Bikkja beit nevøen min

[Gjest Gjest]

Her er det snakk om en hvalp!Som regel bruker den kjeften når den leker,akkurat som også kattunger gjør.Som tidligere skrevet,så er det foreldres ansvar når det gjelder sitt barn i møte med hund.Et eksempel er at barn ikke skal forstyrre en hund når den spiser.Hundeeiere har også et ansvar!Men å avlive denne hvalpen er noe av det værste jeg har hørt!

[Harlekin]

Når jeg leser slike svar, så er jeg jaggu glad for at det er den som blir bitt som her mer bestemmelsesrett enn hundeeieren. Dere mangler jo totalt gangsyn..

Så hvis en hund "småbiter" en person, så skal en vente til den virkelig biter til blods. Gud bedre meg.

Jeg har selv blitt angrepet av en hund mens jeg jogget. Hunden fikk aldri bitt meg, men det er fordi jeg sparket og slo så hardt jeg kunne. Denne hunden ble avlivet. Jeg tror ikke noen av dere hundeeiere forstår hvor skremmende det er med en hund som åpenbart prøver å skade en.

Hadde hunden angrepet min datter, så hadde jeg ymtet om avliving av hundeeieren.

Jeg har ikke hund, men tillater meg å svare likevel. Her er det ikke snakk om noe angrep i den forstand, og hunden det er snakk om er en valp. Akkurat som et barn kan den ikke holdes ansvarlig for sine handlinger, det er eierens og foreldrenes jobb å holde oppsikt med dem. Hunden som en annen fortalte om og som ble avlivet bet ikke i det hele tatt, barnet holdt hånden inne i munnen på hunden. Det er ikke snakk om angrep her. I disse tilfellene er det snakk om overreagering og ansvarsfraskrivelse fra foreldres, og muligens også hundeeiers side. Det er selvsagt noe helt annet med hunder som uprovosert angriper, f.eks. deg som jogger. Jeg håper du ser forskjellen her.

[Gjest Helen Parr]

Når jeg leser slike svar, så er jeg jaggu glad for at det er den som blir bitt som her mer bestemmelsesrett enn hundeeieren. Dere mangler jo totalt gangsyn..

Så hvis en hund "småbiter" en person, så skal en vente til den virkelig biter til blods. Gud bedre meg.

Jeg har selv blitt angrepet av en hund mens jeg jogget. Hunden fikk aldri bitt meg, men det er fordi jeg sparket og slo så hardt jeg kunne. Denne hunden ble avlivet. Jeg tror ikke noen av dere hundeeiere forstår hvor skremmende det er med en hund som åpenbart prøver å skade en.

Hadde hunden angrepet min datter, så hadde jeg ymtet om avliving av hundeeieren.

Og når jeg leser sånt som dette, blir jeg oppgitt over de samme reglene.

Noe annet er det selvsagt når hunden prøver å skade, som jeg har uthevet. Da er det noe helt annet enn når en valp småbiter under lek. Litt fornuft må man få lov til å beholde.

Nå kjenner jeg ikke til prosedyren rundt krav om avlivning og hvordan dette eventuelt gjennomføres, men jeg håper det foregår slik at eierens versjon blir hørt også.

En valp biter vanligvis ikke i den forstand at man bør vurdere avlivning.

Når det er sagt, synes jeg ikke unnskyldningen om at hunden er understimulert heller skal kunne gjøre seg gjeldende - ofte er det jo indirekte eierens skyld at hunden biter, på grunn av at han eller hun ikke har oppdratt hunden bra nok.

Jeg ble selv angrepet og bitt i ryggen av en schäfer under en løpetur. Jeg ble skikkelig skremt, og det var etter at jeg hadde løpt videre etter at han hadde hoppet opp på meg. Kanskje litt for mye "stoppe de som er på rømmen" instinkt. Jeg hørte imidlertid siden at den bare var året, og valgte å la være å anmelde det, selvom jeg var i tvil. Det viktigste var riktignok at jeg sa fra til eieren, (som var tilstede) at han ikke kunne drive innkallingstrening et sted der det gikk mange folk. Det finnes mange dumme eiere også.

[Gjest Gjest]

Så hvis en hund "småbiter" en person, så skal en vente til den virkelig biter til blods. Gud bedre meg.

For å kreve avlivning må det være et bitemerke som trenger gjennom huden. Et rødt merke eller en rift i jakka er ikke nok til å kreve avlivning.

[Gjest schæferjenta]

Hadde hunden vært agressiv og villet bite, hadde det blitt mer enn et rødt merke i pannen. Dette er en valp som sikkert har blitt herset med i vill lek.

Pass heller på drittungene deres, og lær dem oppførsel.

[Gjest ulle]

I påsken fikk vi besøk av et par med en hund. Ingen spørsmål om det var greit at hunden ble med inn, det virket som om det var en selvfølge. Katta som lå i sofaen måtte vi ta ut av huset.

Vi har også små barn som er nyskjerrige på hunder og de var som klistra til hunden stort sett hele tia og skulle leke med den. Så at hunden ble stressa, og jeg merket meg at hundeeierne ble irriterte på ungene mine. Men det gav jeg blaffen i. I mine øyne var det de som uten å spørre hadde invitert hunden sin inn i vårt hus som var skyld i problemet og ikke ungene mine. Hadde hunden bitt en av ungene mine hadde jeg tatt bikkja og lørvet den ut døra.

[la Flaca]

I påsken fikk vi besøk av et par med en hund. Ingen spørsmål om det var greit at hunden ble med inn, det virket som om det var en selvfølge. Katta som lå i sofaen måtte vi ta ut av huset.

Vi har også små barn som er nyskjerrige på hunder og de var som klistra til hunden stort sett hele tia og skulle leke med den. Så at hunden ble stressa, og jeg merket meg at hundeeierne ble irriterte på ungene mine. Men det gav jeg blaffen i. I mine øyne var det de som uten å spørre hadde invitert hunden sin inn i vårt hus som var skyld i problemet og ikke ungene mine. Hadde hunden bitt en av ungene mine hadde jeg tatt bikkja og lørvet den ut døra.

Jeg ville spurt om det var greit dersom det var min hund jeg ønsket å ha med inn til noen. Men godtar du først at en hund kommer inn i huset ditt er det ditt ansvar å sørge for at ungene oppfører seg. Har du andre hensikter får du være såpass voksen at du varsler at du ikke vil ha hunden inn i huset. Slik som du skriver høres det ut som du helst hadde sett at bikkja gikk til angrep på ungene dine for å poengtere et prinsipp. Og i tillegg lærer du ungene dine at dyr behandler vi som leketøy. Gratulerer, høres ut som du er en suveren forelder.

[Harlekin]

I påsken fikk vi besøk av et par med en hund. Ingen spørsmål om det var greit at hunden ble med inn, det virket som om det var en selvfølge. Katta som lå i sofaen måtte vi ta ut av huset.

Vi har også små barn som er nyskjerrige på hunder og de var som klistra til hunden stort sett hele tia og skulle leke med den. Så at hunden ble stressa, og jeg merket meg at hundeeierne ble irriterte på ungene mine. Men det gav jeg blaffen i. I mine øyne var det de som uten å spørre hadde invitert hunden sin inn i vårt hus som var skyld i problemet og ikke ungene mine. Hadde hunden bitt en av ungene mine hadde jeg tatt bikkja og lørvet den ut døra.

Enig med la Flaca her. Selvfølgelig burde disse hundeeierne spurt om det var greit at hunden var med inn (og du burde sagt ifra dersom det ikke var greit). Jeg synes faktisk det er ganske barnslig av deg å ikke kunne si ifra dersom det plager deg. Men er hunden først kommet inn, så bør du holde kustus på ungene dine. Hadde hunden bitt, så var det faktisk delvis på grunn av deg. Hvorfor skal du straffe hunden på grunn av noe eierne ikke har gjort? Du sender svært dårlige signaler til ungene dine her, at det er helt greit å plage dyr.

Endret 2. april 2008 av Harlekin

[FoxyFish]

I påsken fikk vi besøk av et par med en hund. Ingen spørsmål om det var greit at hunden ble med inn, det virket som om det var en selvfølge. Katta som lå i sofaen måtte vi ta ut av huset.

Vi har også små barn som er nyskjerrige på hunder og de var som klistra til hunden stort sett hele tia og skulle leke med den. Så at hunden ble stressa, og jeg merket meg at hundeeierne ble irriterte på ungene mine. Men det gav jeg blaffen i. I mine øyne var det de som uten å spørre hadde invitert hunden sin inn i vårt hus som var skyld i problemet og ikke ungene mine. Hadde hunden bitt en av ungene mine hadde jeg tatt bikkja og lørvet den ut døra.

Hvis det var et stort problem at hunden var i huset deres, hadde jo det enkleste vært å si ifra om dette til de besøkende! Hundeeiere betrakter som oftest hunden som en del av familien, og om man er hos noen man kjenner vil man jo anta at det er greit at hunden er med. I alle fall om ikke annet blir sagt, eller til og med hintet litt om. Jeg sier ikke at det er i orden å bare buse på, men at det blir en vanesak at hunden er med.

I stedet for å la ungene dine stresse opp hunden, burde jo du gripe muligheten til å oppdra barna til å forstå at dyr ikke er leketøy. At du indirekte oppmuntrer til herjing, er jo ikke akkurat et godt forbilde.

Pleier dere ofte å få besøk av mennesker du absolutt ikke gar et godt forhold til? Det virker jo merkelig at du har en "de får bare ha det så godt"-mentalitet når du får gjester på besøk...

[ninuska_]

Er det noen "policy" på at kattunger skal bli avlivet hvis de klorer? For min del er det det samme som når en valp småbiter. Den som ikke ser det, burde ikke ha dyr på besøk eller ha dyr i seg selv, syns jeg. For de dyrene kommer jo til å ende opp avlivet uansett.

Det står i loven: "Etter denne bestemmelsen kan en hund som har påført mennesker eller dyr skade, kreves avlivet." Jeg syns den loven er litt for dårlig beskrevet. Plutselig kan man avlive en hund som har dyttet deg over ende og du har skadet deg.

Det minner meg om en annen historie. Hunden til onkelen min bjeffer alltid når det kom folk i blokken, bare de åpnet døra til blokka. Og en dag, så skulle han ut, men hunden snek seg ut med han. Det kom noen inn i blokken, og hunden styrtet bort og bjeffet. Og denne personen ble så redd at han snublet i sine egne bein. Og deretter påstod han at hunden hadde bitt han. Heldigvis kjempet onkelen min, for han ville ikke la hunden bli avlivet.

Til deg som hadde besøk i påsken, hvordan føles det å vite at hadde hunden angrepet barna dine, så har du bare sittet der og sett det bygge seg opp? Jeg hadde aldri latt barna mine herje med en hund.

Ikke liten eller stor. Hunder skal respekteres like mye som de må respektere andre barn og voksne. Og andre barn har ikke en kjeft de kan knuse skallen deres med.

Hadde jeg vært eieren til den hunden, hadde jeg bedt hunden gå og legge seg litt bortenfor stua, og forklart til barna at det ikke er fint å herje med hunden, selv om de bare mener godt. Og til det at ingen spurte deg om de kunne ta med hunden, du kunne sagt ifra at du ikke ville ha hunden inne i huset.

[Gjest Gjest]

Det står i loven: "Etter denne bestemmelsen kan en hund som har påført mennesker eller dyr skade, kreves avlivet." Jeg syns den loven er litt for dårlig beskrevet. Plutselig kan man avlive en hund som har dyttet deg over ende og du har skadet deg.

Det er mulig loven er uklar, men jeg diskuterte problemstillingen med en nabo som jobber i politiet. Hun var helt klar på dette:

For å kreve avlivning må det være et bitemerke som trenger gjennom huden. Et rødt merke eller en rift i jakka er ikke nok til å kreve avlivning.

[ninuska_]

Det er mulig loven er uklar, men jeg diskuterte problemstillingen med en nabo som jobber i politiet. Hun var helt klar på dette:

Ok, enda godt

Men det er jo så mange som blir avlivet for ingenting..

Endret 2. april 2008 av ninuska_

[Gjest vimselot]

Ville ikke avlivet valpen. Er det ikke i 8-mnd. alderen at de forsøker å klatre på rangstigen og er fulle av hormoner...

Bikkjer og barn må alltid være under tilsyn og bikkja må ha områder der barna lar den være i fred dvs at den kan trekke seg unna. Sofaen kan fint fungere som et slikt sted, men det kommer jo an på hva barnet forstår. Noen barn behandler dyr veldig pent mens andre raser rundt og er høyt og lavt og har null respekt selv om foreldrene har forsøkt å forklare.

[Bobeline]

I påsken fikk vi besøk av et par med en hund. Ingen spørsmål om det var greit at hunden ble med inn, det virket som om det var en selvfølge. Katta som lå i sofaen måtte vi ta ut av huset.

Vi har også små barn som er nyskjerrige på hunder og de var som klistra til hunden stort sett hele tia og skulle leke med den. Så at hunden ble stressa, og jeg merket meg at hundeeierne ble irriterte på ungene mine. Men det gav jeg blaffen i. I mine øyne var det de som uten å spørre hadde invitert hunden sin inn i vårt hus som var skyld i problemet og ikke ungene mine. Hadde hunden bitt en av ungene mine hadde jeg tatt bikkja og lørvet den ut døra.

Du er et voksent menneske, og skal oppføre deg som ett. Du skal ikke lære barna dine at det er helt i orden å plage dyr så de blir stresset. Du skal ta ansvar for dine barn og hindre dem i å påføre dyr stress, skader og lidelser. Det gjorde ikke du, og dette er også lovregulert. Dyr har rett til å få være i fred og til å ikke bli påført stress og lidelse. Husk at du vil få et strafferettslig ansvar dersom en hund biter dine barn etter at barna har helt eller delvis provosert et angrep.

Men som den gode forelderen du er så vil du jo at barna dine skal bli bitt, slik at du får et strafferettslig ansvar ovenfor hundeeierne.

Jeg ville spurt om det var greit dersom det var min hund jeg ønsket å ha med inn til noen. Men godtar du først at en hund kommer inn i huset ditt er det ditt ansvar å sørge for at ungene oppfører seg. Har du andre hensikter får du være såpass voksen at du varsler at du ikke vil ha hunden inn i huset. Slik som du skriver høres det ut som du helst hadde sett at bikkja gikk til angrep på ungene dine for å poengtere et prinsipp. Og i tillegg lærer du ungene dine at dyr behandler vi som leketøy. Gratulerer, høres ut som du er en suveren forelder.

Signerer denne, spesielt setningen om at du inviterte hunden og hundeeierne inn i ditt hjem da du ikke nektet hunden innpass.

[Bobeline]

Ville ikke avlivet valpen. Er det ikke i 8-mnd. alderen at de forsøker å klatre på rangstigen og er fulle av hormoner...

Bikkjer og barn må alltid være under tilsyn og bikkja må ha områder der barna lar den være i fred dvs at den kan trekke seg unna. Sofaen kan fint fungere som et slikt sted, men det kommer jo an på hva barnet forstår. Noen barn behandler dyr veldig pent mens andre raser rundt og er høyt og lavt og har null respekt selv om foreldrene har forsøkt å forklare.

Hunder er flokkdyr, og prøver således ikke å overta leders plass på rangstigen ved vold. Vold i en flokk er destruktivt, og bidrar med lite godt. Kamper i en flokk virker ødeleggende. Når vi oppdrar hunder må vi huske på at hunder har en barne-fase, en tenårings-fase, en voksen-fase og en gammel-fase. Tar vi dette med i betraktningen så kan vi være langt bedre støttespillere og oppdragere av hunder på et nivå av gjensidig forståelse og respekt, uten bruk av skadelige hersketeknikker som straff og / eller vold. I dag finnes det mye oppdatert litteratur om dette.

Jeg forstår godt argumentet ditt om hund og barn, og jeg er enig i at barn skal lære å respektere hundens hviletid når hunden trekker seg tilbake til sitt hvilested for å få være i fred. Jeg mener det er viktig å lære barn å ta hensyn til dyr, og å lære barn å la dyrene være i fred. Kan en lese hundenes kroppsspråk vil en se stress-tegnene lenge før knurring og småbiting (og lenge før skadelig biting). Når barn ikke hører på forklaring fra foreldrene eller hundeeiere tror jeg det er lurt å ta hunden ut av situasjonen, ved for eksempel å gi barna en time-out. Når barna oppfører seg på en måte som er plagsomt mot hunder eller andre dyr, mener jeg at det er barna som skal tas vekk fra dyret (inn i et annet rom). Jeg ville ikke fjernet dyret siden dyret selv ikke er skyld i situasjonen der dyret blir plaget av et barn, og at det å gi dyret en time-out vil være å straffe dyret.

[Bobeline]

Ok, enda godt

Men det er jo så mange som blir avlivet for ingenting..

Dersom hunden utgjør en fare for mennesker, vilt eller andre husdyr kan den avlives på stedet, eller bli krevet avlivet. Dersom hunden ikke lenger utgjør en fare kan ikke hunden avlives på stedet eller bli utsatt for uforsvarlig tiltak (slag, spark og lignende), skjønt jeg tror mange prøver å utnytte diverse tiltak mot hunder som ikke lenger utgjør en fare.

Et eksempel er en hund som jager sau på et beiteområde. Her skal en først prøve å fange inn hunden, deeretter ringe politiet og be dem hente hunden. Blir hunden fanget inn skal den ikke avlives på stedet siden faren er avverget. Dersom hunden ikke blir fanget inn og fortsetter jakten på sau, kan hunden avlives på stedet. Dette gjelder igjen bare dersom jakten seter sau i fare, og politi ikke kan komme til unsetning og hjelpe til med å fange inn hunden. I begge tilfeller gjelder også kravet om bruksrett, det vil si at nødverge mot hunden ikke er rett dersom menneske eller andre dyr er kommet urettmessig inn på eiendom som disponeres av hundeeier. Tilhører bruksretten andre kan grunneier, forpakter, husdyreier eller andre som opptrer i deres sted foreta de inngrep mot hunde som er nødvendig for å avverge jakten. Inngrepet skal stå i forhold til skaden som forvoldes.

Dersom et menneske eller annet dyr provoserer en hund til angrep, helt eller delvis, kan den som blir angrepet av hunden foreta et inngrep for å avverge skade. inngrepet må stå i forhold til skadens alvorlighetsgrad. Dette fritar ikke provokatøren erstatningsansvarlig eller straffeansvar ovenfor hundeeier.

Personer som har voldt hund skade eller avlivet en hund på stedet skal kontakte politiet og underrette politiet om dette.

Helt til slutt, de fleste dyr avlives ikke på grunn av faren de utgjør. De fleste dyr avlives på grunn av sykdom, at dyreeier er lei av dyret, at dyreeier ikke ønsker et gammelt dyr men vil gå til anskaffelse av et ungdyr så fort det gamle dyret er borte, at dyreeier ikke ønsker å tilbringe fremtiden med dyret og lignende. Med unntak av sykdom, synes jeg de øvrige avlivingsårsakene er triste.

[mariab]

Syns det virker drøyt om valpen blir avlivet pga dette. De er, som sagt, full i energi og lekebiter ofte, og når dette ikke engang var ett bitt så syns jeg det var voldsomt.

Da jeg var 8 mnd bet hunden vår (da 4-5 år gammel) meg da jeg prøvde å krype bort til matskålen hennes. Jeg fikk et skikkelig bitt i brystet (jeg har arr fremdeles, er 20 år nå..). Da ble hunden avlivet. Når situasjonen var såpass alvorlig syns jeg det er grunn til å snakke om avlivning, ikke pga et rødt merke.

[Bobeline]

Syns det virker drøyt om valpen blir avlivet pga dette. De er, som sagt, full i energi og lekebiter ofte, og når dette ikke engang var ett bitt så syns jeg det var voldsomt.

Da jeg var 8 mnd bet hunden vår (da 4-5 år gammel) meg da jeg prøvde å krype bort til matskålen hennes. Jeg fikk et skikkelig bitt i brystet (jeg har arr fremdeles, er 20 år nå..). Da ble hunden avlivet. Når situasjonen var såpass alvorlig syns jeg det er grunn til å snakke om avlivning, ikke pga et rødt merke.

Det var en naturlig reaksjons fra hunden. Hunder har lært at ingen tar maten deres, det er noe valper lærer av hundemor. Dermed blir en hund redd og stresset når en kommer mot matskålen deres. De tror vi vil ta maten deres, og da forsvarer de maten sin.

Foreldrene dine skulle passet på og holdt deg borte fra hundens matskål, da hadde ikke situasjonen oppstått.

[la Flaca]

Da jeg var 8 mnd bet hunden vår (da 4-5 år gammel) meg da jeg prøvde å krype bort til matskålen hennes. Jeg fikk et skikkelig bitt i brystet (jeg har arr fremdeles, er 20 år nå..). Da ble hunden avlivet. Når situasjonen var såpass alvorlig syns jeg det er grunn til å snakke om avlivning, ikke pga et rødt merke.

Dette skjedde åpenbart fordi foreldrene dine ikke hadde trent på å øke toleransen hos hunden. Som Bobeline sier så er matagressjon helt naturlig hos hund. Jeg hadde aldri turt å ha hund sammen med barna mine hvis jeg ikke visste at jeg kontrollerte slike situasjoner (som alltid kommer når man har barn) ved å trene på det fra hunden er valp. Det gjør man ved å aldri ta fra valpen et gode, men alltid bytte med noe bedre. Da kan man lære inn "bytt" og "slipp" ved å bruke belønning. Når noen nærmer seg matskåla til en hund som er blitt trent på den måten vil den være positivt innstilt istedet for å bli offensiv.

Trist når hunder må bøte med livet på grunn av eiers uvitenhet. Og enda godt det gikk bra.

[Gjest]

Er det noen "policy" på at kattunger skal bli avlivet hvis de klorer? For min del er det det samme som når en valp småbiter. Den som ikke ser det, burde ikke ha dyr på besøk eller ha dyr i seg selv, syns jeg. For de dyrene kommer jo til å ende opp avlivet uansett.

I såfall burde mine katter vært døde for lengst. De har en sær hobby med å angrippe bein o.l. når vi sover, kommer an på hva som er utenfor dyna (ikke hodet).

De har roet seg nå, men han siste var helt gal i starten, heldigvis kan man bare (som oftest) løfte bort en katt.