Gå til innhold

Malamas nye liv


Malama

Anbefalte innlegg

  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

Lenge siden jeg har vært innom her...

Joda, vi har det bare bra vi. Harald vokser og trives, målt til 77,5 cm og 8940 gr i dag på helsestasjonen. Vi koser oss hjemme, jeg jobber 2 dager i uka, mannen jobber 3, siden barnehageplass kan vi nesten helt sikkert få i alle barnehagene jeg snakker med.... i august. (Jada, vi kan få i dag også, i en som er såpass absurd plassert i forhold til bolig/jobb at jeg må jobbe markant redusert likevel, OG betale barnehageplass OG IKKE få kontantstøtte, det vil sikkert lønne seg litt likevel, men så mye stress og lang tid i kø...)

Guttungen utvikler seg, det er spennende å se, han skjønner stadig mer, han får til litt flere ord/lyder som vi skjønner, han går, klatrer, tidvis hopper... det er gøy, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt. Han er bare liten en gng, denne tiden får vi aldri igjen, hn utvikler seg så mye, så fantastisk å få oppleve det, ikke høre om det fra barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når en stykk nesten 15 mnd gammel gutt kommer bortover stuegulvet med skoene sine i hendene... så lurer mor på om han har lyst ut. Men klokka tilsier at han skal sove snart. (Og det gjør han ute, men uten vintersko oppi posen sin) Jeg vet han liker å flytte på ting, sko slett intet unntak, så jeg lar ham holde på.

Så begynner den samme snarrt 15 mnd gamle gutt å hoste opp noe han har satt i halsen, og mor er straks frempå, hva har du fått tak i? Etterfulgt av tanken: HVOR i all verden har han fått tak i paprika, antakelig fra middagen i går? Jeg kostet da rundt stolen hans og under bordet...

Så demrer det for mor at guttungen fikk lov til å hjelpe til å lage middag i går, hvilket besto av å putte oppskråret paprika, sukkererter og gulrot opp i wok'en... noe kan ha havnet utenfor? (Jeg kostet opp det som falt på gulvet, men...)

Og så kommer han smilende med en banan (som bærer preg av at han har prøvd å spise på den). Denne VET jeg lå på kjøkkenbenken, og ikke helt på kanten heller... Det bekrefter for mor at guttungen begynner å bli stor, og når tak i det meste... Det blir banan i stedet for fruktmos i dag, og så er det ut for å sove etterpå, tenker jeg.

Store, lille babygutten min som slett ikke er noen baby lenger...

Ja, tiden hjemme er bsolutt uvurderlig i penger, tid er verdifull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...