Ferie med eks

[Gjest Gjest_trude_*]

Jeg syns du kan takke deg selv, og at det er bra at han tar hansyn til eksen sin og familien. Det er jo du som har klart å vikle deg inn i forhold der du egentlig ikke hadde noe å gjøre i utgangspunktet, så at det ikke er dine ønsker og behov som blir satt høyest i ettertid, kan du kanskje se på som en lærepenge. Hadde ikke syntes det hadde det ikke vært for at dere var utro sammen - ergo ligger all min sympati hos eksen hans. Sorry!

Nei, nei og nei!

Hvorfor skal hun takke seg selv, når hun ikke visste at han hadde kjæreste?

(og uansett så er det nå personene i forholdet som velger om de vil blande inn flere en nødvendig. - altså hans feil.)

- Jeg skjønner ikke de som legger all skyld på de som faktisk ikke har noen andre enn seg selv å stå til ansvar for.

Til ts:

Dette hadde jeg aaaldri godtatt!! Jeg er ikke spesielt sjalu, men noe som dette hadde sendt antennene mine i taket!

Ja de har barn sammen, men nå er de ikke en familie lengre. og dermed så er familiturer utelukket!

Og det med å kjenne noen.. Ja vi har brukt noen år på å vite hva hverande tenker, og mener om ting. Det tok tid å skjønne hva han mente med det han sa, og det tok også tid for mannen min å virkelige skjønne meg.

- Vi tenker likt, men vi sier ikke ting på samme måte, derfor har det tatt litt tid før vi virkelig har skjønt hva den andre mener.

[Gjest nr1]

Jeg sa ifra i går, da han nevnte det for meg. Han svarte bare med at han visste ikke noe om hvordan det ble. Det var dem (hun og ungene) som planla dette.

Jeg ser for meg en fremtid med ham, ja. Men tror vi har mange ting vi må både få klarert og komme over først.

Han ble kjempesjalu da jeg pratet med en mannlig kollega om mine problemer. (Jeg har pratet med samboeren også om dette, men han feier det bare bort).

Jeg pratet om mine problemer i forholdet, at jeg ikke blir forstått osv. Vi har en god tone og han(kollegaen) er flink til å lytte.

Nå vil han helst at jeg er borte fra jobb når kollegaen min er der. Jeg skal bytte jobb om ikke lenge, men må jo være her ut oppsigelsestida.

Selv om samboeren min sier at jeg må være med på firmafester og slikt, tror jeg han hadde blitt kjempesjalu dersom jeg faktisk gjorde det.

Hadde jeg overnattet med min kollega, tror jeg samboeren hadde gått fra meg, selv om jeg aldri ville innledet et forhold med min kollega.

Utrolig komplisert dette her :/

Min erfaring med menn som er sjalu, er det at de vet hvorfor, nemlig de har gjort det selv.

Hvis du ikke går på fest pga at han ikke liker det........ Våkne opp litt da, dette er ikke normalt i et forhold.

Du skal leve og være lykkelig, og da ikke på han sine vegne.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Nei, nei og nei!

Hvorfor skal hun takke seg selv, når hun ikke visste at han hadde kjæreste?

(og uansett så er det nå personene i forholdet som velger om de vil blande inn flere en nødvendig. - altså hans feil.)

- Jeg skjønner ikke de som legger all skyld på de som faktisk ikke har noen andre enn seg selv å stå til ansvar for.

Til ts:

Dette hadde jeg aaaldri godtatt!! Jeg er ikke spesielt sjalu, men noe som dette hadde sendt antennene mine i taket!

Ja de har barn sammen, men nå er de ikke en familie lengre. og dermed så er familiturer utelukket!

Og det med å kjenne noen.. Ja vi har brukt noen år på å vite hva hverande tenker, og mener om ting. Det tok tid å skjønne hva han mente med det han sa, og det tok også tid for mannen min å virkelige skjønne meg.

- Vi tenker likt, men vi sier ikke ting på samme måte, derfor har det tatt litt tid før vi virkelig har skjønt hva den andre mener.

Jeg visste om at han var i forhold da vi ble sammen :/

Han har vært åpen om "alt" hele tiden.

Vi har det på akkurat samme måten. Tenker likt, men sier tingene veldig forskjellig. Vi må gjerne diskutere lenge (gjerne et par timer) før vi kommer frem til at vi mener akkurat det samme :/

Kjempeslitsomt

[Nabodama]

Jeg sa ifra i går, da han nevnte det for meg. Han svarte bare med at han visste ikke noe om hvordan det ble. Det var dem (hun og ungene) som planla dette.

Jeg ser for meg en fremtid med ham, ja. Men tror vi har mange ting vi må både få klarert og komme over først.

Han ble kjempesjalu da jeg pratet med en mannlig kollega om mine problemer. (Jeg har pratet med samboeren også om dette, men han feier det bare bort).

Jeg pratet om mine problemer i forholdet, at jeg ikke blir forstått osv. Vi har en god tone og han(kollegaen) er flink til å lytte.

Nå vil han helst at jeg er borte fra jobb når kollegaen min er der. Jeg skal bytte jobb om ikke lenge, men må jo være her ut oppsigelsestida.

Selv om samboeren min sier at jeg må være med på firmafester og slikt, tror jeg han hadde blitt kjempesjalu dersom jeg faktisk gjorde det.

Hadde jeg overnattet med min kollega, tror jeg samboeren hadde gått fra meg, selv om jeg aldri ville innledet et forhold med min kollega.

Utrolig komplisert dette her :/

Han vil at du skal holde deg borte fra jobb når kollegaen din er der fordi du har pratet med ham???

Mens han selv lar være å ta hensyn til deg, og tilbringer tid med en eks som går inn for å få ham tilbake???

Ser han virkelig ikke selv hva han gjør?

[Gjest Gjest]

Nei, nei og nei!

Hvorfor skal hun takke seg selv, når hun ikke visste at han hadde kjæreste?

(og uansett så er det nå personene i forholdet som velger om de vil blande inn flere en nødvendig. - altså hans feil.)

- Jeg skjønner ikke de som legger all skyld på de som faktisk ikke har noen andre enn seg selv å stå til ansvar for.

Til ts:

Dette hadde jeg aaaldri godtatt!! Jeg er ikke spesielt sjalu, men noe som dette hadde sendt antennene mine i taket!

Ja de har barn sammen, men nå er de ikke en familie lengre. og dermed så er familiturer utelukket!

Og det med å kjenne noen.. Ja vi har brukt noen år på å vite hva hverande tenker, og mener om ting. Det tok tid å skjønne hva han mente med det han sa, og det tok også tid for mannen min å virkelige skjønne meg.

- Vi tenker likt, men vi sier ikke ting på samme måte, derfor har det tatt litt tid før vi virkelig har skjønt hva den andre mener.

Jeg mener bare at som man sår så høster man.

Og til Nabodama - nei, jeg hadde ikke akseptert at kjæresten min dro på overnatting med en eks, men jeg hadde heller aldri giddet å bli sammen med en sånn idiot som samboeren til ts har vært. Det har derimot hun, og da er det vel ikke annet å forvente. Eller hadde hun trodd at han skulle behandle henne med mer respekt enn han behandlet kona si med?

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Jeg mener bare at som man sår så høster man.

Og til Nabodama - nei, jeg hadde ikke akseptert at kjæresten min dro på overnatting med en eks, men jeg hadde heller aldri giddet å bli sammen med en sånn idiot som samboeren til ts har vært. Det har derimot hun, og da er det vel ikke annet å forvente. Eller hadde hun trodd at han skulle behandle henne med mer respekt enn han behandlet kona si med?

Jeg forstår deg, men er ikke enig i alt du sier.

Ja, som man sår, høster man. Jeg har godtatt det at jeg ikke er blitt sammen med bare "en mann", men en mann med barn og ei eks-samboer "på slep". Det at ungene skal være hos ham, og han har mye kontakt med eksen, har jeg ingen problemer med (ikke nå lenger, men slet i starten).

Det er litt rart og si at du aldri ville blitt sammen med en slik "idiot" som du kaller ham. Du kjenner ikke til hvordan tingene skjedde, og jeg ønsker heller ikke å gå inn på detaljer, i frykt for å bli gjenkjent.

Men du skal få ha din mening, og jeg synes du er sterk som klarer å styre følelsene dine såpass at du vet hvem du aldri faller for.

Og ja, jeg forventer å bli behandlet med lik respekt som jeg gir ham.

[Gjest nr1]

Og ja, jeg forventer å bli behandlet med lik respekt som jeg gir ham.

Hvor er respekten hvis han reiser på tur med exen?

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Hvor er respekten hvis han reiser på tur med exen?

Det kan du si... :/

Jeg ønsker jo ikke at han drar, og håper virkelig at han ser hva han gjør mot meg...

Men vil behandle ham med respekt likevel.

[Gjest minetta]

Jeg drar på sommerferie med min ex hvert eneste år, er eneste muligheten vi har til å få ferie til alle barna.

Vi leier ett stort hus i Spania. Der er jeg om min ex med våre 2 fellesbarn, min nye mann med vår felles datter og sine 2 særkullsbarn, og min exs samboer med sine 2 barn...

Veldig folksomt, men økonomien og ferien man har til rådighet er dette den beste måten. Vi er da to 4 voksne og 7 barn... Morsomt, sosialt og hyggelig. Men det forutsetter selvfølgelig at man er venner og kan omgås. Slik kan jeg og mannen min få litt alene tid og gå ut å spise ol, mens min ex og hans samboer passer alle barna og vice verca ( gjør det kanskje en gang hver i løpet av 2 uker), og vi kan også dele oss opp i flere grupper som kan gjøre forskjellige ting. Vi er ikke noe lykkelige gataen fordet altså, min ex nye dame og jeg kommer overnes, men kunne aldri vært veninner. Min mann og min ex er nok mer kompiser, men tror gutter generelt er enklere på det området...

Men hadde syntes det var rart om min mann dro på freie med sin ex uten at jeg var velkommen...

[Gjest Yoghurt]

Ja, hun vil ha ham tilbake

Utrolig frekk eks! Godt du sa nei

Hans eks vil ikke vite av meg. Hun hater meg over alt på denne jord. Så meg og hun på tur sammen...Nei, tror ikke hun kunne tenke seg det, nei.

Ååå, jeg blir så dårlig av å lese dette. Det her er så typisk kvinner de legger ikke mannen som var utro mot dem for hat, nånei, han vil de helst ha tilbake. Kvinnen han var utro MED derimot, hun er ekteskapsødelegger, bitch, kan aldri tilgis og må hates til evig tid. Kan ikke kvinner våkne opp? Det er den som var i et forhold fra før av som gjorde noe galt.

(nå sier jeg ikke at denne exen burde hate mannen sin og elske ts. Ei sier jeg at ts gjorde noe moralsk prisverdig ved å være elskerinne, men jeg mener likavel at hun ikke burde bli offeret for denne exens nag og drømmer om forholdet til den perfekte mann hun hadde, og jeg mener at det i all hovedsak er den som alt er i et forhold som gjør noe galt)

Hadde forøvrig ikke godtatt dette dersom jeg ikke fikk være med - ingen vits at de skal leke lykkelig familie på din bekostning - det er de ikke lengre.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Ååå, jeg blir så dårlig av å lese dette. Det her er så typisk kvinner de legger ikke mannen som var utro mot dem for hat, nånei, han vil de helst ha tilbake. Kvinnen han var utro MED derimot, hun er ekteskapsødelegger, bitch, kan aldri tilgis og må hates til evig tid. Kan ikke kvinner våkne opp? Det er den som var i et forhold fra før av som gjorde noe galt.

(nå sier jeg ikke at denne exen burde hate mannen sin og elske ts. Ei sier jeg at ts gjorde noe moralsk prisverdig ved å være elskerinne, men jeg mener likavel at hun ikke burde bli offeret for denne exens nag og drømmer om forholdet til den perfekte mann hun hadde, og jeg mener at det i all hovedsak er den som alt er i et forhold som gjør noe galt)

Hadde forøvrig ikke godtatt dette dersom jeg ikke fikk være med - ingen vits at de skal leke lykkelig familie på din bekostning - det er de ikke lengre.

Tusen takk for oppløftende svar

Jeg har selvsagt dårlig samvittighet for det jeg/vi gjorde mot eksen hans, men føler liksom at han må stå for det valget han har gjort...

Han kan ikke leve i fortiden og sette meg "til side" når han vil...eller?

[Blåbæret]

Jeg hadde blitt ganske varm i toppen om samboeren min i det hele tatt hadde fåreslått noe slikt... Nå er jeg litt sjalu av meg men går ikke helt over styr om han har kontakt med andre jenter, men aldri om jeg hadde godtatt noe slikt.

jeg synes ikke det er normalt at han tenker at det er greit en gang.

Gi han det eksempelet med koelgaen din så skjønner han kanskje hvorfor du tenker som du gjør.

Om de vil ha en slik ferie så får de rett og slett ha med deg på kjøpet.

[Gjest 662EF8]

Jeg syns ikke du skal godta at han overnatter med eksen vis du ikke føler deg vel med det.

Min erfaring sier meg at hun fremdeles har mye makt over denne mannen og nå vil ha han tilbake ved å feriere sammen med han og barna.

Klart hun vil,vis hun er forlatt til fordel for deg! ikke tro noe annet!

Vis han har gått fra henne,bør han stå for det,og ikke tilbringe ferie med henne og ikke deg.

Hvor gamle er barna? Dette har litt å si. Er de nettopp separerte og barna er små,forstår jeg det bedre.

Var jeg deg,ville jeg sagt at jeg ikke føler meg vel med situasjonen fordi jeg ikke stoler helt på hva dere gjør sammen og hvorfor.

Og at vis du ikke kan vere med,så tar du deg en jentetur til Syden eller no.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du ikke blir for skuffet.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke av den sjalu typen, men dette hadde jeg aldri godtatt!

Jeg regner med at argumentet for å ha slike ferier er av hensyn til barna? Men er det nå egentlig så hensynsfullt? Jeg ser for meg at barna må bli veldig forvirret av at pappa har en ny kjæreste, men av og til er han "kjæreste" med mamma igjen. (Barn opplever fort mamma og pappa som kjærester selv om de ikke gjør kjæresteting. De er jo vant til at mamma og pappa er selve begrepet på kjærestepar) De fleste barn drømmer om at mamma og pappa skal bli sammen igjen, og disse barna må da få falske forhåpninger hver gang pappa er med på familietur igjen. Eller? Noen her som er gode på barnepsykologi?

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Hvor gamle er barna? Dette har litt å si. Er de nettopp separerte og barna er små,forstår jeg det bedre.

Vil ikke si noe eksakt alder, men kan si at det er store barn/unge voksne.

Jeg er ikke av den sjalu typen, men dette hadde jeg aldri godtatt!

Jeg regner med at argumentet for å ha slike ferier er av hensyn til barna? Men er det nå egentlig så hensynsfullt? Jeg ser for meg at barna må bli veldig forvirret av at pappa har en ny kjæreste, men av og til er han "kjæreste" med mamma igjen. (Barn opplever fort mamma og pappa som kjærester selv om de ikke gjør kjæresteting. De er jo vant til at mamma og pappa er selve begrepet på kjærestepar) De fleste barn drømmer om at mamma og pappa skal bli sammen igjen, og disse barna må da få falske forhåpninger hver gang pappa er med på familietur igjen. Eller? Noen her som er gode på barnepsykologi?

Ja, det er av hensyn til barna som selvsagt ønsker foreldrene sine sammen igjen.

Ungene "vet" ikke om oss som samboere. De vet at pappa treffer ei ny dame og er sånn halvveis kjærester. De vet ikke at vi har bodd sammen en stund. Detter fordi vi flyttet sammen ganske fort etter bruddet.

Dette var vi begge enige i, siden vi føler det gikk litt for fort for ungene.

[Gjest Naria]

For meg hadde dette vært 100% uaktuelt. Hadde min kjæreste dratt på en lignende tur med sin ex, hadde jeg avsluttet forholdet.

[Cata]

Jeg sier som flere andre: jeg er ikke spesielt sjalu, men dette hadde jeg protestert mot.

En ting er felles ferie når eks og ny samboer kommer godt overens slik at alle kan feriere sammen, -det er vel bortimot idealet. I dette tilfellet er det ikke slik og da bør samboeren din ta konsekvensen av at han valgte deg. Du og han er familie nå. Han og barna er også familie. Men han og eksen og barna er ikke lenger familie.

Den biten har han valgt bort.

Dessuten - hvis barna er i kategori "unge voksne" så burde de vel begynne å gå lei av ferie med mor og far? :klø:

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Jeg sier som flere andre: jeg er ikke spesielt sjalu, men dette hadde jeg protestert mot.

En ting er felles ferie når eks og ny samboer kommer godt overens slik at alle kan feriere sammen, -det er vel bortimot idealet. I dette tilfellet er det ikke slik og da bør samboeren din ta konsekvensen av at han valgte deg. Du og han er familie nå. Han og barna er også familie. Men han og eksen og barna er ikke lenger familie.

Den biten har han valgt bort.

Dessuten - hvis barna er i kategori "unge voksne" så burde de vel begynne å gå lei av ferie med mor og far? :klø:

Jeg leste et horoskop for en stund siden, hvor det stod noe om familien hans (altså hans horoskop). Jeg spurte "regnes jeg som din familie nå". Nei, det gjorde jeg ikke.

Jeg føler jo at vi er en slags "familie" da, men det gjelder kanskje ikke siden vi ikke har felles barn..?

Barna hans stortrives på ferie med foreldrene. De har opplevd mer enn de fleste på dems alder.(Mer enn meg faktisk) Så det blir nok en stund til de ikke vil på ferie. (Er ikke slike "kjipe" ferier de drar på)

[Cata]

Jeg spurte "regnes jeg som din familie nå". Nei, det gjorde jeg ikke.

Jeg føler jo at vi er en slags "familie" da, men det gjelder kanskje ikke siden vi ikke har felles barn..?

I så fall lurer jeg litt på hvorfor han har gått til det skritt å flytte sammen med deg? Ja, unnskyld, det er ikke meningen å være ufin, men det forekommer meg at han henger vel mye igjen i sin gamle famile enda og da burde han i all rettferdighets navn ha ventet med å flytte sammen med deg.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

I så fall lurer jeg litt på hvorfor han har gått til det skritt å flytte sammen med deg? Ja, unnskyld, det er ikke meningen å være ufin, men det forekommer meg at han henger vel mye igjen i sin gamle famile enda og da burde han i all rettferdighets navn ha ventet med å flytte sammen med deg.

Ingen grunn til å unnskylde, du kan ha dine meninger og synspunkter

Han var redd for å bo alene i starten, derfor leide vi en stund før vi kjøpte hus sammen.