Redd for å ødelegge andres liv...

[Gjest Tristesse]

Å ha mannlige venner er vel noe helt annet enn "mer enn bare vennskap"?

Ja, det er det hvis man går utover "vennegrensen". Med det mener jeg fysisk utroskap. Og i dette tilfellet har ikke det skjedd. Når jeg sier "mer enn bare vennskap", så mener jeg at jeg er mer glad i ham en en hvilken som helst annen kollega, og jeg vet det er gjensidig. Men jeg elsker ham ikke på "den" måten - de følelsene er faktisk forbeholdt mannen min - uansett hvor sær og vrang og vanskelig han kan være.

[Nabodama]

Ja, det er det hvis man går utover "vennegrensen". Med det mener jeg fysisk utroskap. Og i dette tilfellet har ikke det skjedd. Når jeg sier "mer enn bare vennskap", så mener jeg at jeg er mer glad i ham en en hvilken som helst annen kollega, og jeg vet det er gjensidig. Men jeg elsker ham ikke på "den" måten - de følelsene er faktisk forbeholdt mannen min - uansett hvor sær og vrang og vanskelig han kan være.

Mulig du og jeg har forskjellige tolkninger på hva som er mer enn bare vennskap. For jeg kan godt være glad i mine venner uten at jeg sier det er mer enn vennskap, for det er det ikke da for meg. Er det mer enn bare vennskap, er det pr min definisjon også forelskelse inne i bildet. Altså følelser man ikke får for venner/venninner.

Er dette noe du også kan føle for en god venninne, så er det vel greit, det er det bare du som vet. Men om dette er følelser som ellers er forbeholdt en av motsatt kjønn, så er du vel ute på tynn is. Du sier du ikke har fortalt mannen din om hvor nær dere er. Hvis dette er bare vennskap og ikke noe mer burde det vel ikke være så farlig om mannen din vet det?

[Lissi]

Å kalle noen vennen min er forbeholdt samboeren min. Hadde samboeren min fått en melding med det så hadde jeg også reagert og spurt hva det der var for noe. Samboeren min hadde også reagert om jeg hadde fått slike meldinger så jeg forstår samboeren til kollegaen din;)

[Gjest Bellatrix]

Ja, det er det hvis man går utover "vennegrensen". Med det mener jeg fysisk utroskap.

Greit nok, men utroskap kan handle om langt mer enn det fysiske. Det er en grunn til at du skriver "mer enn bare vennskap", og det er en grunn til at mannen din ikke vet om hvordan dette "vennskapet" er, og det er en grunn til at du "frykter" at det skal bli et brudd for "vennen" din og hans kone.

[Gjest Easy peasy]

Om forholdet deres er så uskyldig som du vil ha det til så kan du vel kontakte kona hans og beklage overfor henne. Det er ikke verre enn at du sier at du beklager ordlyden og at den ikke var ment slik den kanskje kan tolkes. Så kan du jo også forklare henne at du setter pris på mannen hennes som en venn og at han har vært en god samtalepartner i en vanskelig tid for deg.

I samme slengen kan du jo informere mannen din om at du ikke føler at han er tilstede for deg og at du syns det er trist å måtte bruke andre som samtalepartnere når det gjelder følelsesmessige saker.

Spør om han om det er slik han ønsker å ha det.

[Nabodama]

Om forholdet deres er så uskyldig som du vil ha det til så kan du vel kontakte kona hans og beklage overfor henne. Det er ikke verre enn at du sier at du beklager ordlyden og at den ikke var ment slik den kanskje kan tolkes. Så kan du jo også forklare henne at du setter pris på mannen hennes som en venn og at han har vært en god samtalepartner i en vanskelig tid for deg.

I samme slengen kan du jo informere mannen din om at du ikke føler at han er tilstede for deg og at du syns det er trist å måtte bruke andre som samtalepartnere når det gjelder følelsesmessige saker.

Spør om han om det er slik han ønsker å ha det.

Gode råd her, kanskje du skal følge dem?

Det burde være helt greit dersom forholdet mellom dere er sånn som du sier nå (og ikke i starten, for da var det mer enn bare vennskap du beskrev)

[Gjest BJar]

Jeg synes TS her får mye pepper.

Her er det to parter som har et vennskap. En vennskap som har fått utviklet seg fordi de begge to har dårlig fungerende forhold. De støtter hverandre og kan være ærlige?

Hadde dere byttet ut mannlig kollega med kvinnelig. Hadde dere da tenkt anderledes?

Akkurat i denne situasjonen som sms utløste så kan du ikke annet enn å være veldig tilbakeholden. Som folk her på KG kanskje misforstår så vil partnerene deres misforstå.

[Nabodama]

Jeg synes TS her får mye pepper.

Her er det to parter som har et vennskap. En vennskap som har fått utviklet seg fordi de begge to har dårlig fungerende forhold. De støtter hverandre og kan være ærlige?

Hadde dere byttet ut mannlig kollega med kvinnelig. Hadde dere da tenkt anderledes?

Akkurat i denne situasjonen som sms utløste så kan du ikke annet enn å være veldig tilbakeholden. Som folk her på KG kanskje misforstår så vil partnerene deres misforstå.

Dette vennskapet høres ganske mye tettere ut enn det jeg har til mine nærmeste venninner.

[Gjest Gjest]

Når ego sitter i førersete er alle fartsbøller!

Mediter over dette.

[Gjest Gjest_enig_*]

Ja, det er det hvis man går utover "vennegrensen". Med det mener jeg fysisk utroskap. Og i dette tilfellet har ikke det skjedd. Når jeg sier "mer enn bare vennskap", så mener jeg at jeg er mer glad i ham en en hvilken som helst annen kollega, og jeg vet det er gjensidig. Men jeg elsker ham ikke på "den" måten - de følelsene er faktisk forbeholdt mannen min - uansett hvor sær og vrang og vanskelig han kan være.

Jeg forstår veldig godt hva du mener. Har selv en venn/kollega (vi jobbet sammen tidligere) som kan beskrives på samme måte som din. Vi har en helt egen kommunikasjon og forståelse oss imellom. Vi kan prate om absolutt alt pluss at jeg stoler mer på han enn noen av mine beste venninner. Vi har kjent hverandre i flere år, men aldri gått over "vennegrensen". Ingen av oss har hatt "forbudte" følelser for den andre, men er likevel glad i ham på en annen måte enn bare vennskap. Det er egentlig vanskelig å forklare dette til personer som ikke har opplevd det samme, men jeg nikket i hvert fall gjenkjennende da jeg leste innlegget ditt. Forskjellen på meg og deg er at jeg er "single" og bor alene. Du kan selv tenke deg at dette kan oppleves rart for kona til min kamerat. Vi måtte faktisk kutte kontakten en liten periode fordi hun ikke taklet at vi snakket på tlf/reiste på besøk til hverandre/sendte meldinger om kvelden ol. Det ble imidlertid feil for oss begge uten kontakt - det ble som å miste sin beste venninne (for å sammenlikne med noe som den enkelte kan forstå). Løsningen for oss ble at jeg reiste på besøk til han når kona var hjemme. Da ble hun litt kjent med meg (var litt kjølig i starten ja..) og følte seg tryggere. Tror fremdeles ikke hun liker meg så veldig godt, men nå kan vi i hvert fall ha kontakt med hverandre uten å bli mistenkeliggjort.

TS: hvordan går det?

[Gjest Gjest_sol_*]

siterer:Hadde det vært helmax hjemme der, så hadde vi vel ikke fått den kontakten vi har hatt. Det sier seg selv at alt har ikke vært bare gloria hos meg heller. Men vi har nå valgt å bli der vi er, funnet trøst hos hverandre og det har fungert fint frem til nå.

hvis det hadde vært helmax hjemme.........meg midt i asle. Vet om mange som har alt.... men de vet faen meg ikke å verdsette det de har før det er borte........

Mange har alt og vil krydre alt med enda mer. De har bra sex god kommunikasjon, bra økonomi, godt nettverk, barnevakter som kan stille opp osv men en på si......det skal de ha.

Er så dritt lei av folk som er nr 2 og tror at de vet alt om elskerens hjemmeforhold etter en mnd eller 2 år. Vi er så nære.....sjelevenner......ment for hverandre :kaffe: Dette kan du fortelle meg når dere har bodd sammen i over 2 år og hverdagen banker på døra.

" H*n har det så dårlig hjemme eller de snakker ikke sammen eller 2 år siden sist de hadde sex. Dette er i veldig mange tilfeller ikke sant i det heletatt.

Det er jo fint å kunne ha noen flotte argumenter å komme med når man skal retferdigjøre handlingene sine.

Er det så ille hjemme så får man faktisk ta konsekvensen å gjøre ende på elendigheten for så å gå videre.........med verdighet

[Mirabella76]

Lurt p*** ekteskapsødelegger. Jepp, det er deg det.

"Vil ikke gå fra kona pga. barna ..." Hvor mange har vel ikke hørt den gjennom tiene? Bare å slå opp i hvilket som helst ukeblad så buner det av historier fra elskerinner som synes såååååå synd på elskere sin for han lever i et forferdelig ekteskap o kona er så slem, men han biter tennene sammen for barnas skyld.

Hallo? Våkne opp og kjenn lukten av fakta!

Fy pokker som jeg synes synd på deres respektive partnere som er utsatt for folk som deg og han. Håper de finner det ut, kaster dere på dør uten annet enn klærne dere har på dere!

Forresten, tittelen i ditt innlegg her er vel en smule patetisk: Redd for å ødelegge ... Ææææ, du har allerede ødelagt.

Signerer alt dette! Du seier det bedre enn eg hadde klart å sagt det sjølv, og eg er fullstendig enig!!!

Endret 14. juli 2008 av Mirabella76

[Esmarelda VillaLobos]

Er så dritt lei av folk som er nr 2 og tror at de vet alt om elskerens hjemmeforhold etter en mnd eller 2 år. Vi er så nære.....sjelevenner......ment for hverandre :kaffe: Dette kan du fortelle meg når dere har bodd sammen i over 2 år og hverdagen banker på døra.

" H*n har det så dårlig hjemme eller de snakker ikke sammen eller 2 år siden sist de hadde sex. Dette er i veldig mange tilfeller ikke sant i det heletatt.

Det er jo fint å kunne ha noen flotte argumenter å komme med når man skal retferdigjøre handlingene sine. Er det så ille hjemme så får man faktisk ta konsekvensen å gjøre ende på elendigheten for så å gå videre.........med verdighet

Der kom sola, gitt!

[Gjest Tristesse]

Jeg forstår veldig godt hva du mener. Har selv en venn/kollega (vi jobbet sammen tidligere) som kan beskrives på samme måte som din. Vi har en helt egen kommunikasjon og forståelse oss imellom. Vi kan prate om absolutt alt pluss at jeg stoler mer på han enn noen av mine beste venninner. Vi har kjent hverandre i flere år, men aldri gått over "vennegrensen". Ingen av oss har hatt "forbudte" følelser for den andre, men er likevel glad i ham på en annen måte enn bare vennskap. Det er egentlig vanskelig å forklare dette til personer som ikke har opplevd det samme, men jeg nikket i hvert fall gjenkjennende da jeg leste innlegget ditt. Forskjellen på meg og deg er at jeg er "single" og bor alene. Du kan selv tenke deg at dette kan oppleves rart for kona til min kamerat. Vi måtte faktisk kutte kontakten en liten periode fordi hun ikke taklet at vi snakket på tlf/reiste på besøk til hverandre/sendte meldinger om kvelden ol. Det ble imidlertid feil for oss begge uten kontakt - det ble som å miste sin beste venninne (for å sammenlikne med noe som den enkelte kan forstå). Løsningen for oss ble at jeg reiste på besøk til han når kona var hjemme. Da ble hun litt kjent med meg (var litt kjølig i starten ja..) og følte seg tryggere. Tror fremdeles ikke hun liker meg så veldig godt, men nå kan vi i hvert fall ha kontakt med hverandre uten å bli mistenkeliggjort.

TS: hvordan går det?

Takk - det var godt å høre at NOEN der ute skjønner problemstillingen, uten å vri det dithen at vi er utro. Det går bedre - ting har roet seg litt, men savner å kunne ta kontakt når jeg føler for det. Jeg har alltid hatt lettere for å få mannlige venner enn kvinnelige, og det utgjør absolutt et problem... Jeg får ikke gjort noe med at andre kvinner ser på meg som en trussel. Kanskje jeg bare kommuniserer på en mer "maskulin"måte?

[Gjest Gjest_enig_*]

Tror mange har problemer med å forstå at man kan være gooode venner på tvers av kjønn. I mitt tilfelle er det spesielt rart i og med at jeg selv ikke har kjæreste/samboer for øyeblikket. Hadde det knalltøft i den perioden da jeg kuttet kontakten med min kamerat pga kona, føltes helt forferdelig. Fikk ikke sove, lengtet etter å ringe/sende melding osv. Var ikke i nærheten av sjalu på kona hans, da jeg som nevnt ikke har slike følelser for han. Men føler likevel hele tiden jeg må forsvare meg mot dem (les kvinner) som tror jeg er ordentlig interessert i ham. Vi har i perioder vært single begge to. Til og med kona hans har nå forstått at vi ville blitt sammen for mange år siden dersom det var interessant.

Har du fått snakket med din kollega etter at dette skjedde?

[Gjest Tristesse]

Tror mange har problemer med å forstå at man kan være gooode venner på tvers av kjønn. I mitt tilfelle er det spesielt rart i og med at jeg selv ikke har kjæreste/samboer for øyeblikket. Hadde det knalltøft i den perioden da jeg kuttet kontakten med min kamerat pga kona, føltes helt forferdelig. Fikk ikke sove, lengtet etter å ringe/sende melding osv. Var ikke i nærheten av sjalu på kona hans, da jeg som nevnt ikke har slike følelser for han. Men føler likevel hele tiden jeg må forsvare meg mot dem (les kvinner) som tror jeg er ordentlig interessert i ham. Vi har i perioder vært single begge to. Til og med kona hans har nå forstått at vi ville blitt sammen for mange år siden dersom det var interessant.

Har du fått snakket med din kollega etter at dette skjedde?

Bare så vidt det er. Hun vokter mobilen hans som en hauk, de er på ferie. Han har bedt meg om å ikke ringe/sende mld, og det respekterer jeg selvfølgelig, selv om det er tungt... Savner ham fælt - det er som du sier, at det er som å miste sin beste venninne - eller verre enn det og...

[Gjest Gjest_enig_*]

Bare så vidt det er. Hun vokter mobilen hans som en hauk, de er på ferie. Han har bedt meg om å ikke ringe/sende mld, og det respekterer jeg selvfølgelig, selv om det er tungt... Savner ham fælt - det er som du sier, at det er som å miste sin beste venninne - eller verre enn det og...

Jeg mener det er verre dersom du har det på samme måten som jeg hadde det. Venninner klarer man alltids å bli venner med igjen, det er verre med en mann som ikke får lov av kona til å holde kontakten med oss. Og som tidligere nevnt - det er helt umulig å forstå dersom man ikke har opplevd dette selv. Jeg har gode venninner også, men det blir på en annen måte. Min beste venninne kjenner også denne kameraten - hun er den eneste som oppriktig forstår at vi to kan ha ett slikt forhold uten å legge noe mer i det. Synes det er utrolig hva folk får seg til å skrive her inne, er jo tydelig at de ikke skjønner hvordan dette føles. Men siden det er en kollega regner jeg med at dere uansett treffes igjen etter ferien. Synes det er trist at man ikke kan være ordentlig gode venner uten å bli mistenkeliggjort av andre. Jeg hever meg over det, men samtidig så irriterer det meg. Lykke til!

[Lissi]

Kanskje fordi hun startet innlegget med å si at dette var mer enn vennskap, samt at hun skriver godt natt vennen min på sms.

Når man er i et forhold så er grensen hårfin. Jeg skjønner godt at kona i andre enden her reagerte.

[Gjest Gjest_sol_*]

Det at man kan ha venner av annet kjønn er greit for de fleste men det er viktig at ting foregår på en åpen måte.

Venner er noen man introduserer og forteller om til ektefelle/samboer. Det er ikke en som lusker rundt i kulissene og som fra tid til annen sender ullne meldinger på sms nattestid eller som sender meldinger med innhold som kan misforstås. Er man venner oppfører man seg som venner og sender ikke signaler som kan få ektefeller eller andre til å føle seg truet eller engstelig.

Vil også legge til at man ikke altid liker eller har noe til overs for venner av samme kjønn heller....... selv om det er litt på siden av saken.

[Lissi]

Det at man kan ha venner av annet kjønn er greit for de fleste men det er viktig at ting foregår på en åpen måte.

Venner er noen man introduserer og forteller om til ektefelle/samboer. Det er ikke en som lusker rundt i kulissene og som fra tid til annen sender ullne meldinger på sms nattestid eller som sender meldinger med innhold som kan misforstås. Er man venner oppfører man seg som venner og sender ikke signaler som kan få ektefeller eller andre til å føle seg truet eller engstelig.

Vil også legge til at man ikke altid liker eller har noe til overs for venner av samme kjønn heller....... selv om det er litt på siden av saken.