Ordentlige menn er utro

[Jalp]

Nei, debatten er ikke inndelt slik du hevder. Tråden ble startet av en single kvinne som undrer seg over at hun får seksuelle tilbud av gifte menn. Hun lurer på hva det er som får disse mennene til å oppføre seg slik. Hun har ikke sagt at gifte menn er verre enn gifte kvinner, eller at kvinner er ofre. Hun bare ønsker å få en forklaring på det hun opplever i sin situasjon.

Jeg oppfatter dette helt annerledes enn deg. Hun (og andre) formulerer seg slik at man skulle tro at dette er et kjønnsbetinget mønster og enda en forkastelig egenskap eksklusivt menn besitter. Disse problemsstillingene blir stort sett luftet med disse stereotype forutsetningene der mannen er den umoralske som svikter den dydige kvinnen.

Jeg vil uansett fortsette med å skrive innlegg basert på egen oppfatninger. Ville ikke du også forbeholde deg den retten?

For øvrig har jeg svart på det TS spør om. Det er etter min mening snakk om seksuelle drifter. Helt enkelt.

Here we go again... Er det forbudt for ts å ha et spørsmål som går ut på menn i maktposisjoner og utroskap? MÅ du benytte enhver anledning til å be kvinner jenke seg, selv når det ikke har en dritt med problemstillingen å gjøre?

TS kan spørre så mye hun vil. Og jeg kan svare så mye jeg vil. Jeg deler for øvrig ikke ditt syn på at det jeg skriver er irrelevant. Jeg har jo svart på det hun spør om. Men jeg skjønner jo at du synes det er ubehagelig at jeg stadig pirker borti skinnhelligheten.

[Jalp]

Det må dei jo nesten, kor er ellers denne dama alle har seg med?

Eg vil faktisk seie at ordentlige folk er utro, ein må vere så realistisk at ein ser at ordentlige folk har kjønnsdrift, og at det faktisk er ei forutsetning for å vere eit ordentlig menneske.

Det var godt formulert og langt på vei også ett av poengene mine.

Det er dessuten ofte slik at mennesker som notorisk er utro, velger seg gifte/ samboende partnere å være utro med. Rett og slett fordi man betrakter mulighetene for "styr" mindre når begge parter kun er ute etter sex.

[Jalp]

Overskriften din stemmer ikke, for det er ingen utroe menn som er ordentlige.

Det spiller ingen rolle hvilket yrke personen har, for yrke har da virkelig ikke noe med moralen til menneske å gjøre. Derfor kan hvem som helst i hvilket yrke som helst være utro, men som sagt er det ingen ordentlige menn som er utro for de har bedre moral enn som så.

Tja... Vi kjenner jo idealene om evig troskap i tanker, ord og gjerninger. "Du skal ikke begjære din nestes ektemake" er vel antakeligvis ett av de vanskeligste bud å overholde. Ihvertfall ifølge den presten som forberedte meg på ekteskapstilværelsen.

Når er man utro i tanker og gjerninger? Hva om man hodestups forelsker seg i en annen enn den man er gift med? Forelskelse er fryktelig vanskelig å kontrollere. Det er jaggu ikke lett å være menneske når man har forpliktet seg til monogamiet. Fra naturens side er vi utstyrt slik at vi skal ha sex med så mange som mulig. Å undertrykke disse driftene ville noen si var å være utro mot den man er.

Nok å reflekete over her, mener jeg. Er man et dårlig menneske hvis man forelsker seg i noen man ikke burte? Eller er man et dårlig menneske hvis man følger de seksuelle driftene?

[Gjest Casey]

Det er dessuten ofte slik at mennesker som notorisk er utro, velger seg gifte/ samboende partnere å være utro med. Rett og slett fordi man betrakter mulighetene for "styr" mindre når begge parter kun er ute etter sex.

Da burde de begge kanskje bare skille seg, for så å bli sammen med hverandre?

[Nabodama]

Da burde de begge kanskje bare skille seg, for så å bli sammen med hverandre?

Det er ikke bare bare å skille seg, spesielt ikke når man er sammen stort sett for sex.

Da blir det bare mer styr;)

[Trampe]

Tråden er ryddet.

Reglene

Trampe -mod-

[Alice Ayres]

Da burde de begge kanskje bare skille seg, for så å bli sammen med hverandre?

Folk som er notorisk utro er utro for spenningen og sexen sin del, ikke den store kjærligheten. Hvorfor skulle de skilles da?

[Transmogrifier]

Det spiller ingen rolle hvilket yrke personen har, for yrke har da virkelig ikke noe med moralen til menneske å gjøre.

Det har jeg vanskelig for å tro på. Kan det ikke tenkes at yrket påvirker moralsynet en har?

Endret 16. juni 2008 av Transmogrifier

[Alice Ayres]

Menn i lederstillinger har ofte veldig stor makt..eller tror de har det. Og tror dermed at de kan gjøre som de vil. Noe noen faktisk kan i situasjoner. Det at noen kvinner lar seg friste av slike menn er et urinstinkt. Dette ser vi ogsaa i dyreverdenen. Alpha-hannen er den som faar mest oppmerksomhet fra hunnene og er den som har foerste rett paa hunnene. Det handler om aa sikre seg en mann med best mulig gener og andre gode kvaliteter ( som i dagenssamfunn vil vaere penger, og en form for makt)

Det er ikke alle som er slik! Men vi ser rundt etter de mest attraktive som passer til ens personlige tanker om ideal kvinnen/mannen. Naar man anser seg selv for aa vaere en ideal kvinne/mann, har man lett for aa tro at alle de andre mener det samme....og det vet vi at ikke stemmer!

En mann setter selvfoelgelig like stor pris paa oppmerksomhet som en kvinne. Og det aa vaere best i noe oeker selvfoelelsen hos de fleste av oss. Dette kan gi en dirkete form for makt..eller en illusjon av makt. Jeg vil tro menn i lederstillinger vil utuoeve denne typen makt oftere enn andre fordi makt gir hoey selvfoelelse. Og den er vi vel alle ute etter?

Enig.

[Gjest Casey]

Folk som er notorisk utro er utro for spenningen og sexen sin del, ikke den store kjærligheten. Hvorfor skulle de skilles da?

Fordi de fant den store kjærligheten. Hvis det var kun sex ville det være for ille.

[Alice Ayres]

Fordi de fant den store kjærligheten. Hvis det var kun sex ville det være for ille.

For ille for hvem? Det er jo sexen de er ute etter...

[Gjest Casey]

For ille for hvem? Det er jo sexen de er ute etter...

Fordi...i en ideell verden er det kjærlighetsforhold, og ikke wild life som i dyreriket. Tenkte jeg.

[Gjest Gjest]

Legg til hva trådstarter sier om menn i ledende stillinger. At mennene ikke eier moralske skrupler, er jo også et kjempestort pluss.

Menn som ikke frykter konsekvenser tar flere risker.

Jeg tror altså "kvalitet" som mange legger til mannlige lederegjør at de har personlighetstrekk og moral som ikke er så meget overens med resten av befolkningen.

Jeg har en viss tro på at menn i ledende stillinger har kommet seg nettopp dit fordi de trenger bekreftelse, de søker gjerne også bekreftelse gjennom sex og oppmerksomhet av damer.

Og det tror jeg også en del ledere har.

Menn i lederstillinger har ofte veldig stor makt..eller tror de har det. Og tror dermed at de kan gjøre som de vil. Noe noen faktisk kan i situasjoner.

Eg vil faktisk seie at ordentlige folk er utro, ein må vere så realistisk at ein ser at ordentlige folk har kjønnsdrift, og at det faktisk er ei forutsetning for å vere eit ordentlig menneske.

Ja, og nei. Jeg mener også at det er svært sannsynlig vanlig, oppegående, flotte mennesker kan være utro, men jeg mener ikke noen ordentelige menn eller kvinner er notorisk utro eller går inn for å være utro. Det er en forskjell i å bli fristet til utroskap fordi man er forelsket i et annet menneske versus å stadig være fristet til å ha kjøttsex i fleng. At vi har drifter betyr ikke at vi må følge de slavisk. Det er det som faktisk gjør oss til mennesker: At vi kan kontrollere drifter og ta moralske avgjørelser.

Det er fristende å vri spørsmålet til hva slags kvinner som velger slike menn. Hvor er deres moralske skrupler?

Viktig spørsmål. For det må jo være en del kvinner som har en moral at de velger å ligge med slike menn. Og så lenge det finnes en del slike kvinner, så vil slike menn fortsette.

[Gjest Zia]

Jeg oppfatter dette helt annerledes enn deg. Hun (og andre) formulerer seg slik at man skulle tro at dette er et kjønnsbetinget mønster og enda en forkastelig egenskap eksklusivt menn besitter. Disse problemsstillingene blir stort sett luftet med disse stereotype forutsetningene der mannen er den umoralske som svikter den dydige kvinnen.

Men jeg skjønner bare ikke hvordan du får til å lese dette ut av trådstarters innlegg? Det handler om menn i maktposisjoner (jf. også Bill Clinton), og ikke om hvorvidt menn er fæle, utro monstre, mens kvinner er dydsmønstre.

Jeg vil uansett fortsette med å skrive innlegg basert på egen oppfatninger. Ville ikke du også forbeholde deg den retten?

Alle skriver vel innlegg basert på egne oppfatninger. Men (med all respekt) oppfatter jeg deg som en person som ikke er i stand til å ta innover deg andres argumenter, og som har en uforanderlig agenda som du kjører på med hele tiden, uavhengig av problemstilling.

Endret 16. juni 2008 av Zia

[Gjest Gjest]

Tja... Vi kjenner jo idealene om evig troskap i tanker, ord og gjerninger. "Du skal ikke begjære din nestes ektemake" er vel antakeligvis ett av de vanskeligste bud å overholde. Ihvertfall ifølge den presten som forberedte meg på ekteskapstilværelsen.

Når er man utro i tanker og gjerninger? Hva om man hodestups forelsker seg i en annen enn den man er gift med? Forelskelse er fryktelig vanskelig å kontrollere. Det er jaggu ikke lett å være menneske når man har forpliktet seg til monogamiet. Fra naturens side er vi utstyrt slik at vi skal ha sex med så mange som mulig. Å undertrykke disse driftene ville noen si var å være utro mot den man er.

Nok å reflekete over her, mener jeg. Er man et dårlig menneske hvis man forelsker seg i noen man ikke burte? Eller er man et dårlig menneske hvis man følger de seksuelle driftene?

nei man er ikke daarlig menneske om man forelsker seg, heller ei om man har seksuelle drifter. Man er bare et daarlig menneske dersom man ikke forteller det til sin partner i forkant for man planlegger aa la de sexuelle kreftene faa komme ut. Man er et daarlig menneske fordi man svikter en partner som har tillitt til en. Si i fra forst, saa kan vedkommende pule saa mye vedkommende maatte orke..

[Gjest Gjest]

Noen menn er utro fordi de er så konfliktsky i hjemmet med kona at de aldri tør å bryte forholdet. På jobb kan de være ledere, men hjemme blir de redde og tør ingenting. Da kan de bli utro.

[Jalp]

Da burde de begge kanskje bare skille seg, for så å bli sammen med hverandre?

Det kan man si. Men det er også svært vanskelig for utenforstående å vurdere. Jeg bare konstaterer at mange synes ekteskapet har en stor verdi, selv om de seksuelt søker spenning utenfor de rammene. Noen har skjønt dette, og lever i såkallte åpne forhold.

[Gjest kvinne_32]

Jeg tror visse yrker tiltrekker visse typer menn. Menn som befinner seg i lederposisjoner er og må være koblet litt annerledes enn menn som befinner seg i andre type stillinger.

Selv om det naturligvis ikke alltid er slik, er jeg enig i koblingen.

Tror opportunisme er et stikkord her.

[Jalp]

Men jeg skjønner bare ikke hvordan du får til å lese dette ut av trådstarters innlegg? Det handler om menn i maktposisjoner (jf. også Bill Clinton), og ikke om hvorvidt menn er fæle, utro monstre, mens kvinner er dydsmønstre.

OK, men det er da fair nok. En liten ting, jeg viser ikke bare til TS innlegg. Jeg viser til trådens innhold, altså alle innlegg. Men du må innrømme at problemsstillingen er klassisk i henhold til hvordan kvinner og menn framstilles i forhold til sex utenfor ekteskapet. Menn er slik og kvinner er slik. Det burte være ukomplisert og riktig å bringe inn momenter som utfordrer dette synet, spesielt når det er menns moral som oppe til doms. (igjen)

Alle skriver vel innlegg basert på egne oppfatninger. Men (med all respekt) oppfatter jeg deg som en person som ikke er i stand til å ta innover deg andres argumenter, og som har en uforanderlig agenda som du kjører på med hele tiden, uavhengig av problemstilling.

Jeg synes ikke du skal danne deg et bilde av meg som person kun basert på det jeg skriver her inne. Men jeg innrømmer deg gladelig retten å danne deg et bilde av mine meninger basert på det jeg skriver.

Det er klart jeg har en agenda. Når man bryr seg, utfordrer man. Og her inne på KG gis jeg flust med muligheter til å utfordre det som ofte er et håpløst syn på menn generelt. Det virker som om mange kvinner har et voldsomt behov for å sette menn i bås. Om det er av usikkerhet eller andre grunner, vet ikke jeg. Men beskrivelsene her inne er fryktelig endimensjonale og ensidige. Jeg liker ikke at menn generaliseres inn i glamourfeminismens framstilling av mannskjønnet, og derfor påpeker jeg brister i kvinners selv-vedtatte prektighet.

At det er upopulært, har jeg skjønt, for jeg får ufattelig mye kjeft for det. Men når man da føler seg krenket av det jeg skriver, hvordan tror du menn føler seg når de leser det som mange kvinner lirer av seg her?

At jeg ikke tar innover meg andres argumenter? Selvfølgelig gjør jeg det, men trenger jeg absolutt å være enig da? I denne tråden har jeg for øvrig sagt meg enig med andre aktører i tråden.

Når man på generell basis tar en gruppe menns moral opp til doms, må man tåle å høre at moralen ikke er bedre hos kvinner. Men det virker som om noen ikke tåler at det stilles spørsmålstegn med kvinners moral. Er du en av dem?

Endret 16. juni 2008 av Jalp

[Gjest Gjest]

Men jeg skjønner bare ikke hvordan du får til å lese dette ut av trådstarters innlegg? Det handler om menn i maktposisjoner (jf. også Bill Clinton), og ikke om hvorvidt menn er fæle, utro monstre, mens kvinner er dydsmønstre.

Alle skriver vel innlegg basert på egne oppfatninger. Men (med all respekt) oppfatter jeg deg som en person som ikke er i stand til å ta innover deg andres argumenter, og som har en uforanderlig agenda som du kjører på med hele tiden, uavhengig av problemstilling.

Amen.

Hakk i platen og uforanderlig agenda. Med et trist kvinnesyn.