Likestilling i heimen

[Gjest Gjest]

Som mannen sier, hvis det engang blir slik at arbeidstidene våres endrer seg, og han kommer først hjem etter jobb hver dag, så skal jeg ned i 80% stilling, slik at jeg kommer hjem først å kan ha middagen klar, Greit for meg

Er dette seriøst? Skal du kutte ned på jobben din bare for at du skal komme hjem tidsnok så mannen din slipper å lage et MÅLTID? Er han evneveik? Har du ryggrad?

Jeg blir kvalm.

[Gjest Glad i reiser]

Er dette seriøst? Skal du kutte ned på jobben din bare for at du skal komme hjem tidsnok så mannen din slipper å lage et MÅLTID? Er han evneveik? Har du ryggrad?

Jeg blir kvalm.

Kan ikke folk få lov til å bestemme selv hvordan de vil gjøre ting hjemme?! Hvis dette er det hun har lyst det, kanskje hun blir kvalm av hvordan du vil ha det..

[Gjest Gjest]

"Som mannen sier"....

[Gjest Gjest]

Vi har det på samme måte som dere, og vi er begge enige at det er slik det skal være hos oss. Når vi forhåpentligvis blir gravide skal jeg slutte i jobben og bli husmor på fulltid. Gleder meg!

Så hyggelig at det er stadig flere unge som går tilbake til tradisjonelle verdier.

Først var jeg litt motvillig da mannen min sa at jeg skulle slutte i jobben fordi hus og barn krever at noen er hjemme på full tid, men etter litt "overtaling", innså jeg fort at han hadde rett. De vet som regel best.

[Gjest Gjest]

Så hyggelig at det er stadig flere unge som går tilbake til tradisjonelle verdier.

Først var jeg litt motvillig da mannen min sa at jeg skulle slutte i jobben fordi hus og barn krever at noen er hjemme på full tid, men etter litt "overtaling", innså jeg fort at han hadde rett. De vet som regel best.

Haha, kunne kanskje trodd at dette innlegget var seriøst, hadde det ikke vært for siste setning. All kredibilitet forsvant der.

[Gjest Gjest]

Så hyggelig at det er stadig flere unge som går tilbake til tradisjonelle verdier.

Først var jeg litt motvillig da mannen min sa at jeg skulle slutte i jobben fordi hus og barn krever at noen er hjemme på full tid, men etter litt "overtaling", innså jeg fort at han hadde rett. De vet som regel best.

Selv om dette innlegget kanskje var ironisk ment, er det overraskende og trist å se at det fortsatt finnes par som godtar skjevfordeling av husarbeidet. Så sant begge er friske og oppegående, mener jeg at husarbeidet må deles likt, uavhengig av hvilke andre plikter (jobb etc) en har utenfor hjemmet. Par som godtar at husarbeidet skjevfordeles burde få obligatorisk kurs i likestilling og kvinnesak slik at de lærer at husarbeidet ikke er kvinnens plikt fremfor mannens. Selv om begge parter trives med det, er det svært uheldig at evt barn lærer at en slik skjevfordelt arbeidsbelastning hjemme er akseptabel. Uten full likestilling på hjemmebane vil skjevhetene i samfunnet således forplantes fra generasjon til generasjon.

[kiri]

Selv om begge parter trives med det, er det svært uheldig at evt barn lærer at en slik skjevfordelt arbeidsbelastning hjemme er akseptabel. Uten full likestilling på hjemmebane vil skjevhetene i samfunnet således forplantes fra generasjon til generasjon.

Helt enig!

Selv om begge trives med skjevfordelt arbeidsbelastning og tradisjonelle roller hjemme er dette noe menn tar med seg bl.a. på jobb. Mange menn vil ikke ha en kvinnelig sjef, ha kvinnelige kolleger som gjør jobben bedre enn dem (særlig i mannsdominerte bransjer) og enkelte kan forvente at de få kvinnelige ansatte på en arbeidsplass gjør de typiske "kvinneoppgavene" som måtte oppstå (feks putte INN i oppvaskmaskinen på spiserommet, det de andre overlater OPPÅ oppvaskmaskinen). Jeg jobber i en manne-mann-bransje og har hørt utallige samtaler om "hvordan det skal være" og enkelte menns holdninger skremmer meg. Særlig når det er snakk om unge menn med holdninger som ikke hører hjemme i vår tid. At disse har koner (for de har de) som støtter dette (frivillig eller ufrivillig) går derfor ikke bare utover henne eller barna, men også andre helt utenforstående kvinner. Dette fører igjen til at kvinner i typiske mannsdominerte stillinger (feks lederstillinger) har helt andre forventninger til seg og ikke blir behandlet likt som sine mannlige arbeidskolleger.

Konklusjon: Uten full likestilling på hjemmebane vil skjevhetene i forplantes til langt utenfor husets fire vegger.

Til dere som støtter skjevfordeling og tradisjonelle rollemønstrer; er dette en ting dere er klar over og tenker på?

[Gjest Gjest]

Helt enig!

Selv om begge trives med skjevfordelt arbeidsbelastning og tradisjonelle roller hjemme er dette noe menn tar med seg bl.a. på jobb. Mange menn vil ikke ha en kvinnelig sjef, ha kvinnelige kolleger som gjør jobben bedre enn dem (særlig i mannsdominerte bransjer) og enkelte kan forvente at de få kvinnelige ansatte på en arbeidsplass gjør de typiske "kvinneoppgavene" som måtte oppstå (feks putte INN i oppvaskmaskinen på spiserommet, det de andre overlater OPPÅ oppvaskmaskinen). Jeg jobber i en manne-mann-bransje og har hørt utallige samtaler om "hvordan det skal være" og enkelte menns holdninger skremmer meg. Særlig når det er snakk om unge menn med holdninger som ikke hører hjemme i vår tid. At disse har koner (for de har de) som støtter dette (frivillig eller ufrivillig) går derfor ikke bare utover henne eller barna, men også andre helt utenforstående kvinner. Dette fører igjen til at kvinner i typiske mannsdominerte stillinger (feks lederstillinger) har helt andre forventninger til seg og ikke blir behandlet likt som sine mannlige arbeidskolleger.

Konklusjon: Uten full likestilling på hjemmebane vil skjevhetene i forplantes til langt utenfor husets fire vegger.

Til dere som støtter skjevfordeling og tradisjonelle rollemønstrer; er dette en ting dere er klar over og tenker på?

Helt enig. Men jeg tror at noen kvinner, på en syk måte, synes det virker som en romantisk greie å dulle og dille med hus og heim og på den måten tar seg av mannen sin. Sikkert de samme kvinnene som gifter seg og får barn tidlig, ikke skifter etternavn og som gjør dette i romantikkens navn.

Jeg har levn med en mann som ikke har gjort en dritt i huset fordi mor var hjemmeværende og han har flyttet rett fra henne til en samboer, så tilbake til mor....før jeg da var den heldige.

Moren vasket klærne hans, moren skrellte potetene hans og morens jobb var å sørge for at alt var på stell hjemme. Dette hadde ikke vært så ille om hun faktisk hadde oppdratt sønnen til å bidra. Men igjen, hvor lett er det å oppdra sin sønn til å gjøre saker som faren nekter å gjøre??

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør...

Takk for den, svigermor.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hva har det at de ikke skifter etternavn med resten av det å gjøre?

Jeg kjenner ganske mange kvinner som har latt være å gjøre det, jeg er en av de, og ingen av de er kvinner som foretrekker såkalt tradisjonelle kjønnsroller. De aller fleste annser jo det som det morderne valget og noe kjipe femininster gjør (det er i alle fall det jeg har blitt kalt).

[Gjest Gjest]

Hva har det at de ikke skifter etternavn med resten av det å gjøre?

Jeg kjenner ganske mange kvinner som har latt være å gjøre det, jeg er en av de, og ingen av de er kvinner som foretrekker såkalt tradisjonelle kjønnsroller. De aller fleste annser jo det som det morderne valget og noe kjipe femininster gjør (det er i alle fall det jeg har blitt kalt).

Rettelse: MITT INNTRYKK er at de kvinner jeg kjenner som ikke har likestilling i hjemmet og som heller ikke vil ha det "fordi jeg er jo kvinnen og han kan ikke lage mat",.......De kvinnene har giftet seg og fått barn tidlig og skiftet etternavn fordi det er TRADISJON og det hører med til ekteskapet. Dessuten er det jo så romantisk...

[kiri]

Jeg personlig har ikke noe i mot å ikke jobbe 100% når den tiden kommer, fordi jeg faktisk liker å ha en dag eller to hjemme i uka, jeg er en person som ikke trives med å skulle dra på jobb hver eneste dag. Ja, det finnes faktisk noen av dem.

Det finnes vel en hel haug med folk som liker å ha fri, men som ikke vil bytte ut lønnet arbeid med ekstra god tid til husarbeid!

Vi har det på samme måte som dere, og vi er begge enige at det er slik det skal være hos oss. Når vi forhåpentligvis blir gravide skal jeg slutte i jobben og bli husmor på fulltid. Gleder meg!

Men så har ikke jeg lyst til å jobbe 100% heller så sant jeg absolutt ikke må! Og det også uten barn, liker å ha en dag eller to i uka som jeg er hjemme og slapper av og/eller gjør litt småting i huset.

Ca halvparten av alle ekteskap blir oppløst. Det er et faktum og vi vet ikke hvilken halvpart man ender i.

Hvordan har dere sikret dere om dere havner i denne situasjonen? En klassiker er at når man lever så forskjellige liv, går han fra deg (gjerne til fordel for ei yngre og mer spennende). Jada, jeg vet at dette ikke skjer alle og at det i dag er veldig mange damer som går. Om dere skulle ønske å gå fra han om feks 15 år etter 10 år hjemme er dette spm like aktuelt:

Har dere da en avtale som sørger for at dere får igjen for tapt arbeidsinntekt og arbeidserfaring for at han skal ha ferdig strøkne skjorter i skapet og middag på bordet? Dette forutsetter at din tid ikke bare har gått med til "egenpleie" og "deilig med fri", men at han da har sluppet unna det aller meste av husarbeid. Hvordan skal dette eventuelt dokumenteres i en eventuell (retts)sak? Hva med pensjonssparing og forsikringsordninger? Ender dere opp som minstepensjonister, i så fall, husk at menn statistisk lever kortere enn damer og at en minstepensjon alene ikke er mye å leve av. Har dere forsikret han mot ulykke og arbeidsufør slik at dere ikke må velte om hele livet deres om en eventuell ulykke skulle inntre og han ikke lenger kan være hovedforsørger? Har dere et yrke å gå tilbake til eller er kompetansen du en gang hadde da utdatert og dere må ta jobber som ikke krever kompetanse og dermed har mye lavere lønn?

Eller har dere helt andre ordninger som jeg ikke har tenkt på?

Og sist men ikke minst fra meg som jobber mer enn 100%: Hvordan forhindrer du at din mann ser ned på min mann som stryker sine egne skjorter og gjør en hel del av det din mann trolig ser på som "kvinnfolkarbeid"???

[Gjest Gjest]

Han gjør litt han å, men jeg gjør definitivt mest.

Men vi er nok litt "old fashion's" begge 2, å mener at d er dama sitt ansvar å gjøre husarbeid/middag osv.

Som mannen sier, hvis det engang blir slik at arbeidstidene våres endrer seg, og han kommer først hjem etter jobb hver dag, så skal jeg ned i 80% stilling, slik at jeg kommer hjem først å kan ha middagen klar, Greit for meg

Men uansett, så er vel hoved-pointet å finne en løsning for fungerer mellom deg å din kjære, så kan vel resten av verden mene akkurat hva pokker de vil!

Kjenner jeg provoseres. Hvis det er så at dere skal leve "old fashion" så er det vel rett og rimelig at du ikke jobber ute i det hele tatt da? Det gammeldagse kjønnsrollemønsteret og den gammeldagse arbeidsfordelingen innebar riktignok at kvinnen tok seg av alt hjemme, men det var også den eneste jobben hun hadde. Så jeg syns ikke dere er "old fashion" når dere begge er i full jobb og du attpåtil tar deg av alt hjemme. Jeg syns du lar deg utnytte og jeg syns mannen din høres ut som en mannssjåvinist. Klart han mener det er "damas jobb å ha ansvar for å gjøre husarbeid/lage middag" men jeg tror nok det bunner mer i latskap enn at han er så fryktelig gammeldags...

Selv har vi en tradisjonell arbeidsfordeling der han har hovedansvaret for grovarbeid som å male hus, gå med søppel, osv mens jeg har hovedansvar for de mer tradisjonelle kvinneoppgavene. Men det betyr da ikke at det er en selvfølge at det er jeg som lager middag eller at det er jeg som står for husvask! Og hvorfor skulle det det når vi begge jobber 100%. Hvis en av oss hadde gått ned i stilling ville vi begge forventet at den personen gjorde unna husarbeid på "fridagen" sin.

[Gjest Wake up!]

Det finnes vel en hel haug med folk som liker å ha fri, men som ikke vil bytte ut lønnet arbeid med ekstra god tid til husarbeid!

Ca halvparten av alle ekteskap blir oppløst. Det er et faktum og vi vet ikke hvilken halvpart man ender i.

Hvordan har dere sikret dere om dere havner i denne situasjonen? En klassiker er at når man lever så forskjellige liv, går han fra deg (gjerne til fordel for ei yngre og mer spennende). Jada, jeg vet at dette ikke skjer alle og at det i dag er veldig mange damer som går. Om dere skulle ønske å gå fra han om feks 15 år etter 10 år hjemme er dette spm like aktuelt:

Har dere da en avtale som sørger for at dere får igjen for tapt arbeidsinntekt og arbeidserfaring for at han skal ha ferdig strøkne skjorter i skapet og middag på bordet? Dette forutsetter at din tid ikke bare har gått med til "egenpleie" og "deilig med fri", men at han da har sluppet unna det aller meste av husarbeid. Hvordan skal dette eventuelt dokumenteres i en eventuell (retts)sak? Hva med pensjonssparing og forsikringsordninger? Ender dere opp som minstepensjonister, i så fall, husk at menn statistisk lever kortere enn damer og at en minstepensjon alene ikke er mye å leve av. Har dere forsikret han mot ulykke og arbeidsufør slik at dere ikke må velte om hele livet deres om en eventuell ulykke skulle inntre og han ikke lenger kan være hovedforsørger? Har dere et yrke å gå tilbake til eller er kompetansen du en gang hadde da utdatert og dere må ta jobber som ikke krever kompetanse og dermed har mye lavere lønn?

Eller har dere helt andre ordninger som jeg ikke har tenkt på?

Og sist men ikke minst fra meg som jobber mer enn 100%: Hvordan forhindrer du at din mann ser ned på min mann som stryker sine egne skjorter og gjør en hel del av det din mann trolig ser på som "kvinnfolkarbeid"???

Veldig bra skrevet og veldig enig!

Det hjelper så lite at "mannen tjener penger til oss mens jeg vasker huset og oppdrar barna" den dagen man blir skilt og man sitter der uten opptjente pensjonspoeng og/eller mannen har sikret seg en pen liten sparekonto med sine oppsparte midler fra sin lønn...

Og hvis man som familie mener at den ene bør jobbe mindre på grunn av barn og husarbeid så syns jeg ærlig talt man burde gjøre dette etter tur. Det handler ikke om å gjøre kvinner til menn og menn til kvinner, men det handler om at man bør tilpasse seg samfunnet vi lever i og livets harde realiteter. En mann blir ikke mindre potent fordi om han er i stand til å lage middag, vaske sin andel av skitne gulv og skifte bleier...

[Gjest Ja særlig...]

Som mannen sier, hvis det engang blir slik at arbeidstidene våres endrer seg, og han kommer først hjem etter jobb hver dag, så skal jeg ned i 80% stilling, slik at jeg kommer hjem først å kan ha middagen klar, Greit for meg Happy.gif

Blir uvel av å tenke på at noen vil påføre sine barn slike kjønnsroller. Enten barna nå er jenter eller gutter.

Fordi om disse to velger å gjøre det sånn kan de faktisk lære opp ungene til å gjøre alt mulig uavhengig av kjønn!! Dette er noe folk må få velge selv!

Eh, i fall du ikke er klar over det, Gjest: Foreldrene er barnas hovedrollemodeller, det er de som står for primærsosialiseringen. Foreldrene kan si så mye de vil at "det er viktig med likeverd" men når barna ser at mor jobber like mye som far ute og enda tar foreldrene det som en selvfølge at hun skal stå for husarbeidet, da er det dette barna lærer.

[Cienna]

Jeg jobber deltid, mens han jobber fullt...han trener også daglig på høyt nivå, så da blir det til at de dagene jeg har fri så gjør jeg det meste...Men forventer at han tar opppvasken i ny og ne, setter på en maskin med klær, og bretter dem når tørkestativet er fullt. Han lager alltid mat(fordi jeg ikke kan lage mat, og han elsker å kokkelere), så vil vel si at vi har en fin balanse. Synes det er riktig at jeg gjør mer enn ham...Har ikke samvittighet til å la ham gjøre mye hjemme, når han kommer dødsliten hjem, og jeg har hatt fri hele dagen.

Jeg vasker også leiligheten alene, tørker støv etc, mens han pleier å bare ta badet...

[kiri]

Cienna og dere andre som jobber deltid:

Hvordan gjør dere det med økonomi?

Jeg vurderer selv å ikke jobbe 100%++ etter å ha fått barn, men vet ikke hvordan dette løses rettferdig økonomisk. Da tenker jeg ikke bare på i dag, men hva dette har å si framover i tid. Jeg skrev ned flere spørsmål om dette lengre opp.