Medisinsk abort

[Gjest Gjest]

Hei

jeg skal ta medisinsk abort i morgen. Hører mange "skrekkhistorier" om at man blødde masse og sterke smerter. I følge noen høres det ut som om blodet nærmest fosser ut.

Er det noen som har noen mindre dramatiske opplevelser? Kjenner jeg blir veldig oppjaget og bekymret når jeg hører om de vonde opplevelsene. Selvfølgelig er dette individuelt men det hjelper godt og en en trøst og høre noen som synes det gikk greit og. Noen som har erfaringer med bærum sykehus?

Veldig glad for noen greie tilbakemeldinger.

Hilsen bekymret

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg blødde bittelitt noen timer etter, men det var ikke mye. Hadde ikke smerter, bare litt ømhet i kroppen. Kjenner ingen som har tatt abort som har hatt smerter og blødninger som du beskriver her, så tror nok at det går smertefritt for seg.

[Gjest Gjest]

Hei igjen

Da var det gjort, litt usikker på om du tok kirurgisk abort? Men den medisinske med stikkpiller som jeg tok var noe vond. Fikk krampesmerter i underlivet (mer enn kraftige mensensmerter) men fikk det jeg trengte av smertestillende. Endte til slutt opp med at jeg fikk morfin intravenøst selv om jeg prøvde holde ut. Så et tips er å ikke være redd foå be i tide. De er eldig opptatt av å legge til rette for deg på best mulig måte.

Men noe voldsomme blødninger har det ikke vært annet en litt kraftig menstruasjon i ettertid men det kan jeg leve med.

En metode å anbefale hvis man kan velge, det kunne jeg siden jeg var tidlig i svangerskapet, men dette er selvfølgelig individuelt.

Hilsen

en som ikke er så bekymret mer

[Gjest Gjest]

Noen som har utført begge metodene? Altså både medisinsk og kirurgisk abort.

Jeg har tatt kirurgisk abort en gang før og har dessverre (veldig dessverre) havnet den situasjonen at jeg må ta abort igjen.

Kirurgisk abort ga ikke mye smerter. Litt ubehag når jeg fikk en stikkpille som skulle skape litt åpning før inngrepet.

Men det som virkelig var ubehagelig var å bli trillet inn i en operasjonsal "full av folk" som du viste skulle rote et visst sted mens du lå i narkose. Dessuten hadde jeg angst for narkosen. Angsten er ikke borte ennå, selv om jeg overlevde narkosen ;-)

Så vurderer medisinsk abort. Men da er prosessen mer langvarig, du ser det som skjer, og det er gjerne lengre blødninger. Og antagelig mer smerter?

[Gjest Portis]

Tok medisinsk abort i fjor, og det var noe av det verste jeg har värt med på.

Nå er det sikkert forskjellig fra person til person, men jeg hadde voldsomme smerter, kastet mye opp, klarte nesten ikke gå for å komme meg på do...fikk flere stikkpiller med morfin uten at det hjalp.

Det er iallefall noe jeg aldri kommer til å gjenta, men så skal jeg beholde barnet om jeg blir gravid igjen da

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en kirurgisk (hadde en SA). Og selve inngrepet og ting i ettertid gikk veldig fint. Små blødninger og noe øm i magen. Men ikke vond.

Det mest ubehagelige var som tidligere er skrevet:

-Men det som virkelig var ubehagelig var å bli trillet inn i en operasjonsal "full av folk" som du viste skulle rote et visst sted mens du lå i narkose.

Man følte seg litt liten der man lå, synes jeg lå der i en evighet- før jeg sovnet. Og det var kaldt .

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en kirurgisk (hadde en SA). Og selve inngrepet og ting i ettertid gikk veldig fint. Små blødninger og noe øm i magen. Men ikke vond.

Det mest ubehagelige var som tidligere er skrevet:

-Men det som virkelig var ubehagelig var å bli trillet inn i en operasjonsal "full av folk" som du viste skulle rote et visst sted mens du lå i narkose.

Man følte seg litt liten der man lå, synes jeg lå der i en evighet- før jeg sovnet. Og det var kaldt .

Pussig, for jeg også syns det var kaldt. Særlig mens jeg ventet på min tur. Blir ganske kald av å faste, kanskje det er hovedgrunnen.

Når en ankommer dagkirurgi blir en "innlagt" i en stor sal der det bare er gardiner mellom pasientene. Inngrepene som skal utføres varierer. Syns det var litt ydmykende også. Tenk hvis naboen ligger bak gardien og hører hva du skal... Nei, det er ikke noen morsom situasjon. Må bare komme gjennom det.

Men hvordan kan jeg tenke i forbindelse med angsten mot narkose? På amathea sine nettsider står det at en kirurgisk abort også kan utføres i lokalbedøvelse, men det har jeg aldri hørt om. Noen som kjenner til det?

Når jeg legger meg hver kveld går hodet gjennom abort inngrepet jeg har hatt tidligere om igjen og om igjen. Lekte med tanken på å si til anestesilegen at han må sørge får at narkosen går som den skal, slik at jeg ikke våkner som en grønnsak. Hodet mitt er helt forstyrret når det kommer til narkosen.... HeHe.

[Gjest Gjest]

Sorry! Kuppet visst tråden din.

Bra du ikke er bekymret lenger. Håper det går bra med deg!

Klem.

PS. Starter en ny tråd.

[Gjest susanne]

Hei

jeg skal ta medisinsk abort i morgen. Hører mange "skrekkhistorier" om at man blødde masse og sterke smerter. I følge noen høres det ut som om blodet nærmest fosser ut.

Er det noen som har noen mindre dramatiske opplevelser? Kjenner jeg blir veldig oppjaget og bekymret når jeg hører om de vonde opplevelsene. Selvfølgelig er dette individuelt men det hjelper godt og en en trøst og høre noen som synes det gikk greit og. Noen som har erfaringer med bærum sykehus?

Veldig glad for noen greie tilbakemeldinger.

Hilsen bekymret

Hei! Jeg tok medisinsk abort for litt over 1 uke siden! og jeg kan bekrefte det at jeg blødde ikke så forferdelig mye, blødde like mye som jeg gjorde da jeg hadde mensen. men smertene mine var ubeskrivelige! først fikk jeg 4 tabelleter opp i skjeden, "riee'ne" begynte etter 10 min, og hadde de i 30 min. etter di var over og det hadde gått 1 time gikk jeg og tok meg en matbit. deretter kom jeg og kjæresten min tilbake til rommet vårs. og etter ca 15 min begynte det igjen. da lå jeg i nesten 2 timer med "riee'r" og det var forferdelig! legene ville ikke gi meg mere smertestillende så til slutt måtte jeg bare få en sprøyte med morfin i låret! Kommer ikke til og råde noen til og ta slik abort! men det er MIN opplevelse. kan variere fra person til person. men en ting er sikkert, jeg gjør det ALDRI igjen!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har tatt begge deler, og vil anbefale kirurgisk om du får lov til å velge. Jeg fikk ikke velge da jeg måtte ta medisinsk abort. Du "føder" jo ut fosteret, så for meg var det grusomt. Lå der i smerter og rier og kastet opp og ble helt utmattet. Vi var seks stykker på samme rom (med gardiner imellom sengene) og jeg lå og vrei meg i smerte i senga. Alle de andre hadde grusommer smerter også. Plutselig fosset alt bare rett ut, da jeg var på do. Altså, fosteret og alt som hører med. Det var mye større enn det jeg forestilte meg, og jeg var veldig tidlig. Selv om jeg fikk kvalmestillende og smertestillende, så hjalp det lite. Attpåtil ble vi bedt om å opp og gå, for å unngå blodpropp. Så sliten som jeg var og så mye smerter, så var det veldig tungt å opp å gå samtidig. Fikk gå til kiosken på sykehuset og kjøpte meg en juice, bare for å kaste opp den like etter. Jeg følte ikke at jeg ble tatt særlig vare på og var der helt alene med en sykepleier som jeg synes tok veldig lett på alt dette. Hun forholdt seg jo til alt dette hver dag. Jeg ble kjempedårlig av det. Jeg blødde mye i dagene etter, og det viste seg at jeg hadde rester igjen. Fikk derfor to sett med piller til hjemmeabort siden jeg bodde så nære sykehuset og hadde vært igjennom dette allerede. Det skjedde ingenting og til slutt måtte jeg likevel inn på sykehuset for å ta ut restene kirurgisk. Altså, mye smerter og slit for ingenting. Hvis jeg kunne ha valgt, ville jeg definitivt ha valgt kirugisk abort. Det er tungt nok fra før psykisk å måtte gjennomgå en abort. De som sier de gikk igjennom en medisinsk abort uten smerter, har jeg vanskelig for å tro på...

[Gjest aileen]

hei!

har en gang før tatt kirurgisk abort å syntes det var en grei måte å gjøre det på. hadde ingen plager i det hele tatt. driver akkurat nå å skal ta medisinsk abort hjemme, fordi legene anbefalte det. angrer som bare det. sinnsykt vondt! håper det gir seg snart. har gått 2 timer siden jeg tok tabelettene. litt rart å være hjemme å gjøre det selv, men føler det er det beste. liker ikke sykehus å masse folk rundt meg når jeg har det vondt! men... ALDRI IGJEN!!!

[Gjest mamma20]

Før eg skulle ta medisink abort las eg mye om skrekkhistorier om dette på nette og grua meg veldig til det. Men kossen ein opplever det går veldig fra person til person. Fra første dagen kjente eg ingenting (tabletten som ein må svelge for at fosteret skal slutte å vokse). Den tredje dagen satt eg tre stikkpiller i skjeden kl 16.30, og lå i senga heime i 2 timer etterpå.. ikkje da kjente eg noe heller, før det va gått 4 timer ca. Hadde litt smårier, men hadde forventa mye mer. Kl 22.00 var alt over, og kjente ikkje mer til det. Blødde bare ca 2 uker etter.. Syns detta gikk igrunn greit. (kan vere eg ikkje syns smertene va vonde pga eg før har fødd et barn, og da kan ein gange smertene med 100!)

[Avaleona]

Da jeg utførte MA gruet jeg meg enormt i dagene før. Da jeg kom på sykehuset fikk jeg fire smertestillende tabeletter, og fire tabeletter som jeg skulle stikke inn i skjeden. Måtte få litt ekstra smertestillende etterhvert, men ellers gikk selve aborten helt fint. Jeg blødde veldig mye de første tre dagene, men med kraftige bind var ikke dette noe problem. Blødde vel som ved en litt kraftig menstruasjon i ca. 5 uker etterpå. Smertene demper du bare ved vanlig paracet og ibux.

Det går nok helt fint, lykke til

[Gjest pepsimaxpower]

Jeg skulle egentlig ta en kirugisk abort, men når jeg ankom fikk jeg feber og ble sendt hjem. Senere samme dagen hendte alt av seg selv på vei hjem når jeg var i en butikk ikke akkurat så greit. Så ringe tilbake til sykehuset å sa hva som var hendt å ble bedt om å komme tilbake. Der var en gynekolog som kunne bekrefte alt dette å sa at alt kom til å gå greit, men det gikk det ikke for restene som satt igjen ville ikke ut. Etter en uke med utallige smerter å feberen steg kom jeg meg til legevakten å ble sendt rett på akutten med sky høy crp. Ble greit tatt i mot der og legene var greie. Men idet jeg skulle ta narkose fikk jeg døds angst å trodde jeg skulle dø så ble litt komplikasjoner. Fikk vondt etter reste utskrapningen og får sansynligvis ikke lov til å gjøre det igjen pga psykiske årsaker. Men alt er jo etter fra hvordan vert enkelt person føler det. Og man skal ikke tenkte på skamme seg over at man tar å velger abort, som foreldre vil man jo at ungen skal vokse opp i et stabilt hjem og det er ikke alltid det lar seg gjøre.

Min mening om kirugisk abort var ikke noe grei, så ville nok heller valgt MA neste gang. Har ei datter på 2,5år så ved å smerter er.

Håper du finner ut av det å at du får god hjelp på sykehuset

[Gjest jente_nord]

Jeg tok en medisinsk abort for et par dager siden. Det ble gjort på sykehuset i Tromsø, og jeg var 9 uker og 6 dager på vei.

Første dagen på sykehuset fikk jeg et medikament kalt Mifegyne som skal starte abortprosessen. Jeg skulle så dra hjem og komme tilbake to dager senere. I løpet av disse to dagene var jeg veldig svimmel, kvalm og hadde noe magesmerter. Heldigvis fikk jeg noen tabletter som skulle dempe kvalmen, og de gjorde meg veldig døsig. Dermed var jeg nærmest i koma i to dager Jeg ble fortalt at noen kan abortere helt bare ved bruk av Mifegyne.

To dager senere møtte jeg og kjæresten min opp på sykehuset. Vi ble møtt av en veldig hyggelig sykepleier, og lagt inn på dagenheten i generell poliklinikk. Jeg fikk spise før jeg kom, og hadde tatt med toalettsaker, morgenkåpe og lesestoff. Det vanlige er å være på sykehuset i 4-6 timer, men noen ganger kan behandlingen vare lengre og det kan da være nødvendig å overnatte. Kjæresten min fikk lov å være tilstede hele tiden, og det var veldig godt å ha han der sammen med meg:)

Jeg fikk noen tabletter i skjeden og smertestillende tabletter. Sykepleieren sa at jeg måtte ligge i ro i to timer, og jeg fikk ikke stå opp fra senga, gå på do eller anstrenge magemusklene på noen måte. Jeg prøvde å sove, men etter en halv time fikk jeg sterke magesmerter. Alt jeg spiste eller drakk kastet jeg opp. Jeg fikk ikke lov å få mer smertestillende, men jeg fikk en kvalmedempende tablett og en varmeflaske på magen som hjalp kjempemasse. Etter to timer med sterke magesmerter fikk jeg lov til å gå på do, og ble anbefalt å gå rundt på rommet for å få prosessen i gang.

Jeg gikk på do HELE tiden, og det kom bare litt blod hver gang. Etter noen timer ble jeg veldig frustrert og ville bare bli ferdig med hele greia. Smertene jeg opplevde var sterke. Jeg skalv, frøs og gråt. Etter jeg hadde vært der i 4 timer ble jeg gitt en ny tablett (samme jeg hadde fått da jeg kom), men denne måtte jeg svelge. Etter et par timer følte jeg at noe løsnet i livmoren og jeg gikk på do. Da kom det noe større ut. Jeg fikk beskjed å ikke se i do hvis noe kommer ut (det skulle sykepleieren gjøre), og det gjorde jeg heller ikke. Jeg hadde heldigvis ikke linser/briller på meg, så jeg kunne ikke se så mye uansett... (dette anbefales!)

Når jeg hadde fått ut dette trodde jeg at jeg var ferdig. Men sykepleieren sa at jeg hadde litt igjen som måtte ut. Etter en stund gikk jeg på do igjen, og da kom morkaken ut. Når alt var ute og jeg var ferdig, var de sterke smertene borte. Jeg lå en time ekstra på sykehuset for å være sikker på at alt var OK (tilsammen var jeg 7 timer på sykehuset). Så dro jeg og kjæresten hjem.

Nå har det gått 2 dager siden aborten. Jeg hadde litt magesmerter da jeg kom hjem (som menssmerter), men jeg trengte ikke smertestillende. Jeg blødde mye de første to dagene, men nå har jeg ingen smerte og blør ikke så mye.

Til deg som skal ta en medisinsk abort:

* Ta med deg noen, det hjelper veldig å ha støtte

* Smertene er individuelle! Dama som lå på rommet ved siden av meg hørte jeg ikke et ord fra, og hun var alene (vi delte bad og gang).

* Ta med deg morgenkåpe, tøfler, lesestoff og drikke/mat du liker.

* Sykepleierne er der for DEG! Snakk med dem, spør dem om det du lurer på, og be om hjelp når du trenger det.

(Beklager at innlegget ble så langt. Jeg håper at du som skal ta en MA kan føle deg litt bedre etter å ha lest dette.)

[Gjest HarTattMedAb]

Hei!

Vet at denne tråden er gammel, men kan jo hende noen lurer ved en senere anledning.

Jeg tok abort i dag, og tenkte jeg skulle dele min historie.

Fant ut at jeg var gravid etter å ha tatt et par hjemmetester - en om kvelden samme dag jeg kjøpte de, og en morgenen etter. Begge var positive.

Jeg trodde jeg var midt i uke 11, så ringte fastlegen med en gang jeg tok den andre graviditetstesten. Fikk time samme dagen (fredag), forklarte at jeg måtte ha abort. Var veldig sikker i min sak, fordi jeg ikke har mulighet til å ta vare på et barn sånn som livet mitt er nå. Legen ringte sykehuset, og jeg fikk time på Tirsdag. Da var jeg på undersøkelse hos gynekolog, og etter UL fikk jeg vite at jeg var 10 + 3 uker på vei. Han var VELDIG forståelsesfull og forklarte alt på en veldig allright måte. Han anbefalte med med.ab. fordi jeg ikke hadde vært gravid før, og da var livmorhalsen min veldig trang. Dersom jeg ønsket kir.ab måtte de "jekke opp" veldig mye, og det var også fare for å stikke hull. Jeg gikk derfor med på å ta det med medikamenter. Han forklarte hva som skulle skje, og jeg fikk en tablett jeg måtte ta der og da. Jeg fikk ingen bivirkninger av denne pillen, annet enn at jeg hadde bittelitt vondt i magen innimellom, men ikke så mye at det ble et "problem".

To dager senere (torsdag) måtte jeg opp på sykehuset igjen. Kom inn klokka 09.00, fikk en briefing og en seng av sykepleieren, og fikk beholde mine egne klær på.

Jeg fikk 4 piller jeg skulle sette så langt opp i skjeden som jeg klarte, og et par smertestillende. Skrev også under på et skjema hvor det sto hva som skjedde med fosteret etter at det hadde blitt støtt ut og om jeg ønsket egen gravsten (dette fordi jeg var i samme kategori som de som spontanaborterer etter et visst antall uker).

Måtte ligge to timer før jeg kunne reise meg. Hun fortalte at siden jeg var så seint i svangerskapet, så kunne det ta litt tid før det skjedde noe. Det hadde hun rett i. Etter at jeg hadde sovet disse to timene, ble jeg vekt, og måtte svelge enda en av disse "aborttablettene". Merket at jeg begynte å få litt vondt, men det var egentlig mer ubehagelig enn vondt. Ble ikke kvalm. Nesten som mensensmerter, men kanskje litt mindre for min del (nå skal det sies at jeg har ganske høy smerteterskel). Fikk mat og juice, og sovnet igjen. Våknet etter 3 kvarter, og da hadde det fortsatt ikke skjedd noe, men magesmertene var litt sterkere (men fortsatt ikke uutholdelig). Hørte andre rundt på avdelingen som hylte fælt, og tenkte "Huff huff huff.. Hva kommer til å skje?". Sykepleieren spurte hele tiden om jeg hadde vondt og om jeg trengte smertestillende, og til slutt måtte jeg bare si at jeg skulle plinge på om det var noe.

Litt før 14.00 var både jeg og sykepleieren litt lei av at det ikke hadde skjedd noe, så jeg begynte å presse litt på eget initiativ. Da tok det ca. 5 min, så begynte jeg å blø. Ble veldig lettet, og jeg prøvde å gå på do (måtte få alt ut i et bekken). Da kom det masse slim og litt guffe. Etter et kvarter var det akkurat som at jeg kjente i magen at noe slapp, og jeg merket ca. 5 min senere at det rant helt fritt, og at det var mye vann, og ikke bare blod som kom ut. Kom meg inn på doen, og fikk til slutt satt meg på bekkenet, men det rant jo nesten fritt, så etterlatte meg noen spor ^^ hehehe... Presset litt, og plopp, så var fosteret og mye annet rart ute. Jeg kunne (og valgte helt selv), å se fosteret. Det gjorde meg ingen ting. Hadde null tilknytning til det, og det var litt som å bare se det på et bilde.. Fikk byttet truse og satt i et bind, fikk litt middag, og halvannen time etter fikk jeg reise hjem.

Det ble en lang dag for meg, men var i veldig godt humør hele tiden, og tror dette hjalp! (mulig det var pga. de smertestillende medisinene). Blør fortsatt en del, men det har allerede tatt av litt. Har hatt litt murring i magen, men ikke mye, og er ganske sliten.

Dette ble langt (og kanskje litt groteskt), men hvis dere orker å lese det, så er det en ganske detaljert beskrivelse av min opplevelse av det hele.

For å oppsummere med å svare på noen spørsmål som har kommet tidligere her. (husk at dette er min opplevelse av det hele):

- Alle var veldig forståelsesfulle.

- Man får så mye smertestillende man ønsker.

- JEG synes ikke det gjorde vondt, men at det var mer ubehagelig. Det var som menssmerter, men kanskje litt mindre konkret hvor smerten var.

- Jeg ble ikke kvalm, men så hadde jeg heller ikke hatt noen ubehageligheter under svangerskapet.

- Om man ikke er så langt på vei som jeg var, så får man ebryoet ut i do, og man skyller det ned. Mitt hadde blitt et foster, og derfor skulle det kremeres og graves ned på en kirkegård i nærheten, så måtte få det ut i et bekken. Jeg valgte selv å se fosteret (delvis pga. eget valg, og delvis fordi jeg var alene på toalettet og måtte sjekke om det var ute).

Lykke til til alle som skal ta med.ab. der ute! Det er nok veldig ulikt fra person til person, og mulig jeg var heldig, for det var ikke på langt nær så grusomt som veldig mange andre foruminnlegg skal ha det til

mvh

Jente 21

[Gjest isse]

det er nå 2 1/2 uke siden jeg tok medisinsk abort.. og jeg blør som bare det enda. det fosser og kommer masse klumper.. noen som vet om dette er normalt? blødde mye den første uka og masse klumper.. så har jeg hatt en uke med lite blødninger bare litt. men nå har det begynt igjen og det skjer mest på dagenn. da fosser det og masse klumper.. og nå smerter i underlivet..

noen tips eller råd?

[AnonymBruker]

det er nå 2 1/2 uke siden jeg tok medisinsk abort.. og jeg blør som bare det enda. det fosser og kommer masse klumper.. noen som vet om dette er normalt? blødde mye den første uka og masse klumper.. så har jeg hatt en uke med lite blødninger bare litt. men nå har det begynt igjen og det skjer mest på dagenn. da fosser det og masse klumper.. og nå smerter i underlivet..

noen tips eller råd?

Husk at du kan få vanlig mensen i denne perioden også. Blør du over 4 uker bør du kontakte lege, men alt under 4 uker er helt normalt. Jeg blødde i tre uker, hadde et lite opphold og begynte å blø igjen, men det var nok "bare" en vanlig mensen. 2 1/2 uke er ikke så lenge, 2 uker er minimumsperioden man må regne med å blø.

[Gjest isse]

Husk at du kan få vanlig mensen i denne perioden også. Blør du over 4 uker bør du kontakte lege, men alt under 4 uker er helt normalt. Jeg blødde i tre uker, hadde et lite opphold og begynte å blø igjen, men det var nok "bare" en vanlig mensen. 2 1/2 uke er ikke så lenge, 2 uker er minimumsperioden man må regne med å blø.

legen sa jeg fikk mensen 3- 4 uker etter jeg var ferdig med og blø. skal sette inn p stav i mens perioden så håper den kommer om 3 uker..

[Gjest jente 21]

Hei!

Jeg skal ta MA i morgen og er sinnsykt nervøs. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta kirurgisk abort, men da jeg kom til sykehuset for samtale sa sykepleier at MA var den beste måte. Jeg ville ikke, siden jeg ikke vil være en deltager av aborten, og tenkte at det beste var å ligge i narkose. Men siden det er sommer ferie sa sykepleier at det var vanskelig med time. Jeg hører flest skrekk historier, men også at det er forskjellig fra person til person. Burde jeg heller ta kirurgisk og vente på time, i stede for å sette i gang MA i morgen ??

Hilsen veldig redd og nervøs jente