Flink Pike-boka

[Annie]

[Idril_M]

Hei damer

Nå tror jeg er litt sint på sjefen min. H*n vil at jeg skal gjøre noe jeg ikke har gjort før og som vil gjøre en forskjell økonomisk for jobben. Og jeg skal visst gjøre det uten noen som helst innføring! Argh! I tillegg begynner jeg å få litt nok av å få post-it-lapper med arbeidsoppgaver som hadde tatt like lang tid å ordne som det tok å skrive post-it'en.

[Annie]

Æsj så irriterende!

God morgen forresten

[Idril_M]

Takk og lov så hadde jeg misforstått ang. den første saken. Jobbens økonomiske fremtid er ikke i mine hender!

[Annie]

BRA!!

[Multi]

God helg, Idril!

[loffen]

Håper du får en fin helg. Nå kan du jo slappe av når det gjelder bedriftens økonomi også.

[Idril_M]

Hadde en kjempekoselig kveld med middag hos en kamerat i går. Ble en del alkohol, men tror ikke det er derfor jeg er dårlig i dag. Våknet opp kvalm og har spydd, men det hjalp ikke 100%. Jeg er slapp og tiltaksløs...

[Annie]

Æsj da. God bedring

[Multi]

God bedring,

[Idril_M]

Det er over i dag, takk og lov. En-dags-magevirus er teite.

[Idril_M]

Noen ganger føler jeg meg som Janus. Guden med to ansikter. Det ene ansiktet er proft, men hyggelig. Litt classy. Den andre er avslappet og nesten litt plumpt, til tider. Begge disse sidene av meg er viktige og alle som er glade i meg kjenner til begge. Men noen ganger blir jeg redd for at den proffe meg er litt skummel. Litt fryktinngytende. Når jeg bruker det ansiktet er jeg en sterk dame som forventer respekt og får den. Jeg er blant dem som ler høyt og slår spøker med folk andre frykter. Jeg er så redd for å bli en skummel dame. En sånn en som virker usårbar og utilnærmelig. Sjefen min har sånne venninner, og de skremmer meg. Men jeg innbiller meg at jeg i min styrke også viser menneskelighet og tar godt vare på nykomlinger, for eksempel. Men når sant skal sies så unngår kvinner på min egen alder meg da. Jeg vet ikke om det er fordi jeg som oftest sitter omkretset av kompisene mine og får deres fulle oppmerksomhet eller om det er fordi jeg virker utilnærmelig. Jeg har kjempet hardt for å bli den jeg er i dag. For å bli sterk og likt på samme tid. Jeg håper virkelig ikke at jeg er en sånn skummel dame. En sånn en som ser ut som de tar balletak på alle mannfolk og ikke frykter noe. Jeg frykter masse og kjemper meg til stadighet gjennom det. Og jeg skjuler heller ikke når jeg synes noe er skummelt. Helten min ser alle sider av meg, takk og lov. Men noen ganger blir jeg redd for at jeg blir for mye. At jeg er for smart, sterk og selvbevisst. At han gjerne skulle hatt en mindre komplisert kjæreste. Ei som ikke satte ham til veggs i diskusjoner eller som stadig fikk nytt ansvar på høyere plan. Ei lita søt ei som jeg aldri kunne vært... Jeg vet det er tull. Jeg tror det er tull. Han hadde aldri kunnet respektere en sånn kjæreste, men tankene kommer snikende likevel.

[Multi]

Er ikke i stand til å skrive noe særlig fornuftig i dag.

[Idril_M]

Ah. Fred i sjelen kommer av et par timer på en hyggelig pub med en bok og litt vin. Jeg og Helten satt i en egen boble med bare oss to i. Ah.

[Idril_M]

Mål:

1. se fresh ut på jobb. Dvs. gidde å ta på sminke og så ofte som mulig bidra til utvidelse og oppfiffing av jobbgarderobe.

2. bli belest. Lese mer, kanskje litt målrettet. Kjøpe masse masse bøker.

3. ha et hjem som sier "velkommen". Ny leilighet "check". Nå må den bare innredes og folk inviteres.

4. gjøre mitt beste der jeg er.

5. bli mer fornøyd med min helhetlige garderobe = shopping.

Jepp, jeg er nok litt overfladisk. Men å det er viktig for selvfølelsen min å føle at jeg ser bra ut, og da må det shopping til. Jeg overhørte i dag en dame som sa at hun ikke ønsket å bli sett på som et objekt. Hun var minst ti år eldre enn meg. Jeg kan ikke huske forrige gang jeg ble sett på som ett objekt, annet enn åpenbart sent på kvelden på stampuben. Da ser jo også jeg på mennene som objekter. Kanskje jeg lever i en beskyttet boble. Jeg kan i hvert fall ikke si at jeg husker forrige gang jeg ble sett på som et objekt og ikke respektert for den jeg er. Åpenbart er det enkelte jobbsituasjoner der min stilling som "office junior" medfører at det ikke stilles så høye forventninger, men... Kanskje jeg bare ikke oppfatter det? Kanskje den damen var overfølsom?

[Loevinna]

Hmm.. det var litt av noen tanker du sitter og grubler over på en søndag... Har vel ikke så veldig fornufte ting å si, annet enn at jeg har erfart at de meniningene vi har om oss selv, sjelden stemmer med de synspunktene andre har om oss..

Og jeg tror ikke du skal bekymre deg noe over om Helten din skulle ønske han hadde en dame med helt andre personlighetstrekk enn dine. Han er jo sammen med akkurat deg! Og det er det du skal bry deg om han har jo ikke valgt deg om han skulle ønske du var en annen.

[Idril_M]

Takk Loevinna.

Har en litt tung dag på jobben i dag. Venner meg ikke til å være nederst på rangstigen. Trives ikke med å være under opplæring.

[Annie]

Man må begynne et sted vet du

[Idril_M]

Jeg vet det rent logisk, men akkurat sånn som det er nå klarer jeg ikke. Men jeg kan heller ikke si hva som skulle endret det til det bedre. Jeg har ikke noe sammenlikningsgrunnlag. Jeg har kommet meg gjennom opplæring i andre jobber, men da har jeg stadig sett konkrete resultater kjapt. Jeg har lært og forstått kjapt. Nå vet jeg ikke engang hva jeg skal lære. Jeg vet ikke hva som er i enden av opplæringen.

[loffen]

Det var mange dype tanker.

Jeg har heldigvis sluttet med sånt.

Og jeg tror sikkert at du ikke er skummel. Og Helten vil at du er deg.