Engelsk muntlig

[Gjest Gjest]

Barn som lærer engelsk idag har ikke norsk aksent. De snakker flytende amerikansk..

Man kan snakke flytende selv om man har aksent. Flytende betyr bare at man snakker grammatisk korrekt og uten å "hakke".

[Gjest Wolfmoon]

Jeg snakker mye engelsk i arbeidet, og jeg vet ut i fra erfaring at det å forstå folk som ikke snakker en standard-dialekt er mye vanskeligere (for å ta to ytterpunkter cockney og queen's english).

Norsk aksent er fryktelig lett å forstå. Jeg mener ikke at man skal med vilje overdrive og snakke som Thor Heyerdahl gjorde.

Men jeg synes absolutt at man skal være konsekvent. Det å hoppe fra dialekt til dialekt, enten det er engelsk eller norsk synes jeg er en uting. Men det er min personlige mening.

Selv så er jeg ikke så flink i engelsk at folk tror jeg er innfødt, men jeg har aldri opplevd at de ikke forstår uttalen av ordet. Spesielt r-er slurver jeg med. Spesielt når jeg skal lese norske stedsnavn på engelsk.

Vet ikke om jeg helt skjønte deg, forsto det som om at du mener "queen's english" er en vanskelig dialekt? Men det er jo den typiske britiske dialekten, som elever i Norge skal lære, som også blir referert til som RP (Received Pronunciation).

Når det gjelder vanskeligheten av å forstå "ikke-standard" dialekter, så avhenger dette også av kunnskapen man selv har i engelsk. De fleste som har engelsk som morsmål har ikke noe problem med å forstå min (til tider) brede skotske aksent, mens mange nordmenn har større problemer. Da gjelder det for meg å tilpasse min aksent, men det gjør jeg jo uansett hvilke språk jeg snakker. Mulig dette er det du referer til som å hoppe fra dialekt til dialekt, men det er nå min måte å tilpasse meg til samtalepartneren på.

[gjest*ts*]

Amerikansk?? Det kjem vel an på mykje. Då eg underviste i engelsk snakka mange av mine elevar BBC engelsk, som meg. Det er ganske mange nordmenn som ikkje snakkar amerikansk i alle fall.

[Supraspinatus]

Vet ikke om jeg helt skjønte deg, forsto det som om at du mener "queen's english" er en vanskelig dialekt? Men det er jo den typiske britiske dialekten, som elever i Norge skal lære, som også blir referert til som RP (Received Pronunciation).

Når det gjelder vanskeligheten av å forstå "ikke-standard" dialekter, så avhenger dette også av kunnskapen man selv har i engelsk. De fleste som har engelsk som morsmål har ikke noe problem med å forstå min (til tider) brede skotske aksent, mens mange nordmenn har større problemer. Da gjelder det for meg å tilpasse min aksent, men det gjør jeg jo uansett hvilke språk jeg snakker. Mulig dette er det du referer til som å hoppe fra dialekt til dialekt, men det er nå min måte å tilpasse meg til samtalepartneren på.

Queen's er standarden og cockney er så langt borte med all slang-en at det nærmest er uforståelig for dem som bare snakker engelsk. Og det finnes jo mange forskjellige typer engelsk. Jeg er ganske sikker på at selv innfødte amerikanere kan slite litt med den engelsken de snakker i deler av afrika, på samme måte som andre også sliter med jamaica/kreolske -engelskdialekter.

Og det er for så vidt ikke noe i veien for at du snakker bred skotsk eller australiensk, men å herme etter den du snakker med fordi en antar at de ikke forstår deg er jo litt frekt spør du meg. Det blir som han østlendingen som skulle sitere en trønder i retten og brukte trønderdialekt.

[Gjest Wolfmoon]

Hm, da misforsto jeg deg på det første punktet. Leste det som om du mente Queen's english var vanskelig.

Jeg ser heller ingen grunn til å herme etter andres dialekter, men legger meg derimot på en mer standarisert dialekt hvis jeg føler at språket mitt ikke blir forstått. Det samme gjør jeg også på norsk, og noen ganger tar jeg også opp ord, uttrykk eller tonefall fra dialekten samtalepartneren min snakker, dette er ubevisst og slett ikke for å være frekk. Dette er noe jeg har snakket med mange om, og de fleste gjør det innimellom mer eller mindre ubevisst.

Jeg tror jeg sliter litt med å skjønne hva du mener, men sånn jeg leste førsteinnlegget ditt, mente du at nordmenn ikke skulle snakke en engelsk eller amerikansk dialekt/aksent med mindre de hadde bodd der. Dette mener jeg blir helt feil.

[Supraspinatus]

Hm, da misforsto jeg deg på det første punktet. Leste det som om du mente Queen's english var vanskelig.

Jeg ser heller ingen grunn til å herme etter andres dialekter, men legger meg derimot på en mer standarisert dialekt hvis jeg føler at språket mitt ikke blir forstått. Det samme gjør jeg også på norsk, og noen ganger tar jeg også opp ord, uttrykk eller tonefall fra dialekten samtalepartneren min snakker, dette er ubevisst og slett ikke for å være frekk. Dette er noe jeg har snakket med mange om, og de fleste gjør det innimellom mer eller mindre ubevisst.

Jeg tror jeg sliter litt med å skjønne hva du mener, men sånn jeg leste førsteinnlegget ditt, mente du at nordmenn ikke skulle snakke en engelsk eller amerikansk dialekt/aksent med mindre de hadde bodd der. Dette mener jeg blir helt feil.

Å legge seg på en standard synes jeg er veldig bra. Og det er også det jeg mener best. Det jeg mener med førsteinnlegget mitt er at det å legge til seg en dialekt man ikke har tilknytning til er unødvendig i en lære/instruksjons-sammenheng. Evt om man er i det engelskspråklige landet er det naturlig å følge den lokale dialekten.

Førsteinnlegget mitt var kanskje ikke så bra formulert når jeg ser over det.

Hvis man bor et engelskspråklig land og bruker en dialekt som ikke er lokal, eller standard som kommer det til å bli et samtaleemne. For dialekt gir en viss identitet, og å bruke en man ikke kan tilknytte seg til synes jeg blir litt som å late som man er noe man ikke er.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg mener heller ikke at en spesiell dialekt er noe man bør legge spesiell vekt på i undervisning, men jeg mener faktisk at man når man lærer et språk bør prøve å tillegne seg en så naturlig måte som mulig å snakke på. I engelsk kan dette f.eks. være RP eller "CNN" engelsk, men absolutt ikke norsk-engelsk.

Selv snakker jeg som sagt med skotsk aksent, uten å ha bodd i Skotland. Du mener med andre ord at dette er feil, mens dette for meg er min naturlige engelske dialekt. Så der er vi med andre ord forskjellige.

[Supraspinatus]

Jeg mener heller ikke at en spesiell dialekt er noe man bør legge spesiell vekt på i undervisning, men jeg mener faktisk at man når man lærer et språk bør prøve å tillegne seg en så naturlig måte som mulig å snakke på. I engelsk kan dette f.eks. være RP eller "CNN" engelsk, men absolutt ikke norsk-engelsk.

Selv snakker jeg som sagt med skotsk aksent, uten å ha bodd i Skotland. Du mener med andre ord at dette er feil, mens dette for meg er min naturlige engelske dialekt. Så der er vi med andre ord forskjellige.

Jeg sier ikke at norsk-engelsk er å streve etter, men jeg synes ikke det er noe gale. Det er greit å være stolt av sin språklige bakgrunn (norsk), slik som feks franskmenn er.

Jeg sier ikke at du er en feil. Du må gjøre akkurat som du vil.

[Anglofil]

Lytt mye til uttale, les bøker for å øve, ta kanskje opptak av deg selv. Det krever en del øving.

Jeg slet med engelsk i mange år, men så hadde jeg en fantastisk engelsklærer på videregående som inspirerte meg veldig. Jeg begynte å lese, skrive og snakke på engelsk. Chattet mye på engelsk med venner, så mye britisk film (da jeg elsker britisk engelsk) og generelt hørte mye på musikk.

Det tok meg en stund, men da jeg var på studietur i høst fikk jeg spørsmål om jeg hadde engelsk familie, om jeg kom fra England etc. En skotte trodde jeg var fra Sussex. Det var en kjempeopplevelse, fordi jeg fikk mye skryt over uttalen min fra engelskmenn og skotter. Jeg tror det er veldig viktig at man ikke er redd for å bruke språket.

Mvh Yvonne

Endret 30. mars 2008 av Yvonne

[Gjest Badiane]

Jeg sier ikke at norsk-engelsk er å streve etter, men jeg synes ikke det er noe gale. Det er greit å være stolt av sin språklige bakgrunn (norsk), slik som feks franskmenn er.

Jeg synes heller ikke at det er noe galt med norsk-engelsk. Men en bør være klar over at en norsk aksent høres mye tydeligere for en som har engelsk som morsmål enn den gjør for en som har norsk som morsmål. Årsaken til dette er at norsk intonasjon og norsk uttale av engelske ord representerer noe "kjent" for våre ører, mens det lyder veldig fremmed for en engelskspråklig person. Så selv om man mener at en person har lite aksent/er lett å forstå, er det slett ikke sikkert at det oppleves slik for en som har engelsk som morsmål.

Jeg synes også det er greit at man kan høre hvor en fremmedspråkstaler kommer fra ved at engelsken bærer preg av dette. Jeg synes allikevel at man skal bestrebe seg for å ha så god uttale/aksent som mulig, rett og slett fordi det vil føre til at man blir bedre forstått, og at det blir mindre slitsomt å høre på. De aller fleste vil uansett ikke oppnå å høres ut som morsmålstalere, samme hvor mye man prøver på det.

Jeg synes altså at det er greit at nordmenn har norsk aksent - og det er uansett helt uunngåelig for de aller, aller fleste - men jeg synes ikke at det er noe man skal fremelske.

[Anglofil]

Jeg vil bare få si det at jeg merker VELDIG godt norsk aksent hos norskspråklige. Og jeg synes heller ikke det er ille, men den merkes godt. Spesielt hvis man bruker engelsk mye og er vant til det engelske språket. Mye fordi vi har ulikt tonefall osv. Men når det er sagt, det har nok kanskje noe med at jeg har jobbet mye med engelsk og blitt svært bevisst på det. Jeg har sittet mange timer og tatt opptak av meg selv for perfeksjon.

Mvh Yvonne

Endret 30. mars 2008 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Uansett er det et faktum at de fleste nordmenn tror de kan snakke mye bedre engelsk enn de faktisk kan.

[Gjest Badiane]

Uansett er det et faktum at de fleste nordmenn tror de kan snakke mye bedre engelsk enn de faktisk kan.

My point exactly!

[gjest*ts*]

Mi erfaring er, etter å ha reist rundt omlag heile verda, er at nordmenn snakke betre engelsk enn dei trur...

[Gjest Tigress]

Uansett er det et faktum at de fleste nordmenn tror de kan snakke mye bedre engelsk enn de faktisk kan.

Samd!

[Supraspinatus]

Mi erfaring er, etter å ha reist rundt omlag heile verda, er at nordmenn snakke betre engelsk enn dei trur...

I hvert fall i forhold til andre ikke-engelskspråklige!

Jeg vil absolutt ikke klage på nordmenns kunnskaper. Jeg synes ikke det er rart at noen vegrer seg for å prate engelsk hvis de får stempel som "dårlig" fordi de har norsk aksent.

[Gjest Badiane]

Jeg vil absolutt ikke klage på nordmenns kunnskaper. Jeg synes ikke det er rart at noen vegrer seg for å prate engelsk hvis de får stempel som "dårlig" fordi de har norsk aksent.

Jeg har ingen grunn til å klage på nordmenns engelskkunnskaper. Det er et faktum at mange nordmenn snakker mye bedre engelsk enn de fleste andre ikke-engelskspråklige.

Men det er allikevel mitt inntrykk at nordmenn flest overvurderer sine engelskkunnskaper. Jeg hører nordmenn snakke engelsk stadig vekk (daglig, fraktisk!), og mitt inntrykk er at nordmenn generelt sett ikke er spesielt flinke i engelsk. De har både vanskeligheter med å uttrykke hva de vil, og de har en veldig sterk aksent, som er til hinder for kommunikasjon (selvfølgelig finnes det unntak, men her snakker jeg om den jevne nordmann).

[Gjest Ansjoni]

Det viktigste er faktisk å bli forstått, og nordmenn som snakker engelsk med norsk aksent er ikke spesielt vanskelige å forstå. (...)

Joda, men det går jo an å gjøre seg forstått med litt stil også

[Gjest Elfrida]

Jeg har sittet mange timer og tatt opptak av meg selv for perfeksjon.

Men hva i all verden er perfekt engelsk? Er det 'Oxbridge' eller BBC-engelsk? Ikke engang BBC er så altfor opptatt av det lenger...

[Anglofil]

Men hva i all verden er perfekt engelsk? Er det 'Oxbridge' eller BBC-engelsk? Ikke engang BBC er så altfor opptatt av det lenger...

Neida, det var heller ikke sånn ment. Det var mer et uttrykk fra min side om at jeg kan være litt "perfeksjonistisk" hvis det er ting jeg har fått for meg, men betyr absolutt ikke at det er perfekt. Og jeg er hvertfall ikke perfekt når det kommer til engelsk. Jeg ville vel bare fram til at jeg før i tiden, da jeg slet med engelsk, så tok jeg opp min egen uttale for å bedre den. Perfeksjon var vel kanskje et litt dumt uttrykk å bruke.

Mvh Yvonne

Endret 30. mars 2008 av Yvonne