forbannet/frustrert/sjokkert..

[Gjest Gjest]

Kanskje hun ikke prater om de misforståtte familier og barn. Kanskje hun prater om helt vanlige barn fra helt vanlige familier som ikke har fått nok grensesetting hjemme slik at barnehagen får seg en skikkelig utfordring.

Det finnes nok av barn fra ressurssterke familier som knapt nok får høre ordet nei på hjemmebane og som fort lærer seg å skrike seg til viljen sin.

Et barn som møter meg med "drit og dra" som svar på mitt "god morgen" i bhg, mens moren ikke sier et ord......ja....slik er det. Sjarmerende.

Her peker du på noe av det som gjør det vanskelig å holde disiplin i barnehage og skole. (Ja, jeg synes episoden kunne vært tacklet på en mer pedagogisk måte) Før opplevde en at et barn ble grensesatt i bhg. (eller skole) Foreldrene fulgte opp, snakket med barnet om at oppførselen ikke måtte gjenta seg. Resultatet var at barnet forstod at foreldre og bhg. / skole jobbet mot felles mål.

I dag grensesettes et barn. Foreldre blir informert om dette og opfordret til å snakke med barnet. Mange foreldre gjør det, men noen velger å se bort fra siuasjonen og det gale barnet gjorde. I steden ringer de bhg eller skole, ber om møte med personale eller lærer. Kanskje ringer de like gjerne avisa med det samme. Resultatet er at fokus fjernes fra regelbruddet til barnet og flyttes over på eventuelt udugelige voksne. Barnet lærer at det kan fortsette å bryte regler med støtte fra de voksne hjemme.

Selvsagt er det andre måter den voksne kunne håndtert saken. Som spesialpedagog hadde jeg ikke sprunget etter et barn som lekte katt og mus, og slett ikke to.

Jeg synes det er riktig at oppførselen får konsekvenser, men ikke å nekte dem mat. Selv hadde jeg nok holdt øye med dem gjennom vinduet. Når de kom inn, hadde jeg gitt dem tilbud om mat, men det kan godt hende jeg hadde sagt at de måtte vente litt til vi var ferdig å rydde el. Jeg hadde nok gitt de maten vekke fra den sosiale settingen, og det kan hende de måtte gå glipp av noe annet gøy for å spise, men mat skulle de fått.

Som forelder ville jeg støttet opp om det barnehagen hadde bestemt (Selv om jeg var uenig i måten) Jeg ville tenkt at bhg. prøver å opdra mitt barn, og ville tolket dem i beste mening. Tror jeg ville tatt en samtale med ungen om at det er de voksne som bestemmer i barnehagen. De voksne har ansvaret for mange barn. De har ikke tid til å springe etter deg, og i går hadde de ikke tid til å gi deg mat når du kom inn. Neste gang er det lurt om du er rask inn når de voksne sier at det er mat.

(PS. Jobber ikke i bhg)

[Gjest Gjest]

En tilføyelse til siste innlegg: Selv om jeg valgte å ta det opp i beste mening og støtte opp om det bhg. hadde bestemt, ville jeg muligens tatt en samtale med bhg. på kammeret uten å fortelle barnet det. Si fra hva du ønsker.Hvordan vil du at bhg. skal forholde seg neste gang barnet ditt nekter å følge reglene? Skal de ringe deg mens de står i konflikten? Tenk litt over det.

[Gjest Gjest]

Selvsagt er det andre måter den voksne kunne håndtert saken. Som spesialpedagog hadde jeg ikke sprunget etter et barn som lekte katt og mus, og slett ikke to.

Jeg synes det er riktig at oppførselen får konsekvenser, men ikke å nekte dem mat. Selv hadde jeg nok holdt øye med dem gjennom vinduet. Når de kom inn, hadde jeg gitt dem tilbud om mat, men det kan godt hende jeg hadde sagt at de måtte vente litt til vi var ferdig å rydde el. Jeg hadde nok gitt de maten vekke fra den sosiale settingen, og det kan hende de måtte gå glipp av noe annet gøy for å spise, men mat skulle de fått.

Jeg har konferert med spesialpedagogen som er knyttet opp til barn i vår bhg. Hun har gitt klar beskjed om at barna bør få en beskjed, mulighet til å rette seg etter den, men om den negative oppførselen fortsetter ( i matsituasjon) så er det f-e-r-d-i-g! Da er rett og slett måltidet over.

Det samme skjer i påkledningssituasjon når det gjelder de barna som alltid nekter å kle på seg. De blir informert på forhånd om hva som skal skje, de får så en beskjed og om de ikke kler på seg så kommer det en konsekvens.

Dette fungerer veldig bra for våre barn. Har sett store forandringer på få dager.

[:-) anna]

Det var snakk om to femåringer.

Jeg regner med at det er hverken første eller siste gang to barnehagebarn ikke vil gjøre som de får beskjed om. De er barn. De som jobber i barnehage har som jobb å håndtere slike situasjoner, og man får da håpe på at de har noen forutsigbare konsekvenser på å ikke komme når de skal.

Jeg tviler på at ungene ble enklere å ha med å gjøre ved å ikke få mat. Det er i allefall sjelden en god ide med mine barn.

[Gjest gjest A]

Helt uenig. Dette er ikke verre enn å si til sitt eget barn at "det er nå vi spiser kvelds. Kommer du ikke nå, må du gå til sengs uten mat"

Barnet får en beskjed, vet at det kommer en konsekvens og velger selv. Det kalles oppdragelse.

Enig med deg.. Vi snakker tross alt om en 5-åring som begynner på skolen til neste år. Hadde alle sørget for at barna deres lærer seg å ta imot beskjed før de begynner på skolen, ville lærere brukt mer av sin undervisningstid til å undervise. På tide å lære å ta imot beskjed - det er jo en del av sosial kompetanse de skal ha i denne alderen.

[Gjest Gjest]

Helt uenig. Dette er ikke verre enn å si til sitt eget barn at "det er nå vi spiser kvelds. Kommer du ikke nå, må du gå til sengs uten mat"

Barnet får en beskjed, vet at det kommer en konsekvens og velger selv. Det kalles oppdragelse.

NEI, man skal IKKE la mat være KONSEKVENS!

Gjerne andre goder som tv titting og data men ikke mat.

[Gjest Cleopatra]

NEI, man skal IKKE la mat være KONSEKVENS!

Gjerne andre goder som tv titting og data men ikke mat.

Nei vel, men kan du gi en begrunnelse i stedet for å bare komme med en påstand?

[Gjest Gjest]

NEI, man skal IKKE la mat være KONSEKVENS!

Gjerne andre goder som tv titting og data men ikke mat.

Fordi?

har selv slitt mange år med bulimi, men her ser jeg overhodet ikke noen sammenheng om du hinter til at barnet kan få et dårlig forhold til mat pga dette.

Barn får ikke et dårlig forhold til mat fordi det blir fratatt halve måltidet ved en anledning.

[Gjest Gjest]

Jeg lurte litt på hva jeg selv hadde gjort i en slik situasjon. Jeg hadde nok ikke latt barna fortsette å være ute, fordi de nok er for unge til klare å se situasjoen og konsekvensene ann, og de bør derfor få en umiddelbar konsekvens heller enn en senere som at de er sultne. Dette kan være for lenge mellom handling og konsekvens til at noen barn lærer av det.

Videre hadde jeg kanske latt dem sitte på gangen om de enda nektet å ikke komme inn å spise. Men jeg hadde nok heller ikke latt dem komme inn å spise matpakken sin senere. Hvordan skal man da lære barna at de i det hele tatt må sitte med bordet å spise når det er mat, om de faktisk opplever at de får lov til å spise uansett? Jeg ville anta at om de måtte sitte alene på gangen mens de andre spiste, så hadde de kanskje kledd av seg og kommet inn det også. Ikke så kjekkt å sitte på gangen alene mens alle de andre er sammen. Barna må jo faktisk lære seg å følge spisetid etc, og nå som de snart begynneri skolen så vil de senere ikke ha noe annet valg enn å spise i spisetimen.

Men dersom det er slik dere beskriver at det bare er et måltid mellom 8 og 16 så hadde jeg forsøkt å lure i dem litt mat senere, uten at det dirrekte kom fra matpakken. Dirrekte hvordan jeg skulle klart dette vet jeg ikke, men jeg hadde kanskje sett om det lot seg gjøre å "tilfeldigvis" finne på noe på kjøkkenet eller noe, for jeg hadde ikke hatt sanvittighet til å la dem gå så lenge uten mat.

[Gjest *Mim*]

Mat er i utgangspunktet ikke noe middel for å straffe eller belønne barn. Men det er viktig at et barn lærer bordskikk, og jeg vil ikke tolerere hva som helst av oppførsel ved et matbord. Kan de ikke oppføre seg ved matbordet, mister de det godet det er å sitte til bords sammen med andre og kose seg med mat og sosialt samvær.

Jeg ønsker at barnet mitt - også femåringen - skal innordne seg, ta hensyn og høre på de voksne i barnehage og skole. Ikke totalt ukritisk, men utgangspunktet er at de voksne faktisk bestemmer.

Ts: Jeg tar ikke standpunkt til hvordan femåringen sin har oppført seg, dette er på generell basis.

[Gjest Gjest]

Fordi?

har selv slitt mange år med bulimi, men her ser jeg overhodet ikke noen sammenheng om du hinter til at barnet kan få et dårlig forhold til mat pga dette.

Barn får ikke et dårlig forhold til mat fordi det blir fratatt halve måltidet ved en anledning.

Vel, jeg har arbeidet i ung psykratrien og sett konsekvenser av mat som straffemetode, det blir helt FEIL, selvfølgelig skal de lære seg bordskikk men det kan bli gjort på andre måter, kan ikke dere se det selv.....

[Gjest Gjest]

til assistenten:

Hadde det ikke vært litt deilig å la de to 5-åringene få sitte ute å kose seg med maten istedenfor å tviholde på stive regler. Av og til må man være litt "laus" og kanskje også flire av situasjonen. Bedre for foreldrene også.....

Jeg hadde nok gjort det hjemme med min 5-åring

[absinthia]

Nei, du har nok rett (til den ene gjesten over meg). Det er vel heller en god del som utvikler spiseforstyrrelser fordi foreldre og andre voksne går ut av sitt gode skinn og lager mye styr med lokking og trusler når de ikke vil spise og tvinger maten i dem.

Barnehagen tok ikke et måltid fra barna, ved å ha mat når det var tid for mat. Man kan derfor ikke si at det egentlig var det som var straffen, straffen var at barna ble nødt til å ta konsekvensene av at de nektet å komme inn til måltidet; -de visste at det var mat da. Disse barna valgte altså bort dette måltidet.

Jeg synes kanskje likevel at det hadde vært en bedre metode dersom barna fikk mat når de kom inn, men måtte spise på en "dødskjedelig" plass, slik at det ikke ble oppfattet som en slags belønning at de ikke kom når de skulle.

Barn er generelt ofte flinke til å finne metoder for å manipulere/mestre omgivelsene på, dersom de hadde blitt "belønnet" for denne typen oppførsel, med både å slippe å følge fellesregler, samt kanskje en koselig, liten matstund med en assistent og selskap av hverandre, kunne det sikkert vært fristende å gjenta affæren.

Jeg ville ha gitt barna konsekvens i form av at de fikk sitte på litt forskjellige steder å spise, mens vi andre koste oss skikkelig med andre aktiviteter.

Når det gjelder praksis med at man kan være ute å spise, så bør man ihvertfall lære barna at man kan spørre om det.. eventuelt at det må komme som et forslag fra en voksen, før det blir en ordentlig konflikt som de på den måten kan gå seirende ut av, fordi de nekter å høre. Noen ganger passer det kanskje, andre ganger passer det kanskje ikke.

Min erfaring er at unger hører etter, dersom man også er flinke til å høre på dem, tar ønskene deres på alvor, men samtidig kan argumentere når noe ikke passer og alltid er bestemt, når du først har bestemt noe. Det siste var nok årsaken til denne håndteringen av saken. Jeg synes ikke akkurat at det er noe å skrive til avisene om. Det ville det kanskje heller vært aktuelt dersom alle kunne spise når de fant det for godt, ikke ta hensyn til fellesregler og at de voksne hadde vært helt inkonsekvente.

Endret 14. april 2008 av absinthia

[Gjest Gjest]

Vel, jeg har arbeidet i ung psykratrien og sett konsekvenser av mat som straffemetode, det blir helt FEIL, selvfølgelig skal de lære seg bordskikk men det kan bli gjort på andre måter, kan ikke dere se det selv.....

Jeg syns ikke dette er matnekt. Barnehagen nektet ikke barna mat, tverimot de prøvde å få barna inn til måltidet. Hva mener dere at barnehagen skal gjøre når barna nekter å komme inn til måltidet? Servere dem maten ute? La dem få slenge innom måltidet når det passer dem? Lage en borddekning nr 2 for barn som ikke har lyst til å komme når de andre spiser?

Jeg syns ts burde ta en alvorsprat med barnet sitt og forklare at hun ikke kan velge bort å gå inn når de voksne kaller inn til mat. Også syns jeg ts bør fortelle barnet sitt at hvis hun får høre at dette skjer igjen, får hun en eller annen konsekvens hjemme om ettermiddagen, for eksempel at hun ikke får middag! Tulla!! at hun ikke får se barne tv eller lignende.

Jeg syns ærlig talt ts bør være mer bekymret over det faktum at barnet hennes ikke hører etter fellesbeskjeder og prøve å få til et bra samarbeid med barnehagen om hvordan de i fellesskap kan håndtere dette, enn å fokusere på at jenta gikk glipp av et måltid.

[Nigo-san]

Vel, jeg har arbeidet i ung psykratrien og sett konsekvenser av mat som straffemetode, det blir helt FEIL, selvfølgelig skal de lære seg bordskikk men det kan bli gjort på andre måter, kan ikke dere se det selv.....

Hvilke metoder?

Jeg bare lurer, og det har ingen relevans til trådstarters konkrete tilfelle, men hvis du ser for deg noe sånt som:

Ansatt: "Nå er det mat! Alle må inn!"

Per: "Nei, jeg vil ikke inn!"

Ansatt: "Men det er mat nå, du må komme og spise!"

Per: "Ne-hei!"

Ansatt: "Dere kan gå ut etterpå, men du må ha litt mat først."

Per: "Gidder ikke...!"

Ansatt: "Kom her nå, ikke noe mer tull."

Per: "Ædda bædda buse, du går uten truse." (løper sin vei)

Jeg er heller ingen tilhenger av mat som straffemetode, men når det gjelder måltider som en del av konsekvenslæring- og særlig når det enkelte barnet er del av en stor gruppe- så kan jeg ikke helt se hva slags andre metoder som er tilgjengelige? "Hvis du ikke kommer nå, så får du ikke være med på samling?" Joda, det kunne sikkert fungert, men da kommer jo også avstandsprinsippet inn- det at det skal være samsvar mellom oppførsel og reaksjon.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Hjelpe meg - storm i et vannglass ...

Barn må lære seg at handlinger får konsekvenser .. og jeg er helt sikker på at ungene hadde tilsyn innefra .. I barnehager er jo unger så beskyttet at er like før det legges madrasser under klatrestativet.

Lurer på hvordan vi overlevde som gikk ute alene fra vi var bittesmå - det samme gjorde barna mine ..

[Tusenfryd]

Det er forskjell på å ikke la barna få sitte til bords sammen med de andre og å ikk ela dem få mat. jeg skal ikkesi verken det ene eller andre om "straffe"metoder eller konsekvenser eller hva man velger å kalle det - alle har vi vel gjort ting i oppdragende hensikt vi ikek er helt stolte av.

Men vi bruker ALDRI mat som middel. For oss er det det samme som å nekte andre basale behov et menneske har. Å ikke få sitte ved bordet ja, men ikke selve maten.

[Gjest Gjest]

Men vi bruker ALDRI mat som middel. For oss er det det samme som å nekte andre basale behov et menneske har. Å ikke få sitte ved bordet ja, men ikke selve maten.

Jeg har små gutter som kan være urolig ved bordet, dette er naturlig så jeg har lang lunte. Men et sted går grensen, f.eks ved skriking som ikke opphører ved gjenntatte beskjeder. Så da er middagen over for den som ikke roer seg.

Jeg ser ikke på dette som å bruke mat som middel. Maten står der, tilbudet om mat har de, helt til de selv ikke tar de beskjedene vi gir om en viss ro rundt måltidet.

Nå kan de selvfølgelig komme etterpå å få seg en skive eller banan når situasjonen har roet seg. Da vil vel noen si at det er mat som middel også,-altså belønning. jeg vil påstå det er en større belønning å bli sendt fra bordet _men_ få lov til å spise maten sin et annet sted.Her må de altså vente en god stund.

Men slik jeg ser det så er det absolutt ingen som sulter her i huset og konsekvens for negativ oppførsel det må vi ha. Jeg nekter ingen av mine barn mat, men jeg nekter de å ødelegge måltidet for alle andre. Om de oppfører seg slik rundt måltider i bhg håper jeg de får en umiddelbar konsekvens og blir sendt fra bordet. Om bhg velger å gi de en skive på gangen eller si at måltidet er over er helt opp til de. Jeg legger meg ikke bort i det. Mine barn overlever et par timer uten en skive og forhåpentligvis har de lært til neste gang.

[Tusenfryd]

Jeg nekter ingen av mine barn mat, men jeg nekter de å ødelegge måltidet for alle andre.

Vi er nok nok enige.

[Lurvina]

Jeg tror jeg ville prøvd å få barna til å komme inn, kanskje prøvd å få tak i de og bært de med inn, eller fått dratt de med meg, inn skal de uansett. Blir det baluba og grining, så skal de få sitte, evt ligge under et eget bord, og ikke få komme inn i felleskapet med de andre barna. Synes ikke at de andre barna skal få måltidet ødelagt fordi noen unger har bestemt seg for å være vrange. Hvis de to ungene ikke har spist opp maten sin når de andre er ferdig, så får de ikke lov å gå å leke seg før de har spist opp.

til assistenten:

Hadde det ikke vært litt deilig å la de to 5-åringene få sitte ute å kose seg med maten istedenfor å tviholde på stive regler. Av og til må man være litt "laus" og kanskje også flire av situasjonen. Bedre for foreldrene også.....

Jeg hadde nok gjort det hjemme med min 5-åring

Hjemme er noe annet enn i barnehagen, har du tenkt på det?

Synes du det er stive regler å forlange at barna skal sitte ved bordet når det er måltid? At barna lærer seg bordskikk?

Skulle likt å se hvordan det skulle blitt på en avdelingen der ting skulle være litt "lause" iblant, det er ikke alt som går så bra i praksis. Tenk deg en avdeling med 20 barn og 4 voksne, der 8 av barna vil spise ute, 4 barn vil spise mens de sitter på gangen, 3 barn vil spise på hopperommet, mens resten har lyst til å spise ved bordet, hva skal du gjøre da? Det er veldig lett at ting kan balle på seg når man jobber i en barnehage, barna ser at reglene innimellom blir mer og mer tøyd, og til slutt sitter man der med en haug unger som sier; "Men vi fikk da spise der igår, hvorfor får vi ikke det i dag da. Men Emma og Jonas får jo spise ute, da må jo vi få spise på hopperommet", osv.