På tide å bytte psykolog?

[Bianca]

Hei MilkyWay!

Jeg ville bare si at hvis du ikke føler at kjemien mellom deg og psykologen er bra, så skader det ikke å bytte. Jeg har hatt flere psykologer fordi jeg har bodd på ulike steder, og jeg kan skrive under på at noen fungerer man bedre med enn andre.

Jeg har opplevd noen som ramser opp alt som jeg har opplevd, og noen som spør meg hva jeg vil jobbe med "i dag". Alle har sine metoder - ingen psykologer er jo like!

Prøv en ny og se hvordan det går. Fortell om din opplevelse med den gamle psykologen, fortell hva du ønsker, men la også psykologen fortelle deg hva som må til for at du skal se fremgang.

Det handler om å gi og ta. Men det er viktigst at du føler at du får noe igjen for det. Det er jo derfor du er der.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Han trodde sikkert de ville hjelpe milky, men når hun blir psykotisk av de skal hun ikke ta de.

Men hvordan vet vi at det er medisinene hun blir psykotisk av?

[Vera Vinge]

Jeg vil ikke ha på meg at jeg ba milky om å "droppe pillene" som flere her inisuerer, takk. For det var ikke noe slikt jeg mente i det hele tatt.

Jeg kjenner milky godt og visste at jeg ikke trengte å ikke et langt og utdypende svar. Jeg ga henne min ærlige mening som VENN. Ikke som en tilfeldig fremmed.

Jeg forstår. Men det er også viktig å huske på at andre i lignende situasjon kan lese dette, og de kan ta deg mer bokstavelig enn hva milkyway gjør. Jeg bare nevner det.

[Gjest Grafica]

Men jeg ba henne jo ikke om å droppe noen medisiner! Jeg sa hun burde bytte, fordi det tydet ikke på at hun trivdes og følte seg trygg. Og jeg sa også at jeg mente at hun ikke burde fått de medisinene. Men jeg ha henne ikke om å droppe noen medsiner, hvordan kan dere lese det?

[Vera Vinge]

Men jeg ba henne jo ikke om å droppe noen medisiner! Jeg sa hun burde bytte, fordi det tydet ikke på at hun trivdes og følte seg trygg. Og jeg sa også at jeg mente at hun ikke burde fått de medisinene. Men jeg ha henne ikke om å droppe noen medsiner, hvordan kan dere lese det?

Nei, du sa ikke det direkte, og jeg skjønner nå at du ikke mente det heller. Men det kunne fort kunne tolkes på den måten, og at det er kanskje ekstra viktig at man passe på å ikke bli misforstått når det gjelder tema som dette.

[Gjest Gjest]

Hei

Nå kan jeg bare gi deg råd på grunnlag av egne erfaringer.

Jeg synes det er veldig rart at noen karakteriserer det som ALVORLIG og bytte psykolog. Det er virkelig ingenting som er alvorlig med det. Det er viktig at du finner en du er komfortabel med. Det skal kjennes helt naturlig, lett og ufarlig å snakke med psykologen sin.

Jeg har gått til psykolog i over fire år etter en rimelig kraftig smell jeg hadde.

Han jeg går til har aldri presset meg til noe som helst. Jeg snakker med (eller kanskje mere til ) han. Han sier egentlig svært lite. For meg er han en jeg kan fortelle nesten alt til, og noen ganger responderer han. Det at han ikke er formanende eller prøver å "trykke" ting inn i hodet på meg, at han aldri har presset meg til noe eller forventet fremskritt fra gang til gang. Ja, jeg tror det er det som har hjulpet meg mest.

Er det noe jeg synes har vært vanskelig å si til han har jeg gjort det med øynene igjen.

Det med medisineringen kan jeg ikke uttale meg om. Men jeg tror vel egentlig det at du er skeptisk til hele fyren er nok til at du betviler han.

Det virker som om du ikke føler at han har lyttet ordentlig til deg. Det at han må komme med et resymé hver gang timen starter er vel egentlig en bekreftelse på at han kanskje ikke gjør det. Du burde vel få ha styringen over hva du vil snakke om når du er der? Det virker jo som om det er sånn du vil ha det.

Vel, som du sikkert har forstått er jeg også litt skeptisk til psykologen din. Ikke dermed sagt at det er en dårlig psykolog, men at han bare ikke er den rette for deg. Du skal ikke ha det og være fortvilet over også. Det er nok derfor du føler at du blir værre. Du går og har dårlig samvittighet over at dette ikke fungerer du. Det skal du ikke ha! Få listen over psykologer i ditt distrikt og ta selv kontakt.

Jeg oppfordrer deg til å bytte psykolog!

Lykke til!

[Vera Vinge]

Hei

Nå kan jeg bare gi deg råd på grunnlag av egne erfaringer.

Jeg synes det er veldig rart at noen karakteriserer det som ALVORLIG og bytte psykolog. Det er virkelig ingenting som er alvorlig med det. Det er viktig at du finner en du er komfortabel med. Det skal kjennes helt naturlig, lett og ufarlig å snakke med psykologen sin.

Jeg karakteriserer det ikke som spesielt alvorlig å bytte psykolog, men jeg syns det er viktig at man har realistiske forventninger til hva terapi skal innebære. Noen mennesker har man bare ikke kjemi med, og det er jo greit, men noen ganger må man kanskje gi det tid, selv om det er tøft i begynnelsen. Det er viktig å føle seg komfortabel med psykologen sin, men om det kun kan oppnås ved å bytte terapeut eller om man oppnår det samme ved å selv stille flere spørsmål og være mer åpen, kan ikke vi vite. Som nevnt tidligere, er det ikke alltid bare, bare å bytte psykolog. Det kan bety en ny runde med venting før man kommer til igjen. Spørsmålet blir da om man eventuelt ønsker å gå lenge uten terapeut for å se om den neste kan være bedre for en.

[Gjest Gjest]

http://www.kheper.net/topics/meditation/inner_smile.htm

Jeg har slitt både med depresjoner og med kroppsbilde og for meg har denne øvelsen her betydd utrolig mye, både for å hjelpe meg ut av depresjonen og for å få et godt forhold til kroppen min. Jeg annbefaller den på det varmeste.

[Gjest milkyway]

tusen takk for svar ale sammen. Orker ikke skrive noe mer utdypende i dag, samboer sliter og med sitt, og jeg vil ikke bry han med mine problemer så jeg tar ferie for natta hjemme hos mamma. Har ikke spist noe i dag, så nå er hun snill og lager lasagne til meg. og i morra skulle hun ringe til solvang og se om de kunne få bytte psykolog for meg. Det er godt å ha en så snill mamma når alt er håpløst. nå skal jeg bare sitte og surfe på nett og glo på tv og gjøre alt som er mulig for å få tankene bort fra det som gnager. Så skriver jeg ikke jmer i denne tråden før jeg orker å ta tak i det igjen.

[Bianca]

Hvordan gikk det hos psykologen den 3. septemer, Milkyway?

[Gjest Gjest_siss_*]

Det finnes mange læreretninger og "synsing" innen psykiatrien.

Det er ikke alle det hjelper for å rippe opp i gammel "dritt" hele tiden.

Hva med å prøve kognitiv terapi? Fokusere på det positive du har i deg, og bygge opp selvtilliten på den måten?

En psykolog kan ikke skrive ut medikamenter, så de må ha gått via psykiater eller fastlege....

[Gjest milkyway]

Hei! Var i en ganske god periode (og er det fortsatt) den 3, så jeg var litt idiot og dukket ikke opp hos psykolog. Orket rett og slett ikke å rippe opp i ting, og ville teste ut hvordan det ville bli å droppe det, og heller holde det gode humøret oppe, og så langt har det funket. Kanskje trikset er å ikke gå der så ofte heller, så jeg får tid til å fordøye ting mellom hver gang?

Tror også jeg er på bedringens vei for tiden, for i det siste har speilhallusinasjonene forsvunnet til tider. Jeg kan faktisk stå foran et speil og rope av glede til samboeren "JEG SER DET JO NÅ!" Og det føles så godt, etter så mange år med forvrengt syn på meg selv!

[Gjest Gjest]

For det første. Som andre her har nevnt, er det en psykiater du går hos, og ikke en psykolog. Psykologer kan ikke forskrive medisiner.

For det andre. Hvis du synes relasjonen til behandleren din ikke fungerer, må du ta det opp med vedkommende. Han kan jo ikke "gjette" at det han gjør ikke funker for deg hvis du ikke sier noe (selv om det å droppe ut er et slags hint...). Avhengig av hvilken respons du får når du tar opp det (f . eks foklarer han deg noe som gjør det hele mer forståelig el...?), ville jeg avgjort videre. Synes du ikke det blir bedre, ville jeg vurdert et bytte. Psykologer og psykiatere er som folk flest forskjellige, og de jobber ut i fra ulike teorier og metoder. Det er viktig at "kjemien" stemmer, at det blir en god relasjon. Forskning har vist at det er vikigere for behandlingsresultatet enn selve metoden som brukes. Jeg har også gått hos ulike, og har helt klart fungert bedre med noen enn med andre.

Jeg blir forrresten nysgjerrig når du sier at du blir psykotisk. Ingen her har stilt spørsmål ved hva du mener med det. Du nevner speilhallusinasjoner. Er det det at du føler deg tykkere enn du er når du ser deg i speilet? Det er i så fall en vanlig vrangforestilling ved spiseforstyrrelser, og har ingenting med psykose å gjøre (dvs høre stemmer, se ting som ikke er der ol...). Jeg tror psykiateren din har vært dårlig på å forklare deg hvorfor du får de antipsykotiske medisinene. Du burde spørre ham. Det er ikke nødvendigvis slik at du får dem mot psykose, men kanskje for å gi deg et preparat som ikke er vanedannende for at du skal sove bedre el.

Det hørtes rart ut å gi deg sovemedisner når du sier du er suicidal og når du har et problem med misbruk. Forklarte han om sin vurderering bak denne avgjørelsen? Hva slags medisiner er det du har fått og hvor mange? Det er ikke alle sovemedisner som gir fare for overdose eller er avhengighetsskapende.

Uansett: Å bare droppe ut uten å ha forsøkt å løse det du synes er problematisk ved å ta ting opp med ham, synes jeg er en dårlig løsning. Like dårlig som hvis du gjorde det med en kjæreste..

[Bianca]

Dette var et unødvenig innlegg. Hvorfor i alle dager skal milkyway gidde å faktisk besvare hva slags psykoser hun evt. skulle ha når du er så kritisk, lite hyggelig og bedrevitende?

Når en person spør om hjelp på denne måten så synes jeg det er viktig at vi på KG kan være medmennekelige nok til å være hyggelige, uansett hvor uenige vi skulle være i måten milkyway takler psykologen sin på.

--------------

Fint å høre at det går bedre med deg, milkyway Og fortsatt god bedring!

Endret 9. september 2008 av Bianca

[Gjest Gjest]

Unnskyld, ser det ble litt "besserwisser" av innlegget. Beklager, mente bare å være klargjørende... og å hjelpe.

[royaltrux]

Er det psykolog eller psykiater du går til? Psykologer kan ikke skrive ut resept, de er ikke leger, det er psykiatere.

Ellers så synes jeg at det er viktig å gi litt tid, men magefølelse sier det meste-hvis du kjenne på at han er ikke en du kan stole på, så tror jeg det er best å bytte. Har vært med min psykolog i 5 år og har aldri tvilt på at han var den rette psykolog for meg.

Dessuten så synes jeg at med dine diagnoser det er nok bedre å går til psykolog da psykiater er nok noe opptatt med medisinering. Jeg har slitt med akkurat det samme ting du nevner, og psykologen min har aldri anbefalt at jeg skulle være på mer medisin, tvert i mot ville han at jeg skal slutte med alle sammen.

Endret 10. september 2008 av royaltrux

[Gjest Gjest_meg_*]

Tablettene du har fått er ikke "psykosepiller", det er antidepressiva, og de heter Cipralex. (ikke supralex) Rimelig stor forskjell.

[Gjest Gjest_Jaja_*]

Det er faktisk veldig viktig å presisere at det overhodet ikke er antipsykotika du tar nå.

Selv veldig skeptisk til medisiner, så jeg brukte mine første år hos behandler med å diskutere at medisin var farlig og fucka opp hjernen og så videre...

Så hør her, cipralex er en veldig mild medisin, den blir gitt til både barn og eldre. Det er en av de såkalte SSRI preparatene. Alt de gjør er å sørge for at du produserer mer av et gledeshormon.

Antipsykotika funker på helt motsatt måte og demper visse deler av hjernen.

Jeg er ikke noe spesialist altså, men dette er godt for deg å vite. Hvis du vet hva som skjer i hjernen kan du slappe mer av å la de gjøre jobben sin. De er veldig milde som sagt. Litt som støttebandasje for vrikket ankel. Du har fortsatt vondt, men får litt lettere dager. Du skifter ikke personlighet og så videre. De medisinene kan gi bivirkninger, men det er fryktelig sjeldent det er merkbare ting, utover kvalme. Jeg fikk ingen bivirkninger. Og jeg gikk litt ned i vekt. Jeg fikk mer overskudd til å trene og være ute.

Keep on, du finner ut av det. Det er noe dritt med sykdom, men man kan bli frisk.

[Kylling]

Vil bare gjøre en ting klar for folk i denne tråden. Når man går på DPS, så samarbeider psykologene der med overlegen som er psykiater. Psykologene har faktisk veldig mye å si når det gjelder utskriving av medisiner, selv om det er psykiateren som i praksis skriver dem ut.

Milkyway: Håper det ordner seg for deg!!

[Gjest Gjest_nettie_*]

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gøre. Nevnte for en tid siden at jeg fikk meg en psykolog, og regnet med at ting skulle gå bedre.

I korte trekk, så sliter jeg med anorexia, traumer fra mobbing i barndommen pluss at jeg har brukt enkelte rusmidler for å "gjøre ting bedre". Det var derfor jeg søkte hjelp.

Denne mannen bruker hver time (jeg har vært der 5 ganger) på å oppsummere i 1 kvarter hva problemet mitt er, minne meg på alle de vonde tingene jeg har fortalt han, som voldtekt f.eks, og henge seg opp i unødvendige detaljer.

Etter hvert besøk blir jeg bare dårlig, og ender opp med å gå hjem og bryte sammen. Sist jeg var der skrev han ut resept på supralex (?) psykosepiller (jeg er ikke psykotisk), og sovepiller. For det første, så spurte jeg om disse fikk meg til å gå opp i vekt. "Vel jeg hadde ikke tenkt å si det, for da ville du gå opp i vekt av deg selv over tid, men ja, de gjør det" og for det andre, hvordan kan en psykolog skrive ut sovepiller til en person som forteller at hun avogtil får tilfelle av selvmordstanker?

Huff, ble mye kluss her nå, men er det muligens på tide å bytte psykolog? Skal til han den 3 september igjen, men jeg gruer meg allerede nå. Føler jeg bare har blitt verre av å gå dit, og har begynt å sulte meg selv igjen. Har fortalt han om det, og han svarer med å gi meg piller.

Innspill?