Redd for å ødelegge andres liv...

[Gjest Tristesse]

Har i lengre tid hatt et veldig godt forhold til en kollega av meg. Vi har vært hverandres støttespillere, både på jobb og privat. Forholdet utviklet seg etterhvert til å bli mer enn bare vennskap, men vi har begge vært bevisste på at ingen av oss hadde noen planer om å forlate det vi har på hver vår kant.

Så skjedde det da... Sendte ham en god natt melding - som selvfølgelig ble lest av hans samboer... Og da var jo helvete løs. Jeg vet at han ikke har vurdert å gå pga ungene, og jeg har heller ikke vurdert å gå fra det jeg har, men hva i svarte granskauen skal jeg gjøre nå??? Ikke kan jeg ringe ham, ikke kan jeg sende meldinger - hun vokter sikkert på mobilen hans som en hauk. Og for å si det rett ut, så var det ikke noen "Jeg savner deg, er så glad i deg" melding heller. Bare natta, kalte ham vennen min (som jeg kaller veldig mange rundt meg!) og et ønske om å sove godt. Men det var tydeligvis nok til at dama tiltet fullstendig.

Men nå går jeg her, da. Engster meg for ham, får ikke pratet med ham, håper jo inderlig ikke at dette er begynnelsen på et brudd for dem. Tenker ikke så mye på samboeren hans, egentlig. Vet såpass mye om henne at jeg ikke synes hun behandler ham så veldig bra. Men ungene hadde jo blitt skadelidende, og det ønsker jeg ikke.

På den annen side - kanskje dette var den anledningen hun hadde ventet på for å lage bråk? Det har ligget i kortene hele tiden at forholdet deres ikke har vært optimalt.

OK, folkens - fyr løs! Jada, jada, som man reder ligger man osv., osv.

Sorgen min nå er at jeg ikke kan nå ham, ikke kan snakke med ham om det som skjer, og trøste ham. For jeg vet at han trenger meg like mye som jeg trenger ham...

[Nabodama]

Tja, du vil trøste ham. Men det er jo du som er grunnen til at han har bråk hjemme nå.

Tror du ikke han er bare LITT irritert på deg nå? Ettersom dere begge, også han, vil fortsette i forholdene deres?

[Gjest Gjest]

Menn sier ofte til elskerinner at de har det så fælt i forholdet sitt hjemme for å få sympati, så dette ville jeg ikke trodd blindt på om jeg var deg. Uansett, å holde på slik dere gjør er respektløst og slemt mot kjærestene deres. Jeg forstår samboeren til kollegaen din godt!

[Gjest Tristesse]

Tja, du vil trøste ham. Men det er jo du som er grunnen til at han har bråk hjemme nå.

Tror du ikke han er bare LITT irritert på deg nå? Ettersom dere begge, også han, vil fortsette i forholdene deres?

Jo, han er vel litt irritert - nettopp fordi han ble tatt på fersken. Men vi har nå vært to om dette hele veien, da...

Hadde det vært helmax hjemme der, så hadde vi vel ikke fått den kontakten vi har hatt. Det sier seg selv at alt har ikke vært bare gloria hos meg heller. Men vi har nå valgt å bli der vi er, funnet trøst hos hverandre og det har fungert fint frem til nå.

Men det plager meg å tenke på at ungene hans skal bli skadelidende - tror for å være helt ærlig ikke at han og jeg kunne fått en permanent fremtid sammen. Til det er vi nok for forskjellige. Men vi har trengt hverandre - lenge - og har hatt nytte og glede av det.

[Gjest Gjest]

Til TS,

Hva med mannen din da? Vet han om dere?

[Gjest Tristesse]

Gjest: Nei, han vet ikke om oss. Han vet OM ham, at vi jobber sammen osv., men ikke at vi har et så nært forhold som det vi har. Det er jo nettopp derfor forholdet mellom meg og kollegaen min oppsto - fordi det er mye jeg ikke kan ta opp med mannen min...

[Lissi]

Gjest: Nei, han vet ikke om oss. Han vet OM ham, at vi jobber sammen osv., men ikke at vi har et så nært forhold som det vi har. Det er jo nettopp derfor forholdet mellom meg og kollegaen min oppsto - fordi det er mye jeg ikke kan ta opp med mannen min...

Så om man får god tone med noen så må man innlede et forhold med han?

Hvorfor kan du ikke snakke med mannen din om ting? Man bør jo kunne snakke om alt med sin partner.

Tittelen din er litt rar: Du er redd for å ødelegge andres liv, men du er mest lei deg for at du ikke får tak i han, får ikke snakke med han, ikke trøste han osv.

Virker egentlig ikke som du har stor empati for den andre kvinnen. Virker ikke som hun var ute etter å lage helvete, men jeg hadde også reagert om samboeren min fikk nattamelding og ble kalt vennen min.

Endret 9. juli 2008 av Lissi33

[Gjest Tristesse]

Så om man får god tone med noen så må man innlede et forhold med han?

Hvorfor kan du ikke snakke med mannen din om ting? Man bør jo kunne snakke om alt med sin partner.

Tittelen din er litt rar: Du er redd for å ødelegge andres liv, men du er mest lei deg for at du ikke får tak i han, får ikke snakke med han, ikke trøste han osv.

Virker egentlig ikke som du har stor empati for den andre kvinnen. Virker ikke som hun var ute etter å lage helvete, men jeg hadde også reagert om samboeren min fikk nattamelding og ble kalt vennen min.

Problemet med partneren min er at han ikke takler motgang. Så lenge alt går greit, så er det bra, men så fort jeg prøver å ta opp ting som bekymrer meg, som jeg grubler på, så blir han bare grinete og trekker seg unna. Han vil nok helst ha en solskinnsverden uten problemer, og det kan jeg ikke gi ham. Det er jo nettopp derfor jeg har hatt den kontakten med kollegaen min - fordi han lytter, er der når jeg trenger det...

Du syntes tittelen min var rar? Jeg vil bare ikke at ungene hans skal bli skadelidende pga en SMS. Men når det er sagt, så hadde det vel ikke vært liv laga for dem uansett da, hvis det var alt som skulle til...

Og ja - du har helt rett i det - jeg har ikke så mye empati med henne. Hun fremstår for meg som et utrolig egoistisk menneske - skal ikke utdype dette altfor mye her, men synes nok hun kunne gjort VELDIG mye mer for å sørge for at forholdet deres hadde vært veldig mye bedre, ja...!

Og nei - jeg har det absolutt ikke for vane å innlede forhold til alle som viser meg sympati! Men hvis du har lest de tidligere innleggene mine, så har dette vært noe som har vokst frem over tid - fordi både han og jeg trengte det.

Men livet er ikke så lett - man velger, feiler, går på trynet så det synger innimellom, men forhåpentligvis lærer vi vel alle av det...?

[Gjest Gjest]

Og hvorfor er du sammen med partneren din...?

Det er jo klart at han ikke gir deg det du trenger og vice versa. Hva er vitsen da?

Også syns jeg kanskje ikke du er den som skal mase høyest om egoistiske mennesker, det er greit at du nå føler det dårlig fordi dette kan ødelegge for barna til elskeren din, men det burde du ha tenkt over. Ingen hemmeligheter kan holdes 100%, og sjansene for at dere blir oppdaget er alltid tilstede.

Et forhold er to mennesker, og hun har kanskje ikke gjort nok for å gjøre forholdet bedre, men siden han holder på med deg så er han kanskje ikke den som skal kaste stein først han heller.

Med mindre fruen gir sin tillatelse til det så er det sjeldent det går bra for menn som blir hos kona for barnas skyld, mens de holder en kvinne på siden.

Men, nå skal jeg holde kjeft om det.

Det er ingenting du kan gjøre, bortsett fra å vente. Hun er sur, det er godt mulig han er sur, og når han har muligheten / har lyst så kommer han til å ta kontakt med deg.

[Gjest Gjest]

På den annen side - kanskje dette var den anledningen hun hadde ventet på for å lage bråk? Det har ligget i kortene hele tiden at forholdet deres ikke har vært optimalt.

Menn som klager over dama/eksen er jo et utbredt sjekketriks får å få den nye til å føle seg bedre og mer begjæret enn henne.

[birma]

Lurt p*** ekteskapsødelegger. Jepp, det er deg det.

"Vil ikke gå fra kona pga. barna ..." Hvor mange har vel ikke hørt den gjennom tiene? Bare å slå opp i hvilket som helst ukeblad så buner det av historier fra elskerinner som synes såååååå synd på elskere sin for han lever i et forferdelig ekteskap o kona er så slem, men han biter tennene sammen for barnas skyld.

Hallo? Våkne opp og kjenn lukten av fakta!

Fy pokker som jeg synes synd på deres respektive partnere som er utsatt for folk som deg og han. Håper de finner det ut, kaster dere på dør uten annet enn klærne dere har på dere!

Forresten, tittelen i ditt innlegg her er vel en smule patetisk: Redd for å ødelegge ... Ææææ, du har allerede ødelagt.

[Gjest Gjest]

Bare et oppklarende spørsmål: Har du vært utro med denne mannen? Du skriver at det er mer en bare vennskap, men hva legger du i de ordene? Enklere å forstå problemstillingen om du klargjør det litt....

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Til TS:

Jeg synes du er veldig egoistisk i dette. Du har begge beina plantet oppi andres sfære og fokuset ditt er at du er bekymret fordi du ikke får pratet med denne mannen og ikke sendt han melding.

Det er ikke naturlig med deres situasjon og sende slike meldinger. Dere på feil sti - en eller annen gang tråkker dere over.

Så for din egen del se det realistiske i dette og ikke pakk det inn med god prat og vennskap. Dere er på vei til å utvikle ett eller annet som berører dere begge - også i de forholdene dere har.

En slik melding som du har sendt her er ikke nødvendig. Og nei, det er ikke synd på denne mannen. Som man reder ligger man i ett forhold. Han kan nok snakke om hvor vanskelig ting er og hvor ille hans kone er........men ....... tja, tenk litt selv. Det finnes flere sider i alle saker og hva kom først av problemstillinger og hvilke ubalanser skapte dem?

Ta ett valg for egen del og ditt forhold. Pr idag definerer du ditt forhold som ett forhold uten samhold, tillit og respekt for hverandre. La denne vennen være i fred - det er rett og slett ikke ditt bord og han lever nok veldig greit uten din bekymring. Mitt råd er: Rydd opp i eget skap - du har mer enn nok der og gjøre. La han stå for sitt skap - der skal ikke du være. Å tro noe annet er bare og lure seg selv inn i mer trøbbel.

[Gjest Bellatrix]

På den annen side - kanskje dette var den anledningen hun hadde ventet på for å lage bråk? Det har ligget i kortene hele tiden at forholdet deres ikke har vært optimalt.

Kanskje hun hatr hatt mistanke om at han hadde en på si, noe som er sant. Eller, for alt du vet, har han fortalt om dere og at hun har bedt han om å kutte kontakten med deg. Det beste du kan gjøre nå er å ha minst mulig med denne mannen å gjøre. Fokuser på ditt eget forhold til mannen din. Er forholdet ditt bra? Er det så dårlig at du ikke får noe ut av det? Kanskje du skal vurdere om du skal bli singel, så kan du finne deg en singel mann.

[Gjest Gjest]

Nesten så jeg sitter i sjokk her.. Denne "saken" er jo klin lik - og da mener jeg KLIN lik det som hendte meg.

Hadde det ikke vært for at jeg og ekskona ligger i separasjon, så kunne jeg faktisk trodd at det var ekskona som var TS her!

Så, konklusjonen? Dette går i dass. Det ender med at han du er utro med får seg en smekk av samboeren sin og de finner tilbake til hverandre. Mannen din finner så smått ut av ting og begynner å nøste opp hva som har skjedd. DU sender han ut i depresjon og det ender med separasjon :-)

Just wait and see!

Nøyaktig hva som hendte meg..

"Har behov for å prate med kollegaen min" meg i arslet. Prat med bestevenninna di om ting, du.. Så hadde kanskje ikke ting gått for langt mellom deg og kollegaen din!

[Gjest Gjest]

Og, for å legge til.. Hvis det ikke er ting du kan ta opp med mannen din, hvorfor i huleste skulle du gifte deg med han i det hele tatt?

Om det er noe som plager deg med mannen din, ta det opp med han så han får tatt tak i ting og gjort noe med det. Ikke velg den "enkle" løsningen med å bli betatt og la ting gå for langt. Du ødelegger ikke bare for deg selv og mannen din, men du ødelegger (i lengden) for et annet par også!

[Nabodama]

Problemet med partneren min er at han ikke takler motgang. Så lenge alt går greit, så er det bra, men så fort jeg prøver å ta opp ting som bekymrer meg, som jeg grubler på, så blir han bare grinete og trekker seg unna. Han vil nok helst ha en solskinnsverden uten problemer, og det kan jeg ikke gi ham. Det er jo nettopp derfor jeg har hatt den kontakten med kollegaen min - fordi han lytter, er der når jeg trenger det...

Du syntes tittelen min var rar? Jeg vil bare ikke at ungene hans skal bli skadelidende pga en SMS. Men når det er sagt, så hadde det vel ikke vært liv laga for dem uansett da, hvis det var alt som skulle til...

Og ja - du har helt rett i det - jeg har ikke så mye empati med henne. Hun fremstår for meg som et utrolig egoistisk menneske - skal ikke utdype dette altfor mye her, men synes nok hun kunne gjort VELDIG mye mer for å sørge for at forholdet deres hadde vært veldig mye bedre, ja...!

Og nei - jeg har det absolutt ikke for vane å innlede forhold til alle som viser meg sympati! Men hvis du har lest de tidligere innleggene mine, så har dette vært noe som har vokst frem over tid - fordi både han og jeg trengte det.

Men livet er ikke så lett - man velger, feiler, går på trynet så det synger innimellom, men forhåpentligvis lærer vi vel alle av det...?

Og du framstår for meg som et veldig egoistisk menneske. Du tenker jo kun på deg selv i denne situasjonen...ja ja, du tenker på ham også, men ikke på familien hans eller din.

Du sier hun kunne gjort mye for å sørge for at forholdet deres er bedre. Ja, det kunne hun sikkert, men det kunne definitivt han også. Hva vet vel du hva hun har prøvd å gjøre? Han har jo slett ikke gjort noe, han som heller innleder forhold til andre enn å gjøre forholdet sitt bedre.

Og hva med deg selv?Du har heller ikke gjort mye for at ditt eget forhold skal bli bedre. I stedet kritiserer du mannen din, sier han ikke vil prate om ting. Men det er da ikke bare opp til ham?

Som en annen sier, gå til venninner og prat med dem om problemene dine, ikke til en annen mann.

[Gjest Tristesse]

Bare så det er avklart - vi har ikke hatt et fysisk forhold (men noen av dere mener vel sikkert at en klem kvalifiserer til utroskap...)! Det er snakk om samtaler, jeg er veldig glad i ham som person, men kunne som sagt aldri tenkt meg et liv sammen med ham. Det VET jeg ikke hadde fungert. Men det som HAR fungert, er at vi har kunnet snakke om alt mulig, vi jobber bra sammen, og støtter hverandre når det går litt trått.

Trodde det var lov å ha mannlige venner også, jeg, men der tok jeg visst grundig feil, gitt...

[Nabodama]

Bare så det er avklart - vi har ikke hatt et fysisk forhold (men noen av dere mener vel sikkert at en klem kvalifiserer til utroskap...)! Det er snakk om samtaler, jeg er veldig glad i ham som person, men kunne som sagt aldri tenkt meg et liv sammen med ham. Det VET jeg ikke hadde fungert. Men det som HAR fungert, er at vi har kunnet snakke om alt mulig, vi jobber bra sammen, og støtter hverandre når det går litt trått.

Trodde det var lov å ha mannlige venner også, jeg, men der tok jeg visst grundig feil, gitt...

Å ha mannlige venner er vel noe helt annet enn "mer enn bare vennskap"?

[Lissi]

Har i lengre tid hatt et veldig godt forhold til en kollega av meg. Vi har vært hverandres støttespillere, både på jobb og privat. Forholdet utviklet seg etterhvert til å bli mer enn bare vennskap, men vi har begge vært bevisste på at ingen av oss hadde noen planer om å forlate det vi har på hver vår kant.

Så skjedde det da... Sendte ham en god natt melding - som selvfølgelig ble lest av hans samboer... Og da var jo helvete løs. Jeg vet at han ikke har vurdert å gå pga ungene, og jeg har heller ikke vurdert å gå fra det jeg har, men hva i svarte granskauen skal jeg gjøre nå??? Ikke kan jeg ringe ham, ikke kan jeg sende meldinger - hun vokter sikkert på mobilen hans som en hauk. Og for å si det rett ut, så var det ikke noen "Jeg savner deg, er så glad i deg" melding heller. Bare natta, kalte ham vennen min (som jeg kaller veldig mange rundt meg!) og et ønske om å sove godt. Men det var tydeligvis nok til at dama tiltet fullstendig.

Men nå går jeg her, da. Engster meg for ham, får ikke pratet med ham, håper jo inderlig ikke at dette er begynnelsen på et brudd for dem. Tenker ikke så mye på samboeren hans, egentlig. Vet såpass mye om henne at jeg ikke synes hun behandler ham så veldig bra. Men ungene hadde jo blitt skadelidende, og det ønsker jeg ikke.

På den annen side - kanskje dette var den anledningen hun hadde ventet på for å lage bråk? Det har ligget i kortene hele tiden at forholdet deres ikke har vært optimalt.

OK, folkens - fyr løs! Jada, jada, som man reder ligger man osv., osv.

Sorgen min nå er at jeg ikke kan nå ham, ikke kan snakke med ham om det som skjer, og trøste ham. For jeg vet at han trenger meg like mye som jeg trenger ham...

Om det har blitt mer enn vennskap så har man jo gått for langt. Ikke rart dama blir gal. Du sier det er pga en sms. Det er jo ikke fakta her. Det er jo mye mer..