AAARGH! JEG BLIR SÅ SINT!

[Gjest Gjest]

Jeg har gjort noe veldig dumt nå tror jeg. Samboeren min har snart bursdag, og har vurdert å kjøpe seg et spill som ser grusomt kjedelig ut, men som han sikkert synes er helt fantastisk. Ligner på WoW, Lotro og de derre...

Jeg kjøpte spillet for noen uker siden, det ligger innpakket i skapet. Den siste uka har det vært endel spilling... Og det roer seg vel ikke akkurat med nytt spill. Men en gang må da disse gutta gå lei!

Håper min bare har en liten nerdeperiode som han har har et par ganger før og...

[suri]

Skjønner din frustasjon veldig godt! Sambo spilte forferdelig mye for en stund siden. Han kom hjem fra skolen og gikk rett bort til pcn og spilte så og si til vi la oss. Jeg ble svært lei meg og ville ikke akseptere dette og vi snakket om det. Vi har da også 2 barn ,så jeg følte meg litt som en alenemamma. Spillinga ble bedre etterhvert. Gudskjelov!!! Hadde han valgt spillinga framfor meg og barna hadde jeg dratt!

[Teriyaki]

Vil bare komme med noen synspunkter fra "den andre siden" her. Jeg er en som godt kan sitte lenge om gangen med diverse spill, både med tv-spill og på pc-en. Jeg liker veldig godt å spille, og har flere spill jeg er hekta på for tiden. Men det er jo ikke sånn at jeg ikke vil være med samboeren min for det, eller glemmer han ut. Blir bare veldig oppslukt!

Jeg skjønner jo at han av og til vil ha meg bort fra pc-en. Men hvis man for eksempel ber meg slutte å spille og sier at han vil bare prate litt, men ikke har noe spesielt å snakke om, da gidder jeg nok ikke å slutte å spille, bare for å sitte i sofaen med han og kope og ikke gjøre noe spesielt. Eller hvis han hadde bedt meg komme ut å møte han for å gå på butikken og handle middag, så hadde jeg nok heller ikke hatt særlig lyst til det. Det bør jo ikke være nødvendig å alltid gå på butikken sammen. Hvis han derimot spør om jeg vil være med og se film, samme om det er på kino eller tv-en, og foreslår en konkret film som er en type film vi begge liker, så er det mye større sjanse for å få meg bort fra spillet.

Det jeg mener er at hvis man foreslår en konkret aktivitet, er det nok mye større sjanse for å få vedkommende bort fra pc-en, enn hvis man bare sier at man vil "gjøre noe sammen". Kanskje også foreslå et tidspunkt, for eksempel om et kvarter, slik at han rekker å gjøre seg ferdig med akkurat det han holder på med i spillet.

Det kan kanskje også hjelpe å prøve å avtale ting en dag eller to før? Lag kino-avtaler, venne-avtaler, hus-rydding/vasking-avtaler, trenings-avtaler, tur-avtaler. Da vet han at på det og det tidspunktet har dere en avtale, og da må han være ferdig å spille til det.

På sett og vis er dette gode råd, men det er jo ikke sånn ting skal foregå.

Hadde dette vært hverdagen min, så hadde jeg blitt lei meg og irritert over at kjæresten aldri tok initiativ, at han var som et lite barn som måtte ha en konkret plan for å gi respons. Det er ikke sånn et forhold skal fungere. Det er meningen at begge parter skal komme med forslag til ting, og ha lyst til det. Det er også meningen at man skal kunne sitte i sofaen og bare snakke. Man har så klart ikke noe spesielt å si akkurat når man spør, men dette vet man jo kommer av seg selv, når den andre parten river seg bort fra spillet.

Jeg synes det er fryktelig dårlig gjort å prioritere et ubetydelig spill framfor samboeren!

Endret 17. juli 2008 av Teriyaki

[BAMBI<3]

Herregud! Så utrolig respektløst. Altså, hadde han reagert når kledde deg naken, hadde han vært litt unnskyldt, men han virker jo helt sløv. Mannen min spiller mye tvspill men det er aldri noen sak og få han vekk fra skjermen, om det så bare er for og hjelpe til med oppvaska. Nei, ta deg en prat med typen og gi han et ultimatium. Sett litt grenser og bli enige om hvor lenge han skal sitte og spille. Avtal og gjør ting sammen sånn at han må holde det han lover.

LYKKE TIL!

[Gjest LanaLane]

En annen ting som irriterer meg med spillinga er at om han får kompiser på besøk så ender det med at JEG må underholde dem fordi han "bare" skal vise dem spillet, noe de fleste mister interessen for etter 20 minutter.

Har tatt opp det med ham men han sier "men jeg skulle jo BARE vise dem spillet!"

Han har blitt flinkere til dette etter jeg hadde en prat med ham om at selv om jeg er venn med hans venner så er det HAN som inviterte dem og HAN som må underholde dem.

Så det skal han ha ros for :gjeiper:

[Nabodama]

Vil bare komme med noen synspunkter fra "den andre siden" her. Jeg er en som godt kan sitte lenge om gangen med diverse spill, både med tv-spill og på pc-en. Jeg liker veldig godt å spille, og har flere spill jeg er hekta på for tiden. Men det er jo ikke sånn at jeg ikke vil være med samboeren min for det, eller glemmer han ut. Blir bare veldig oppslukt!

Jeg skjønner jo at han av og til vil ha meg bort fra pc-en. Men hvis man for eksempel ber meg slutte å spille og sier at han vil bare prate litt, men ikke har noe spesielt å snakke om, da gidder jeg nok ikke å slutte å spille, bare for å sitte i sofaen med han og kope og ikke gjøre noe spesielt. Eller hvis han hadde bedt meg komme ut å møte han for å gå på butikken og handle middag, så hadde jeg nok heller ikke hatt særlig lyst til det. Det bør jo ikke være nødvendig å alltid gå på butikken sammen. Hvis han derimot spør om jeg vil være med og se film, samme om det er på kino eller tv-en, og foreslår en konkret film som er en type film vi begge liker, så er det mye større sjanse for å få meg bort fra spillet.

Det jeg mener er at hvis man foreslår en konkret aktivitet, er det nok mye større sjanse for å få vedkommende bort fra pc-en, enn hvis man bare sier at man vil "gjøre noe sammen". Kanskje også foreslå et tidspunkt, for eksempel om et kvarter, slik at han rekker å gjøre seg ferdig med akkurat det han holder på med i spillet.

Det kan kanskje også hjelpe å prøve å avtale ting en dag eller to før? Lag kino-avtaler, venne-avtaler, hus-rydding/vasking-avtaler, trenings-avtaler, tur-avtaler. Da vet han at på det og det tidspunktet har dere en avtale, og da må han være ferdig å spille til det.

Er man voksen, så ser man også den andres behov, og innretter seg etter det uten avtaler eller å skulle bli lokket bort fra et spill!

Snakk om å være egosentrisk! Du er ikke en 14-åring, men en voksen som har likt ansvar for at forholdet fungerer som partneren din.

Men et spill er altså mye viktigere for deg.

[Luckyme]

Jeg kjenner bare plutselig at jeg er skikkelig glad for at kjæresten min er dårlig på data...

Jeg tror jeg hadde blitt gaaal hvis min type hadde bodd foran den pc`en.. virkelig turn off for forholdet i hvertfall. :kaffe:

[Gjest Fix]

Jeg tror jeg hadde blitt gaaal hvis min type hadde bodd foran den pc`en.. virkelig turn off for forholdet i hvertfall. :kaffe:

Godt å høre !

Nå skal jeg ikke komme med krittikk sepsiellt mot tdamer, men siden det er damene som føler seg tilsedesatt her, blir det dere det handler om.

Hvorfor gidder dere ta til takke med en lasaron som ikke gjør annet enn å spille på dataen. Få dere heller en mann som vet å sette pris på dere. Ikke en som virker cool og sexdy, men som egentlig bare virker slik fordi han er totalt uinteressert i deg. Elelr no sånt.

Jeg vil ihvertfall oppfordre alle til ikke å ta til takke med lasaroner som ikke gidder gjøre noe for forholdet. Helt ok at man gamer litt innimellom, men i TS sitt tilfelle er denne typen en komplett idiot. Sorry, men jeg håper du har gjoprt det slutt om ikke han gjorde det, for din egen skyld... Opphengt i gaming får man heller være om man er singel og ikke har annet å gjøre i livet.

[Gjest Fix]

Når jeg leste Dataspillende kvinnes innlegg, fant jeg ut at jeg leter etter en dame med andre kvaliteter enn de som er gamere selv om jeg elsker å spille selv, ville aldri akspetert noe slikt, ville vært på hue og rævva ut, hva faen er vitsen med å være sammen om man skal sitte å spille spill dagen lang, da er det bedre å ha en Pule/spillevenn dog slikt byr meg imot.

Kunne aldri tenkt meg å være sammen med en dame, som viet største parten av livet sitt til Gaming eller forum og nettet for den slags skyld. Når dette grenser til avhengighet og går forann kjæresten er det ille ute.

Det er gøy, ja, elsker å diskutere og kan noen ganger sitte mange timer, men lar det ALDRI, gå foran RL (har en slapp jobb(mye ansvar ingenting å gjøre) så stort sett det jeg gjør av datarier, gjør jeg på jobb, som de fleste andre her.) Selv er jeg oppi 30åra, og spiller en del PS2 hjemme, ja jeg er ikke hardcore, så ikke kjøpt noen Xbox Wii eller ps3 enda. Jeg liker veldig godt å spille, men jeg liker enda bedre og leve, være ute med kompiser, med kjæreste osv(patetisk for jeg har ingen, ehh nei hypotetisk var det). Det er så utrolig mange ting som er viktigere for meg en Gaming. Kansje Kronologisk: damer, champagne, øl, vin, reise, tanga, tøfler, golf, mat, venner, diskusjoner, intelektuellt stimuli, reker, skjeggstubber, hester, annelianer, fillibombommer og eenytinyyellowpolkadotbikinis. Nei faen nå må man komme seg hjem fra jobb og spille litt Call of Bikinis

[Daiquiry]

Jeg elsker å spille selv og kan sitte i timesvis foran pcen, men jeg har ingen problemer med å sette på pause innimellom. Vi har faktisk sittet på hver vår pc og spilt...det var litt vittig faktisk! Så jeg skjønner min samboer når han vil spille, men som sagt er han veldig flink å ta hensyn til meg...

[Lissi]

Jeg skulle ønske vi hadde tilbringt mer tid i skog og mark enn ved pcen. For min del er det tidsfordriv og blir glad når sambo foreslår å leie film eller gjøre noe annet.

Jeg er sykemeldt nå og syns det er greit å ha noe å gjøre.

[Tabris]

Jeg er også en "spillende kvinne" og kan sitte i timevis når jeg først setter meg, og jeg spiller forholdsvis ofte. For meg er det en hobby - jeg ser ikke tv, og spiller heller i stedet. (For meg hadde det vært verre med noen som satt klistret foran tven i timevis hver kveld).

Nå er samboer også en "geek", så vi er to om det. Hos oss er det ikke noe problem, egentlig, det har liksom gått seg til av seg selv. Vi har ingen problemer med å gjøre noe sammen eller bruke tid på hverandre.

[Gjest Caya]

Jeg er også en jente som liker å spille, men det finnes jo grenser for hva man skal finne seg i. Det gjelder å finne en balanse mellom spilling og andre prioriteringer. Og han burde være innstilt på å trappe litt ned hvis det plager deg sterkt.

Jeg synes et godt råd er å finne noe dere kan spille sammen. Det er utrolig gøy å spille et morsomt spill med kjæresten sin. Hvis man ikke har grunninnstillingen "spill er kjedelig" kan man faktisk ende opp med å more seg. Men det finnes spill som tiltaler meg mer enn Call of Duty må jeg innrømme.

Endret 17. juli 2008 av Caya

[Nabodama]

Selv om man er hekta på spill, så bør man av seg selv greie å sette av tid/prioritere den man bor sammen med.

Skal man alltid sette egne lyster og behov i sentrum, kan man heller være singel.

[SlemUlv]

Jeg ble plutselig glad for at jeg er så spillgeek som jeg er..

Jeg har vært sammen med 2 datanerder nå, og måtte bare infinne meg med at data var viktig, skaffet meg min egen, og begynte å spille og ble like hektet som dem!

Satt (og sitter gjerne enda selv om det er x) å spiller med dem!

Han ene fikk meg inn på MMO (everquest for de som kjenner det) og jeg er mer hekta på det nå, en han er!

vi har det kjempe moro sammen når vi spiller sammen!

lenge lever spillgeeks!! :D