe koselig UTEN at det koster penger???

[Gjest Gjest]

Varsia

Det var som jeg skulle ha skrevet det selv. helt enig meg deg.

Det er vel strengt tatt en prinsipp sak, en trenger ikke punge ut i hytt og vær får hver jævla minste ting, og er helt enig med deg det er ikke bare i skolen dette gjentar seg men også i arbeidslivet. javel så sluttet hansen og jensen fikk baby, kari blir 50 og ola skal flytte til en annen avdeling, hele tiden er d noe.

Å betale for og få komme å se ungene sine opptre på juleavsluttning er jo helt bak mål.

Jeg er villig til og betale hvis det virkelig er nødvendig.

[Gjest Piper]

Du blir kanskje overrasket om jeg forteller at da mine sønner gikk på barne- og ungdomsskolen så hadde vi det svært, svært trangt økonomisk - vi hadde det mye vanskeligere enn folk flest - tapte masse penger på salg av bolig, og jeg fryktet virkelig at vi ikke skulle klare oss i det hele tatt.

Men vår vanskelige økonomiske situasjon gikk ALDRI utover ungene. Min mann og jeg brukte knapt en krone på oss selv - men ungene fikk alt det de trengte. Jeg kunne aldri levd med meg selv om vår økonomi skulle gå utover dem som var helt, helt uskyldige i dette.

Så min mening og erfaring er at det er svært, svært få i dette landet som ikke har råd til å sende 20 kroner med ungene for kjøp av gave til læreren. Og svært mange av de som sier de ikke har råd bør lære seg å prioritere annerledes .. de kan helt sikkert unnvære ting selv slik at ungene slipper å lide pga foreldrenes økonomiske situasjon.

Dessuten så gjorde vi alt vi kunne for å bedre økonomien vår. Jeg hadde meg ekstrajobb med vasking på kveldstid og mannen min jobbet masse overtid over flere år for å klare utgiftene våre .. Dersom man virkelig har så dårlig råd at man ikke kan sende 20 kroner med ungene så bør man tenke på om det er noen måte å forbedre økonomien på ..

Hvis man derimot bare ganske enkelt er imot å delta på pengeinnsamlinger så må man være voksne nok til å stå for sine meninger og enten si ifra på foreldremøte - eller i det minste ta en telefon til lærer eller klassekontakt i for- eller etterkant og si hva man mener .. Er det virkelig så stort problem?

Mine barn satte mer pris på at det var melk og brød i huset, fremfor å sende med 20 kr for en gave til læreren. Men nå har jeg aldri vært flau over at vi hadde lite penger, og sa klart i fra at vi rett og slett ikke hadde økonomi til det. Og selvfølgelig fikk jeg mange kommentarer at det bare var så og så mye penger, og det burde alle klare osv. Det er da ikke så greit å måtte sitte og forsvare seg ovenfor sånne kommentarer, og spesielt ikke om man ikke ønsker at andre skal vite at man sliter.

Derfor tviler jeg på at du har hatt så dårlig økonomi, som det du prøver å få oss til å tro, for mine prioriteringer var mat fremfor gave ol til læreren.- Og de som har hatt så dårlig økonomi som det jeg hadde, ville prioritert akkurat det samme. For man prioterer ikke klassekasse eller gave til lærer, om man da ikke har penger igjen til melk og brød.

Men du prioriterte kanskje vekk noen regninger, for at barna dine ikke skulle føle seg utenfor? Jeg prioriterte at mine barn skulle lære seg at regningene blir betalt først, og da spesielt husleie ol, så fikk vi se hvor mye penger vi hadde igjen til mat, og så kunne vi se hva vi hadde til overs. Men hadde jeg 100 kr og leve for i en hel uke, så var ikke 20 kr til en gave til læreren min første prioritet.

[Silmarill]

Du blir kanskje overrasket om jeg forteller at da mine sønner gikk på barne- og ungdomsskolen så hadde vi det svært, svært trangt økonomisk - vi hadde det mye vanskeligere enn folk flest - tapte masse penger på salg av bolig, og jeg fryktet virkelig at vi ikke skulle klare oss i det hele tatt.

Men vår vanskelige økonomiske situasjon gikk ALDRI utover ungene. Min mann og jeg brukte knapt en krone på oss selv - men ungene fikk alt det de trengte. Jeg kunne aldri levd med meg selv om vår økonomi skulle gå utover dem som var helt, helt uskyldige i dette.

Så min mening og erfaring er at det er svært, svært få i dette landet som ikke har råd til å sende 20 kroner med ungene for kjøp av gave til læreren. Og svært mange av de som sier de ikke har råd bør lære seg å prioritere annerledes .. de kan helt sikkert unnvære ting selv slik at ungene slipper å lide pga foreldrenes økonomiske situasjon.

Dessuten så gjorde vi alt vi kunne for å bedre økonomien vår. Jeg hadde meg ekstrajobb med vasking på kveldstid og mannen min jobbet masse overtid over flere år for å klare utgiftene våre .. Dersom man virkelig har så dårlig råd at man ikke kan sende 20 kroner med ungene så bør man tenke på om det er noen måte å forbedre økonomien på ..

Hvis man derimot bare ganske enkelt er imot å delta på pengeinnsamlinger så må man være voksne nok til å stå for sine meninger og enten si ifra på foreldremøte - eller i det minste ta en telefon til lærer eller klassekontakt i for- eller etterkant og si hva man mener .. Er det virkelig så stort problem?

Jeg er enig med deg at de aller, aller fleste klarer å fiske fram kr.20;

Har du tenkt på at enkelte faktisk prioriterer et brød framfor å gi fra seg kr. 20;- ?

Har du samtidig tenkt på at de som gjør det jeg skrev over her faktisk er kjempelei seg for at de må dette, fordi de gjerne vil gi penger til en gave til læreren eller hva det nå enn måtte være.

Kanskje, som tidligere nevnt/skrevet her i denne tråden så finns det faktisk familier (tro det eller ei) som ikke alltid har råd der og da å gi fra seg kr.20;-

Ikke fordi dem ikke vil, men fordi dem ikke kan.

Det hender da at de glemmer å betale i etterkant uten at dette er bevisst - og DA er det helt jævlig dersom de blir mint på om dette i alle andres foreldres /læreres påhør!Skjønner du ikke det?

Da jeg satt i AUF så tok vi hennsyn til slike saker - som ikke var gøy for hverken foresatte eller eleven/elevene.

Vi innførte en kasse som var til de som ikke hadde råd til utlegg som til eks. gavepenger, melkepenger ol.- HELT ANONYMT FOR DE SOM BRUKTRE DEN og NEI, den ble ikke missbrukt!

Dette var penger som da var avsatt til bla.dette formålet, og pengene fikk vi inn med hjelp av loppemarked, loddsalg (der vi i AUF hadde fikset premiene) mm.

Endret 13. september 2008 av Silmarill

[Gjest Gjest_Petra_*]

Det er det som er så trist... At dere tror at barna er avhengig av at dere kjøper gave til læreren for at de skal ha det bra på skolen. Hva er poenget?? HVORFOR??

Og da jeg var barn hadde jeg definitivt foretrukket at foreldrene mine brukte ettermiddagene sine sammen med MEG, fremfor at de skulle ha ekstrajobber for å betale disse teite, unødvendige utgiftene som strengt tatt ikke kom meg som barn til gode en plass.

Gratis, norsk skole er en vits - og det er det foreldrene som har skylda for. Håper dere er stolte.

Vennligst ikke kommentèr min og min manns tid med sønnene våre - jeg tror nemlig vi har brukt mer tid med dem enn de fleste andre. Det går an at den ene jobber når den andre er hjemme. Og vi jobbet ikke ekstra for å få råd til avslutningsgaver til lærere - det var for å kunne eksistere og for at ungene våre skulle få en oppvekst som de fortjente. Min mann har brukt omtrent all ledig tid over 8 år på å trene sønnenes fotball-lag - så hvis du har den minste formening om hvor mye tid det tar så lar du kommentarene dine ligge neste gang.

Jeg gikk også på skole for "100 år siden" og da var det ikke vanlig at man ga lærerne presang ved hver sommeravslutning. Jeg tror lærerne fikk en oppmerksomhet da vi gikk ut av 6. og 9. (skiftet skolder).

Jeg kan heller ikke huske at vi drev og samlet inn penger i tide og utide verken til felles bursdagspresanger til hverandre eller andre ting. Vi hadde en leirskole som vi betalte for i 6. og skidag hvert år (men kan ikke huske om det kostet noe).

Det hendte at foreldre ga en personlig oppmerksomhet til læreren, f.eks. kunne min mor ta med en bukett fra egen hage for å takke for året.

Og klassekasse hadde vi aldri.

Jeg blir litt svimmel når jeg hører om kjeksbokser og greier som ungene må selge. Det har hendt at kolleger har kommet med loddbøker som skal selges for korps eller idrettslag for ungene sine og da har jeg alltid bidratt. Da dreier det seg om aktiviteter utenfor skolen. Men jeg syns faktisk ikke noe om at ungene blir en alminnelig salgsstasjon for dyre påfunn for skolen. Det er slett ikke frivillig og det er ei heller noe særlig å være den forelderen som uten støtte hver gang sier nei til slike fellesinnsatser. Hvordan gikk gratisskolen i denne retningen?

Salg av kjeksbokser, innsamling av flasker, utlodninger, osv - er det ungene MÅ bruke litt av tiden sin på i ungdomsskolealder for å få lov til å reise på avslutningsturer. Det er nemlig bestemt at dette ikke skal koste foreldrene så mye penger - og blir derfor gjort på den måten. Synes det er helt ok, jeg .. og ungene får en flott og minnerik tur som avslutning på ungdomsskolen ..

Er det et stort problem?

[Varsia]

Salg av kjeksbokser, innsamling av flasker, utlodninger, osv - er det ungene MÅ bruke litt av tiden sin på i ungdomsskolealder for å få lov til å reise på avslutningsturer. Det er nemlig bestemt at dette ikke skal koste foreldrene så mye penger - og blir derfor gjort på den måten. Synes det er helt ok, jeg .. og ungene får en flott og minnerik tur som avslutning på ungdomsskolen ..

Er det et stort problem?

Ja, men de trenger kun å dra på EN sånn tur i løpet av ungdomsskolen. Vi solgte også disse hersens kakeboksene (det var dog ingen suksess, så det var bortkastet energi, pengene tjente vi på andre måter) før vår tur.

Problemet er at i dag må jo ungene nesten selge disse ekle boksene årlig. Før leirskole, før enda en leirskole, før ditt, før datt. Holder det ikke med EN tur da?

Jeg ble hvertfall ganske sjokkert første gangen jeg traff på syvendeklassinger som solgte disse. I min hjembygd var disse boksene forbeholdt åttende klasse, og når det plutselig var haugevis av klasser i alle trinn som solgte disse var det jo dømt til å mislykkes.

Jeg får i hvertfall vondt i magen bare av å se disse boksene...:S

Uansett, som regel er det barna selv som bestemmer om de selv skal tjene disse pengene eller ei, og da får det være greit. Men når foreldre bestemmer at andre foreldre må bidra økonomisk for å få til noe meningsløst pjatt, da har det gått over streken. La barna ta ansvar for sin egen økonomi! De trenger bare litt rettledning, og ikke en økonomisk mafia.

[Gjest Gjest_Petra_*]

Mine barn satte mer pris på at det var melk og brød i huset, fremfor å sende med 20 kr for en gave til læreren. Men nå har jeg aldri vært flau over at vi hadde lite penger, og sa klart i fra at vi rett og slett ikke hadde økonomi til det. Og selvfølgelig fikk jeg mange kommentarer at det bare var så og så mye penger, og det burde alle klare osv. Det er da ikke så greit å måtte sitte og forsvare seg ovenfor sånne kommentarer, og spesielt ikke om man ikke ønsker at andre skal vite at man sliter.

Derfor tviler jeg på at du har hatt så dårlig økonomi, som det du prøver å få oss til å tro, for mine prioriteringer var mat fremfor gave ol til læreren.- Og de som har hatt så dårlig økonomi som det jeg hadde, ville prioritert akkurat det samme. For man prioterer ikke klassekasse eller gave til lærer, om man da ikke har penger igjen til melk og brød.

Men du prioriterte kanskje vekk noen regninger, for at barna dine ikke skulle føle seg utenfor? Jeg prioriterte at mine barn skulle lære seg at regningene blir betalt først, og da spesielt husleie ol, så fikk vi se hvor mye penger vi hadde igjen til mat, og så kunne vi se hva vi hadde til overs. Men hadde jeg 100 kr og leve for i en hel uke, så var ikke 20 kr til en gave til læreren min første prioritet.

Dette er ikke noen konkurranse i hvem som hadde det dårligst. Jeg sier bare at vi måtte jobbe ekstra mye for å få råd til å leve mens ungene gikk på barne- og ungdomsskolen.

Jeg har ingen som helst interesse av å diskutere min privatøkonomi med deg - sier bare at vi gjorde det som stod i vår makt for at ungene våre ikke skulle lide for at vi tapte masse penger på 90-tallet. Jeg kunne aldri tenkt meg å si til ungene mine at jeg ikke har råd til 20 kroner i klassekassen - og at de må gå til læreren å si det .. Før noe sånt hadde blitt aktuelt så skulle jeg alltid klart å selge noe i huset, pante noen flasker, pantsette noen smykker eller sølvtøy eller låne av familien .. jeg hadde gjort alt for at de skulle slippe det.

[Gjest Gjest_Petra_*]

Ja, men de trenger kun å dra på EN sånn tur i løpet av ungdomsskolen. Vi solgte også disse hersens kakeboksene (det var dog ingen suksess, så det var bortkastet energi, pengene tjente vi på andre måter) før vår tur.

Problemet er at i dag må jo ungene nesten selge disse ekle boksene årlig. Før leirskole, før enda en leirskole, før ditt, før datt. Holder det ikke med EN tur da?

Jeg ble hvertfall ganske sjokkert første gangen jeg traff på syvendeklassinger som solgte disse. I min hjembygd var disse boksene forbeholdt åttende klasse, og når det plutselig var haugevis av klasser i alle trinn som solgte disse var det jo dømt til å mislykkes.

Jeg får i hvertfall vondt i magen bare av å se disse boksene...:S

Uansett, som regel er det barna selv som bestemmer om de selv skal tjene disse pengene eller ei, og da får det være greit. Men når foreldre bestemmer at andre foreldre må bidra økonomisk for å få til noe meningsløst pjatt, da har det gått over streken. La barna ta ansvar for sin egen økonomi! De trenger bare litt rettledning, og ikke en økonomisk mafia.

Er det bedre at de ikke får lov til å reise på leirskole da? For det er jo det som blir alternativet.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Salg av kjeksbokser, innsamling av flasker, utlodninger, osv - er det ungene MÅ bruke litt av tiden sin på i ungdomsskolealder for å få lov til å reise på avslutningsturer. Det er nemlig bestemt at dette ikke skal koste foreldrene så mye penger - og blir derfor gjort på den måten. Synes det er helt ok, jeg .. og ungene får en flott og minnerik tur som avslutning på ungdomsskolen ..

Er det et stort problem?

Det har gått inflasjon i hva man skal være med på. Da vi vokste opp hadde vi EN skoletur i 6. klasse. Leirskole, innenlands. Det var ikke noen flott og fancy tur til Paris eller slikt.

Jeg har ingenting i mot at elevene samler inn til sin egen tur, det jeg har i mot er at de forpester hele familiens tilværelse med stadige nye innsamlinger for ditt og datt.

Kunne de ikke heller gjort noe nyttig? Dugnad f.eks.? Og kunne man ikke begrenset innsamligen til EN tur?

[Gjest Gjest_Petra_*]

Det har gått inflasjon i hva man skal være med på. Da vi vokste opp hadde vi EN skoletur i 6. klasse. Leirskole, innenlands. Det var ikke noen flott og fancy tur til Paris eller slikt.

Jeg har ingenting i mot at elevene samler inn til sin egen tur, det jeg har i mot er at de forpester hele familiens tilværelse med stadige nye innsamlinger for ditt og datt.

Kunne de ikke heller gjort noe nyttig? Dugnad f.eks.? Og kunne man ikke begrenset innsamligen til EN tur?

Nå synes jeg aldri at ungene forpestet familien ved å selge kaker, lodd, el .. det er noe som følger med det å ha unger og jeg ser ikke helt hvorfor noen lager det til et stort problem.

Den eneste måten ungene skal få reise på tur er ved å pante flasker, selge kaker, såper, el .. ser ikke på det som noe stort problem, ungene solgte jo til naboer og familie .. det var ikke vi som foreldre som måtte kjøpe hele lageret.

Tenk over hvor stor del av livet dette dreier seg om - det er snakk om noen få år av et oftest langt liv .. Hvorfor lage så mye surhet utav noe som egentlig skal være en hyggelig gest.

Mine gutter snakker enda om turene de hadde som avslutning på ungdomsskolen, eldstemann til sørlandet og yngsteman til Berlin .. Det var lærerike turer - ofte er det de første langturene uten foreldre og søsken .. For de unge så er det litt stort å komme hjem og vise bilder og fortelle fra turen ..

Jeg mener at hvis dette er det største problemet til foreldre idag så må de tenke seg om før de klager ... for da har man rett og slett ikke peiling på hva problemer er.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Og da jeg var barn hadde jeg definitivt foretrukket at foreldrene mine brukte ettermiddagene sine sammen med MEG, fremfor at de skulle ha ekstrajobber for å betale disse teite, unødvendige utgiftene som strengt tatt ikke kom meg som barn til gode en plass.

Huff og grøss, jeg ville da virkelig ha foretrukket at de var ute av huset. Men samme det. Avslutningsgaver til lærere er totalt unødvendig. Til nød går det an når det er avgangsklasser.

[Gjest Gjest]

Og merkelig at så mange har så stor motvilje mot å betale noen lusne kroner i skolesammenheng - men betale i dyre dommer for PC`er og internett .. nei, det stusser man ikke på ..

Noen lusne kroner?

La meg nå se...

Nå er det 4 uker siden skolestart, og i løpet av disse 4 ukene har vi betalt:

* Krav: kladdebøker til 2 barn i 4 fag (skolen har ikke råd til kladdebøker)

* Ønsket: 100 kroner til hvert barns klassekasse, nye 100 kroner skal betales etter jul

* Ønsket: Mat, drikke og pålegg for 2 barn for 2 dager på "oppstartstur", med tilhørende godteri og kake.

* Krav: Ute og innesko til gym... Uteskoene må være heldempede løpesko (pris pr par 400 kroner) og inneskoene må ha en spesiell såle (pris pr par 370 kroner)

* Krav: Minnepenn med minimun 2 GB lagringsplass

Dette gir oss en ekstrautgift på ca 2000 kr bare på de første 4 ukene, og alt dette er det skolen som har bedt oss om å bidra med.

I tillegg vet vi at det kommer flere utgifter.

Som sagt skal klassekassene fylles på etter jul med nye 100 kroner pr elev, vi må holde barna våre med kladdebøker, blyanter, viskelær, linjal, transportør, passer, kalkulator... kort sagt alt de trenger til undervisningen unntatt lærebøkene... gjennom hele skoleåret.

Det er planlagt flere turer, noen av dem overnattingsturer som også koster litt ekstra, siden klassekassen bare dekker selve turen, ikke mat, drikke og kos...

Dette vil også komme på et par tusen kroner i løpet av året...

Og når det gjelder data og internett: det er forventet at alle elevene har tilgang på data og internett hjemme, og helst også tilgang på fargeprinter!

Jeg vet om minst 3 foreldre som kjøpte ny printer forrige uke fordi de følte de måtte bytte ut sin gamle printer, for at elevene deres skulle få gjort leksene sine uten å måtte låne utstyr fra venner.

Og dette kaller du noen lusne kroner?

20 kroner her, og 20 kroner der, blir fort 500-1000 kroner, og det kan vel knappest kalles en gratis skolegang?

[Lemming]

Noen lusne kroner?

La meg nå se...

Nå er det 4 uker siden skolestart, og i løpet av disse 4 ukene har vi betalt:

* Krav: kladdebøker til 2 barn i 4 fag (skolen har ikke råd til kladdebøker)

* Ønsket: 100 kroner til hvert barns klassekasse, nye 100 kroner skal betales etter jul

* Ønsket: Mat, drikke og pålegg for 2 barn for 2 dager på "oppstartstur", med tilhørende godteri og kake.

* Krav: Ute og innesko til gym... Uteskoene må være heldempede løpesko (pris pr par 400 kroner) og inneskoene må ha en spesiell såle (pris pr par 370 kroner)

* Krav: Minnepenn med minimun 2 GB lagringsplass

Dette gir oss en ekstrautgift på ca 2000 kr bare på de første 4 ukene, og alt dette er det skolen som har bedt oss om å bidra med.

I tillegg vet vi at det kommer flere utgifter.

Som sagt skal klassekassene fylles på etter jul med nye 100 kroner pr elev, vi må holde barna våre med kladdebøker, blyanter, viskelær, linjal, transportør, passer, kalkulator... kort sagt alt de trenger til undervisningen unntatt lærebøkene... gjennom hele skoleåret.

Det er planlagt flere turer, noen av dem overnattingsturer som også koster litt ekstra, siden klassekassen bare dekker selve turen, ikke mat, drikke og kos...

Dette vil også komme på et par tusen kroner i løpet av året...

Og når det gjelder data og internett: det er forventet at alle elevene har tilgang på data og internett hjemme, og helst også tilgang på fargeprinter!

Jeg vet om minst 3 foreldre som kjøpte ny printer forrige uke fordi de følte de måtte bytte ut sin gamle printer, for at elevene deres skulle få gjort leksene sine uten å måtte låne utstyr fra venner.

Og dette kaller du noen lusne kroner?

20 kroner her, og 20 kroner der, blir fort 500-1000 kroner, og det kan vel knappest kalles en gratis skolegang?

I tillegg kommer fritidsaktiviteter hvis ungene er med i idrettslag eller kulturskole, som også skal ha sitt, både i oppstart og pengeinnsamlinger til turnering, korpsstevne osv..

For ikke å nevne alt annet utstyr som er nødvendig og forventet at man skal ha, som sykkel, ski, regntøy/støvler, + +