Gå til innhold

Livet,Døden og Andre Bagateller


MidnightChildDreamer

Anbefalte innlegg

Hvordan er det mulig å være så ovenpå den ene dagen, for deretter å miste fullstendig motet dagen etter.. :sukk:

Jeg hater påvirkningen og makten andre mennesker, rundt meg, har.. Hvordan de kan rase alt jeg har slitt for å bygge opp, og jeg hater enda mer det faktum at jeg lar dem gjøre det. Og tiden de bruker er betydelig kortere enn tiden jeg har lagt i den lille spiren av pågangsmot og selvtillit.

Jeg ville jo.. så masse. Jeg trodde jeg hadde gått det lengste, første skrittet.

Kanskje jeg bare må innse at verden jobber imot sånne som meg: jeg kan drømme så mye jeg vil, men jeg vil aldri ha tiltak, selvtillit eller mot nok til å klare det. Jeg får kanskje ta sykepleien her på østlandet, finne meg en jobb, bosette meg med "mann og barn" i nærheten av slekt. Og heller bare kare meg gjennom disse svarte perioden som jeg har. De periodene som jeg føler kommer fordi jeg stanger, og aldri er der jeg vil være. Til slutt vil jeg være ensom, fordi jeg ikke lenger fungerer i forhold til de rundt meg. Fordi jeg underbevisst vil støte dem alle ifra meg, nettopp fordi jeg er bitter og lei meg, og fordi jeg vil skylde på dem.

Hvertfall enklere enn å skylde på seg selv... fordi jeg aldri utgjorde den forskjellen jeg kunne, og burde, ha bidratt med. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Åh midnight.... Livet er ikke alltid sånn som man ønsker nei, men jeg syns heller ikke at det skal være så utrolig vanskelig hele tiden. Skjønner de rundt deg hva det gjør med deg å være der du er? Sånn egentlig?

*sender mange tanker din vei*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh midnight.... Livet er ikke alltid sånn som man ønsker nei, men jeg syns heller ikke at det skal være så utrolig vanskelig hele tiden. Skjønner de rundt deg hva det gjør med deg å være der du er? Sånn egentlig?

*sender mange tanker din vei*

Jeg tror de syns jeg velter meg i selvmedlidenhet, klager, og de sier at " det alltid skal være så mye verre for deg, enn for andre" .. De er lei av at alt skal dreie seg om meg.

Alikevel ser de ikke..

Avgjørelsene blir ikke akkurat enklere når man i tillegg får ansvaret for alle andres fremtid og lykke i tillegg til ens egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tårer

som ikke er der.

Som gjør fjeset fuktig

lager striper.

Striper som ikke finnes.

Tårer som føles

men ikke synes.

Sorgtunge, tause tårer

lettsaltede med angst.

Uvisse om at de ikke finnes.

Fuktige øyne

røde og hovne.

Ukjente, fremmede tårer.

Tårer som ikke eksisterer

tårer som skulle eksistert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg velter meg i samme eng som deg,

blomster, blomster, blomset overalt.

Lukt, så friskt verden håner oss.

Jeg kunne ikke vært mer enig i alt den lille saken av et dikt sa...

Takk, Enois.

:hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angstanfallene er tilbake.

Jeg sa "ha det bra" til dem, for rundt tre år siden, og underskrev med: "aldri mer".

Men, sånn skulle det altså ikke gå.

De kommer for å understreke hvor liten, svak, dum, ubetydelig og lite verdt jeg er. Hvor patetisk jeg er som ikke håndterer livet. Hvor idiotisk det er å drømme. Hvor ufattelig "lett" det er å være lykkelig, og med en fantastisk sarkasme tillater seg å sette lys på at jeg ikke får det til.

De kommer når jeg minst vil det. Selvfølgelig.

Jeg har hatt angst så lenge at jeg omtrent kunne tatt drgrad i emnet. Alikevel er alt man har lært og alt man kan om angst, bare skyer i horisonten når det står på.

Jeg hadde solgt sjela mi for å være et dumt fehode som syns verden, og alt i den, er flott, enkelt og helt ok. Som aldri drømte om noe mer enn å gifte meg, og få barn og en ok jobb. Hvor en uke til Danmark, hver sommer, var årets høydepunkt..

For seks år siden rømte jeg bare.

Nå kan jeg ikke det engang.

Og nettet snører seg sammen....

Endret av MidnightChildDreamer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg leste innlegget ditt fikk jeg en ny "klarhet" i hva som er viktig, og hva som ikke er like viktig. Jeg har skrevet et innlegg i boken min om det. Takk for at du setter ting i perspektiv.

Jeg håper du kan finne igjen solen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den er deilig til øyet, og skjør.

Jeg gleder meg til å se deg venn.

Håper vi kan løfte deg opp fra det andre.

Sivert er selvfølgelig med!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Etter at jeg leste innlegget ditt fikk jeg en ny "klarhet" i hva som er viktig, og hva som ikke er like viktig. Jeg har skrevet et innlegg i boken min om det. Takk for at du setter ting i perspektiv.

Jeg håper du kan finne igjen solen din.

Takk for at du ga meg en liten stråle.. Jeg håper at jeg finner hele sola en gang jeg også. Leste innlegget i boka di. Jeg vil mene det ikke var jeg som satte ting i perspektiv; det var minnet om døden som gjorde det. Men uansett har du rett i det at noenganger trenger vi en påminnelse om hvor skjørt alt egentlig er, hvilke kamper som er verdt å kjempe, og hvilke valg som er rett og ta. Jeg syns du virker som et reflektert menneske, som prøver å gjøre det beste du kan. Og som gjør et forsøk på å nå målene dine. Det respekterer jeg mer enn det meste i mennesket.

Den er deilig til øyet, og skjør.

Jeg gleder meg til å se deg venn.

Håper vi kan løfte deg opp fra det andre.

Sivert er selvfølgelig med!!

Det skal bli godt å se deg også.

Sivert er selvfølgelig med! :jepp:

Den så jeg også i helga. Fantastisk.

Hvor er enhjørningene våre når de trengs, mon tro?

Det er det som er så trist. Når man trenger å tro på dem, så har man ikke styrke til å gjøre akkurat det.

Filmen var helt i min gate, om ikke LITT for klissete når det kom til kjærlighetsdelen.

Men Claire Danes og DeNiro gjorde jo fantastiske roller! For ikke snakke om Pfeiffer. Og enhjørningen... Jeg skal definitivt se den en gang til.

Jeg tror nyttårsaften skal se sånn ut: Narnia (begge filmene), Pans Labyrinth, Det gyldne Kompass, og Stardust. Og... The Spiderwick Chronicles. Ja! :jepp: .. oooog jaaaa: Neverland!

:sukk: lenge leve fantasi. Og drømmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett Prins Caspian enda? Jeg har ikke kommet så langt... kanskje jeg tar den til helga, med mindre du ikke har sett den. Da vil jeg ha en filmdate når du er tilbake i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett Prins Caspian enda? Jeg har ikke kommet så langt... kanskje jeg tar den til helga, med mindre du ikke har sett den. Da vil jeg ha en filmdate når du er tilbake i tilfelle.

Ja, den har jeg sett. På kino.

Men jeg kan godt se den en gang til jeg :jepp:

Selvom... den er IKKE like bra som den første. Selvfølgelig.

Men jeg gleder meg til neste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da var jeg nesten ferdigpakket.

Reiser til, det som er nærmest det jeg kan kalle hjemme for tiden, Trondheim imorgen tidlig. Gleder meg, ja :jepp:

Skal være borte helt til mandag. Eller.. det er hvertfall planen. Må Han jobbe, så må jeg hjem søndag.

Men den tid, den sorg. Som det så fint heter..

Kan ikke la være å flire av den der egentlig. Haha, jeg som er så flink til å ta sorgene på forskudd i alle mulig varianter av livet ellers..

:hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...