Lei av skjønnhetspresset,

[Gjest Bond]

Mennesker sminket seg lenge før mediehysteri startet, så det at vi liker å framheve det som vi synes er best med oss, har ikke bare med 'motehysteri' å gjøre.

Det at det finnes visse stereotyper man regner som pent (blek vs brun, tjukk vs tynn, osv), det har også vært der for århundrevis.

Jeg er fullt enig at det er mye press nåtiden, og at mye av det er uheldig, men jeg må si meg enig med aline, å generalisere det hele til at man lenger ikke tenker selv dersom man barberer beina sine er jo litt drøyt også.

Det å være prinsipielt helt 'naturlig' i alle måter er jo en statement i seg selv - hva som sier at det er faktisk bare det som er riktig? Hvis man skulle se litt videre, da skulle jo man ikke akseptere noen kulturelle normer - hvorfor snakke grammatisk korrekt? Hvorfor skulle man ikke tisse på gata? Hvorfor skulle man vaske håret? Og så videre. Vi er alle slaver av normer og samfunnet vi lever i.

Det er greit å være bevisst over det, men jeg ser ikke at vi kan løpe fra det. Mote og klær er bare en del av industrien, mer synlig kanskje, men vi blir programmert i alle måter hele tiden, mote er bare en del av det.

Endret 5. juli 2008 av mrs_bond

[Gjest New Dawn]

"Jeg sminker meg jo fordi jeg vil se bra ut".

Det er et utsagn jeg har lest ofte her på KG, og som jeg reagerer sterkt på. Det impliserer at man ikke ser bra ut uten sminke, noe som er et syn jeg ikke helt klarer å sette meg inn i. Hvordan kan man si at skjønnhetspresset er bra for selvtilliten når man trenger sminke og pene klær for å føle seg vel? Da er det jo ytre og meningsløse faktorer man er avhengig av for å ha bra selvtillit og selvbilde.

Det jeg tror er det "farligste" med skjønnhetspresset er at det går under huden på oss. Svært mange av de som f.eks følger moten (enten det dreier seg om klær, hårfrisyrer eller sminkestiler) sier jo at de ikke gjør det fordi det er mote, men fordi de synes selv det er pent.

Sminke er penere enn uten. Farget hår er penere enn ufarget. Ubarberte armhuler eller legger er stygt. Dette er noe svært mange kvinner i dag synes - og de vil si at dette er deres egen mening, ikke noe de mener for å følge moten. Men hvor har de disse meningene fra? Motebildet og skjønnhetstyranniet styrer meningene våres på en svært diskret måte, noe som jeg ser på som verre enn den åpenlyse motetrenden.

Unnskyld meg - men hvilke klær går du i? Det kunne vært interessant å vite siden du mener at vi som liker pene og moderne klær lider under et motepress fra media. Hva går du i? Syr du bare dine egne klær - og da klær som ikke finnes moderne.

Du mener altså at det ikke går an å like moten i samfunnet? Vi bare kler oss sånn fordi vi ikke har egne meninger og ikke selvtillit nok til å gå imot strømmen?

Det høres nemlig ut som om det er om å gjøre å ikke følge moten, ikke barbere seg, ikke stripe håret, ikke klippe seg hos frisøren jevnlig, ikke trimme og ikke tenke på hva slags mat man putter i seg .. for det er jo det du sier .. er det ikke?

Hvorfor er dere så opptatt av å rakke ned på andre mennesker? Hva slags samfunn ønsker dere egentlig? At alle går rundt som "naturens barn", kler seg i hjemmesydde sekker og lar alt gro?

Tabris skrev:

Til New Dawn: Som Mirre var inne på, så var dette med selvtillit en kommentar til noen som skrev nettopp det - at det var sminken som gav dem selvtillit. Jeg føler ellers utfra innlegget ditt at du setter ting svært på spissen, og gjør det hele så svart/hvitt at du legger ord og meninger i munnen på meg som jeg aldri har nevnt.

Nei, det var slett ikke det hun skrev. Hun skrev følgende:

det gjør veldig godt for selvtilitten

Altså - som oss andre så mener hun at det er med på å øke selvtillit og selvfølelse å være velstelt og velkledd. Og jeg er helt enig .. går jeg kledd som en slask så føler jeg meg som en slask .. og ser ut som en slask. Hvorfor i all verden skal vi måtte gå rundt med masse hår under armene og på leggene når vi synes det ser slaskete og vemmelig ut?

Jeg kler meg pent for min egen del, min egen selvfølelse og ikke minst for at jeg skal se presentabel ut i jobbsammenheng. Min jobb krever kundemøter, prosjektmøter, forretningsreiser i inn- og utland .. og vi her til lands har den desidert mest avslappende klesstilen av alle nasjoner jeg har møtt på. Mange nordmenn får en aha-opplevelse når de skal i seriøse møter med utenlandske forretningsforbindelser .. jeg kan si såpass at til neste møte så kommer de ikke i joggesko og ryggsekk ... da blir man nemlig ikke tatt seriøst.

Hva slags jobber har dere som lar alt gro og ikke tenker over at dere skal kle dere sånn noenlunde presentabelt på jobb?

[Tabris]

Jeg tror du har misforstått fundamentalt, New Dawn, når du snakker om å ikke trene og at man ikke skal kle seg noenlunde presentabelt på jobben. Jeg har heller aldri sagt, som aline er inne på, at hvis man finner noe som er mote som man liker, så betyr det at man ikke har egen smak.

Det jeg reagerer på er de store trekkene, ikke hvert enkelt individ. Hvor mange gikk ikke med kreppet hår og store jumpre på 80-tallet, for så å le av seg selv og synes man så latterlig ut ti år senere?

Så det jeg reagerer på er ikke enkeltbestandeler som å ha på seg sminke, barbere leggene eller kle seg etter situasjonen. Det jeg reagerer på er de store trekkene, og det er tofoldig.

1. Motebildet, hvor mange (ikke alle) endrer både interiørstil, sminkestil, klær og kanskje hårfrisyre etter hva som er in, for så kanskje å le av seg selv noen år etterpå. Jeg beklager, men jeg har virkelg ingen tro på at svært mange helt tilfeldig syntes at pastellfarger var vakkert på 80-tallet, og at svært mange like tilfeldig deretter syntes pastellfarger var stygt på 90-tallet. Som et eksempel.

2. Presset fra tv-serier, filmer, blader og reklamer som forteller oss at vi er "kjedelige", "slaskede" eller andre negative betegnelser hvis man ikke kjøper denne kremen, denne buksa eller denne mobilen. At det er de materielle tingene man trenger for å være vellykket (for, som New Dawn skriver, hvis man ikke gjør disse tingene, så er man jo en "slask").

Motepress hvor man skal tre inn i en standard (som ofte koster en del penger) for å bli ansett som vellykket og vakker er ikke det samme som å aldri trene, aldri klippe noe, aldri gå til frisøren, troppe opp i treningsklær på møter osv. Tisse på gata og gå i hjemmessydde sekker?! Dette blir jo dratt langt ut i det hindsidige.

Endret 5. juli 2008 av Tabris

[Rosalie]

Det presset du snakker om, Tabris, har vært der fra lenge før man hadde media til å spre det. Se bare på det gamle Egypt og Romerriket. man kan også se til urbefolkning og stammer som ikke har kontakt med den vestlige verden - utrolig hva som gjøres for å være mest mulig attraktiv. Eneste forskjellen jeg ser er at trendene skifter mye raskere nå enn tidligere. Og det kan media for skylda for.

[Tabris]

At det ikke er et nytt fenomen betyr ikke at det nødvendigvis er riktig.

[Gjest Bond]

Hvorfor er det ikke riktig? På hvilket grunnlag?

[Gjest New Dawn]

At det ikke er et nytt fenomen betyr ikke at det nødvendigvis er riktig.

Lar du deg aldri påvirke av noenting foruten miljøbølgen som sveier over landet for tiden?

[Rosalie]

At det ikke er et nytt fenomen betyr ikke at det nødvendigvis er riktig.

Det er et naturlig instink, Tabris. Hva er galt med det?

[Monica1968]

Men har du tenkt over hvorfor du føler deg som en slask dersom du ikke følger "reglene" for å se bra ut? Det er jo ikke noe som ligger instinktivt i deg, men noe som er kunstig skapt rundt oss.

Skjønnhetspresset er jo nettopp det som gjør at vi må sminke oss og pynte oss hele tida for å holde selvtilliten oppe. Personlig synes jeg at selvtillit bygget på hvem jeg er som person er mye mer givende og varig, enn selvtillit bygget på hvordan man ser ut.

Utseendet varer jo ikke evig... Hva skjer når man blir eldre, legger på seg, blir rynkete? Hva skjer om man havner i en ulykke der man får store ansiktsskader? Hva skjer om man får en sykdom som gjør at utseendet forandrer seg? Da er det godt å ha selvtilliten sin forankret i noe annet enn hvordan man ser ut.

1. Jeg tørr hevde at det faktisk ER noe som ligger instinktivt i oss mennesker, at vi ønsker å gjøre det beste ut av det utseendet vi har.

2. Selvtillitten min er bygget opp på både hvem jeg er som person og hvordan jeg tar meg ut. Personer en ikke kjenner fra før behandler en faktisk bedre hvis en ser velstelt ut, for øvrig.

3. Jeg er 40 år nå, har ikke lagt på, ikke er jeg rynkete heller-og har ingen planer om å bli det med årene(hvis det eventuelt skjer, har en plastisk kirurgi å ty til).

4. Dersom ulykker inntreffer, og fører til at utseendet endres, må en selvsagt akseptere det, men jeg går ikke rundt og bekymrer meg for det i det daglige liv, i og med at sjansen for det er så minimal som den er.

[Tabris]

At det ikke er riktig, er jo selvsagt en personlig preferanse. Det er jo meninger vi diskuterer her, vi sitter vel ikke på noen objektiv sannhet noen av oss.

Det er heller ikke snakk om at vi aldri skal bli påvirket av noe eller at vi ikke skal være velstelt.

Jeg tror jeg trekker meg litt tilbake, fordi det ser ikke ut til at jeg får frem det jeg vil når jeg ser på svarene jeg får. Det blir litt bortkastet tid og skrive innlegg på innlegg hvis ingen forstår hva jeg vil frem til.

Endret 6. juli 2008 av Tabris

[Gjest Gjest]

Personer en ikke kjenner fra før behandler en faktisk bedre hvis en ser velstelt ut, for øvrig.

Hva i all verden er det som tilsier at personer som ikke er fanget av skjønnhetspresset ikke er velstelte? Man kan da både vaske seg, gre håret og kle seg i hele og rene klær, uten at man trenger å være ei sminkedukke som tripper rundt i siste skrik.

[Monica1968]

Hva i all verden er det som tilsier at personer som ikke er fanget av skjønnhetspresset ikke er velstelte? Man kan da både vaske seg, gre håret og kle seg i hele og rene klær, uten at man trenger å være ei sminkedukke som tripper rundt i siste skrik.

Jeg tror vi har litt forskjellig definisjon på ordet "velstelt". Ikke mente jeg med det å si at dere som ikke bryr dere om skjønnshetspresset ikke steller dere, for det tar jeg det som en selvfølge at alle gjør.

Så hvis jeg bytter ut ordet "velstelt"med "gjør maksimialt ut av eget utseendet"skjønner du hva jeg mener

[Gjest Bond]

Hva i all verden er det som tilsier at personer som ikke er fanget av skjønnhetspresset ikke er velstelte? Man kan da både vaske seg, gre håret og kle seg i hele og rene klær, uten at man trenger å være ei sminkedukke som tripper rundt i siste skrik.

Her bar det jo også snakk om å barbere underarmer/beina - er det en naturlig del av å være velstelt?

[Gjest Gjest]

Best er det når folk blir så indoktrinerte at de tror det er sånn verden er. - Vel det er den ikke. I Osjlo kanskje, og enkelte spredte steder ellers, tas den helt ut.

Men når det har gått noen måneder, så er det som bare var Oslo-mote akseptert over hele landet. Da er det som var så stygt og outrert riktig så fint for bønda også.

[Gjest gladlaks]

Hva i all verden er det som tilsier at personer som ikke er fanget av skjønnhetspresset ikke er velstelte? Man kan da både vaske seg, gre håret og kle seg i hele og rene klær, uten at man trenger å være ei sminkedukke som tripper rundt i siste skrik.

Enig i denne! En trenger ikke være frastøtende selv om en ikke bruker så mye tid og krefter på skjønnhetspresset. Jeg dusjer hver dag, epilerer under armene og fjerner (av og til) hår på leggene, tar som regel på litt maskara og går i rene klær. Men jeg gidder rett og slett ikke å fjerne alt hår på kroppen, være solariumsbrun, ta på så mye sminke at alle ansiktslinjer forsvinner, kjøpe de dyreste klærene og ødlegge føttene mine med å gå rundt i høye hæler. For guds skyld, bruk gjerne tiden på det hvis dere vil, men ikke se rart på med fordi jeg vil bruke tiden min på andre ting!

I noen sosiale sammenhenger blir det litt for mye fokus på utseende. Når man forlanger at andre skal "stæsje" seg opp for at en vil være sammen med dem går det for langt. Folk må få lov til å være og kle seg som de vil. Jeg har ingen problemer med at noen bruker mye tid på klær på utseende, men når dette også forventes av meg blir jeg litt oppgitt. Og sånn føles det når jeg er på fest og folk sitter og drikker Carrie-drinker og snakker og hvor de bruker å ta brasiliansk voks, eller når noen kommer bort til meg mens jeg står og venter på natt bussen og sier: Du det er litt ut å ha buksa utenpå skoene nå altså (ja, det har faktisk skjedd!).

Det er slitsomt, og jeg kommer ikke unna å til tider føle meg litt mislykket når det er så stort fokus på dette blandt venner og i media. Det værste er at jeg tror ikke det kommer til å forandre seg, bare bli værre. Så, da er det viktig å ta vare på de vennenne en kan være seg selv rundt og som ikke gjør at en føler seg mislykket, og la de andre styre med sitt.

[Gjest New Dawn]

Jeg synes påvirkningen er tankevekkende når den skjer såpass i det skjulte at mange oppriktig mener at dette er utelukkende deres egne meninger og egen stil, og at de slett ikke bryr seg om mote. (Alle jeg har snakket med som følger moten sier dette).

For i tillegg til at mange følger dette, så reagerer mange også på de som ikke gjør det, i tillegg til at media forteller oss at vi trenger sminke, være brun og mote for å være "vakre" - ergo så er vi ikke så vakre uten.

Det er ikke snakk om å "lage et stort vesen" utav det, men å faktisk stille kritiske spørsmål til skjønnhetshysteriet og tanken om at alle som følger moten kun gjør det fordi de faktisk helt tilfeldig liker det samme samtidig.

Enig i denne! En trenger ikke være frastøtende selv om en ikke bruker så mye tid og krefter på skjønnhetspresset. Jeg dusjer hver dag, epilerer under armene og fjerner (av og til) hår på leggene, tar som regel på litt maskara og går i rene klær. Men jeg gidder rett og slett ikke å fjerne alt hår på kroppen, være solariumsbrun, ta på så mye sminke at alle ansiktslinjer forsvinner, kjøpe de dyreste klærene og ødlegge føttene mine med å gå rundt i høye hæler. For guds skyld, bruk gjerne tiden på det hvis dere vil, men ikke se rart på med fordi jeg vil bruke tiden min på andre ting!

I noen sosiale sammenhenger blir det litt for mye fokus på utseende. Når man forlanger at andre skal "stæsje" seg opp for at en vil være sammen med dem går det for langt. Folk må få lov til å være og kle seg som de vil. Jeg har ingen problemer med at noen bruker mye tid på klær på utseende, men når dette også forventes av meg blir jeg litt oppgitt. Og sånn føles det når jeg er på fest og folk sitter og drikker Carrie-drinker og snakker og hvor de bruker å ta brasiliansk voks, eller når noen kommer bort til meg mens jeg står og venter på natt bussen og sier: Du det er litt ut å ha buksa utenpå skoene nå altså (ja, det har faktisk skjedd!).

Det er slitsomt, og jeg kommer ikke unna å til tider føle meg litt mislykket når det er så stort fokus på dette blandt venner og i media. Det værste er at jeg tror ikke det kommer til å forandre seg, bare bli værre. Så, da er det viktig å ta vare på de vennenne en kan være seg selv rundt og som ikke gjør at en føler seg mislykket, og la de andre styre med sitt.

Har du i det hele tatt lest første-innlegget i denne diskusjonen? Det er vi som følger moten, bruker sminke daglig, er opptatt av å holde kroppen trent, striper hår, osv som får gjennomgå .. for vi er bare noen nikkedukker uten selvstendig tankegang og vilje ..

Hvis du har venner som krever at du sminker deg til det ugjenkjennelige så er det ditt og deres problem .. jeg for min del har aldri hørt noen sånt før. Flere av mine venninner er totalt forskjellig fra meg .. vi finner oss nemlig venner utifra personlighet og kjemi og ikke utifra om de trener 1 gang i måneden eller 5 ganger i uken eller går i merkeklær eller klær fra byens bruktbutikker, eventuelt syr dem selv ..

Voks opp og se mennesker for det de er og ikke det dere tror de er.

[Gjest gladlaks]

Har du i det hele tatt lest første-innlegget i denne diskusjonen? Det er vi som følger moten, bruker sminke daglig, er opptatt av å holde kroppen trent, striper hår, osv som får gjennomgå .. for vi er bare noen nikkedukker uten selvstendig tankegang og vilje ..

Hvis du har venner som krever at du sminker deg til det ugjenkjennelige så er det ditt og deres problem .. jeg for min del har aldri hørt noen sånt før. Flere av mine venninner er totalt forskjellig fra meg .. vi finner oss nemlig venner utifra personlighet og kjemi og ikke utifra om de trener 1 gang i måneden eller 5 ganger i uken eller går i merkeklær eller klær fra byens bruktbutikker, eventuelt syr dem selv ..

Voks opp og se mennesker for det de er og ikke det dere tror de er.

Ja, det har jeg, hvis du har fulgt med, så jeg har faktisk innlegg nummer tre. Og der er ikke et enten eller-syn i denne diskusjonen. Jeg ser ikke ned på de som velger å bruke mye tid på kropp og utseende, det er deres valg. Jeg beundrer faktisk de som har selvkontroll til å trene jevnlig og holde kroppen i form. Problemet er når dette går ut over andres selvfølelse. Og du har helt rett, det er faktisk mitt problem... Det er jeg som velger hvem jeg omgåes og hva jeg velger å ta til meg av ubrukelig påvirkning fra media.

Når det gjelder den siste setningen i innlegget, så skjønner jeg overhodet ikke hva du prøver å anntyde med det.

[Tabris]

New Dawn: Jeg tror du går inn for å misforstå og å ta alt i verste mening. Jeg har prøvd flere ganger å forklare hva det er jeg mener, men du insisterer på å ilegge meg meninger jeg ikke har og å gjøre deg til martyr.

Endret 6. juli 2008 av Tabris

[Gina T]

Slankepress. Det er ille!

Selv har det påvirket meg.. Fikk spiseforstyrrelser. Veide 50 kg, og før jeg visste ordet av det veide jeg 38 kg.

[Possibly]

Hva så om man kledde seg på en bestemt måte på 80-tallet, og ler av det etterpå? Det viktigste er vel at man syntes det var fint da.

Mennesker har behov for variasjon, det er vel derfor moten endrer seg. Og så bestemmer man selv om man vil følge den eller ikke. Ingen "big deal".