Den typiske medisinerstudent

[Gjest Gjest]

Manipulerende utsagn. Definer samfunnet. Samfunnet har ikke homogene interesser. En stor del av pasientmassen kunne fått bedre og billigere helsevesen med reorganisering, også lavere middelklasse som sosialistene orienterer seg mot. Jeg snakker om tilbudssiden, ikke hvordan en skal finansiere, privat eller over skatteseddelen.

Staten. Man vil ende opp med elitesykehus og dårlige sykehus, og tilgangen til disse elitesykehusene vil være forbeholdt de med penger.

[Gjest Gjest]

Advokater? Hva røyker du?

Du finner ikke slike tendenser kun i helsesektoren, men også i de juridiske kretser. Derfor spørsmålet - hvor mange advokater du kjenner.

[Gjest Gjest]

Du finner ikke slike tendenser kun i helsesektoren, men også i de juridiske kretser. Derfor spørsmålet - hvor mange advokater du kjenner.

Du spurte ikke meg, men akk.

Å påpeke at det finnes i helsesektoren innebærer på ingen måte en utelukkelse av at lignende forhold finnes andre steder. Ei heller er det er argument for å se lettere på saken at andre profesjoner har sine statusjegere.

En advokat som er lei statusjaget kan iallefall få seg en relevant jobb i et bedre miljø. Jeg synes synd på dem som er låst i helsesektoren. Det er ikke det faktum at det finnes en hakkeorden som er interessant, det er ofrenes forhold.

[Gjest Gjest]

Intensjonen spiller ingen rolle. Jeg snakker om hvem som får fordeler av ordningen, og hvilke fordeler. En flaskehals som skaper ventelister og kan brukes til å regulere antall leger i omløp, er ikke til nyutdannede legers fordel, ikke til pasientenes fordel, men til fordel for en mindre gruppe med særinteresser. Turnusen er en fordel for sykehusene i den forstand at det er billig arbeidskraft, i USA har de dratt den helt ut og gir legene slavelønn under spesialistutdannelsen - fordi de kan, du er jo tvunget til å ha spesialisering for å bli board certified.

Lisensen kan ha hvilken som helst begrunnelse og politisk dynamikk bak seg, men den skaper allikevel et monopol, og gir en mindre gruppe mennesker mulighet til å regulere tilbudet av legetjenester og kvakksalvertjenester. Grunnen til at det er så høy aksept for en slik ordning, skyldes at det er lett å skremme folk med alle negative konsekvenser et frafall av lisenskravet vil ha for tilbudet av medisinske tjenester. Det en da overser, er at svært mange oppegående mennesker vil kunne få et bedre tilbud ved et fritt system, akkurat som jeg som ikke-bilkyndig kan snuse meg fram til hvilke biler som med høy sannsynlighet er tryggest, kan private gjøre det samme med fastlegen, og sykehus det samme med legene de ansetter. Jeg sier ikke at det ville være bedre for alle, men det vil være bedre for en gruppe og verre for en annen.

Har du den totale oversikten over hva Norge betaler per student igjennom avtaler til de forskjellige landene de studerer i, listet opp per student per land? Link?

"Vi" styrer ingenting av hva studenter lærer, de som setter sammen pensum gjør det, og i den klikken er i hvert fall ikke jeg. Jeg ønsker heller ikke at dette skal styres, jeg vil ikke at informasjon skal styres sentralt som i et jævla kommunistland, men bestemmes via frie kilder åpne for alle, som forskningspublikasjoner, osv. Er det f.eks negativt med emedicine og professorene som forfatter artikler om sykdommer der, med publikasjonsreferanser, fordi en mafia her hjemme ikke kan bestemme og filtrere informasjon?

Du svarer på siden av påstanden min. Se hva som tilbys av jobber for leger på www.kliniken.de, se hvor mange kirurgjobber som tilbys til nyutdannede. Da trenger du ikke vente på turnus for å havne i en jobb hvor du lærer mye praktisk, forutsatt at du kan tysk.

Hva slags leger hvem trenger, det er en annen diskusjon. Etterspørselen etter helsetjenester er ikke totalt uelastisk, blir det lettere å få legehjelp, er det mange som vil forbruke flere legetjenester.

Fint at vi er enige i det.

Hvordan kan du treffe en slik generell slutning av de praktiske ferdighetene til alle utenlandsstudenter? Det var da et innslag på dagsrevyen for 2 år siden om hvor mye polske studenter fikk med seg av praktiske ting, eksemplifisert ved at de fikk trening i endoskopiske operasjoner, fjerne galleblæren osv. Men kanskje det utenlandsstudenter spesielt mangler i forhold til norske, er det du selv skrev: "å vite hvem man skal ringe." Hvordan ting funker på norske sykehus er nok litt annerledes gitt.

Angående mengden av utdannelse, så dissekerte jeg totalt i 3 måneder to lik fullstendig, men har nå totalt glemt alt av anatomi, og det er heller tvilsomt om jeg ville kunnet lappe sammen noen dype kutt om noen tvang meg til det. Så da er kanskje denne "helhetlige delen" noe bortkasta når du allikevel glemmer det? Ikke at jeg bryr meg (kun når noen i familien får småskader, eller bekjente spør om plagene sine etter operasjoner, hvilke bånd som går hvor etc) for jeg skal ikke bli kirurg, så det kan jeg drite i. Dette har ikke noe med forståelse å gjøre, det har med å huske fakta å gjøre. Og når en glemmer fakta, hva faen er da vitsen med å lese så mye fakta? Da burde alt være mye mer overfladisk presentert, for det er det som blir sittende. Du er ikke nødt til å lære underkategorier av hvilke antistoffer som produseres i SLE når du allikevel glemmer det igjen.

Svart på tidligere.

Jeg syns folk skal få bestemme selv, hva slags type placebo som er verdt hva. Ulempene med dette systemet veies glatt opp av fordelene for den gruppen mennesker jeg bryr meg mest om.

1. Hvorfor blandet du turnuskøen med lisensen. Flaskehalseffekten er et nyere fenomen, som en følge av antall studenter fra utlandet har økt, uten turnuskapasiteten har økt tilsvarende. Som de selv skriver, så tjener samfunnet på turnustjenesten, pga. billig arbeidskraft. Pasientene gjør det også, siden de legene som faktisk er ferdigutdannet, har et minimum mengde klinisk erfaring. Hvis de derimot blir behandlet av en turnuskandidat, så vil en eldre, mer erfaren lege også være innblandet.

Skal du kalle deg lege, og få det ansvaret og rettighetene en lege har, så bør du også ha kompetanse nok, noe en lisens "garanterer". "Det en da overser, er at svært mange oppegående mennesker vil kunne få et bedre tilbud ved et fritt system,..." Det har du allerede. Ingen hindrer deg til å benytte deg av tjenester som spåkoner og healere. Lisensen er der for at hvis du skal jobbe som en lege, at du faktisk har utdanning og klinisk kompetanse til å gjøre det.

2. Har ikke tallene, men du kan jo alltid ta kontakt med ANSA hvis du er interessert. "Vi" var ment som de ulike universitetene i norge. Resten av det du skriver får være på din kappe, siden jeg har aldri hevdet at jeg ønsker at en politiker skal bestemme hva studentene skal lære.

3. Å gi meg en link over en tysk klinikk, er ikke hjelpsomt, siden vi snakker om å jobbe i norge, og om å lære seg norske prosedyrer. Problemet med manglende turnustjeneste, er at du sitter med hovedansvarat uten at du egentlig har noen praktisk erfaring. I turnus gjør du ikke det, slik at turnustjenesten fungerer som en buffersone.

"Etterspørselen etter helsetjenester er ikke totalt uelastisk, blir det lettere å få legehjelp, er det mange som vil forbruke flere legetjenester." Her bommer du på poenget. Det er ikke snakk om at flere skal bruke det, men fylle ut mangler vi allerede har. Er du nevrolog, så vil du ha problemer med å gi fullverdig behandling til en geriatrisk pasient.

4. For å klargjøre det: Min uttalelse om utlandsstudenters praktiske erfaring, baserer seg på det inntrykket jeg har fått av de som studerer der, og det inntrykket var at studiet er hovedsakelig teoretisk anlagt. "...fikk med seg av praktiske ting, eksemplifisert ved at de fikk trening i endoskopiske operasjoner, fjerne galleblæren osv." Hva innebærer det: Øvde de på å gjøre det, eller var de med på operasjoene (flue på veggen)?

Angående ditt andre punkt: Medisinstudiet, forsåvidt alle studier generelt, er lagt opp slik at du skal ha en viss mengde latent kunnskap (slå det opp, hvis du ikke er kjent med termen). Helheten er ikke bortkastet, selv om du ikke husker detaljene.

Mengden er å øke forståelsen, det er derimot detaljene som er uviktig.

5.-

6. Og her skriver du utenom det jeg poengterer. Du hevdet at homeopati kun er placebo, og på det skrev jeg at du ikke har noen direkte holdepunkter for. Jeg har ikke nevnt om pasienter bør/ikke bør benytte seg av tilbudet.

[Gjest Gjest]

Hei, så hyggelig. Kom akkurat hjem fra family-runde, så da er det jo bare råkult at du skrev et svar på akkurat samme tiden.

1. Hvorfor blandet du turnuskøen med lisensen.

Kunne sikkert vært tydeligere på å separere disse to komponentene av diskusjonen.

Skal du kalle deg lege, og få det ansvaret og rettighetene en lege har, så bør du også ha kompetanse nok, noe en lisens "garanterer". "Det en da overser, er at svært mange oppegående mennesker vil kunne få et bedre tilbud ved et fritt system,..." Det har du allerede. Ingen hindrer deg til å benytte deg av tjenester som spåkoner og healere. Lisensen er der for at hvis du skal jobbe som en lege, at du faktisk har utdanning og klinisk kompetanse til å gjøre det.

Jeg er ikke enig med deg. Jeg vil at pasientene selv, og ikke en statlig autorisasjonsinstitusjon skal avgjøre hvem som er kompetent nok. Du kunne hatt en statlig finansiert opplysningsside som sjekker kvalitet, eller en michelinguide for leger. Fordelen med dette for meg er klar, autonomi og mobilitet, jobb der du vil. Fordelen for innbyggerne er at antallet som kaller seg leger vil eksplodere, og prisene synker. Heldigvis for de som allerede er leger, og setter lønn foran autonomi, så ser ikke de fleste folk dette på samme måte, hovedsaklig fordi en er villige til å akseptere mye rart om en kan så angst, dette handler om liv og helse, etc. Men ville sykehus ansatt mennesker fra steder de visste ga cand.med mot betaling?

2. Har ikke tallene, men du kan jo alltid ta kontakt med ANSA hvis du er interessert. "Vi" var ment som de ulike universitetene i norge. Resten av det du skriver får være på din kappe, siden jeg har aldri hevdet at jeg ønsker at en politiker skal bestemme hva studentene skal lære.

Jeg fant vurderingen din kontraintuitiv. Jeg tror det er svært god butikk at Norge sender studenter til utlandet (for alle bortsett fra de som kom rett inn i Norge og ønsker å redusere konkurransen), og det ville overraske meg at offentlige universiteter skulle få refundert store beløper som følge av utenlandsstudenter.

3. Å gi meg en link over en tysk klinikk, er ikke hjelpsomt, siden vi snakker om å jobbe i norge, og om å lære seg norske prosedyrer. Problemet med manglende turnustjeneste, er at du sitter med hovedansvarat uten at du egentlig har noen praktisk erfaring. I turnus gjør du ikke det, slik at turnustjenesten fungerer som en buffersone.

Poenget var å illustrere at det fungerer i tyskland, da kunne det fungert i Norge. Men jeg er enig med det du sier om buffersone, i tyskland har jeg ved flere anledninger lest at første selvstendige vakt er etter 3 uker etter du har begynt i jobben. Det må være de 3 jævligste ukene med jobb og lesing noensinne + frykt for at noe går galt. Men om sykehusene øker dette antallet noe, så kan jeg ikke se hva problemet er.

"Etterspørselen etter helsetjenester er ikke totalt uelastisk, blir det lettere å få legehjelp, er det mange som vil forbruke flere legetjenester." Her bommer du på poenget.

Det er ikke snakk om at flere skal bruke det, men fylle ut mangler vi allerede har. Er du nevrolog, så vil du ha problemer med å gi fullverdig behandling til en geriatrisk pasient.

Nei, jeg gikk forbi det, på hvordan du definerer mangler. Hva er "riktig" mengde av en tjeneste eller vare. Hva er en "fullverdig" behandling til en geriatrisk pasient, fins det et tak for hvor mye omsorg og behandling disse pasientene kan få i helsesystemet? Konsultasjoner, privat trening, både fysisk og psykisk, osv, osv.

4. For å klargjøre det: Min uttalelse om utlandsstudenters praktiske erfaring, baserer seg på det inntrykket jeg har fått av de som studerer der, og det inntrykket var at studiet er hovedsakelig teoretisk anlagt. "...fikk med seg av praktiske ting, eksemplifisert ved at de fikk trening i endoskopiske operasjoner, fjerne galleblæren osv." Hva innebærer det: Øvde de på å gjøre det, eller var de med på operasjoene (flue på veggen)?

Helt greit. Jeg har ikke noe totalinntrykk, utover at det er stor strøing, og at utenlandsstudenter generelt var/er mindre skoleflinke enn den delen av studentene som seilet rett inn på studiet i Norge. Disse polske studentene fikk fjerne galleblæren selv!!!

Angående ditt andre punkt: Medisinstudiet, forsåvidt alle studier generelt, er lagt opp slik at du skal ha en viss mengde latent kunnskap (slå det opp, hvis du ikke er kjent med termen). Helheten er ikke bortkastet, selv om du ikke husker detaljene.

Mengden er å øke forståelsen, det er derimot detaljene som er uviktig.

OK.

5.-

6. Og her skriver du utenom det jeg poengterer. Du hevdet at homeopati kun er placebo, og på det skrev jeg at du ikke har noen direkte holdepunkter for. Jeg har ikke nevnt om pasienter bør/ikke bør benytte seg av tilbudet.

Ja, jeg hevdet at homøopati kun er placebo, og det er basert på artikler jeg har lest, uten at jeg pugget referansene til metastudien det var snakk om. Jeg har vel ikke like god greie på dette som deg. (På den annen side, så ga jo ikke du en detaljforklaring på hvilke mangler ved hvilke studier du refererte til, men jeg er ikke avvisende til at du kan ha rett.)

[Gjest Gjest]

Staten. Man vil ende opp med elitesykehus og dårlige sykehus, og tilgangen til disse elitesykehusene vil være forbeholdt de med penger.

Endringer i hvem som kan bli lege, og frislepp vil ikke i seg selv bety at det er umulig å sponse nedre middelklasse med legetjenester. Det som er en grøt i offentlig sponsede helsesystemer, er akkurat hvor mye penger som flyter inn i helsesektoren, og hvilke incentiver en gir for å pumpe mest mulig helsekroner ut av dette, og reguleringen av kostnader kan muligens bli enda vanskeligere, så jeg ville tippe du har delvis rett.

Et nøkkelord her er personalkostnader. Om en kan pushe ned personalkostnadene, så kan sykehusene redusere kostnaden på helsetjenestene. Og stikkordet for å få ned personalkostnader, er å utdanne mange, og ha en viss arbeidsledighet blant leger og sykepleiere.

I USA feiler markedssystemet på flere plan. Både når det gjelder patentregler, som gjør at medisiner blir dyrere enn de trenger å være, og når det gjelder antall leger og konkurranse, siden det er få leger som utdannes, og det er få utenlandske leger som slippes inn i turnusen (flaskehalsen).

[Gjest Gjest]

Hei, så hyggelig. Kom akkurat hjem fra family-runde, så da er det jo bare råkult at du skrev et svar på akkurat samme tiden.

Kunne sikkert vært tydeligere på å separere disse to komponentene av diskusjonen.

Jeg er ikke enig med deg. Jeg vil at pasientene selv, og ikke en statlig autorisasjonsinstitusjon skal avgjøre hvem som er kompetent nok. Du kunne hatt en statlig finansiert opplysningsside som sjekker kvalitet, eller en michelinguide for leger. Fordelen med dette for meg er klar, autonomi og mobilitet, jobb der du vil. Fordelen for innbyggerne er at antallet som kaller seg leger vil eksplodere, og prisene synker. Heldigvis for de som allerede er leger, og setter lønn foran autonomi, så ser ikke de fleste folk dette på samme måte, hovedsaklig fordi en er villige til å akseptere mye rart om en kan så angst, dette handler om liv og helse, etc. Men ville sykehus ansatt mennesker fra steder de visste ga cand.med mot betaling?

Jeg fant vurderingen din kontraintuitiv. Jeg tror det er svært god butikk at Norge sender studenter til utlandet (for alle bortsett fra de som kom rett inn i Norge og ønsker å redusere konkurransen), og det ville overraske meg at offentlige universiteter skulle få refundert store beløper som følge av utenlandsstudenter.

Poenget var å illustrere at det fungerer i tyskland, da kunne det fungert i Norge. Men jeg er enig med det du sier om buffersone, i tyskland har jeg ved flere anledninger lest at første selvstendige vakt er etter 3 uker etter du har begynt i jobben. Det må være de 3 jævligste ukene med jobb og lesing noensinne + frykt for at noe går galt. Men om sykehusene øker dette antallet noe, så kan jeg ikke se hva problemet er.

Nei, jeg gikk forbi det, på hvordan du definerer mangler. Hva er "riktig" mengde av en tjeneste eller vare. Hva er en "fullverdig" behandling til en geriatrisk pasient, fins det et tak for hvor mye omsorg og behandling disse pasientene kan få i helsesystemet? Konsultasjoner, privat trening, både fysisk og psykisk, osv, osv.

Helt greit. Jeg har ikke noe totalinntrykk, utover at det er stor strøing, og at utenlandsstudenter generelt var/er mindre skoleflinke enn den delen av studentene som seilet rett inn på studiet i Norge. Disse polske studentene fikk fjerne galleblæren selv!!!

OK.

5.-

Ja, jeg hevdet at homøopati kun er placebo, og det er basert på artikler jeg har lest, uten at jeg pugget referansene til metastudien det var snakk om. Jeg har vel ikke like god greie på dette som deg. (På den annen side, så ga jo ikke du en detaljforklaring på hvilke mangler ved hvilke studier du refererte til, men jeg er ikke avvisende til at du kan ha rett.)

Hei, jeg kom selv hjem fra et selskap, så her var vi like

1. "Jeg vil at pasientene selv, og ikke en statlig autorisasjonsinstitusjon skal avgjøre hvem som er kompetent nok." Jeg vet ikke hvor god ide dette egentlig er. Finnes mange pasienter som tror på spåkoner, men per i dag finnes det ingen bevis, etter det jeg vet, hvorvidt de har disse evnene de påstår. "tatlig finansiert opplysningsside som sjekker kvalitet," blir ikke dette det samme som lisensen (bare at innlemmer flere ulike yrkesgrupper)? "michelinguide for leger" de har startet med det i usa. Personlig tror jeg en slik rangerering er negativt, siden legene da vil kvie seg med å ta de vanskeligste tilfellene, siden det lett kan trekke ned. Hvorfor skal man innlemme flere inn under legebegrepet? Yrkesgruppen lege er historisk og internasjonalt definert. Ikke bedre å gjøre det enklere for andre yrkesgrupper å bli en del av helse-norge? Problemet der er hvem du skal innlemme? Det finnes et hav av alternative behandlingsformer, og hvorvidt de faktisk virker, utenom via placebo?

2. Ja, økonomisk er det lønnsomt å sende studenter i utlandet, og få dem ferdigutdannet. Det er ikke gratis (siden de får tildelt stipend (faktisk litt større enn de her i norge)), men du slipper kostnadene knyttet til selve fakultetet. Dette gjelder derimot ikke bare medisin, men samtlige fagfelt. Poenget er likevel at egenproduksjon er viktig, siden mange land har kvoter (som igjen er bygd på at norge tar i mot internasjonale studenter), og hva gjør vi den dagen vi ikke lenger kan benytte av oss slike utvekslingsavtaler? I tillegg vil ikke utdanningen alltid være tilpasset norske forhold.

3. Poenget er ikke om det kan fungere eller ikke, men om det er det beste alternativet. Videre vet jeg ikke hvordan den medisinske utdanningen i tyskland er, i forhold til norge, polen eller ungarn? har du noen data over feilbehandling/feildiagnotisering blant nyutdannede leger i tyskland?

4. Her kommer det flere faggrupper inn. "Hva er en "fullverdig" behandling til en geriatrisk pasient, fins det et tak for hvor mye omsorg og behandling disse pasientene kan få i helsesystemet?" Enig der. Tror likevel at en geriater vil ha større forutsetninger for å svare på dette, enn f. eks. en nevrolog. "Man ser det man ser etter."

5. Jeg må vedgå at jeg ikke vet hvor mye studentene i norge lærer når det gjelder de praktiske prosedyrene du nevnte i deres kirurgiske periode(10. semester + 11. semester i Oslo?). Husk at halvparten av de i norge ikke kom rett fra videregående.

6. Jeg vurderte å skrive oppgaven min om dette, men de artiklene/metaartiklene jeg fant var ikke god nok (heller ikke nok), så jeg valgte et annet tema. Det kan godt være seg at det har kommet andre artikler på emnet i det siste, men ut fra de jeg leste, kan jeg ikke si at det foreligger bevis for det ene eller det andre (forsøksmaterialet var for lite, og metodikken nokså merkelig). Jeg skulle gjerne likt å lese denne metanalysen du never, hvis du har den. Hvis ikke, så skal jeg gjøre et søk på pubmed.

Forresten, ha en fortsatt god jul og godt nytt år.

[Gjest Gjest]

Endringer i hvem som kan bli lege, og frislepp vil ikke i seg selv bety at det er umulig å sponse nedre middelklasse med legetjenester. Det som er en grøt i offentlig sponsede helsesystemer, er akkurat hvor mye penger som flyter inn i helsesektoren, og hvilke incentiver en gir for å pumpe mest mulig helsekroner ut av dette, og reguleringen av kostnader kan muligens bli enda vanskeligere, så jeg ville tippe du har delvis rett.

Et nøkkelord her er personalkostnader. Om en kan pushe ned personalkostnadene, så kan sykehusene redusere kostnaden på helsetjenestene. Og stikkordet for å få ned personalkostnader, er å utdanne mange, og ha en viss arbeidsledighet blant leger og sykepleiere.

I USA feiler markedssystemet på flere plan. Både når det gjelder patentregler, som gjør at medisiner blir dyrere enn de trenger å være, og når det gjelder antall leger og konkurranse, siden det er få leger som utdannes, og det er få utenlandske leger som slippes inn i turnusen (flaskehalsen).

Der kommer også problemet. Hvis du drar den for langt, så vil det hemme rekruttering, siden forholdene blir for dårlig (altså er det en kortvarig løsning). Hvem vil f. eks. utdanne seg til sykepleier eller lege, når det er ikke sikkert om du får jobb?

[Gjest Gjest]

Utrolig festlig diskusjon.

1. Det påpekes at i USA er studiet kun 4-årig. Det stemmer ikke helt. I USA går man først 4 år på college (pre-med) og SÅ tar man en 4-årig post-graduate. Samlet blir det en 8-årig grad...

2. Turnustjeneste er en viktig del av utdannelsen. Det er faktisk her man lærer seg en del viktig ALMENNkunnskaper som lege. Det er greit å vite hvordan en lungebetennelse skal behandles/tolke et EKG selv om man er kirurg. Dette kan med fordel legges inn i studie, men vil aldri få den samme erfaringen som gjør når man står alene i akuttmottaket midt på natten på vakt.

3. Hvordan fjernes galleblæren ENDOSKOPISK? Lager man da hull på magesekken og tar den ut derfra?

4. Hvis man regner ut timelønnen til en gjennomsnittlig lege er den lusen. De som vil tjene store penger bør velge andre yrker som inkluderer snekker/rørlegger osv.

Medisinstudenten:

Det er pinlig mange som er overdrevet stolt av de studerer medisin. Heldigvis er det også mange som studerer medisin fordi de har en genuin interesse av faget.

Av personlighet er ALLE medisinstudenter målrettet og ambisøse. De ville ikke endt på studie uten disse egenskapene. Bortsett fra dette er personlighetene like forskjellig som folk på bussen.

[Gjest Gjest]

Medisinstudie er såpass langt (6-7 år) og tungt at dem som egentlig ikke interesserer seg for faget forhåpentligvis faller ut i løpet av den tiden.

[Gjest Kyniker]

Utrolig festlig diskusjon.

1. Det påpekes at i USA er studiet kun 4-årig. Det stemmer ikke helt. I USA går man først 4 år på college (pre-med) og SÅ tar man en 4-årig post-graduate. Samlet blir det en 8-årig grad...

Det ble da også nevnt. Det ble også nevnt at pre-med ikke trenger å være naturvitenskapelig. Du får ikke noe gratis på medisinstudiet av å ha en bachelor of arts. Så det betyr at norske leger kunne studert 4år, og blitt like flinke i medisin som amerikanske. Resten er bortkastet fra et sosialøkonomisk ståsted.

2. Turnustjeneste er en viktig del av utdannelsen.

Viktig for hvem og på hvilken måte. Kvantifiser.

Det er faktisk her man lærer seg en del viktig ALMENNkunnskaper som lege. Det er greit å vite hvordan en lungebetennelse skal behandles/tolke et EKG selv om man er kirurg.

Ikke lat som om turnus på 18mnd er eneste muligheten til å lære seg å lese EKGer er du snill.

Dette kan med fordel legges inn i studie, men vil aldri få den samme erfaringen som gjør når man står alene i akuttmottaket midt på natten på vakt.

Newsflash: Det du lærer under turnus, kunne du lært som vanlig ansatt. Vanlige bedrifter gir også innføring til sine arbeidstakere.

3. Hvordan fjernes galleblæren ENDOSKOPISK? Lager man da hull på magesekken og tar den ut derfra?

Newsflash #2: laparoskopi er en type endoskopi. http://en.wikipedia.org/wiki/Endoscopy

4. Hvis man regner ut timelønnen til en gjennomsnittlig lege er den lusen. De som vil tjene store penger bør velge andre yrker som inkluderer snekker/rørlegger osv.

Enig

[Gjest Kyniker]

Hei, jeg kom selv hjem fra et selskap, så her var vi like

1. "Jeg vil at pasientene selv, og ikke en statlig autorisasjonsinstitusjon skal avgjøre hvem som er kompetent nok." Jeg vet ikke hvor god ide dette egentlig er. Finnes mange pasienter som tror på spåkoner, men per i dag finnes det ingen bevis, etter det jeg vet, hvorvidt de har disse evnene de påstår.

Hvorfor skal jeg bry meg? Hvorfor skal jeg bry meg om noen folk får feilinformasjon, suboptimal behandling, går til håndspåleggere, homøopater, spåkoner osv, hvorfor skal jeg akseptere at jeg bindes på hender og føtter? Når ble jeg og resten av den øvre middelklasse som kunne tjent på et annet system, forpliktet til å ofre våre interesser for dette sentralregulerte lisenssystemet som skal ta vare på de ukritiske og dumme? Kan vi ikke bare gi faen i det? Jeg behandler de som kommer til meg, med "sjela" mi, av egeninteresse, men resten gir jeg bengen i. Å ha kunnskap om kroppen er ikke ensbetydende med at en må være en fuckings misjonær.