Eg skal bli mamma!

[Gjest Kardemomme]

Gratulerer Mirabella, dette var gode nyheter!

Endret 9. mars 2008 av Kardemomme

[jente 79]

Sier gratulerer her også jeg, Mirabella

Dette er det vel unt og blir spennende å følge deg framover

Når det gjelder symptomer så er det veldig individuelt... Jeg hadde omtrent ingen symptomer. Ømme bryter en periode, men det var alt... Har merket hormonene et par ganger, men kan telle de på en hånd fram til nå tror jeg...

Skjønner godt du er veldig spent og gjerne skulle ha mer symptomer. Dette er jo veldig ønsket, og jeg hadde det veldig som deg siden jeg mistet en gang før denne spiren satt.

Var litt for utrolig til å være sant...

Det jeg prøvde å tenke var at ingen forandring er i hvert fall ikke negativt. Den gangen jeg mistet var det ingen tvil om hva som skjedde. Så lenge det ikke skjedde, så måtte jeg bare regne med at alt var som det skulle.

Trøstet meg med at det egentlig er greit å ikke ha alt av symptomer... Tror det kan bli en lang graviditet hvis en skal være dårlig allerede så tidlig som du er nå.

Økt utflod er et tegn på graviditet ja. I hvert fall i følge min lege.

Min svigerinne har også vært som deg. Spist som en hest. Egentlig sånn hun skjønte at hun var gravid. Etter hva jeg husker så er vel du ganske tynn. Det er hun også. Tror det er kroppens måte å bygge opp et lager å tære på til babyen...

Synes det er spesielt at kjæresten din kun vil ha permisjon for å få fri fra jobben... Det er jo ikke akkurat fri å ta seg av en liten baby, og med den omsorgsferdigheten han har vist før har jeg vanskelig for å tro at han er helt egnet til det...

Synes det er positivt at menn tar mer enn de pålagte 6 ukene. Har forsøkt å få min kjære til å ta litt mer. Men med amming og alt det fører med synes jeg en fortjener litt mer enn et halvt år permisjon... Men dere finner nok ut av det.

Eller får jeg håpe han får ut fingeren nå. Greit å bo litt sammen før dere blir foreldre... Det blir jo en kjempe overgang, så greit å ha vent seg litt til hverandre.

Håper alt ordner seg for dere og han viser fremgang.

[jente 79]

Puuh, ble litt langt dette

Men ticker... Klikk på en av de tickerene vi andre har som du liker. Da kommer du inn på nettsida den er laget i. Rediger den sånn som du ønsker.

NB! Husk at henter du den fra et amerikansk nettsted må du sette termin to dager før den egentlig er. Det er fordi vi i Norge regner en graviditet som 40 uker + 2 dager, men ellers i verden regner de stort sett 40 uker.

Rediger signaturen din. Bruk landskapsbildet for å legge inn nett adressen som du får oppgitt når du har laget tickeren.

Du får det sikkert til, og plunder du er det bare å spørre.

[Carebear1]

Hei Mirabella!

Jeg står herved frem som snikleser av samtlige av dine dagbøker - kom tilfeldigvis over en, og da måtte jeg lese alle sammen - du har jo et begivenhetsrikt liv

Det var utrolig morsomt lese at du faktisk har blitt gravid!! Det fortjener du virkelig! Gratulerer så mye!!

Håper alt ordner seg for deg, og at dette bare er starten på et år fullt av positive overraskelser!!

[Coxy]

Hei på du, Mirabella76!

Må innom her og legge igjen spor i den nye dagboka di også!

GRATULERER

igjen, med graviditeten!! Det var absolutt FANTASTISKE nyheter!

Jeg krysser alt jeg har for begge våre november-spirer, og ønsker deg en kjempefin uke!

Endret 10. mars 2008 av Monica85

[Gjest Indo]

Er ikke sikker på om jeg har gratulert deg..Isåfall GRATULERER KJEMPEMASSE!=)

Ang symptomer så husker jeg kjempegodt den spede begynnelsen av min egen graviditet. Jeg trodde at dersom man fikk symptomer så ville disse vedvare hele tiden frem til rundt 13 uke. Så når enkelte symptomer begynte å utebli en og annen dag satt jeg med hjertet i halsen og visste ikke helt hva jeg skulle tro. Prata med assistenten til fastlegen min, og hun forklarte da at det er visst helt vanlig at symptomer uteblir noen dager i ny og ne. Kan jo også være at du er en av de heldige som slipper kvalmen..Den kan bli rimlig kjip!

Lykke til fremover=)

[linky]

Hvordan går det med deg?

[Mirabella76]

Lykke til med graviditeten! Men han barnefaren høres ærlig talt ikke helt god ut!

Tusen takk for det, Pet! Og velkommen til dagboka mi!

Kjæresten min er veldig snill og omsorgsfull no når eg er gravid, så la oss håpa at det varer.

Må snike meg innom en tur her, selv om jeg har besøk av foreldrene mine

Utflod var iallfall et av mine symptomer, så jeg tror du kan ta det som et graviditetstegn Jeg også hadde enkelte dager jeg hadde mindre symptomer enn andre dager i starten, tror det er helt normalt!

Kjekt at du sniker innom, Knøttet!

Har ikkje hatt noko særlig utflod dei to siste dagane, så det går tydeligvis litt opp og ned. Heilt sikkert normalt med mindre symptom enkelte dagar, enn andre dagar. Synst berre det er litt merkelig at stikkingane eg hadde i magen i mange dagar på rad, fleire gangar om dagen etter at eg hadde testa positivt - forsvant heilt på fredag, og dei har ikkje dukka opp igjen. Ja ja, det er vel kanskje slik det er å vera gravid?

Gratulerer!!!!

Håper du får et flott svangerskap og en flott bursdagspresang.

Tusen takk for det, monja! Og velkommen skal du vera til graviditetsboka mi!

Eit flott svangerskap og verdens beste bursdagspresang, kryssar eg virkelig fingrane for at eg får!

[Knøttet]

Kjekt at du sniker innom, Knøttet!

Har ikkje hatt noko særlig utflod dei to siste dagane, så det går tydeligvis litt opp og ned. Heilt sikkert normalt med mindre symptom enkelte dagar, enn andre dagar. Synst berre det er litt merkelig at stikkingane eg hadde i magen i mange dagar på rad, fleire gangar om dagen etter at eg hadde testa positivt - forsvant heilt på fredag, og dei har ikkje dukka opp igjen. Ja ja, det er vel kanskje slik det er å vera gravid?

Klart det, jeg må jo det vet du!

Det er helt vanlig at det går opp og ned, iallfall gjorde det det for meg. Skjønner godt du bekymrer deg, det gjorde jeg også, mye... Bekymringene starter med engang testen blir positiv, og blir ikke bedre når ungen blir stor vet du

Så lenge det ikke er noe som tyder på at det har gått galt er det neppe noe å bekymre seg for, og det er det jo ikke

[Mirabella76]

Gratulerer Mirabella, dette var gode nyheter!

Mange takk for det, Gopia - og hjertelig velkommen til graviditetsdagboka mi!

Sier gratulerer her også jeg, Mirabella

Dette er det vel unt og blir spennende å følge deg framover

Når det gjelder symptomer så er det veldig individuelt... Jeg hadde omtrent ingen symptomer. Ømme bryter en periode, men det var alt... Har merket hormonene et par ganger, men kan telle de på en hånd fram til nå tror jeg...

Skjønner godt du er veldig spent og gjerne skulle ha mer symptomer. Dette er jo veldig ønsket, og jeg hadde det veldig som deg siden jeg mistet en gang før denne spiren satt.

Var litt for utrolig til å være sant...

Det jeg prøvde å tenke var at ingen forandring er i hvert fall ikke negativt. Den gangen jeg mistet var det ingen tvil om hva som skjedde. Så lenge det ikke skjedde, så måtte jeg bare regne med at alt var som det skulle.

Trøstet meg med at det egentlig er greit å ikke ha alt av symptomer... Tror det kan bli en lang graviditet hvis en skal være dårlig allerede så tidlig som du er nå.

Økt utflod er et tegn på graviditet ja. I hvert fall i følge min lege.

Min svigerinne har også vært som deg. Spist som en hest. Egentlig sånn hun skjønte at hun var gravid. Etter hva jeg husker så er vel du ganske tynn. Det er hun også. Tror det er kroppens måte å bygge opp et lager å tære på til babyen...

Synes det er spesielt at kjæresten din kun vil ha permisjon for å få fri fra jobben... Det er jo ikke akkurat fri å ta seg av en liten baby, og med den omsorgsferdigheten han har vist før har jeg vanskelig for å tro at han er helt egnet til det...

Synes det er positivt at menn tar mer enn de pålagte 6 ukene. Har forsøkt å få min kjære til å ta litt mer. Men med amming og alt det fører med synes jeg en fortjener litt mer enn et halvt år permisjon... Men dere finner nok ut av det.

Eller får jeg håpe han får ut fingeren nå. Greit å bo litt sammen før dere blir foreldre... Det blir jo en kjempe overgang, så greit å ha vent seg litt til hverandre.

Håper alt ordner seg for dere og han viser fremgang.

Tusen takk for det, jente 79! Og velkommen skal du vera til graviditetsdagboka mi!

Dette blir spennande, ja!

Godt å vita at du også hadde lite symptom så tidleg! Ingenting er jo bedre enn at eg har lite symptom, så lenge alt er i orden. Men eg har aldri vore gravid før, så eg anar ikkje kva som er normalt og ikkje. Derfor blir eg lett litt bekymra når eg ikkje har nokon av dei symptoma "alle" andre nygravide snakkar om!

Prøver å tenka eg og, at ingen forandring forhåpentligvis er eit godt tegn. Men når stikkingane i magen som eg hadde kvar dag i mange dagar etter at eg testa positivt, plutselig forsvant, så vart eg litt stressa. For då var det jo eit graviditetstegn som vart vekke, uten at det vart erstatta med andre symptom!

Trur kanskje at eg har eit symptom for tida likevel. I veka som har gått etter at eg testa positivt, så har eg som sagt vore så ekstremt sulten. Føler at eg kan eta og eta heile dagen, uten å bli mett. Er heilt merkelig. Slike dagar kan eg ha innimellom ellers også, men ikkje i ei heil veke i strekk! Så eg tolkar den sterke sulten min som eit symptom, og kryssar fingrane for at det er det - for då er eg isåfall ikkje heilt symptomlaus likevel! Det stemmer at eg er tynn - så det kan jo henda at det er som du seier, at kroppen bygger seg opp eit lager, slik at den har noko å tæra på seinare?

Trur kanskje ikkje kjæresten min meinte det heilt alvorlig, at han skulle ta halve permisjonen for å få fri frå jobben. Uansett så skal eg nok klara å overtala han til å gå med på at eg tar hovedpermisjonen.

Det går veldig bra med meg og kjæresten min for tida! Han er veldig grei og omsorgsfull, og er opptatt av at eg må eta sunt no når eg er gravid. Kjæresten min har overraska meg positivt, etter at eg fortalte at eg var gravid. Eg var redd for at han skulle bli heilt stressa, og ikkje ville takla det så bra. Men han har tatt det kjempefint, og det virkar som om han gledar seg til å bli pappa!

Ja, eg håpar virkelig ikkje at det går så lang tid før me giftar oss og flyttar saman. Har ikkje noko lyst til at me først skal flytta i lag når fødselen nærmar seg. Eg vil ikkje masa om det no, men eg håpar jo at han snart skjønnar sjølv at det er det beste at me flyttar saman snart - slik at eg slepper å begynna å masa på han om det.

Puuh, ble litt langt dette

Men ticker... Klikk på en av de tickerene vi andre har som du liker. Da kommer du inn på nettsida den er laget i. Rediger den sånn som du ønsker.

NB! Husk at henter du den fra et amerikansk nettsted må du sette termin to dager før den egentlig er. Det er fordi vi i Norge regner en graviditet som 40 uker + 2 dager, men ellers i verden regner de stort sett 40 uker.

Rediger signaturen din. Bruk landskapsbildet for å legge inn nett adressen som du får oppgitt når du har laget tickeren.

Du får det sikkert til, og plunder du er det bare å spørre.

Skal prøva å få lagd meg ein ticker, men har ikkje kome så langt enda. Er ikkje så flink med slikt, så eg treng litt tid på meg til å finna ut av det. Og tid har eg hatt lite av i det siste! Men eg lovar at tickeren skal koma på plass etterkvart! Og eg skal spørja om hjelp, viss eg ikkje finner ut av det.

Endret 11. mars 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Hei Mirabella!

Jeg står herved frem som snikleser av samtlige av dine dagbøker - kom tilfeldigvis over en, og da måtte jeg lese alle sammen - du har jo et begivenhetsrikt liv

Det var utrolig morsomt lese at du faktisk har blitt gravid!! Det fortjener du virkelig! Gratulerer så mye!!

Håper alt ordner seg for deg, og at dette bare er starten på et år fullt av positive overraskelser!!

Tusen takk for gratulasjonar, Melania! Og velkommen skal du vera til gravidboka mi! Enda ein sniklesar, altså! Synst det er heilt utrulig eg, kor mange det er som har vore sniklesarar av ei eller fleire av dagbøkene mine, og som plutselig gir seg til kjenne!

Men om livet mitt er så veldig begivenhetsrikt, det trur eg nok ikkje. Dei fleiste dagar er lite spennande - men eg har hatt ein del negative opplevelsar i løpet av dei siste åra, som eg gjerne skulle ha vore foruten. Men no håpar eg at lykka endelig smiler til meg - for no er eg gravid, og det er det aller største som har hendt meg i livet!

Hei på du, Mirabella76!

Må innom her og legge igjen spor i den nye dagboka di også!

GRATULERER

igjen, med graviditeten!! Det var absolutt FANTASTISKE nyheter!

Jeg krysser alt jeg har for begge våre november-spirer, og ønsker deg en kjempefin uke!

Mange takk for det, Monica85 - og velkommen hit til graviditetsdagboka mi!

Ja, det at eg har blitt gravid, er verdens mest fantastiske nyhet for meg! Blir kjempespennande å følgja deg gjennom graviditeten, sidan me har termin omtrent samtidig. Kryssar alt for novemberspirene våre, eg og!

Er ikke sikker på om jeg har gratulert deg..Isåfall GRATULERER KJEMPEMASSE!=)

Ang symptomer så husker jeg kjempegodt den spede begynnelsen av min egen graviditet. Jeg trodde at dersom man fikk symptomer så ville disse vedvare hele tiden frem til rundt 13 uke. Så når enkelte symptomer begynte å utebli en og annen dag satt jeg med hjertet i halsen og visste ikke helt hva jeg skulle tro. Prata med assistenten til fastlegen min, og hun forklarte da at det er visst helt vanlig at symptomer uteblir noen dager i ny og ne. Kan jo også være at du er en av de heldige som slipper kvalmen..Den kan bli rimlig kjip!

Lykke til fremover=)

Mange takk for det, Indo! Og du er hjertelig velkommen her i gravidboka mi!

Når det gjeld symptom, så har mine symptom uteblitt i meir enn nokre få dagar om gangen. Då er det altså stikkingane i magen eg tenker på. Men kanskje det ikkje er så gale likevel, sidan eg er sulten som aldri før for tida - for det er vel sikkert eit graviditetssymptom det og! Kvalme er eit symptom eg godt kan vera foruten, ja - så det symptomet kan berre halda seg langt unna.

Hvordan går det med deg?

Det går fint med meg!

Klart det, jeg må jo det vet du!

Det er helt vanlig at det går opp og ned, iallfall gjorde det det for meg. Skjønner godt du bekymrer deg, det gjorde jeg også, mye... Bekymringene starter med engang testen blir positiv, og blir ikke bedre når ungen blir stor vet du

Så lenge det ikke er noe som tyder på at det har gått galt er det neppe noe å bekymre seg for, og det er det jo ikke

Det høyrest bra ut, Knøttet!

Er vel sant det du seier, at bekymringane startar idet testen er positiv! Men eg er også veldig enig i at det er unødvendig å bekymra seg for mykje, når det ikkje er noko som tyder på at noko er gale. Så eg skal prøva så godt eg kan å tenka positivt, og ikkje bekymra meg unødig.

Endret 11. mars 2008 av Mirabella76

[jente 79]

Så bra at kjæresten din er mer omsorgsfull. Kanskje han blir voksen han også, nå som han skal bli pappa... Får håpe han tar seg sammen nå, og gjennomfører alt han har lovet...

Det er veldig lett å bekymre seg de første ukene etter at en har fått positiv test... Det er en vanskelig tid... Man aner ikke hvordan den lille spiren har det, og det er ikke så lett å finne ut...

Men jeg synes spiren din får klamre seg fast. Det hadde vært utrolig urettferdig om noe annet skjedde...

Men selv etter 12 uker og en tidlig ultralyd for å fastslå termin da så syntes jeg fortsatt det var rart å fortelle at jeg var gravid... Følte meg jo ikke gravid...

Men som sagt, så lenge man ikke har tegn på det motsatte så må en bare tro på at man er gravid. Dessverre ikke så mye annet å få gjort... Men etterhvert kommer både magen og spark, og en kan kose seg med tanken på at man skal bli mamma'n til noen :rødme:

[Gjest imli]

Slenger meg på klubben for dem med lite symptomer i begynnelsen! Jeg hadde menssmerter før jeg fant ut at jeg var gravid - trodde bare at mensen var på vei. Men den kom jo aldri. Jeg testa positivt, men menssmertene bare fortsatte - jeg trodde det var noe galt, hadde lest om morgenkvalme og div andre kjente symptomer, men ikke at det var vanlig å ha menssmerter. Men det er det jo - har lest om mange her på KG som har hatt det den første tida. Jeg hadde menssmerter og div "stikkinger" hele 1. trimester i alle fall. Rundt uke 6-7 begynte jeg å bli litt kvalm i perioder, men aldri noe veldig ille. Sånne stikkinger er veldig vanlig å ha gjennom hele svangerskapet i alle fall. Så det er nok et symptom!

Godt kjæresten er omsorgsfull nå som du er gravid, håper det fortsetter! Og at han blir mer voksen på dette, og innser at dere bør flytte sammen. Å flytte sammen noen uker før fødsel høres ut som et slitsomt prosjekt. Er nok en god del enklere nå... Og hvorfor vente? Dere skal jo bli en familie! Det er da naturlig at dere bor sammen. Og om han synes dere bør giftes før dere flytter sammen, får han vel bare fri da! Går jo an å gifte seg nå, med litt kjapp planlegging. For hvordan går det egentlig med bryllupsplanene?

[Coxy]

Hei på deg, Mirabella!

Hvordan går det med deg, er du fortsatt like symptomfri?

[jente 79]

Innom for å ønske deg god påske

[Mirabella76]

Så bra at kjæresten din er mer omsorgsfull. Kanskje han blir voksen han også, nå som han skal bli pappa... Får håpe han tar seg sammen nå, og gjennomfører alt han har lovet...

Det er veldig lett å bekymre seg de første ukene etter at en har fått positiv test... Det er en vanskelig tid... Man aner ikke hvordan den lille spiren har det, og det er ikke så lett å finne ut...

Men jeg synes spiren din får klamre seg fast. Det hadde vært utrolig urettferdig om noe annet skjedde...

Men selv etter 12 uker og en tidlig ultralyd for å fastslå termin da så syntes jeg fortsatt det var rart å fortelle at jeg var gravid... Følte meg jo ikke gravid...

Men som sagt, så lenge man ikke har tegn på det motsatte så må en bare tro på at man er gravid. Dessverre ikke så mye annet å få gjort... Men etterhvert kommer både magen og spark, og en kan kose seg med tanken på at man skal bli mamma'n til noen :rødme:

Håpar og trur at kjæresten min endelig blir vaksen, no når han skal bli pappa! Det virkar iallfall som har er på god vei mot å bli det, og det er eg veldig glad for.

Ventar sånn på veke 12 eg, slik at eg kan få vita om alt er som det skal vera! For nei, det er virkelig ikkje lett å gå rundt og lura på om den lille spiren har det bra, eller ikkje. Blir nesten gal av å ikkje vita.

Eg har heldigvis ikkje nokon tegn på at noko er gale, så eg får berre håpa på det beste. Er jo ikkje noko anna eg kan gjera uansett!

Slenger meg på klubben for dem med lite symptomer i begynnelsen! Jeg hadde menssmerter før jeg fant ut at jeg var gravid - trodde bare at mensen var på vei. Men den kom jo aldri. Jeg testa positivt, men menssmertene bare fortsatte - jeg trodde det var noe galt, hadde lest om morgenkvalme og div andre kjente symptomer, men ikke at det var vanlig å ha menssmerter. Men det er det jo - har lest om mange her på KG som har hatt det den første tida. Jeg hadde menssmerter og div "stikkinger" hele 1. trimester i alle fall. Rundt uke 6-7 begynte jeg å bli litt kvalm i perioder, men aldri noe veldig ille. Sånne stikkinger er veldig vanlig å ha gjennom hele svangerskapet i alle fall. Så det er nok et symptom!

Godt kjæresten er omsorgsfull nå som du er gravid, håper det fortsetter! Og at han blir mer voksen på dette, og innser at dere bør flytte sammen. Å flytte sammen noen uker før fødsel høres ut som et slitsomt prosjekt. Er nok en god del enklere nå... Og hvorfor vente? Dere skal jo bli en familie! Det er da naturlig at dere bor sammen. Og om han synes dere bør giftes før dere flytter sammen, får han vel bare fri da! Går jo an å gifte seg nå, med litt kjapp planlegging. For hvordan går det egentlig med bryllupsplanene?

Eg har ikkje hatt menssmerter i det heile tatt, men eg hadde stikkingar i magen dei 5 første dagane etter IKM. Etter det har stikkingane forsvunne totalt. No er det sulten som dominerer!

Eg og kjæresten min kjem nok til å gifta oss i sommar, håpar eg. Kjæresten min har iallfall nevnt det. Og då må me såklart flytta saman også! Kjæresten min vil at me skal reisa vekk og gifta oss, og då meinar han at det er greit å gjera det i sommar, når me har ferie begge to. Sikkert ein god plan det, sjølv om eg egentlig helst kunne ha tenkt meg å gifta meg før eg fekk mage.

Hei på deg, Mirabella!

Hvordan går det med deg, er du fortsatt like symptomfri?

Tja, veit ikkje heilt kva eg skal svara på det. Eg har fortsatt minimalt med symptom, ja eg har berre eitt einaste symptom - men det eine symptomet begynnar å bli ganske dominerande! Etter at eg testa positivt, har eg vore ekstremt sulten! Men no den siste veka har eg i tillegg følt meg litt småuggen, når eg er sulten. Men så fort eg får i meg mat, så blir eg heilt fin igjen!

Eg og kjæresten min var i bryllup i går, og eg forsynte meg grådig av middagen. Begge gangane middagen vart sendt rundt, fylte eg opp tallerken min med så masse mat eg klarte. Og eg innrømmer at eg nok likevel kunne ha klart ein tredje runde, om maten hadde blitt sendt rundt enda ein gang. Og på vei til bryllupet heiv eg i meg 3 bollar, fordi eg var sulten og uggen - og det blir 10 gangar verre av å kjøra bil! Og så var det jo dessert, kaker og masse annan mat i tillegg såklart - og eg åt iallfall min del.

Heilt merkelig at eit lite embryo på berre nokre få millimeter, kan gi meg ein sånn vanvittig matlyst! No har kjæresten min vore på butikken og kjøpt mat til meg, så då er det tid for eting igjen!

Endret 16. mars 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Innom for å ønske deg god påske

Riktig god påske til deg og, jente 79!

Eg skal jobba måndag og tysdag, og så er det påskefri på meg!!! Gledar meg til det.

[linky]

Skal si du har matlyst da Var sånn en periode jeg og.

Spenenndes med et eventuelt bryllup i sommer da

Ha en fin påske

[Coxy]

Du har visst SKIKKLIG behov for masse mat du! Jeg må ha ofte jeg, men klarer ikke store mengder lenger..

Klarte du å unngå spørsmål om hvorfor du holdt deg unna alkohol i bryllupet i går da?

[Mirabella76]

Skal si du har matlyst da Var sånn en periode jeg og.

Spenenndes med et eventuelt bryllup i sommer da

Ha en fin påske

Ja, matlysten min er det definitivt ikkje noko i veien med for tida!

Blir spennande å sjå om det blir bryllup i sommar, ja!

Riktig god påske til deg og, linky!

Du har visst SKIKKLIG behov for masse mat du! Jeg må ha ofte jeg, men klarer ikke store mengder lenger..

Klarte du å unngå spørsmål om hvorfor du holdt deg unna alkohol i bryllupet i går da?

Har aldri før hatt så stort behov for mat, som eg har no etter at eg vart gravid!

Virkar som mange har det som deg, at dei må eta ofte og lite om gangen. Eg derimot, kan eta alt eg orkar heile tida, og likevel blir eg ikkje mett.

Det var forresten veldig lett å halda seg unna spørsmål om alkohol i bryllupet i går, for det var eit alkoholfritt bryllup. Dessuten drikker eg svært sjelden alkohol, så eg tvilar på at det hadde blitt noko problem uansett.

Endret 16. mars 2008 av Mirabella76