femåringer på skolebenken?

[Gjest TS]

Langt, velformulert innlegg. Avskriving?

Uansett; hvordan kolliderer det du skriver med hva jeg mener?

det er din jobb å finne ut..., ut fra innlegget.

det står mye om hva læring er , hvordan barn lærer, og hvordan jeg mener skolen bør være.

når man vet hva læring er og hvordan barn lærer kan man planlegge etter det.

og da er det en del som kolliderer.

[mysan]

Man kan helt sikkert legge opp læreplaner som funker helt fint for femåringer. Korte perioder med morsom læring, kombinert med lengre perioder med lek og utendørsaktiviteter.

Jeg tror ikke det er mange som mener at disse bittesmåene skal sitte pal ved pultene sine timesvis i strekk, kun avbrutt av fem- og timinutters friminutter hvert tredje kvarter.

Man klarer det i andre land, så vidt jeg har sett, og jeg forstår ikke for mitt bare liv hvorfor dette skal være så mye vanskeligere her, og så mye verre for våre norske barn. Er vi sartere enn andre, eller hva er det?

[Paradokset]

Som jeg har forstått det på de som har seksåringer i skolen i dag, så er ikke 1.klasse det den var for meg da jeg begynte (også som 6-åring forresten). Den har mer form som førskole.

Når man ser på den elendige skolen vi har her i landet og hvor dårlige resultater ungene våre får i internasjonale tester, så er kanskje ikke mer tid på skolen så negativt?

Jeg for min del er for lengre dager og mindre hjemmelekser også.

Hvorfor er vi så redde for å stille krav her i landet? Vi er et land av nisser.

Meningen var at 1.klasse skulle fungere slik, men med tiden er den blitt en helt ordinær 1.klasse - med rundt 20 timer undervisning..i klasserom..ved en pult, lekser etc.

Når det gjelder resten av punktene du nevner har jeg nevnt mitt syn på de mange ganger tidligere i tråden.

[Gjest TS]

Man kan helt sikkert legge opp læreplaner som funker helt fint for femåringer. Korte perioder med morsom læring, kombinert med lengre perioder med lek og utendørsaktiviteter.

Jeg tror ikke det er mange som mener at disse bittesmåene skal sitte pal ved pultene sine timesvis i strekk, kun avbrutt av fem- og timinutters friminutter hvert tredje kvarter.

Man klarer det i andre land, så vidt jeg har sett, og jeg forstår ikke for mitt bare liv hvorfor dette skal være så mye vanskeligere her, og så mye verre for våre norske barn. Er vi sartere enn andre, eller hva er det?

Ser at vi er på to forskjellige planeter.

Lek og læring er to sider av samme sak.

Blir det først obligatorisk førskole fra 5 års alderen så vil de etter noen år sitte pal ved pultene timevis, ja! Og utfra det jeg vet om barn, læring og lek så er jeg sterkt imot dette.

Er ellers enig med Paradokset .

[mysan]

Ser at vi er på to forskjellige planeter.

Lek og læring er to sider av samme sak.

Blir det først obligatorisk førskole fra 5 års alderen så vil de etter noen år sitte pal ved pultene timevis, ja! Og utfra det jeg vet om barn, læring og lek så er jeg sterkt imot dette.

Er ellers enig med Paradokset .

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor dette skal fungere annerledes i Norge enn f.eks USA hvor de starter tidlig på skolen.

Hva er forskjellen på norske og amerikanske barn, norsk og amerikansk skolesystem, og hvorfor virker det som om det amerikanske systemet funker bedre enn det norske?

Jeg viser da til amerikanske studenter i Norge som har en helt annen selvdisiplin når det kommer til egen læring enn deres helnorske klassekamerater har.

Det må være ett eller annet vi gjør galt her i landet, og jeg holder en knapp på at man stiller for få krav, og bruker mer energi på at alle barna skal kose seg og være bestevenner enn faktisk å lære noe.

Jeg vet ikke, jeg har ikke studert fenomenet, jeg bare observerer.

Jeg har hatt tre unger gjennom skolesystemet selv, og har sett hvordan forskjellen fra min tid på skolen og til deres tid på skolen har vært to ganske forskjellige ting, og ikke i den nye tidens favør akkurat.

[Netten]

Meningen var at 1.klasse skulle fungere slik, men med tiden er den blitt en helt ordinær 1.klasse - med rundt 20 timer undervisning..i klasserom..ved en pult, lekser etc.

Når det gjelder resten av punktene du nevner har jeg nevnt mitt syn på de mange ganger tidligere i tråden.

Elevene i 1. klasse har 23 timer undervisning i uken, men det er ikke riktig at alle disse timene foregår i klasserommet hvor elevene sitter ved en pult...

I klassen min er disse 23 timene i praksis fordelt slik:

2,5 t. spising

4 t. uteskole

5 t. samling med sang, språkleker, fortellerstund etc.

1 t. musikk med sang, dans og rytmelek

1,5 t. kroppsøving

1 t. bibliotek og data

2. t. kunst og håndverk

1 t. naturfag med eksperimentstasjoner ute og inne

1 t. engelsk

2 t. matematikk

2 timer norsk

Endret 22. mai 2008 av Netten

[Gjest TS]

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor dette skal fungere annerledes i Norge enn f.eks USA hvor de starter tidlig på skolen.

Hva er forskjellen på norske og amerikanske barn, norsk og amerikansk skolesystem, og hvorfor virker det som om det amerikanske systemet funker bedre enn det norske?

Jeg viser da til amerikanske studenter i Norge som har en helt annen selvdisiplin når det kommer til egen læring enn deres helnorske klassekamerater har.

Det må være ett eller annet vi gjør galt her i landet, og jeg holder en knapp på at man stiller for få krav, og bruker mer energi på at alle barna skal kose seg og være bestevenner enn faktisk å lære noe.

Jeg vet ikke, jeg har ikke studert fenomenet, jeg bare observerer.

Jeg har hatt tre unger gjennom skolesystemet selv, og har sett hvordan forskjellen fra min tid på skolen og til deres tid på skolen har vært to ganske forskjellige ting, og ikke i den nye tidens favør akkurat.

..."og bruker mer energi på at alle barna skal kose seg og være bestevenner enn faktisk å lære noe..."

Så barn lærer ikke noe når de er bestevenner og koser seg. Når du sier lære noe så mener du klasseromsundervisning, som sagt, -barn lærer hele tiden..

Selvdisiplin er bra, men det igjen har vel lite å gjøre med at barn skal begynne på skolen så tidlig som mulig.

[Paradokset]

Elevene i 1. klasse har 23 timer undervisning i uken, men det er ikke riktig at alle disse timene foregår i klasserommet hvor elevene sitter ved en pult...

I klassen min er disse 23 timene i praksis fordelt slik:

2,5 t. spising

4 t. uteskole

5 t. samling med sang, språkleker, fortellerstund etc.

1 t. musikk med sang, dans og rytmelek

1,5 t. kroppsøving

1 t. bibliotek og data

2. t. kunst og håndverk

1 t. naturfag med eksperimentstasjoner ute og inne

1 t. engelsk

2 t. matematikk

2 timer norsk

I så fall gjør de det ganske forskjellig fra skole til skole. Jeg har en førsteklassing selv og han har undervisning hver dag fra 09 til 12(og 14 en dag).

Dette består da av undervisning i klasserom alle dager bortsett fra en dag(hvor de er ute) og en halvtimes morgensamling hver dag.

[mysan]

..."og bruker mer energi på at alle barna skal kose seg og være bestevenner enn faktisk å lære noe..."

Så barn lærer ikke noe når de er bestevenner og koser seg. Når du sier lære noe så mener du klasseromsundervisning, som sagt, -barn lærer hele tiden..

Selvdisiplin er bra, men det igjen har vel lite å gjøre med at barn skal begynne på skolen så tidlig som mulig.

Enten uttrykker jeg meg utrolig klønete, eller så misforstår du med vilje.

Har jeg skrevet at barna ikke lærer noe hvis de er bestevenner? Nei, ikke med ett ord.

Jeg skrev at det blir lagt mer vekt på at ALLE SKAL VÆRE BESTEVENNER ENN AT DE FAKTISK ER PÅ SKOLEN FOR Å LÆRE.

Jeg husker jeg irriterte meg grenseløst over dette da mine gikk på skolen. Ingen påtvinger meg venner, hvorfor skal de gjøre det med ungene? Og når senere i livet er det sånn at du skal være venn og henge med alle kollegene/studiekameratene dine på fritiden også, enten du vil eller ikke?

Men nå roter jeg meg vekk fra tema. Det jeg hele tiden spør om er hvorfor tidligere skolestart og lengre dager kan funke helt fint i andre land, men her i landet blir det ramaskrik hvis noen våger å stille krav.

[Sans]

Nå har ikke jeg lest alt her inne.

Men min erfaring med barn, fra barnehage og skole, er at ungene synes det er kjempemoro om man som voksen setter seg ned og prater med dem og vil lære dem noe.

Hvis man klarer å gjøre barnehagetilbudet i Norge så godt (et stykke unna ennå) at man kan innføre "obligatorisk undervisning", så vil jeg tro at barna synes det er kjempemoro. Kommer jo an på hvordan man legger opp undervisningen.

Se til andre land, hvor barn begynner langt tidligere enn her, og sjekk hvordan de gjør det. Norge skal alltid finne opp kruttet selv... Dersom barnehagene fikk tilrettelagt et pedagogisk tilbud i større grad enn i dag, ville det være positivt for elevenes lærelyst, det ville være positivt for elevenes fremtidige kunnskapsnivå, og på lang sikt kan det tenkes at elevene blir bedre stilt på det internasjonale markedet, som i dag omfatter det meste av samfunnet.

Lær ungene engelsk fra de begynner i barnehagen f.eks. Det er da de har best språkøre. Mange barnehager i f.eks. Sverige som kjører sånt opplegg med utelukkende positivt resultat (har dessverre ingen kilder å vise til her, vet ikke hvor jeg skal finne det).

[Gjest Casey]

Eh.. disiplin og sosialisering er ikke nødvendigvis det samme..

Til forskjell fra mange land så trives faktisk de norske barna i skolen og når vi ser på sluttresultatet så til tross for at elevene ikke viser like stort faglig godt gjennomsnitt som i en del land vi kan sammenligne oss med, så har norge mange fremragende forskere, etterspurte ressurser innenfor organisering og grundervirksomhet, havbruk osv.. i forhold til størrelsen på landet.

Kanskje noe av det barna får av at det er "frihet, mas og bråk" som du kaller det, er rom for å utvikle andre ting enn slikt som er lett å måle i form av karakterer?

Jeg har lite til overs for den bråkete og usiviliserte norske skolestilen, der man ender opp som rølperuss som liksom er den ultimate feiringen. Meg om det.

Hvordan vet du at barn i andre land ikke trives i skolen? For meg ser den norske skolen ut som et eneste stort skippertak der ingen helt har oversikt.

[Gjest Casey]

Er vi sartere enn andre, eller hva er det?

Ja, eller latere og mer ustrukturerte.

[absinthia]

Jeg har lite til overs for den bråkete og usiviliserte norske skolestilen, der man ender opp som rølperuss som liksom er den ultimate feiringen. Meg om det.

Hvordan vet du at barn i andre land ikke trives i skolen? For meg ser den norske skolen ut som et eneste stort skippertak der ingen helt har oversikt.

Kanskje det har noe med den undersøkelsen som ble gjort for en tid tilbake.

Blant annet snakker denne damen varmt om Norsk skole: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2270791.ece

Vil du lese mer, så er det bare å søke på " norske barn trives på skolen" da kommer det noen andre resultater opp.

Endret 23. mai 2008 av absinthia

[Gjest TS]

Enten uttrykker jeg meg utrolig klønete, eller så misforstår du med vilje.

Har jeg skrevet at barna ikke lærer noe hvis de er bestevenner? Nei, ikke med ett ord.

Jeg skrev at det blir lagt mer vekt på at ALLE SKAL VÆRE BESTEVENNER ENN AT DE FAKTISK ER PÅ SKOLEN FOR Å LÆRE.

Jeg husker jeg irriterte meg grenseløst over dette da mine gikk på skolen. Ingen påtvinger meg venner, hvorfor skal de gjøre det med ungene? Og når senere i livet er det sånn at du skal være venn og henge med alle kollegene/studiekameratene dine på fritiden også, enten du vil eller ikke?

Men nå roter jeg meg vekk fra tema. Det jeg hele tiden spør om er hvorfor tidligere skolestart og lengre dager kan funke helt fint i andre land, men her i landet blir det ramaskrik hvis noen våger å stille krav.

Tro faktisk du misforstår meg med vilje eller så er vi som sagt på to forskjellige planeter!

Til slutt;

*tror du virkelig barn blir klokere av å begynne tidligere/gå lengre i skolen.

*Venner er faktisk det viktigste for barn, og jeg vet ikke hvorfor du blander det inn her, men uansett er trivsel (les bestevenner) kjempeviktig for et godt læringsmiljø.

[mysan]

Jeg misforstår ikke deg med vilje, men du tillegger meg meninger jeg ikke har, derfor spør jeg.

Jeg stiller spørsmålet (igjen):

Hvorfor er det verre for norske barn og begynne tidligere på skolen enn barn i land hvor dette har vært normen i gud vet hvor mange år, og hvor det virker som om ungene faktisk lærer mer og har et høyere kunnskapsnivå når de skal over i høyere utdannelse enn det de norske barna har.

Jeg jobbet som au-pair i California for snart tretti år siden. Eldstemann der fylte 5 like etter at jeg kom på våren, og begynte på skolen samme høst.

Mitt inntrykk er stadig at kunnskapsnivået på amerikanske studenter er høyere enn hos norske. (Ingen regler uten unntak, her snakker jeg generelt).

HVORFOR er dette forferdelig for norske barn?

[Gjest Tigress]

Lat dei begynne å lære noko tidlegare, det verste vi utsett norske ungar for er å undervurdere vetet deira.

[mysan]

Vi undervurderer alle som ikke snakker perfekt og flytende, Tigress

[absinthia]

Jeg synes det er mange her som virker som om de bare ser norsk og matematikk som læring, dersom barna sitter på en stol i et klasserom. Barna lærer også i barnehagen og de fleste barnehager har samlinger for 5-åringene, der barna lærer bokstavforming, bokstavlyder, tall osv.

Bortsett fra dette, så er det mye læring i lek og annen fysisk aktivitet. I dagens førskolepedagogikk fokuseres det mye på å synliggjøre fag i barnehagen og i rammeplanen står det skrevet at alle fagene som finnes på grunnskolestadiumet skal bli presentert for barna. Det er altså i større grad enn før, lagt opp til fra regjeringens side at det skal foregå læring i barnehagen, men dette betyr ikke at barna skal sitte på en stol mens de lærer.

For å vise de som ikke har kjennskap til Alan Bishops 6 fundamentale matematiske aktiviteter at barn kan øke for eksempel sin matematisk ekompetanse gjennom lek ( gjerne opplegg/styrt lek) i barnehagen, ramser jeg dem herved opp, med eksempler på aktiviteter som er matematisk læring i parentes :

Forklaring og argumentasjon – begrunnelse og forklaring, ressonementer og logiske slutninger ( foregår ofte mens man snakker med enkeltbarn og om tema i grupper, pedagogen må være flink til å spørre for å stimulere til dette)

Lokalisering – finne fram, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering ( skattejakt.. ofte veldig populært i barnehagen, barna tegner ofte sjørøverkart o.l. og kan faktisk orientere seg etter enkle kart som gradvis kan gjøres vanskeligere, dette stimuleres også når man gjør noe så enkelt som å be et barn å finne noe som det trenger etter beskrivelser som: ja, den ligger i den blå kurven øverst i hylla)

Design – former og figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst Lego, tegning, maling, alle typer konstruksjonsleker, bygge hytte, lek med leire og plastilina, gjøre barna obs. på forskjellige former.

Telling – telling, antallsord, tellesystemer og regning

Det som står her kan man gjøre gjennom å leke butikk og i utallige andre aktiviteter som foregår i barnehagen, også i opplegg som ikke nødvendigvis virker så pedagogiske sett fra et utrent øye.

Måling – sammenligninger, måleenheter og målesystemer, lengde, areal, volum, tid, vekt og penger

Lage mat, ha pinnekappløp, måle ting ( for eksempel hvor stor snømannen ble), leke butikk, finne ut hvor langt man har gått på tur, klokka

Lek og spill – rollelek, rollespill, fantasilek, gjemsel, strategispill, terningspill, puslespill

Dette siste punktet sier igrunn det meste om aktivitetene selv.

Det er likedan med de andre fagene, man kan både ha norsk, matematikk, fysisk fostring og naturfag mens man er på tur ved at man for eksempel: går på turen, lager mat, bygger hytte, måler hytta for å finne ut hvor stor den ble, eller hvor mange som går inni den, snakker om det man gjør (begrepstrening ( husk at å kunne bruke og forstå begreper er minst like viktig som å kunne lese og skrive), eventyrstund, se på naturen i turområdet og snakke om det

man ser.

Når man kommer tilbake til barnehagen kan man de påfølgende dagene bruke turen som utgangspunkt til å dykke videre inn i læringen, de fikk et innblikk i da.

Jeg synes igrunn at det er betenkelig at i en tid hvor det viser seg at barns motorikk er så dårlig som den aldri har vært før, på død og liv skal ha barna til å sitte mer stille, når man også vet at barns kognitive utvikling blir bedre gjennom å være fysisk aktive.

I USA som det snakkes varmt om her oppe, har barna gjennomsnittlig enda større motoriske problemer enn i Norge. I tilegg vet man at barn i denne alderen nærmest har et fysiologisk behov for å være i bevegelse og for å kunne skifte stilling, fordi det å være helt i ro gir prikking og smerter i musklene. Kanskje en måte kroppen sier i fra om at barn skal være fysisk aktive og være i varierte bevegelser.

Det er ikke snakk om å tro at barn ikke er kompetente nok til å ha en vanlig skolehverdag, barn er faktisk kompetente nok til å søke en god del læring i seg selv, men ofte ikke helt på den måten som de fleste voksne regner som læring.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette, men det finnes det haugevis av fagbøker om: både innenfor verkstedpedagogikk, lekpedagogisk arbeid, reggio emilia og mye annet.

[Gjest TS]

Jeg synes det er mange her som virker som om de bare ser norsk og matematikk som læring, dersom barna sitter på en stol i et klasserom. Barna lærer også i barnehagen og de fleste barnehager har samlinger for 5-åringene, der barna lærer bokstavforming, bokstavlyder, tall osv.

Bortsett fra dette, så er det mye læring i lek og annen fysisk aktivitet. I dagens førskolepedagogikk fokuseres det mye på å synliggjøre fag i barnehagen og i rammeplanen står det skrevet at alle fagene som finnes på grunnskolestadiumet skal bli presentert for barna. Det er altså i større grad enn før, lagt opp til fra regjeringens side at det skal foregå læring i barnehagen, men dette betyr ikke at barna skal sitte på en stol mens de lærer.

For å vise de som ikke har kjennskap til Alan Bishops 6 fundamentale matematiske aktiviteter at barn kan øke for eksempel sin matematisk ekompetanse gjennom lek ( gjerne opplegg/styrt lek) i barnehagen, ramser jeg dem herved opp, med eksempler på aktiviteter som er matematisk læring i parentes :

Forklaring og argumentasjon – begrunnelse og forklaring, ressonementer og logiske slutninger ( foregår ofte mens man snakker med enkeltbarn og om tema i grupper, pedagogen må være flink til å spørre for å stimulere til dette)

Lokalisering – finne fram, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering ( skattejakt.. ofte veldig populært i barnehagen, barna tegner ofte sjørøverkart o.l. og kan faktisk orientere seg etter enkle kart som gradvis kan gjøres vanskeligere, dette stimuleres også når man gjør noe så enkelt som å be et barn å finne noe som det trenger etter beskrivelser som: ja, den ligger i den blå kurven øverst i hylla)

Design – former og figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst Lego, tegning, maling, alle typer konstruksjonsleker, bygge hytte, lek med leire og plastilina, gjøre barna obs. på forskjellige former.

Telling – telling, antallsord, tellesystemer og regning

Det som står her kan man gjøre gjennom å leke butikk og i utallige andre aktiviteter som foregår i barnehagen, også i opplegg som ikke nødvendigvis virker så pedagogiske sett fra et utrent øye.

Måling – sammenligninger, måleenheter og målesystemer, lengde, areal, volum, tid, vekt og penger

Lage mat, ha pinnekappløp, måle ting ( for eksempel hvor stor snømannen ble), leke butikk, finne ut hvor langt man har gått på tur, klokka

Lek og spill – rollelek, rollespill, fantasilek, gjemsel, strategispill, terningspill, puslespill

Dette siste punktet sier igrunn det meste om aktivitetene selv.

Det er likedan med de andre fagene, man kan både ha norsk, matematikk, fysisk fostring og naturfag mens man er på tur ved at man for eksempel: går på turen, lager mat, bygger hytte, måler hytta for å finne ut hvor stor den ble, eller hvor mange som går inni den, snakker om det man gjør (begrepstrening ( husk at å kunne bruke og forstå begreper er minst like viktig som å kunne lese og skrive), eventyrstund, se på naturen i turområdet og snakke om det

man ser.

Når man kommer tilbake til barnehagen kan man de påfølgende dagene bruke turen som utgangspunkt til å dykke videre inn i læringen, de fikk et innblikk i da.

Jeg synes igrunn at det er betenkelig at i en tid hvor det viser seg at barns motorikk er så dårlig som den aldri har vært før, på død og liv skal ha barna til å sitte mer stille, når man også vet at barns kognitive utvikling blir bedre gjennom å være fysisk aktive.

I USA som det snakkes varmt om her oppe, har barna gjennomsnittlig enda større motoriske problemer enn i Norge. I tilegg vet man at barn i denne alderen nærmest har et fysiologisk behov for å være i bevegelse og for å kunne skifte stilling, fordi det å være helt i ro gir prikking og smerter i musklene. Kanskje en måte kroppen sier i fra om at barn skal være fysisk aktive og være i varierte bevegelser.

Det er ikke snakk om å tro at barn ikke er kompetente nok til å ha en vanlig skolehverdag, barn er faktisk kompetente nok til å søke en god del læring i seg selv, men ofte ikke helt på den måten som de fleste voksne regner som læring.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette, men det finnes det haugevis av fagbøker om: både innenfor verkstedpedagogikk, lekpedagogisk arbeid, reggio emilia og mye annet.

Du sier det meget bra det jeg har prøvd å få sagt her inne.

Ja, det fins et pedagogisk opplegg i barnehagen, de har rammeplanen å følge.

:bukke:

[Netten]

Jeg synes det er mange her som virker som om de bare ser norsk og matematikk som læring, dersom barna sitter på en stol i et klasserom. Barna lærer også i barnehagen og de fleste barnehager har samlinger for 5-åringene, der barna lærer bokstavforming, bokstavlyder, tall osv.

Bortsett fra dette, så er det mye læring i lek og annen fysisk aktivitet. I dagens førskolepedagogikk fokuseres det mye på å synliggjøre fag i barnehagen og i rammeplanen står det skrevet at alle fagene som finnes på grunnskolestadiumet skal bli presentert for barna. Det er altså i større grad enn før, lagt opp til fra regjeringens side at det skal foregå læring i barnehagen, men dette betyr ikke at barna skal sitte på en stol mens de lærer.

For å vise de som ikke har kjennskap til Alan Bishops 6 fundamentale matematiske aktiviteter at barn kan øke for eksempel sin matematisk ekompetanse gjennom lek ( gjerne opplegg/styrt lek) i barnehagen, ramser jeg dem herved opp, med eksempler på aktiviteter som er matematisk læring i parentes :

Forklaring og argumentasjon – begrunnelse og forklaring, ressonementer og logiske slutninger ( foregår ofte mens man snakker med enkeltbarn og om tema i grupper, pedagogen må være flink til å spørre for å stimulere til dette)

Lokalisering – finne fram, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering ( skattejakt.. ofte veldig populært i barnehagen, barna tegner ofte sjørøverkart o.l. og kan faktisk orientere seg etter enkle kart som gradvis kan gjøres vanskeligere, dette stimuleres også når man gjør noe så enkelt som å be et barn å finne noe som det trenger etter beskrivelser som: ja, den ligger i den blå kurven øverst i hylla)

Design – former og figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst Lego, tegning, maling, alle typer konstruksjonsleker, bygge hytte, lek med leire og plastilina, gjøre barna obs. på forskjellige former.

Telling – telling, antallsord, tellesystemer og regning

Det som står her kan man gjøre gjennom å leke butikk og i utallige andre aktiviteter som foregår i barnehagen, også i opplegg som ikke nødvendigvis virker så pedagogiske sett fra et utrent øye.

Måling – sammenligninger, måleenheter og målesystemer, lengde, areal, volum, tid, vekt og penger

Lage mat, ha pinnekappløp, måle ting ( for eksempel hvor stor snømannen ble), leke butikk, finne ut hvor langt man har gått på tur, klokka

Lek og spill – rollelek, rollespill, fantasilek, gjemsel, strategispill, terningspill, puslespill

Dette siste punktet sier igrunn det meste om aktivitetene selv.

Det er likedan med de andre fagene, man kan både ha norsk, matematikk, fysisk fostring og naturfag mens man er på tur ved at man for eksempel: går på turen, lager mat, bygger hytte, måler hytta for å finne ut hvor stor den ble, eller hvor mange som går inni den, snakker om det man gjør (begrepstrening ( husk at å kunne bruke og forstå begreper er minst like viktig som å kunne lese og skrive), eventyrstund, se på naturen i turområdet og snakke om det

man ser.

Når man kommer tilbake til barnehagen kan man de påfølgende dagene bruke turen som utgangspunkt til å dykke videre inn i læringen, de fikk et innblikk i da.

Jeg synes igrunn at det er betenkelig at i en tid hvor det viser seg at barns motorikk er så dårlig som den aldri har vært før, på død og liv skal ha barna til å sitte mer stille, når man også vet at barns kognitive utvikling blir bedre gjennom å være fysisk aktive.

I USA som det snakkes varmt om her oppe, har barna gjennomsnittlig enda større motoriske problemer enn i Norge. I tilegg vet man at barn i denne alderen nærmest har et fysiologisk behov for å være i bevegelse og for å kunne skifte stilling, fordi det å være helt i ro gir prikking og smerter i musklene. Kanskje en måte kroppen sier i fra om at barn skal være fysisk aktive og være i varierte bevegelser.

Det er ikke snakk om å tro at barn ikke er kompetente nok til å ha en vanlig skolehverdag, barn er faktisk kompetente nok til å søke en god del læring i seg selv, men ofte ikke helt på den måten som de fleste voksne regner som læring.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette, men det finnes det haugevis av fagbøker om: både innenfor verkstedpedagogikk, lekpedagogisk arbeid, reggio emilia og mye annet.

Helt enig - kjempebra skrevet! Barna lærer utrolig mye av å gå i barnehagen, derfor mener jeg at denne bør bli obligatorisk for alle! Men - jeg er også for obligatorisk førskolegruppe en dag/noen timer i uken for 5-åringene, rett og slett for å gjøre overgangen fra barnehage til skole mykere.

Endret 25. mai 2008 av Netten