Gå til innhold

Engelsk muntlig


fløtepia
 Del

Anbefalte innlegg

Jeg, som sikkert mange andre, sliter med den muntlige delen av det engelske språket. er det noen som har tips og råd til hvodan jeg kan bli bedre? tunga går jo helt i krøll ^^ jeg prøver å øve meg hjemme med å prate, men føler ikke det hjelper noe særligt.. :sjenert: Hjelp=P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Les høyt fra en engelskspråklig bok, artikler på internett osv. Finn gjerne lette tekster, for barn, så du får flyten i språket før du kommer borti ord som er vanskelig å uttale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på engelskspråklige filmer uten å ha på tekst, slik at du virkelig må lytte til hva de sier. Hjelper meg i hvertfall!

Ellers er det kanskje en fordel å ha noen å øve sammen med?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser alltid filmer uten tekst, eller hvis jeg har tekst så bruker jeg engelsk tekst :) hjelper jo litt med kunnskap om ord å sammensetninger av setninger osv, men føler ikke det hjelper så mye på hvordan å uttale engelsk =P

jeg føler også at jeg "gjør til" stemmen når jeg snakker engelsk, slik at det liksom ikke høres helt naturlig ut føler jeg. at jeg kan ikke vise følelser med tonefallet som f.eks "why me". høres det logisk ut eller? hehe

takker forresten dere masse for svarene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wolfmoon
Jeg ser alltid filmer uten tekst, eller hvis jeg har tekst så bruker jeg engelsk tekst :) hjelper jo litt med kunnskap om ord å sammensetninger av setninger osv, men føler ikke det hjelper så mye på hvordan å uttale engelsk =P

jeg føler også at jeg "gjør til" stemmen når jeg snakker engelsk, slik at det liksom ikke høres helt naturlig ut føler jeg. at jeg kan ikke vise følelser med tonefallet som f.eks "why me". høres det logisk ut eller? hehe

takker forresten dere masse for svarene :)

Det siste du sier der, med at stemmen høres tilgjort ut når du snakker engelsk, tror jeg du i stor grad kan rette på med øvelse. Dessuten har jo engelsk et annet "tonefall" enn norsk, så det er naturlig at det høres rart ut å snakke engelsk til å begynne med.

Vanligvis snakker jeg engelsk med skotsk aksent, når jeg da har øvd meg på britisk aksent, så har jeg rett og slett satt meg ned med en bok. Samme hvilken, men helst ikke for vanskelig språk til å begynne med. Så er det bare å begynne å lese høyt. Se på hvordan setninger er konstruert, og hvordan du må lese de for å få en avslappet tale. Hør mye på enten radio, eller tv uten tekst, lydbøker, eller snakk med noen som har engelsk som sitt morsmål. Jo mer du hører engelsk, desto mer av tonefallet vil du etterhvert plukke opp. Da kan du også etterhvert kopiere dette i din egen tale.

Øvelse gjør mester!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det er greit at nordmenn har norsk aksent. Man trenger ikke overdrive den norske aksenten heller, men jeg synes bare det høres dumt ut når folk jeg vet er norske (og aldri har bodd i et engelskspråklig land) plutselig snakker med feks klingende texasdialekt.

Nå mener jeg ikke at man på død og liv ikke skal gjøre en innsats på engelsken, men jeg synes det må være lov å holde seg selv litt i trøya. De viktigste er jo trossalt å bli forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Wolfmoon

Her er jeg ikke enig med deg Supraspinatus. For det første kan det være mange grunner til at folk snakker engelsk med en annen akksent enn norsk, jeg er f.eks. oppvokst med folk som snakker "skotsk engelsk", og har derfor den akksenten når jeg selv snakker. Mange kan altså lett tillegne seg en akksent uten å nødvendigvis ha bodd et sted, og min dialekt forandrer seg også ofte i forhold til hvem jeg snakker med. Til mine erke britiske lærere snakker jeg britisk, ikke skotsk, av en eller annen grunn.

For meg er noe av gleden med å lære et språk faktisk at jeg behersker det på et høyt nivå, det handler altså om mer enn å "bare gjøre seg forstått". Selvfølgelig kan andre ha et annet syn på språk enn meg, og det er helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg ikke enig med deg Supraspinatus. For det første kan det være mange grunner til at folk snakker engelsk med en annen akksent enn norsk, jeg er f.eks. oppvokst med folk som snakker "skotsk engelsk", og har derfor den akksenten når jeg selv snakker. Mange kan altså lett tillegne seg en akksent uten å nødvendigvis ha bodd et sted, og min dialekt forandrer seg også ofte i forhold til hvem jeg snakker med. Til mine erke britiske lærere snakker jeg britisk, ikke skotsk, av en eller annen grunn.

For meg er noe av gleden med å lære et språk faktisk at jeg behersker det på et høyt nivå, det handler altså om mer enn å "bare gjøre seg forstått". Selvfølgelig kan andre ha et annet syn på språk enn meg, og det er helt greit.

Min innlegg kan kanskje virke litt bastant og etter jante-loven, men det var ikke ment sånn. Folk må få gjøre akkurat som de vil, men jeg blir litt flau når jeg er med folk som plutselig begynner å snakke en dialekt som de ikke behersker, eller overdriver til de grader.

Det aller beste eksemplet jeg har er nordmenn i sverige. Hvorfor er det så mange nordmenn som legger om til en halv-svensk-aksent og språk med en gang de krysser svinesund? Jeg er helt med på at noen svensker har vanskeligere med å forstå enkelte ord, men jeg mener at man nedverdiger dem ved å anta at de ikke fortstår, og derfor må oversette for dem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ansjoni
Jeg synes egentlig det er greit at nordmenn har norsk aksent. Man trenger ikke overdrive den norske aksenten heller, men jeg synes bare det høres dumt ut når folk jeg vet er norske (og aldri har bodd i et engelskspråklig land) plutselig snakker med feks klingende texasdialekt.

Nå mener jeg ikke at man på død og liv ikke skal gjøre en innsats på engelsken, men jeg synes det må være lov å holde seg selv litt i trøya. De viktigste er jo trossalt å bli forstått.

Det høres veldig dumt ut med en skikkelig norsk aksent på engelsken også da. Jfr Solberg-brødrene for eksempel ;)

Derimot høres det bare imponeredes ut når nordmenn snakker skikkelig oxford-engelsk :) selv om de ikke har bodd i noe engelsktalende land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elfrida
Det høres veldig dumt ut med en skikkelig norsk aksent på engelsken også da. Jfr Solberg-brødrene for eksempel ;)

Derimot høres det bare imponeredes ut når nordmenn snakker skikkelig oxford-engelsk :) selv om de ikke har bodd i noe engelsktalende land.

Det viktigste er faktisk å bli forstått, og nordmenn som snakker engelsk med norsk aksent er ikke spesielt vanskelige å forstå. Ja, de høres kanskje litt bondske ut i norske ører, men for engelskmenn er de bare utlendinger med aksent (noen ganger kan de blir forvekslet med irer f.eks).

Selv snakker jeg ok engelsk, jeg har bodd i et engelsktalende land i ca 1,5 år, men jeg har allikevel litt aksent. Men jeg har blitt tatt for å være alt fra Cornwall til Sør-Afrika, ingen har gjettet at jeg har vært norsk. Dessuten er det å ha aksent ofte en ok ting, for folk blir interessert i hvor man er fra, og så blir det et tema som kan starte en morsom samtale og generelt være en måte å bli kjent med folk på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tigress

TS: det tek ganske mange timar med øving før det sitt, men det er berre å prate og prate og prate, så sitt det til slutt... Det er bra å snakke med seg sjølv, men eg vil spesielt tilrå at du seier den same setninga omatt og omatt til det høyrest betre ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wolfmoon
Min innlegg kan kanskje virke litt bastant og etter jante-loven, men det var ikke ment sånn. Folk må få gjøre akkurat som de vil, men jeg blir litt flau når jeg er med folk som plutselig begynner å snakke en dialekt som de ikke behersker, eller overdriver til de grader.

Det aller beste eksemplet jeg har er nordmenn i sverige. Hvorfor er det så mange nordmenn som legger om til en halv-svensk-aksent og språk med en gang de krysser svinesund? Jeg er helt med på at noen svensker har vanskeligere med å forstå enkelte ord, men jeg mener at man nedverdiger dem ved å anta at de ikke fortstår, og derfor må oversette for dem.

Jeg vet ikke om det akkurat er nedverdigelse av svensker som gjør at man skifter. For min egen del vet jeg at jeg i stor grad skifter dialekt etter hvem jeg snakker med, og svensk er i grunn ikke så ulikt norsk. Jeg vet mange reagerer på at jeg skifter dialekter tilstadighet (og det kan være derfor jeg reagerer når man uttaler sånne ting) men jeg gjør det faktisk helt ubevisst. Noen dialekter skifter jeg til fullt ut, mens andre bruker jeg bare noen ord og uttrykk fra eller bare tonefallet. Jeg synes det er merkelig at folk skal reagere på hvordan andre snakker, fordi jeg tror dialekt/akksent ofte er ubevisst hos folk. Iallefall er det ubevisst hos meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det akkurat er nedverdigelse av svensker som gjør at man skifter. For min egen del vet jeg at jeg i stor grad skifter dialekt etter hvem jeg snakker med, og svensk er i grunn ikke så ulikt norsk. Jeg vet mange reagerer på at jeg skifter dialekter tilstadighet (og det kan være derfor jeg reagerer når man uttaler sånne ting) men jeg gjør det faktisk helt ubevisst. Noen dialekter skifter jeg til fullt ut, mens andre bruker jeg bare noen ord og uttrykk fra eller bare tonefallet. Jeg synes det er merkelig at folk skal reagere på hvordan andre snakker, fordi jeg tror dialekt/akksent ofte er ubevisst hos folk. Iallefall er det ubevisst hos meg..

Det er nok individuelt om det er bevisst eller ubevisst...Jeg legger merke til sånt kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Uff, jeg får dårlig samvittighet når jeg leser denne tråden, jeg har faktisk slått om til pakistaner-aksent på restaurant når jeg har bestilt mat. Jeg var ikke klar over det en gang. :fnise:

Jeg skjønner supraspinatus og at det kanskje virker nedverdigende når en bytter aksent, men jeg tror folk gjør det fordi de syns det er gøy og de kan. Jeg syns i hvert fall det er så utrolig morsomt å leke hermegås. Alltid syns det var gøy.

Jeg vet ikke om det er så flaut med nordmenn som har brei sørstatene-aksent, eller australsk eller whatever. Det er jo de som er vokst opp tospråklig, og de som har litt talent. Hva om du har studert i texas, mange vil jo ha både litt texan flavor og norsk style i språket, er det flaut når en snakker med en engelskmann, fordi han da tror at du er en nordmann som forsøker å gjøre deg til?

Angående det å bli god i engelsk muntlig.

Ahem:

Ingredienser:

1. mikrofon

2. software til å ta opp stemmen

3. nedlasta tv-serier

4. noen ekstra timer til å ha det gøy.

Finn en skuespiller som har et stemmeleie som likner. Herm etter skuespilleren, gjenta setningene, spill av opptaket av deg, gjenta. Om igjen og om igjen. Supraspinatus kan jo f.eks gjøre det med house md, ER eller noe slikt, da blir det schwung på internasjonale kongresser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle gode råd dere :D

jeg synes forøvrig at det bare er kult hvis nordmenn mestrer godt engelsk! men jeg er enig i at det ikke høres så bra ut med nordmenn som prater en dialekt de absolutt ikke mestrer.. heheh =P

jeg har pratet høyt for meg selv, og merker at også mye av problemet er at jeg "hakker" når jeg prater, akkuratt så jeg må tenke hele tiden på hva jeg skal si. jeg er flink i engelsk skriftlig, og har en god utviklet "ordbok" så sjønner ikke hvorfor jeg hakker sånn.. =P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Takk for alle gode råd dere :D

jeg synes forøvrig at det bare er kult hvis nordmenn mestrer godt engelsk! men jeg er enig i at det ikke høres så bra ut med nordmenn som prater en dialekt de absolutt ikke mestrer.. heheh =P

jeg har pratet høyt for meg selv, og merker at også mye av problemet er at jeg "hakker" når jeg prater, akkuratt så jeg må tenke hele tiden på hva jeg skal si. jeg er flink i engelsk skriftlig, og har en god utviklet "ordbok" så sjønner ikke hvorfor jeg hakker sånn.. =P

Fordi snakking og skriving foregår med forskjellig hastighet. Dette er det vanskelig å gjøre noe med hvis du ikke snakker mye engelsk til daglig. Men hvis du har en god ordbok, så vil det definitivt sitte som spikra etter noen mnd i utlandet.

En ting jeg glemte å si, det er absolutt en fordel å beherske 2 engelske dialekter, amerikansk og britisk, og gjerne få sensor til å si noen ord først. Bytt til sensors aksent. Hvis ikke du kan det, så hold deg til queen's english. Jeg leste for noen år siden at engelsklærere forskjellsbehandler her, og at sjansene for å få god karakter er høyere om du snakker bra britisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det er greit at nordmenn har norsk aksent. Man trenger ikke overdrive den norske aksenten heller, men jeg synes bare det høres dumt ut når folk jeg vet er norske (og aldri har bodd i et engelskspråklig land) plutselig snakker med feks klingende texasdialekt.

Nå mener jeg ikke at man på død og liv ikke skal gjøre en innsats på engelsken, men jeg synes det må være lov å holde seg selv litt i trøya. De viktigste er jo trossalt å bli forstått.

Med norsk aksent, så mener du a la Stoltenberg og co? DET ser jeg ingenting positivt med. Det tyder bare at de ikke behersker engelsk godt nok til å kunne tonefallet i språket.

Barn som lærer engelsk idag har ikke norsk aksent. De snakker flytende amerikansk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg glemte å si, det er absolutt en fordel å beherske 2 engelske dialekter, amerikansk og britisk, og gjerne få sensor til å si noen ord først. Bytt til sensors aksent. Hvis ikke du kan det, så hold deg til queen's english. Jeg leste for noen år siden at engelsklærere forskjellsbehandler her, og at sjansene for å få god karakter er høyere om du snakker bra britisk.

Når jeg gikk på videregående, så var det britisk engelsk vi skulle lære. Vi fikk feil om vi brukte amerikansk skrivemåte for f.eks. colour.

--

Jeg synes det er så pussig at mange reagerer på når nordmenn snakker britisk engelsk. Hvorfor er det særere enn amerikansk engelsk, tro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg gikk på videregående, så var det britisk engelsk vi skulle lære. Vi fikk feil om vi brukte amerikansk skrivemåte for f.eks. colour.

--

Jeg synes det er så pussig at mange reagerer på når nordmenn snakker britisk engelsk. Hvorfor er det særere enn amerikansk engelsk, tro..

Jeg snakker mye engelsk i arbeidet, og jeg vet ut i fra erfaring at det å forstå folk som ikke snakker en standard-dialekt er mye vanskeligere (for å ta to ytterpunkter cockney og queen's english).

Norsk aksent er fryktelig lett å forstå. Jeg mener ikke at man skal med vilje overdrive og snakke som Thor Heyerdahl gjorde.

Men jeg synes absolutt at man skal være konsekvent. Det å hoppe fra dialekt til dialekt, enten det er engelsk eller norsk synes jeg er en uting. Men det er min personlige mening.

Selv så er jeg ikke så flink i engelsk at folk tror jeg er innfødt, men jeg har aldri opplevd at de ikke forstår uttalen av ordet. Spesielt r-er slurver jeg med. Spesielt når jeg skal lese norske stedsnavn på engelsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt råd er, det gjordet eg i alle fall, å høyre på BBC evt CNN og repetere det som blir sagt så tett opptil som du klare. Eg gjorde det medan eg heldt på med andre ting, hadde det berre på i bakgrunnen. Og så vil eg anbefale det å kvitte deg med så mykje norsk aksent som mulig, då mange sensorar trekker for dette. Det er, eller var i alle fall før, eit av kriteriene. Tonefallet bør ligge så nær engelsk som du klare. So velg deg ein type engelsk; amerikansk CNN språk eller BBC språk, dei er ganske universelle og lite dialektprega på mange vis, og øve, øve, øve tonefall og flyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...