Medisinsk abort

[Gjest Anonym]

Tok en MA igår, egentlig helt grei metode og fjerne fosteret, men vil bare be dere tenke dere NØYE om dere virkelig vil gjøre dette. Jeg ble nesten tvingt til og gjøre det, og jeg angrer så forferdelig. Kunne ikke hatt det verre.

[Gjest Karina]

Dette blir et langt innlegg men jeg BER deg om å lese det dersom du vurderer abort!

Jeg vil gjerne dele min opplevelse: jeg tok medisinsk abort for et litt over et halvt år siden. Det var fryktelig tungt både fysisk og phsykisk, selv om jeg var 100% sikker på avgjørelsen min. Egentlig ønsket jeg en kirurgisk abort men jeg skulle på ferie med en vennine uken etter og rakk ikke å få time til KA før den tid, jeg var allerede 9 uker på vei. Derfor måtte det bli MA. Selv vil jeg fraråde alle som vurderer MA til å gjøre dette da det å ta abort er en forferdelig ting å måtte gjøre, det er tungt nok å ta avgjørelsen som det er. Det å være våken og tilstede under hele aborten som tar flere timer (i mitt tilfelle 13 timer) er meget tungt pshykisk, for ikke å snakke om fysisk smertefult. Dette varierer jo fra person til person. Selv er jeg vant til MEGET sterke mensensmerter og var sikker på at aborten ikke kom til å bli noe stort problem siden man får både smertestillende og beroligende. Men jammen fikk jeg et sjokk da de ekstreme smertene satte i gang. Det føltes som å føde og uansett hvor mye morfin de ga meg hjalpt det lite. En annen ting jeg vil advare mot når det kommer til MA er at man får meget hissige toalettbesøk under hele aborten og man blir bedt om å bruke et kateter hvær gang slik at sykepleieren kan undersøke om fosteret er ute. Jeg opplevde det som meget flaut og ubehagelig. Man må også dele rom med 2-3 andre under aborten , noe som jeg også opplevde som ubehagelig da jeg lå å vre meg i smerte og det var åpenbart for de andre at jeg tok en abort. Etter 13 timer var det endelig over, og det var meget ubehagelig i det sekkundet fosteret kom ut. Man blir selvsagt frarådet til å snu seg og titte oppi kateteret, men det er lettere sagt en gjort... Jeg er en sterk jente på 21 som har vært gjennom mye tøft her i livet men dette sliter jeg forsatt med. Ikke en eneste gang har jeg angret på min avgjørelse om å ta abort, kun på måten jeg gjordet det på. De vonde minnene er vanskelige å glemme, og da man aldri kan vite om nettopp du vil ha en opplevelse lik den jeg hadde eller om det vil gå kapt og enkelt er umulig å vite. Derfor vil jeg fraråde alle MA og heller anbefale Kirurgisk Abort da jeg ikke har hørt noe dumt om den metoden, det går kjapt og man slipper å være "til stede" under aborten. Det sies også å ikke være smertefullt. Jeg prøver virkelig ikke å skremme noen, eller å gjøre avgjørelsen vanskeligere for deg dersom du er itvil om du ønsker abort eller ikke. Dette er et innlegg som er nyttig for deg som allerede er sikker og som bare lurer på hvilke metode som vil være best. Jeg ønsker at noen hadde delt med meg sannheten om hvordan medisinsk abort KAN oppleves, det er ikke like lett for alle. Jeg ønsker alle som skal gjennomføre abort masse lykke til uansett hvilke metode, og håper dette innlegget kan ha vært til hjelp! Det å ta en abort er smertefull nokk på andre måter som det er, og jeg har både grått og sørget etter aborten, men ikke angret ett sekkund. Å sørge er bra og det gjør godt. Det går over, det lover jeg deg og du vil ha flere fantastiske opplevelser som du vill sette enda større pris på senere i livet da du vet at hadde du gjennomført svangerskapet ville livet ditt vært snudd på hode. Jeg har det fantastisk bra nå og det kommer du også til å ha. Ikke vær redd for å ta abort dersom det føles mest riktig for deg. Andre kan si hva de vil, men det er DIN avgjørelse som teller, det er DIN kropp og DITT liv dette handler opp, så ta vare på deg selv <3

[Gjest Tora]

Nå ble spørsmålet postet i 2008, så jeg regner med det ikke er en aktuell problemstilling for TS i dag..

Men jeg vil forøvrig si at det ikke trenger å være så ille som personen over meg sier. Jeg hadde en MA i uke 9. Jeg valgte å ta medisinene hjemme, da jeg hadde min mor som er helsepersonell hjemme. Jeg tok smertestillende og sov mye, det gjorde veldig vondt, men det gikk over.

[Gjest linda]

hei, jeg er i en kinkig situasjon, jeg og samboer har for et år tilbake planlagt en graviditet, og jeg trodde jeg var klar..han var så klar og da regnet jeg også med at jeg var det..ved jule tider merker jeg at forholde dabber av, og jeg begynner å bli usikker på om dette er noe, i februar blir jeg gravid, og får panikk,, jeg var ikke klar for det ansvaret i det hele tatt..og det ble mye frem og tilbake, om hva man skulle gjøre, jeg prøvde først å venne meg til tanken om å bære det frem, men falt fort på at en abort var nok det beste, det blir nå et brudd mellom meg og samboer, jeg sliter mye med migrene og kronisk hode plager og en del andre fysiske ting, har også dårlig økonomi, så alt dette har gjort til at jeg dro til legen for å fortelle jeg ikke taklet dette så bra..ble time til gynokolog for å vite hvor langt jeg var på vei, jeg var da ca 10 uker, og han sendte henvising til sykehuset for en forundersøkelse til en abort..jeg ble fortalt at når man var over uke 9 måtte man ta kirurgisk..og det var helt greit, for jeg var ikke i stand til å ta en medisink, og oppleve det å være til stede når avgjørelsen var så tung i første om gang...jeg var i dag på sykehuset og tok prøver og ny ultralyd..var 11+1 på vei..og ho sa jeg måtte ta medisink..de hadde visst sluttet med kirurgisk for de mente dette var mest skånsomt for kroppen og minst risikofylt..jeg får da panikk, for jeg hadde lest om dette og bestemt meg for at dette gjør jeg aldri..og jeg bønnfalte så å si om å kunne få en kirurgisk...men var ikke snakk om..ringte også til kr sand og arendal for å høre om de tok kirurgisk..men det gjorde dem ikke..kommer til å ringe til andre sykehus for å høre..for nå er jeg veldig fortvilet..jeg har kommet langt på vei..og har ikke mye tid igjen..men får jeg ikke tatt kirurgisk så beholder jeg barnet og biter tenna sammen og får heller ha det tøft de første åra..jeg har blitt helt gal av alle tankene om hva man skal gjøre og hva som er best..har pratet med flere organisasjoner for å få best mulig hjelp..og det har falt på abort alle gangene ..men jeg gambler ikke på at en medisinks abort kommer til å gå knirke fritt på meg..jeg er så langt på vei, og jo større fosteret er jo værre er det...og jo lengre tid kan det ta..og jeg hadde blitt knekt psykisk om jeg hadde gjort noe slikt..men da spør jeg..er det noen som vet om noen sykehus som tar kirurgisk abort per dags dato? dette er siste skrik fra meg...uansett hva jeg velger blir det tøft...jeg hadde innstilt meg på en abort nå...men ikke på den måten..ikke i det hele tatt..å medisinks kommer jeg ALDRI til å gjøre what so ever!!!! håper noen har gode nyheter til meg.bor i telemark, så håper det er noen som vet om noen i området..

[AnonymBruker]

Jeg hadde en grusom opplevelse med medisinsk abort pga fosterdød uke 7.

På Ahus.

Jeg ble sendt hjem med tabletter og minimalt med smertestillende (en stikkpille med pinex major og 10 voltaren). De sa jeg kunne forvente noe sterke menssmerter. jaja, ikke så ille, tenkte jeg. jeg tok alle smertestillende og håpet på det beste.

Jeg fikk voldsomme smerter og oppkast, svimte nesten av. Måtte bli kjørt til sykehus, der ble jeg ikke trodd, men etter to timer med grusomme smerter fikk jeg endelig en sprøyte med ketorax (morfin). Det hjalp. Ellers blødde jeg mye, fikk kjempesvære bind på sykehuset.

Mitt råd er enten å få medisinsk abort PÅ sykehuset, nekte å bli sendt hjem, da kan de gi smertelindring.

Eller ta kirurgisk abort (stå på krava, de presser på for at man skal ta medisinsk hjemme). Men kirurgisk gir noe arrvev.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

[AnonymBruker]

Mitt råd er enten å få medisinsk abort PÅ sykehuset, nekte å bli sendt hjem, da kan de gi smertelindring.

Eller ta kirurgisk abort (stå på krava, de presser på for at man skal ta medisinsk hjemme). Men kirurgisk gir noe arrvev.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

Og arrvevet blir i livmorslimhinnen, som i sjeldne tilfeller kan gjøre det litt vanskeligere for et foster å feste seg, i følge en lege jeg snakket med. Vet ikke om jeg tror helt på det. Blir helt klart kirurgisk abort om jeg må i gjennom fosterdød enda en gang. Det er visst lite smerte og lite blødning, men narkose.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

[AnonymBruker]

Jeg hadde en grusom opplevelse med medisinsk abort pga fosterdød uke 7.

På Ahus.

Jeg ble sendt hjem med tabletter og minimalt med smertestillende (en stikkpille med pinex major og 10 voltaren). De sa jeg kunne forvente noe sterke menssmerter. jaja, ikke så ille, tenkte jeg. jeg tok alle smertestillende og håpet på det beste.

Jeg fikk voldsomme smerter og oppkast, svimte nesten av. Måtte bli kjørt til sykehus, der ble jeg ikke trodd, men etter to timer med grusomme smerter fikk jeg endelig en sprøyte med ketorax (morfin). Det hjalp. Ellers blødde jeg mye, fikk kjempesvære bind på sykehuset.

Mitt råd er enten å få medisinsk abort PÅ sykehuset, nekte å bli sendt hjem, da kan de gi smertelindring.

Eller ta kirurgisk abort (stå på krava, de presser på for at man skal ta medisinsk hjemme). Men kirurgisk gir noe arrvev.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

Jeg vet hvordan du hadde det

Opplevde også fosterdød i uke 8, ble sendt hjem med det samme som deg, fra A-hus

Hadde også så kraftige smerter at jeg holdt på å svime av. Men når jeg kom inn på sykehuset var blodtrykket mitt så utrolig lavt at pleierne ble veldig stressa. De satte intravinøs på meg og styrte mye rundt meg (fikk ikke smertestillende da...) helt til alt var ferdig. Etter UL viste det seg at ikke alt var ute, så jeg ble lagt inn over natten med ny tablettkur. Ingenting skjedde så det endte med kirurgisk abort.

Den gikk greit men jeg vet jo at det er risikoer forbundet med det.

Helt enig med deg om at man bør få være på sykehuset hvis man skal ta medisinsk abort.

Anonym poster: c571596907bf4d47cf9c4066d5eec322

[Rucula]

wow... Hva vi jenter ikke må igjennom

gutta som er like mye skyld i dette....kan bare leve videre som ingenting har skjedd...

livet er urettferdig!

[AnonymBruker]

Og arrvevet blir i livmorslimhinnen, som i sjeldne tilfeller kan gjøre det litt vanskeligere for et foster å feste seg, i følge en lege jeg snakket med. Vet ikke om jeg tror helt på det. Blir helt klart kirurgisk abort om jeg må i gjennom fosterdød enda en gang. Det er visst lite smerte og lite blødning, men narkose.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

Det er alltid en bitteliten risiko forbundet med å ta narkose og det er en liten risiko for å få en infeksjon i livmora etter inngrepet. Stort sett er dette trygt og smertefritt.

Anonym poster: c571596907bf4d47cf9c4066d5eec322

[Gjest Gjest]

hei, jeg er i en kinkig situasjon, jeg og samboer har for et år tilbake planlagt en graviditet, og jeg trodde jeg var klar..han var så klar og da regnet jeg også med at jeg var det..ved jule tider merker jeg at forholde dabber av, og jeg begynner å bli usikker på om dette er noe, i februar blir jeg gravid, og får panikk,, jeg var ikke klar for det ansvaret i det hele tatt..og det ble mye frem og tilbake, om hva man skulle gjøre, jeg prøvde først å venne meg til tanken om å bære det frem, men falt fort på at en abort var nok det beste, det blir nå et brudd mellom meg og samboer, jeg sliter mye med migrene og kronisk hode plager og en del andre fysiske ting, har også dårlig økonomi, så alt dette har gjort til at jeg dro til legen for å fortelle jeg ikke taklet dette så bra..ble time til gynokolog for å vite hvor langt jeg var på vei, jeg var da ca 10 uker, og han sendte henvising til sykehuset for en forundersøkelse til en abort..jeg ble fortalt at når man var over uke 9 måtte man ta kirurgisk..og det var helt greit, for jeg var ikke i stand til å ta en medisink, og oppleve det å være til stede når avgjørelsen var så tung i første om gang...jeg var i dag på sykehuset og tok prøver og ny ultralyd..var 11+1 på vei..og ho sa jeg måtte ta medisink..de hadde visst sluttet med kirurgisk for de mente dette var mest skånsomt for kroppen og minst risikofylt..jeg får da panikk, for jeg hadde lest om dette og bestemt meg for at dette gjør jeg aldri..og jeg bønnfalte så å si om å kunne få en kirurgisk...men var ikke snakk om..ringte også til kr sand og arendal for å høre om de tok kirurgisk..men det gjorde dem ikke..kommer til å ringe til andre sykehus for å høre..for nå er jeg veldig fortvilet..jeg har kommet langt på vei..og har ikke mye tid igjen..men får jeg ikke tatt kirurgisk så beholder jeg barnet og biter tenna sammen og får heller ha det tøft de første åra..jeg har blitt helt gal av alle tankene om hva man skal gjøre og hva som er best..har pratet med flere organisasjoner for å få best mulig hjelp..og det har falt på abort alle gangene ..men jeg gambler ikke på at en medisinks abort kommer til å gå knirke fritt på meg..jeg er så langt på vei, og jo større fosteret er jo værre er det...og jo lengre tid kan det ta..og jeg hadde blitt knekt psykisk om jeg hadde gjort noe slikt..men da spør jeg..er det noen som vet om noen sykehus som tar kirurgisk abort per dags dato? dette er siste skrik fra meg...uansett hva jeg velger blir det tøft...jeg hadde innstilt meg på en abort nå...men ikke på den måten..ikke i det hele tatt..å medisinks kommer jeg ALDRI til å gjøre what so ever!!!! håper noen har gode nyheter til meg.bor i telemark, så håper det er noen som vet om noen i området..

Vurder UK om du ikke finner noe her i landet. Det er ikke helt uvanlig med personer som får utført aborter der, selv om de ikke er fra England.

[Gjest linda]

jeg har ikke så mye tid igjen da jeg er i uke 11, er bare en uke til grensen, så jeg tror ikke jeg rekker å dra til noe annet land, men jeg har lurt litt på å kontakte noen private? koster sikkert en del, men betaler heller litt en å gå å grue meg i 6 mnd til, jeg vet jo at man blir glad i barnet og angrer ikke på noe når den er født..men akk nå så sitter det langt inne hos meg.. jeg tror rett og slett grunnen til at dem ikke gjør kirurgisk lenger er pga penger...det er dyrt, og de har funnet ut folk kan heller ta medisinsk for det er mye billigere for sykehusene...kan ikke komme på noen annnen grunn, for dem har tatt kirurgisk i alle år..ja det kan være en liten risiko..men den er så liten at de fleste har null problem med å bli gravide i ettertid..min mor var igjennom to aborter og i dag har ho 3 barn..ville også tro dem var flinkere nå en for 20 år siden..så jeg NEKTER medisinks etter å ha fått greie på hvordan det oppleves og gjennomføres.. noen som vet om noen private her i norge?

[Gjest Gjest]

jeg har ikke så mye tid igjen da jeg er i uke 11, er bare en uke til grensen, så jeg tror ikke jeg rekker å dra til noe annet land, men jeg har lurt litt på å kontakte noen private? koster sikkert en del, men betaler heller litt en å gå å grue meg i 6 mnd til, jeg vet jo at man blir glad i barnet og angrer ikke på noe når den er født..men akk nå så sitter det langt inne hos meg.. jeg tror rett og slett grunnen til at dem ikke gjør kirurgisk lenger er pga penger...det er dyrt, og de har funnet ut folk kan heller ta medisinsk for det er mye billigere for sykehusene...kan ikke komme på noen annnen grunn, for dem har tatt kirurgisk i alle år..ja det kan være en liten risiko..men den er så liten at de fleste har null problem med å bli gravide i ettertid..min mor var igjennom to aborter og i dag har ho 3 barn..ville også tro dem var flinkere nå en for 20 år siden..så jeg NEKTER medisinks etter å ha fått greie på hvordan det oppleves og gjennomføres.. noen som vet om noen private her i norge?

Private utfører ikke aborter i Norge.

Begynte søke rundt selv i natt, og http://www.mariestopes.org.uk/ ser bra ut. Grensen er også en annen i UK enn i Norge, så det er forsåvidt gjennomførbart.

[Gjest Gjest]

Private utfører ikke aborter i Norge.

Begynte søke rundt selv i natt, og http://www.mariestopes.org.uk/ ser bra ut. Grensen er også en annen i UK enn i Norge, så det er forsåvidt gjennomførbart.

ja i tønsberg tok dem kirurgisk frem til uke 12...fikk time der i morgen til enda en forundersøkelse:/ men det begynner å friste mer å drite i det hele å heller beholde, det hadde vært lettere hadde jeg ikke vært så langt på vei..er bare noen få dager til jeg er på 12 uke:/ er grusomt å være så usikker på noe som blir mitt viktigste valg i livet..

er kjempe sliten og utmattet av hele opplegget og jeg vet nesten ikke hva som er virkeligheten lenger, alt virker så surrealistisk... å når alle rundt meg ønsker at jeg skal beholde hjelper ikke det så på samvitigheten heller, nei, får bruke denne dagen til å tenke en siste gang..

[AnonymBruker]

Og arrvevet blir i livmorslimhinnen, som i sjeldne tilfeller kan gjøre det litt vanskeligere for et foster å feste seg, i følge en lege jeg snakket med. Vet ikke om jeg tror helt på det. Blir helt klart kirurgisk abort om jeg må i gjennom fosterdød enda en gang. Det er visst lite smerte og lite blødning, men narkose.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

Enig. Om kirurgen er forsiktig, blir det nok minimalt med arrvev. Og så lenge det ikke er snakk o. Gjentatte ganger, kan jeg ikke se problemet. Jeg fikk ikke akkurat tillit etter den skrekkopplevelsen, det virket som alt handlet om å få folk til å utføre det hjemme. En skam for helsevesenet å behandle redde, gravide sånn. Jeg måtte som sagt gjøre det pga fosterdød, og hadde ikke noe valg. Men uansett årsak, synes jeg man har det vanskelig nok fra før, om man ikke skal utføre det hjemme i tillegg.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

[AnonymBruker]

ja i tønsberg tok dem kirurgisk frem til uke 12...fikk time der i morgen til enda en forundersøkelse:/ men det begynner å friste mer å drite i det hele å heller beholde, det hadde vært lettere hadde jeg ikke vært så langt på vei..er bare noen få dager til jeg er på 12 uke:/ er grusomt å være så usikker på noe som blir mitt viktigste valg i livet..

er kjempe sliten og utmattet av hele opplegget og jeg vet nesten ikke hva som er virkeligheten lenger, alt virker så surrealistisk... å når alle rundt meg ønsker at jeg skal beholde hjelper ikke det så på samvitigheten heller, nei, får bruke denne dagen til å tenke en siste gang..

Tror du får kirurgisk etter uke 9, om jeg husker riktig (fikk info i en sjokktilstand, så er ikke helt sikker). Håper du klarer å kjenne etter hva som er riktig for deg. Skjønner godt at det er et forferdelig vanskelig valg.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

[AnonymBruker]

Og håper virkelig ikke de presser deg til å gjøre en medinsk abort, dersom du er veldig redd. De burde ta hensyn til det om du gir klar nok beskjed om at du har sterk angst, og ønsker å få gjort det kirurgisk. Særlig når du er 11 uker på vei.

Håper det blir fokus i media på hva som skjer rundt på sykehusene i fht dette. At man kan (mis)bruke argumentet om at det er en mikroskopisk sjanse i fht narkose og i fht infeksjonsrisiko som et pressmiddel for å få kvinner i en vanskelig situasjon til å velge en metode som kan gi sterke smerter og traumer for veldig mange - til syvende og sist mest for å spare penger. Da burde de i det minste tilby skikkelig smertelindring! Sliter selv veldig i etterkant av den skrekkopplevelsen på A-hus.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

[Gjest Gjest]

Tror du får kirurgisk etter uke 9, om jeg husker riktig (fikk info i en sjokktilstand, så er ikke helt sikker). Håper du klarer å kjenne etter hva som er riktig for deg. Skjønner godt at det er et forferdelig vanskelig valg.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

å nei da..det trodde jeg også at det var..men de hadde så å si gått helt bort fra kirurgisk, og jo tidligere ute man var med å ta abort jo bedre, skulle jeg tatt medisinsk nå i uke 11+2 hadde jeg garantert fått et sant helvette..

de tok kun kirurgisk i veldig spessielle tillfeller, pga det var mer skånsomt for kroppen å ta det medisinsk , men etter uke 9 ville de helst at pasienten var på sykehuset og ikke hjemme..

de nektet helt å ta kirurgisk i skien og porsgrunn, arendal og kr sand..så det har kommet nye regler, jeg ble feil informert av legen og gynokologen og trodde jeg hadde tid til å tenke godt igjennom dette..men hadde jeg vist om dette på forhånd hadde jeg aldri ventet så lenge..jeg tror jeg kommer til å beholde..det har gått for lang tid føler jeg og orker ikke mer pes fra leger osv..

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg...Men kanskje det er riktig å beholde, kanskje det er en mening med det som skjer. Håper du får støtte av de rundt deg og etterhvert kan glede deg til barnet.

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du hadde det

Opplevde også fosterdød i uke 8, ble sendt hjem med det samme som deg, fra A-hus

Hadde også så kraftige smerter at jeg holdt på å svime av. Men når jeg kom inn på sykehuset var blodtrykket mitt så utrolig lavt at pleierne ble veldig stressa. De satte intravinøs på meg og styrte mye rundt meg (fikk ikke smertestillende da...) helt til alt var ferdig. Etter UL viste det seg at ikke alt var ute, så jeg ble lagt inn over natten med ny tablettkur. Ingenting skjedde så det endte med kirurgisk abort.

Den gikk greit men jeg vet jo at det er risikoer forbundet med det.

Helt enig med deg om at man bør få være på sykehuset hvis man skal ta medisinsk abort.

Anonym poster: c571596907bf4d47cf9c4066d5eec322

Samme Anonym igjen. På en måte godt å lese at det er flere med samme opplevelser. Jeg lurte på om det var meg det var noe galt med, at man bare skal takle sånt. For har pgså lest om noen som gjorde det hjemme, at det var over på 4 timer med lette smerter. Sånt er tydeligvis veldig individuelt. Men synes generelt at tilbudet på sykehusene er for dårlig, når man blir traumatisert av å gjennomgå en MA...

Anonym poster: 761b4bc54553c20295acc4c8f9e2f685

[AnonymBruker]

Jeg må bare komme med en motvekt her - jeg har kjempegod erfaring med medisinsk abort. Var nesten 7 uker på vei. Hadde knapt smerter i det hele tatt. Satte inn abortpillene og tok en del smertestillende, vel 6-7 timer etterpå hadde jeg abortert (og ja, det var ingen tvil for å si det sånn, akkurat det er litt guffent). Bortsett fra litt kvalme og svake til moderate menssmerter merket jeg ingenting. Ikke blødde jeg mye heller, trengte bare vanlige bind.

Men lurer bare på - dere andre som har tatt med.abort - hvor lenge blødde dere etterpå?

Anonym poster: aef2ac4b4e2d18c3c279dd223d5fb24c