Malamas nye liv

[Malama]

Husj, småirritert i dag. Sur, inni meg.

Det begynner å gå opp for meg, at jeg ikke har sommerferie i år. Og det hadde jeg ikke i fjor heller! Jada, jeg vet, jeg hadde ikke sommerferie i fjor, fordi jeg tok den i desember, for å forlenge permisjonen, heller lenger tid hjemme med gutten, enn ferie før permisjonen, som uansett startet i slutten av juli. Jada, jeg vet at jeg ikke har ferie i år, for å fortsette å være (delvis) hjemme med gutten.

Jeg vet at å forlenge permisjonstiden var lurt, jeg vet at å være hjemme med ham utover høsten og vinteren er det jeg ønsker.

Jeg vet det.

Det er bare det at det altså betyr at det nå er to år siden jeg har hatt sommerferie. Og enda et år til, til jeg kan håpe på å få en!

Visst var jeg hjemme i fjor sommer, uten baby. Jada, det var varmt og sol også. Så derved satt jeg altså på verandaen, i skyggen under parasollen, drakk isvann og gikk opp og ned trappa til kjelleren grunnet meget liten plass til blæra. Egentlig syntes jeg ikke jeg hadde det så ille, jeg husker det i alle fall ikke som så ille, men selv naboen jeg knapt har snakka med sier at hun husker meg, tenkte på meg, når jeg gikk høygravid i den varmen. En kollega på jobb skjønte veldig godt at jeg husket at det var varmt i fjor sommer ja... siden jeg hadde vært høygravid på sommeren. Alle andre har egentlig mer sympati med min store mage i sommervarmen enn jeg husker det som at jeg fortjente. Men uansett, det teller ikke som sommerferie å sitte 4 uker av permsijonen (for han ble jo født ei uke etter termin) på verandaen, i skyggen under parasollen, med beina opp, og en diger mage...

Jeg har liskom ikke tenkt så mye på ferie i år jeg, mentalt innstilt meg på at jeg skal sikkert ikke ha ferie. Men nå går det sakte opp for meg, ettersom folk rundt meg stadig starter ferien sin, er på ferie, skal på ferie... Føles som om halve kontoret skal til Kreta. Så ille er det vel ikke, men i alle fall flere som skal samme sted, men ikke helt samtidig da. Forum (jeg er jo forumavhengig, og innom ganske mange på en dag..) fylles opp av "nå drar vi til xxx"-meldinger, eller "vi skal til xxx om to uker, hva bør vi få med oss?"

Og jeg sa i dag at de kan nok planlegge arbeidet utfra at jeg er der i sommer... så da settes det nok igang utsendelse av noe jeg skal følge opp, svare på spm og purre opp, og få inn alle svarene på. Så jeg har da noe å finne på... DET tviler jeg egentlig ikke på. (selv om vikaren min er der til 15. juli, nettopp for å dekke opp for ferien...) Men...

Det gikk liksom opp for meg da...At jeg ikke har ferie i år. Og ikke hadde det i fjor heller.

Året før hadde jeg 4 uker sammenhengende sommerferie, hvorav to uker var tilbrakt på bryllupsreise på Malta, det var deilig det. Men siden? Ikke engang så mye som en sommerferie hos mamma/svigermor. Null sommerferie.

I tillegg måtte jeg rett og slett GI OPP i forsøket på å finne en gave til min mann, og innser at han får "penger han kan kjøpe noe for"/"gavekort". Og i samme slengen tilbud om at han kan få slå det sammen med bursdagagavepengene sine. Og mine. Og det han skulle kjøpt til meg til i morgen, om han vil, så kan vi kjøpe oss noe sammen.

Dårlig kone, jeg? I know. Men etter halvannen time i butikker, uten en eneste ide, med melkespreng og vissheten om at guttungen venta på meg hjemme, så orka jeg rett og slett bare ikke mer. Så jeg dro hjem. Uten gave. Og småsur av den grunn. Kombinert med at "ja, nå drar vi til..." og "vi har nettopp kommet fra..." prat på togstasjonen/toget ikke bidro til å bedre humøret mitt...

Endret 22. juni 2009 av Malama

[Saeria]

Du er da ingen dårlig kone for det da.

[Malama]

Sier mannen også.

Men det føles slik likevel...

Jeg burde da klare å finne en gave til min mann. Eller, to da. Såpass fortjener han jo. Men, jeg er rett og slett blank!

Og antakelig hjelper det ikke at jeg var ferie-deppa allerede da jeg begynte på shoppinga.

Jaja, nå rusler jeg til sengs. Mannen skal visst jobbe i et par timer til, men jeg er trøtt og sliten. Om man ikke får ferie, så får man orde opp i "sove ut" greiene som best man kan. Kan man ikke sove lenge om morgenen, får man derved heller legge seg tidelig. Og DET er jeg vel allerede en halvtime for sent ute til å rekke (i mitt hode innebærer det at jeg burde være under dyna klokka ti) men jeg får vel bare rusle.

[Malama]

Tenk, to år er det gått.

To år som kone og mann. To år siden jeg sto midtsommerbrud. For ett år siden satt jeg her med stor mage, og tenkte "allerede et år siden", og nå sitter jeg her med en sovende gutt i kjelleren, og tenker... allerede enda et år! Årene flyr!

[Saeria]

Gratulerer med to begivenhetsrike år. Denne sommeren er det jeg som sitter med stor mage på vår aller første bryllupsdag. Den dagen jeg egentlig trodde vi skulle feire med et glass vin.

[Malama]

Slik kan det gå

[Saeria]

Ja, det er sant det! Angrer ikke på at vi har beholdt da. Vi ser nå frem til å møte tassen vår.

[Malama]

Det er kjekt med slike småtasser.

Slitsomt i perioder, men innmari kjekt også.

[Saeria]

Ja, vi er forberedt på at det vil bli noen tøffe tak innimellom. Samtidig har vi ikke hørt om noen som angrer på at de fikk en liten en, så barn bringer nok mange små og store gleder med seg.

[Malama]

Første natt av nattammingdsavvenning gjennomført.

Vi begynte med en "standardplan" om "pappa, smokk og flaske/tutkopp med vann". Og plan om et steinhjerte, som jeg visste jeg ikke hadde, så jeg gruet meg, men dette var mannen klar på at vi skulle klare.

Et minutt etter at mini hadde våknet, blitt tatt opp til sin far, fått tilbud om smokk, som han spytta ut, og vann, som han ikke ville ha, og hyyyyylte, fastslo far at "dette funker ikke, frem med puppen!" Vel, lillegutt ble flyttet fra sin nye plass inne ved veggen, og lagt i midten hvor han hører hjemme. Lå der, ved siden av meg, men tok ikke umiddelbart puppen, så jeg lot ham ikke få den, derimot tok ham på meg, jeg klappet litt på ham, han fikk kniiiiipe meg (au, burde klippet neglene hans, puppene mine liker ikke denslags...) og han sovna. Neste gang han våkna, ga jeg smokken, og klappa litt på ham igjen. Neste gang igjen, var klokka halv seks, han hadde ikke spist siden ca 23, og begynte med sin pludring og å krabbe i senga... "det er morgen". NEI, mente mor, og tilbød melk. Han var sulten da, og spiste godt, også sov han videre til klokka åtte! (Hadde bare jeg hatt vett til å gjøre det samme, men jeg våkna stadig og trodde han var våken jeg...)

Ja, så vi kommer oss gjennom natta uten melk, og uten gråt. Fine greier. Håper det fortsetter. Og ikke minst, at det også funker på at han etterhvert ikke trenger VÅKNE heller da. De påstår jo det er fordi han vet han får melk om han våkner, at han våkner? Vel, nå får han bare litt nærhet, men kanskje han våkner av det også? Etterhvert får vi prøve å gi smokk og legge ham nedigjen i egen seng, men vi tar det skritt for skritt, først skal han venne seg til å ikke få melk på natta. Samsoving er han jo vant til, og det føles litt tøft å ta fra ham det også på en gang. Vi trives jo med å ha den vesle karen der. Men meninga er jo at han etterhvert skal over på eget rom, og både store og små har det best om han ikke driver og våkner støtt og stadig...

[Malama]

Natt to:

Ga ham den sen-kveld-amminga når han våkna rundt 23, eller så. Prøvde først å roe ham slik jeg gjorde på natta før, men det var han ikke interessert i, og siden "natt" visstnok ikke begynner før midtnatt, så ammet jeg. La ham tilbake i egen seng, og der sov han til klokka var 4.30! Hoppet rett og slett over den "klokka ett-våkninga". Deilig. Dessverre var det slik at han ikke lot seg roe da. Eller joda, han skreik ikke, men han var våken! Etter at jeg hadde gått inn og ut av soveland i en time, mer våken enn sovende, ga vi litt opp, klokka var bare halv seks, men jeg amma ham. Da sov han videre til halv sju, men så var det likegodt gjort for dagen...

Men, totalt sett fremskritt likevel. Og så får vi se hvordan denne natta går da. Tar ikke noe for gitt, men han har ikke våkna for sin "klokka ti"-amming enda, men den finner jo noen ganger sted så sent som 23 da, så det er ikke noe unormalt i det, egentlig. Men skal tusle meg i seng nå, ettersom det er jobb i morgen, og tross alt er det ingen garantier for hvor lenge og mye jeg får sove i natt heller...

[Malama]

Tredje natt:

Han som til runst halv tolv før han våkna for sin "22-amming", hvilket jo fortsatt var litt før midtnatt. Jeg prøvde likevel på min nattlige løsning med smokk og nærhet, men det var uaktuelt, han skulle ha mat. Fikk det da, og sov deretter til klokk var fem. Våkna ikke sånnsett av seg selv.. Jeg våkna av at jg lå helt ute på kanten og nesten falt ut av senga, mini lå på puta mi. Jeg ville ikke flytte ham, men mannen mente at det gikk nok fint... 30 sekunder senere var han våken... Men smokk og trøst, så sov han til kvart over seks, da var det morgen, så han fikk morgenamming, før vi sto opp. Tenk, jeg sov i 5,5 time sammenhengende! Det har jeg ikke gjort siden... vel, på godt over et år!

[Saeria]

Så deilig det må ha vært å få sove såpass sammenhengende.

[Malama]

Mm.

Jeg er usikker på om det er at vi er så superheldige med avveninnigen, eller om det rett og slett er varmen som slår ham ut, han har visstnok sovet totalt 3 timer på dagen i dag, guttungen som pleier sove 2*30 minutter på dagtid... Han har sovet lenger daglurer siden vamen kom... og det var sa vi begynte denne nattavveningen også...

Men, vel, om vi kommer inn i en god rutine, og han beholder den etterhvert som gradestokken går nedover, så er det jo sånnsett irrelevant hvordan det skjer, så lenge alle har det bra...

[Saeria]

Får håpe det ordner seg hvertfall.

[Malama]

Ja, satser på at det skal gå greit.

Det er jo greit at han sover uten å spise så mye på natta, både store og små sover bedre da. Men, om han stadig venter med dette første måltidet litt og litt lenger, så blir DET etterhvert et nattmåltid som vi burde kutte ut, men det er han lite villig til å oppgi, han virker rett og slett sulten da. Til tross for at han får kveldsmat i form av grøt hver kveld.

HS mente forøvrig at han nok ville gå opp i vekt (Har lagt på seg lite siden 8 mnd) når jeg droppet nattamminga, slik at han fikk bedre matlyst på formiddagen (Han er ikke så superinteressert i frokost, og spiser ikke sånn kjempemasse formiddagsgrøt heller...) Men det har IKKE endret seg selv om jeg ikke nattammer noe særlig lenger. Så sånnsett får han vel ikke i seg MER næring nå i alle fall...

[Malama]

I natt sov han ikke like godt. Han spiste ikke mellom 22.30 og 6, det gikk greit, men han var våken et par ganger i mellomtiden, så det ble ikke like mange timers sammenhengende søvn på meg da...

Menmen.

I dag fyller mannen 30 år, så jeg bakte kake i går.Og dumme meg tenkte at "nei, denne kaka her er ikke kald den, jeg tar på glasuren i morgen" Jada... ehh, men jeg hade jo LAGET sjokoladeglasiren... som inneholder en god del melis. Som er en "liiiiiten" anelse stiv og hard i dag... spørs om jeg evner å få den pentutover kaka, eller om jeg må lage ny...( Ja, i tillegg til at melisglasur blir stiv, så inneholder den to plater smeltet kokesjokolade, som nå er blitt kald... Jadda... Men, prøve å varme den, hele glasuren, kanskje? Eller ha i litt veske? Eller lage ny...)

[silvius]

I dag fyller mannen 30 år, så jeg bakte kake i går.

Blir han 30 i dag? Så morsomt. Søsteren min og fyller 30 i dag

Gratulerer med dagen til mannen og tenker nok det gikk greit med kaka.

Spennende med nattmat-avvenning da.

[Malama]

Gikk fint å varme glasuen litt i micro (Hva vet vel jeg om micro? Vi var vel de siste i landet som fikk omtrent... på lørdag (mannen anser den som sin bursdagagave)) Så fikk jeg den utover. Men da var den litt for rennende, og siden kaka hadde sprukket på toppen... jeg hadde tenkt å bare smøre glasurkremen over så det ikke syntes, men nå var den tynnere.. og rant nedi, og sprengte det mer opp... så kaka så ut som et jordskjelv hadde vært på ferde.

Men den smakte godt da

[Saeria]

Det viktigste er uansett smaken.