Anamelona og Melonbarna!

[Anamelona]

Jeg stiller gjerne opp jeg altså. Gøy og være sladris..

Vært sladris før altså? :klø: Da må du fortelle litt om det..

[Anamelona]

MITT INNLEGG NR 1000!!!!!!!!!!!

hehe.. små gleder...

Endret 18. november 2008 av Anamelona

[Tussi!]

Vært sladris før altså? :klø: Da må du fortelle litt om det..

Var sladris for Scherazade Så jeg fikk melding og fikk æren av å fortelle det på forumet Også fikk jeg til og med ett lite søtt bilde

[pusilus]

MITT INNLEGG NR 1000!!!!!!!!!!!

hehe.. små gleder...

Små gleder kan være noen av de beste

Endret 18. november 2008 av pusilus

[Mazilla]

Blitt c-kjendis av deg og greier! Små gleder er bra!

[Anamelona]

Var sladris for Scherazade Så jeg fikk melding og fikk æren av å fortelle det på forumet Også fikk jeg til og med ett lite søtt bilde

Søtt bilde... :rødme: Ja, kanskje du må opp en natt i februar/mars og surfe på KG.

Små gleder kan være noen av de beste

Utvilsomt!! Alltid det beste!!!

Blitt c-kjendis av deg og greier! Små gleder er bra!

C-kjendis ja.. Jammen... Og du drar godt ifra meg...

[Mazilla]

Dro visst litt i fra i vår da jeg fant ut at kg var fint tidsfordriv på jobben, og nå som jeg studerer har jeg jo masse tid til å surre rundt her...

[Anamelona]

Dro visst litt i fra i vår da jeg fant ut at kg var fint tidsfordriv på jobben, og nå som jeg studerer har jeg jo masse tid til å surre rundt her...

Jeg har liksom ikke mulighet på jobben (men jeg er jo sykemeldt nå da, så det er dårlig unnskyldning ) Og når jeg er hjemme, og kjære er hjemme, så må jeg pent vente på tur. Og så er det litt husarbeid, gi oppmerskomhet til bisken, kanskje noko spanande på tv, mat, jeg er trøtt, eller har noe annet å gjøre..

I det siste har det vært storinnspurt i Babymelona-ting... Greit å få unna de største tingene før jul synes jeg. Så fortsetter vi etter jul med småtingene, i tilfelle vi får litt....

Men det er jo kjekt å kikke innom og se hva som skjer, og å oppdatere litt...

Oh.. Må innom Ann78 og se hvordan prosjektet hennes går...

[Anamelona]

Er jeg sær og sadistisk??

Jeg ser overalt (KG, blader, hører fra andre med erfaringshistorier pluss bekjente gravide) at de gruer seg til fødselen...

"-Det kommer til å bli så vondt.. -Tenk så mye smerter. -Tenk så slitsomt. -Ja jeg gruet meg veldig. -Jeg måtte prate med jordmor om bekymringene. -Jeg fikk depresjoner på slutten siden jeg gruet meg sånn..." OSV...

-Selv om aaalt er verdt det når du får babyen på magen...

Joda, jeg forstår jo det, det kan jo være litt skummelt, og jeg synes virkelig synd på de som må gå og tenke sånn så lenge. Det må jo legge en demper på gleden å grue seg så innmari??

For mitt "problem" er: JEG GLEDER MEG!!!

Sadistisk?? Kanskje.....

Selv om det skulle skje at min kjære ikke rekker fram til Babymelona kommer ut, så gleder jeg meg veldig til selve fødselen. Da jeg sa dette til en med-gravid. (I mangel på bedre ord) så var reaksjonen: "Nei, det gjør du ikke??"

Jammen jo!!! Jeg gjør jo det da....! Eller? Er jeg rablende gal?? Det er mitt første barn, og jeg vet det kommer til å bli vondt, (har vært tilstede på en fødsel tidligere, og selvfølgelig lest skildringer av langdryge og opprivende hendelser på fødestua, i tillegg til å ha sett på 4-5 fødsler på denne jordmor-serien) men so what?? Veldig få dør av fødsel altså.. Og da er det nok ikke smertene som forårsaken dødsfallet..

Nei, jeg vet sannelig ikke.............

[Gjest Grafica]

Opprivende bokstavelig talt

Jeg skjønner godt at du gleder deg. Selvfølgelig gleder man seg ikke til smertene, liksom, men til selve opplevelsen, det å faktisk føde barnet man har hatt i magen så mange måneder. Jeg er ikke gravid engang, og jeg skjønner deg godt...

[Anamelona]

Opprivende bokstavelig talt

Jeg skjønner godt at du gleder deg. Selvfølgelig gleder man seg ikke til smertene, liksom, men til selve opplevelsen, det å faktisk føde barnet man har hatt i magen så mange måneder. Jeg er ikke gravid engang, og jeg skjønner deg godt...

Gleder meg til opplevelsen, både smrte, frykt og glede - det er jo en del av hele greia.. Og følelsen rett etterpå, tiden etterpå og ikke minst å hilse på Babymelona. :rødme:

Kan ikke si jeg gruer meg LITT engang.. Kan jo kanskje forandre seg når det nærmer seg, men jeg gleder meg jo bare mer og mer...

[Mazilla]

Synes ikke det høres rart ut! Blir kanskje annerledes når det nærmer seg, som du sier, men du får jo tross alt verdens beste premie når det er overstått! Nei, jeg synes ikke du er sadistisk!

[spinnvil]

Jeg skjønner hva du mener jeg... Selv uten å være gravid. Det er jo en kjempestor opplevelse, på godt og vondt. Og så lenge det går bra er det vel mye mer positivt med dagen enn negativt?

men jeg kan jo komme tilbake til saken når jeg er i samme situasjon Kan jo hende jeg ombestemmer meg da.

[Anamelona]

Synes ikke det høres rart ut! Blir kanskje annerledes når det nærmer seg, som du sier, men du får jo tross alt verdens beste premie når det er overstått! Nei, jeg synes ikke du er sadistisk!

Godt å høre. Utifra "alle andre" jeg har pratet med (Sånn i virkeligheten) så kan det nesten virke som jeg er litt sånn lakk&lær-type når jeg sier jeg gleder meg...

[Anamelona]

Jeg skjønner hva du mener jeg... Selv uten å være gravid. Det er jo en kjempestor opplevelse, på godt og vondt. Og så lenge det går bra er det vel mye mer positivt med dagen enn negativt?

men jeg kan jo komme tilbake til saken når jeg er i samme situasjon Kan jo hende jeg ombestemmer meg da.

Neida, du skal glede deg til både positiv test og opplevelsen!!! Det har jeg bestemt. Ingenting skal vel legge demper på denne gleden??? Unner egentlig alle å ha sånn følelse. det må da være så utrolig slitsomt å grue seg mer og mer jo nærmere termin man kommer.. :dåne:

Endret 20. november 2008 av Anamelona

[Nótt]

Er du sær så er jeg sær, for jeg ser frem til den opplevelsen med de smertene det medbringer å føde et barn og jeg er ikke gravid ennå.

[Anamelona]

Er du sær så er jeg sær, for jeg ser frem til den opplevelsen med de smertene det medbringer å føde et barn og jeg er ikke gravid ennå.

Godt å høre.... Da er det vel kanskje bare sånn at de som gruer seg har behov for å uttrykke seg, og de som gleder seg - de bare gleder seg, helt uten å nevne det... Da virker det jo som om "alle" gruer seg. Godt det ikke er bare jeg som er "sær" iallefall...

[Anamelona]

26 UKER!!!

...og nytt (merkelig) bilde på tickeren...

Endret 21. november 2008 av Anamelona

[Gjest imli]

for 26 uker!

Du er ikke sær, jeg gleda meg også til å føde forrige gang, og jeg gleder meg til å gjøre det igjen, gjerne fire ganger til! Selv om jeg vet hvor vanvittig vondt det er... Er veldig glad jeg ikke er redd for å føde! Selv etter to timer med pressrier, klipp hele veien og sugekoppforløsning, så er jeg ikke redd.

Kjempebra å ikke være redd for å føde, en bekymring mindre det

[Anamelona]

for 26 uker!

Du er ikke sær, jeg gleda meg også til å føde forrige gang, og jeg gleder meg til å gjøre det igjen, gjerne fire ganger til! Selv om jeg vet hvor vanvittig vondt det er... Er veldig glad jeg ikke er redd for å føde! Selv etter to timer med pressrier, klipp hele veien og sugekoppforløsning, så er jeg ikke redd.

Kjempebra å ikke være redd for å føde, en bekymring mindre det

Jeg er visst ikke sær... Klipping, pressrier, sying, åpningsrier, fødsel... Bring it on!!! Jeg er forberedt, og MEGET klar!!!!!

Men joda... Det blir sikkert ikke behagelig...

Som gutta sier... "Det som går inn må komme ut!!"

VEL.... DET ER EN FORFERDELIG DÅRLIG TRØST!!!!! Det var ikke en 4kilos halvmeter da den kom inn!!!

...veldig glad jeg gleder meg altså!!!