Hvorfor ikke far?

[Gjest regine ii]

hvorfor skal jeg være nødt til å betale bidrag?Det er urettferdig.

Du mener altså at du IKKE skal delta i den økonomiske forsørgelsen av dine egne barn. Hvem er det som skal forsørge ungene dine da?

Det er alltid far som er taperen,og mor har alltid rett.

Dette viser igjen hva du mener er viktig - nemlig deg selv. Stakkars barn!

Du evner altså ikke å se at delt bosted IKKE nødvendigvis er det beste for så små barn som det er snakk om her. Du er ikke villig til å gjøre noe for å lette barnas situasjon, ved feks å tilbringe tid med barna hjemme hos mor. Neida, det er kun du selv om er viktig, det er DINE behov som skal tilfredstilles. igjen - stakkars, stakkars barn!

[eximus]

Kanskje vi skal bestemme hva alle andre skal gjøre basert på hva du "tror"?

Trist med fordomsfulle folk.

Om jeg hadde to komplett utstyrte boliger i samme nærmiljø så tror jeg ikke det hadde gjort meg noe å "flytte" nei.

Men siden du og din eks hadde det forferdelig så har jo alle andre det forferdelig også...

Skjønner ikke hvorfor du skriver så ironisk...

Jeg sier ikke at jeg skal bestemme hva noen skal gjøre. Jeg bare ytrer min mening basert på egne og andre jeg kjenner sin erfaringer.

At jeg er fordomsfull skjønner jeg overhodet ikke. Jeg dømmer ingen, men synes synd på en bråte med barn som må flytte hver uke. For blandt dem er det mange, mange som ikke trives med det, men det er blitt så "in" med 50/50 at "ingen" tviler på at det er rett. Nå blir man nesten sett rart på dersom barna bor på fast en plass.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Her er et godt poeng....hvorfor skal jeg være nødt til å betale bidrag?Det er urettferdig.Samme med senere delt omsorg.At mor nå har intensjon om delt omsorg når de er eldre,betyr ikke at jeg får det.Hun kan nekte meg alt selv om hun sier noe annet nå.

Har dårlig erfaring fra tidligere,og stoler ikke på at hun er ærlig i sin intensjon om å vente til de blir eldre.Hvorfor skal jeg måtte ha samvær med barna hos henne hvis jeg ønsker å se dem utover annen hver helg/en gang i uken?Har strengt tatt ikke behov for å se exen mer enn jeg må.

Det er alltid far som er taperen,og mor har alltid rett.

Det du sier er at grunnen til at du vil ha barna like mye, eller mer, enn mor, er at det er urettferdig at du skal måtte betale bidrag, og at prinsippene er det viktigste i denne saken...

Jeg tror (og håper) at det ikke er slik du mener det, for hvis du mener det på den måten du skriver det, framstår du som veldig selvsentrert og egoistisk, og det tror jeg ikke du er.

Jeg tror du ønsker barnas beste, men at du er uenig med mor om hva som er til det beste for barna.

Du fikk et forslag tidligere om at dere flyttet til barna hver uke, i stedet for at barna skulle flytte mellom dere.

Hvorfor ikke prøve det for en periode for å se om ting fungerer bedre for barna da?

Du vil vel ikke be barna om å gjøre noe for deg, når du ikke er villig til å gjøre det samme for dem?

[Karry]

Hvor lenge har dere praktisert delt bosted? Jeg tenker at alle sånn omstillinger krever litt tid for barna å finne seg til rette i.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Har praktisert delt bosted i 8 mnd.Etter min mening har de det helt fint når de er hos meg.Så klart de sutrer innimellom,særlig når de ikke får viljen sin.Hvis mor mener de er misfornøyde hos henne,er det fordi hun ikke får ting til.Det er min ærlige mening,men den får ikke jeg ha.

Ser det er mange innlegg hvor jeg blir beskrevet som egoistisk og selvsentrert.Syns ikke det er rettferdig.Jeg vil at mine barn skal ha det best mulig,og det er en uke hos hver eller at mor er samværsforeldre og kommer på besøk i mitt hus.

Det er alltid omvendt,og det er den standaren jeg vil til livs.

[Karry]

Dette er min historie:

Jeg vokste opp som skilsmissebarn fra jeg var 6 år. Faren min var jeg hos av og til, tror det var annenhver helg og en dag i uka i gode perioder. Jeg og broren min hadde hverdagen vår hos mamma, og vi fikk nye søsken der. Det var det som var familien vår og hjemstedet mitt. Jeg var glad i pappa og, selv om jeg skjønte ting ikke alltid var helt ok der og at han slet med å kunne ta vare på andre enn seg selv så mye at vi kunne vært der 50%. Jeg husker følelsen av å måtte passe på at broren min hadde det bra når vi var hos pappa.

For meg hadde kontinuiteten, rytmen i hverdagen, det faste mye å si. jeg hadde gått gjennom mange omveltninger i løpet av kort tid og var sårbar. Jeg husker at jeg tenkte at hvis jeg skulle vært 50% hvert sted så ville jeg følt meg litt forlatt av begge to. Jeg følte meg derimot ikke forlatt av pappa med den ordningen vi hadde.

Jeg vet også at han på et tidspunkt gikk til sak for å få mer samvær. Jeg er veldig veldig veldig glad for at det aldri skjedde. Jeg ble ikke engang spurt!

Jeg tror ikke det er noen like svar for alle. For andre er kanskje 50/50 løsning veldig fungerende. Det å oppløse en familie innebærer tapsløsninger uansett etter min mening. Men jeg er glad moren min så meg og lyttet til mine behov.

Hva jeg ville valgt for mine egne barn i en tilsvarende situasjon vet jeg ikke, men jeg VET jeg ville brukt mye energi på å observere og lytte til dem.

[Karry]

Har praktisert delt bosted i 8 mnd.Etter min mening har de det helt fint når de er hos meg.Så klart de sutrer innimellom,særlig når de ikke får viljen sin.Hvis mor mener de er misfornøyde hos henne,er det fordi hun ikke får ting til.Det er min ærlige mening,men den får ikke jeg ha.

Ser det er mange innlegg hvor jeg blir beskrevet som egoistisk og selvsentrert.Syns ikke det er rettferdig.Jeg vil at mine barn skal ha det best mulig,og det er en uke hos hver eller at mor er samværsforeldre og kommer på besøk i mitt hus.

Det er alltid omvendt,og det er den standaren jeg vil til livs.

Jeg skjønner godt du ikke liker situasjonen. Jeg føler virkelig med deg, og ser ingen grunn til å dømme deg for noe som helst. Og jeg vet ærlig talt ikke hva du skal gjøre heller. Finnes det noen uavhengig part dere kan få hjelp fra sammen? Det blir jo iallefall ikke bedre om dialogen dere imellom surner ytterligere.

Har du forresten prøvd å forhøre deg med barna på noe vis? Mulig det er vanskelig når de er så små også.

Nei, du får en ubetinget klem fra meg!

[Gjest Gjest]

Ser det er mange innlegg hvor jeg blir beskrevet som egoistisk og selvsentrert.Syns ikke det er rettferdig.Jeg vil at mine barn skal ha det best mulig,og det er en uke hos hver eller at mor er samværsforeldre og kommer på besøk i mitt hus.

Men jeg har ikke sett noe om hvorfor du mener dette. Ut over egne rettferdighetsinteresser. Spesielt i forhold til annenhver-uke løsningen.

Hvorfor mener du at den beste løsningen for en 2-åring er å pendle annenhver uke mellom mor og far? Og du er vel klar over at de fleste barnepsykologer er uenige med deg?

[Far til 2]

Har praktisert delt bosted i 8 mnd.Etter min mening har de det helt fint når de er hos meg.Så klart de sutrer innimellom,særlig når de ikke får viljen sin.Hvis mor mener de er misfornøyde hos henne,er det fordi hun ikke får ting til.Det er min ærlige mening,men den får ikke jeg ha.

Ser det er mange innlegg hvor jeg blir beskrevet som egoistisk og selvsentrert.Syns ikke det er rettferdig.Jeg vil at mine barn skal ha det best mulig,og det er en uke hos hver eller at mor er samværsforeldre og kommer på besøk i mitt hus.

Det er alltid omvendt,og det er den standaren jeg vil til livs.

Du stikker hodet frem i et forum som består av kansje 50% alenemødre. Du må regne med å få litt dritt slengt, men det ser ut til at du takler det bra uten å la deg irritere. Et år til her inne med provokasjoner fra alenemødre, og du vil kunne takle enhver rettsak uten å la deg irritere av ex'en. Jeg var her i ca 1,5 år før jeg overtok omsorgen. Oppholdet her den tiden var verdens beste medisin mot å la seg proviosere , og medvirkende til at jeg idag kan tilby barna både eneomsorg og felles omsorg basert på hva barna selv ønsker.

Jeg synes ikke på noen måte du skal akseptere mors påstand uten at hun kan begrunne sitt forslag bedre enn det hun gjør.

a) Barna synes å ha det bra hos deg.

b) Mor mener at barna sutrer hos henne,

c) Mor mener barna sutrer fordi de ikke vil ha felles omsorg.

Dere har praktisert felles omsorg noen månder, og plutselig er ikke løsningen bra iflg mor, uten annen beskrivelse enn det nevnt ovenfor.

Mor bør utvilsomt komme med bedre argumentasjon enn det hun gjør. Hennes meninger blir jo ren sysnsing, og INGENTING av det som er påstått er dokumentert av mor. Og som du sier har du sterke argumenter i at du har blitt boende i huset som barna føler seg trygge i.

Foreslå ny mekling hvor du ber mor komme med dokumentasjon på at løsningen ikke er barnas beste. Da får du fakta som du kan forholde deg til, før du lar mor frata barna deres rett til samvær.

[Paradokset]

Hvorfor mener du at den beste løsningen for en 2-åring er å pendle annenhver uke mellom mor og far? Og du er vel klar over at de fleste barnepsykologer er uenige med deg?

Han skriver vel at barna eventuelt kan bo fast hos han?

[Gjest Mona28]

Jeg jobber på et advokatkontor og dersom mor en skikket og ordentlig person skal det litt til at du får 50/50. Ser at det som oftest ender opp med samvær 1 dag i uken samt annenhver helg og feriesamvær for fedrene, så kanskje det vil lønne seg for deg å prøve å inngå en privat avtale med mor, men det er jo lov å prøve saken i retten. Du kan jo ta kontakt med en advokat og høre hva h*n råder deg til.

Men husk å alltid tenke på barnas beste !!!!! ser alt for ofte egoistiske foreldre som først og fremst tenker på seg selv i slike saker.

[Gjest Gjest]

Han skriver vel at barna eventuelt kan bo fast hos han?

Men den første løsningen han nevner, er 50/50. Og da lurer jeg på hvorfor han mener at det er best, for det ser jeg ikke at han har sagt noe om. Ut over "rettferdighet".

[Paradokset]

Men den første løsningen han nevner, er 50/50. Og da lurer jeg på hvorfor han mener at det er best, for det ser jeg ikke at han har sagt noe om. Ut over "rettferdighet".

Var det ikke slik at den løsningen de har pr i dag var 50/50? Jeg forsto det slik at TS mente denne fungerte tilfredstillende mens mor mente den ikke gjorde det?

[la Flaca]

Foreslå ny mekling hvor du ber mor komme med dokumentasjon på at løsningen ikke er barnas beste. Da får du fakta som du kan forholde deg til, før du lar mor frata barna deres rett til samvær.

Og hvordan mener du at mor skal dokumentere at en 2-åring ikke har det godt ved å reise mellom to hjem?

Veldig spent! Har man en slags vitenskapelig kalkyle for den slags?

[Gjest Gjest]

Var det ikke slik at den løsningen de har pr i dag var 50/50? Jeg forsto det slik at TS mente denne fungerte tilfredstillende mens mor mente den ikke gjorde det?

Han skriver:

Jeg vil at mine barn skal ha det best mulig,og det er en uke hos hver eller at mor er samværsforeldre og kommer på besøk i mitt hus.

Ordningen han mener er "best mulig" er altså primært en uke hos hver. Og da lurer jeg stadig på hvorfor han mener det.

[Paradokset]

Ordningen han mener er "best mulig" er altså primært en uke hos hver. Og da lurer jeg stadig på hvorfor han mener det.

Slik jeg forstår innledningsinnlegget er det den ordningen de har per i dag(men det kan sikkert TS avklare).

Om det er tilfelle, og han føler at den fungerer bra, så skjønner jeg jo godt at han vil beholde den.

[Gjest andrassy]

Jeg får mer og mer vondt av disse barna. Her har man utsatt en 16 måneders baby for delt bosted - hvorfor? Jo for å tilfredstille foreldrenes (fars??) behov for rettferdighet....

Det er INGEN med greie på barn som mener at en baby skal utsettes for delt bosted. Dette har heller ingenting med felles omsorg å gjøre, det er vel heller slik at å velge delt bosted for en så liten unge, viser ingen omsorg..... Hadde foreldrene vært opptatt av barnets beste OG felles omsorg, ville de valgt en annen løsning.

Jeg vet ikke hvem av foreldrene som har rett. Men når far skriver som han gjør, så får jeg en nokså emmen smak i munnen. Her er det snakk om "mine rettigheter" "mor takler det ikke" "mor maser"..... Hvor er BARNA? De er tydeligvis helt fraværende for faren....

Forslag om at en kan se på alternative løsninger avfeies med at "jeg vil ikke ha mer med exen å gjøre". Wake up and smell the coffee, "far" DU har valgt å sette barna dine i denne situasjonen, da skylder DU dem å gjøre ditt ytterste for å ha et fungerende samarbeid med mor. Det verken viser du at du forstår, eller at du ønsker, ved kommentarer om at du vil ha minst mulig med henne å gjøre. Har du ikke forstått at delt bosted - særlig når ungene er små - faktisk INNEBÆRER MYE samarbeid med mor, ja da bør du heller ikke tvinge gjennom en sånn løsning.

Hvis du er opptatt av dine BARNS beste, og ikke kun dine egne rettigheter og prinsipper, ja da går du i en skikkelig dialog med mor. HUN har like stor definisjonsrett ifht. barnas beste som du har - og når du krever det for egen del, så må du også godta at hun krever det i like stor grad for seg selv.

Det er nesten så jeg skulle ønske det var mulig å bringe inn barnevernet i en sak som denne - tror nemlig barna hadde trengt det.

[Gjest Gjest]

Du stikker hodet frem i et forum som består av kansje 50% alenemødre. Du må regne med å få litt dritt slengt.

Jeg støtter fedrene fullt ut, og heier på alle fedre som står i omsorgsrettsaker og kjemper for sine barn! Det er alt for mange uegnede mødre der ute. Barna fortjener fedrene sine.

Når det er sagt: Sa ikke du farvel og ha det bra på KG? Men du er her like aktivt etter det store farvel?!

[Gjest Gjest]

Jeg støtter fedrene fullt ut, og heier på alle fedre som står i omsorgsrettsaker og kjemper for sine barn! Det er alt for mange uegnede mødre der ute. Barna fortjener fedrene sine.

Dette er jo like meningsløst som å hevde at mødre pr. def er best. Det er like mange uegnede fedre som mødre, og å tro at bare fordi en far starter en sak om omsorgen så er han god, det er meget naivt! Mange gjør det av hevn overfor mor - og da kan man jo spørre seg om fars egnethet......

[Gjest Gjest]

Jeg får mer og mer vondt av disse barna. Her har man utsatt en 16 måneders baby for delt bosted - hvorfor? Jo for å tilfredstille foreldrenes (fars??) behov for rettferdighet....

Det er INGEN med greie på barn som mener at en baby skal utsettes for delt bosted. Dette har heller ingenting med felles omsorg å gjøre, det er vel heller slik at å velge delt bosted for en så liten unge, viser ingen omsorg..... Hadde foreldrene vært opptatt av barnets beste OG felles omsorg, ville de valgt en annen løsning.

Jeg vet ikke hvem av foreldrene som har rett. Men når far skriver som han gjør, så får jeg en nokså emmen smak i munnen. Her er det snakk om "mine rettigheter" "mor takler det ikke" "mor maser"..... Hvor er BARNA? De er tydeligvis helt fraværende for faren....

Forslag om at en kan se på alternative løsninger avfeies med at "jeg vil ikke ha mer med exen å gjøre". Wake up and smell the coffee, "far" DU har valgt å sette barna dine i denne situasjonen, da skylder DU dem å gjøre ditt ytterste for å ha et fungerende samarbeid med mor. Det verken viser du at du forstår, eller at du ønsker, ved kommentarer om at du vil ha minst mulig med henne å gjøre. Har du ikke forstått at delt bosted - særlig når ungene er små - faktisk INNEBÆRER MYE samarbeid med mor, ja da bør du heller ikke tvinge gjennom en sånn løsning.

Hvis du er opptatt av dine BARNS beste, og ikke kun dine egne rettigheter og prinsipper, ja da går du i en skikkelig dialog med mor. HUN har like stor definisjonsrett ifht. barnas beste som du har - og når du krever det for egen del, så må du også godta at hun krever det i like stor grad for seg selv.

Det er nesten så jeg skulle ønske det var mulig å bringe inn barnevernet i en sak som denne - tror nemlig barna hadde trengt det.