Fremad i alle retninger!

[Skravla]

Godt å høre at vi er flere, Skravla!

Og takk for gratulasjoner. Det er en kjempelettelse, for alt blir så uforutsigbart når man står i kø. Minnes en tidligere kollega som brast i gråt første dagen på jobb- hun var så fortvilet, for en unge hadde fått plass på andre siden av byen, og den andre hadde ikke fått plass i det hele tatt... og hva gjør man da, hvis man ikke har en pensjonert, frisk mormor rett i nabolaget?

Så jeg ble kjempeglad- faktisk så glad at jeg vasket gardinene i ren forfjamselse. Det sier noe!

Og med jobb... jeg er i tenkeboksen, men ser fortrinnsvis etter noe med bedre betingelser enn jeg hadde før, samtidig som den lar seg kombinere med mye (ene)ansvar for barn. Samtidig bør den ikke kjede vettet av meg. Har ikke bestemt meg helt ennå, men har noen ideer.

Ikke mye til krav det der.....

Vasking av gardiner i ren forfjamselse.... da skjønner jeg at du ble litt overrasket og glad ja.

[Fresi]

Gratulerer med barnehageplass! Det må være en enorm lettelse. Heldigvis er det leeenge til hun skal begynne

[Ciara]

1) Enten kan du og mannen leve et eksemplarisk og plettfritt liv, uten et eneste feiltrinn, uten en eneste utskeielse, 365 dager i året i 15 år.

Det er jo nettopp utskeielser vi skal drive med, bare fint å ikke få dem brettet ut for verden

Jaja. Jeg har tenkt å få meg barn, så jeg får satse på at jeg får vite like mye dritt om de andre foreldrene i barnehagen som de får vite om meg og mannen. Så holder evig sjenanse oss bundet til hverandre i taushetsplikt

[Nigo-san]

Ja, det med gardinvask er ikke helt min greie

For all del, vinduene vasker jeg av og til... faktisk er det favoritt-aktiviteten når det dreier seg om husarbeid, fordi det tar kort tid og forskjellen er formidabel. Men gardinene har hengt der og samlet støv leeeenge. Så egentlig burde jeg få barnehageplass oftere, så kanskje gardinene ikke ble riktig så støvmarinerte!

Ikke mye til krav det der.....

Tja, jeg vet ikke. Det er noe med det å ha fire barn, som for potensielle arbeidsgivere betyr 1) syke barn 2) hente i barnehage 3) Lucia og 17.mai og nisseverksted og tannlegetimer en masse...

Men det er et ganske radikalt sporskifte. Og egentlig er jeg overrasket over meg selv. Da jeg gikk på videregående, var jeg overbevist om at jeg (på den alderen jeg er nå) var singel, barnløs og beinhard karrieredame. Komplett med alle klisjeene, sylskarpe stilletthæler, svinelærskoffert og businesswoman's lunch ("Three whisky sours and a diet yoghurt, please..."). Så ble jeg smelt på tjukken som tjueåring, ved et gedigent uhell- og nå vil jeg ha en jobb som er akkurat passe utfordrende, ikke nødvendigvis med verdens høyeste lønn, men som interesserer meg- og det holder. Karriereønsket har forsvunnet, i hvert fall for nå. Kanskje jeg tar det opp igjen siden, det er helt mulig. Men akkurat nå er barna den største jobben, og det det er viktigst å lykkes med.

Jeg håper bare at noen vil ha meg. Hjelper vel fint lite å påpeke at jeg har hatt syke barn til sammen tre dager i år, så lenge jeg potensielt kan kreve 80 dager eller noe sånt... :dåne:

Gratulerer med barnehageplass! Det må være en enorm lettelse. Heldigvis er det leeenge til hun skal begynne

Leeeenge og lenge... det er jo faktisk ikke så lenge til, slik som tiden flyr av gårde! Men du har rett likevel, for det er MYE som skjer på den tiden! Å se på lille, hjelpeløse Wanda nå, som er så fryktelig avhengig av både mamma og pupp, og kjenne hjertet verke av separasjonsvegring, er bare tull. For gi jenta noen måneder, og hun fyker rundt som en vind i leiligheten og river ned alt hun får tak i, er nysgjerrig og interessert i andre barn... og Nigo begynner muligens å bli aldri så lite lei av de fire veggene. Veggene er pene, det er ikke det. Men jeg må innrømme at det å være hjemme med småbarn i flere år, er noe i nærheten av et mareritt for meg. Mange ville hengt meg for den uttalelsen der, men sånn er det nå en gang.

Det er jo nettopp utskeielser vi skal drive med, bare fint å ikke få dem brettet ut for verden

Jaja. Jeg har tenkt å få meg barn, så jeg får satse på at jeg får vite like mye dritt om de andre foreldrene i barnehagen som de får vite om meg og mannen. Så holder evig sjenanse oss bundet til hverandre i taushetsplikt

Jepp.

Foreldre vet om barnas hang både til ærlighet og overdrivelser. Det går nok bra, skal du se. For å si det sånn, da jeg spurte Minstens lekekamerat, som var på besøk, om hvordan ferien hadde vært- og fikk til svar "Det var veldig varmt og pappa drakk masse øl", så var IKKE min første tanke å ringe barnevernet. Til tross for at jeg vanker på KG!

Ellers er jeg utrolig stolt av Carson i dag. Han har vært konferansier på en forestilling, og han leste tydelig og høyt, med klar stemme, og var i det hele tatt eksepsjonelt flink. Der følger han i Lesehestens fotspor, som i sin tid hadde akkurat samme rollen.

Minsten satt knyste stille og fulgte med, mens Wanda tok et glansnummer: Akkurat i det konferansierene hadde introdusert første nummer, var det en kunstpause mens de siste rekvisittene kom på plass.

Wanda, på skulderen min, kniper øynene sammen.

Krøller bena oppunder seg.

Og bæsjer, i flere omganger.

Høyt og lydelig. Spebarn bæsjer som ketsjupflasker, selv om volumet er lite går det ikke akkurat stille for seg...

Og med det begynte hele venstresiden av rad 3, 4 og 5 å humre, mens "noen" satt tomatrød i setet sitt og prøvde å ikke la seg merke med det.

[Skravla]

Først og fremst.... jeg elsker Wanda.

Så vil jeg bare ha sagt det: En arbeidsgiver må prise seg lykkelig over å få en organisator som deg inn i bedriften. Du organiserer jo en kjempefamilie...... en bedrift er jo ingenting til sammeligning. Og 80 dager.... dream on baby.

Så flink Carson er. Jeg ville aldri turt noe sånn da jeg var liten.

[Ciara]

Wanda

[Nigo-san]

Ja, den unge damen søker oppmerksomhet på de mest finurlige måter...

Og takk for oppmuntring, Skravla. Vi får se om noen arbeidsgivere tenker i de samme baner!

Ooooog: er det flere enn meg som holder på å gå i spinn av å vente på Shine a Light ? Jeg gleder meg sånn at jeg ikke vet hvilken fot jeg skal stå på...

[Gjest Helen Parr]

God morgen, Nigo.

Jeg ville bare melde at jeg fremdeles er en ivrig leser, selvom jeg ikke alltid legger igjen spor.

Det er herlig å lese om Wanda (men ikke herlig nok til å vurdere en fjerdemann).

[Daria]

Og det er tortur, altså. Rart, for ti år siden var internett noen sære greier for folk med veeeldig god tid (tok vel et par minutter å laste en side, såvidt jeg husker). Nå er man helt handicappet hvis Get roter det til eller en kabel ryker. KG! Mailen min! Banken min! Ungenes ukeplaner! Habbo! Youtube! Young Nasty Russian Girls Naked with Dolphins... , øh, hups, glem det

Det er utrolig hva man venner seg til med tiden -jeg er på min 7. måned uten nett i heimen, og savnet er overraskende lite (selv om det selvfølgelig hører med til historien at jeg har god tilgang på jobb, uten det hadde det ikke gått.).

Minsten satt knyste stille og fulgte med, mens Wanda tok et glansnummer: Akkurat i det konferansierene hadde introdusert første nummer, var det en kunstpause mens de siste rekvisittene kom på plass.

Wanda, på skulderen min, kniper øynene sammen.

Krøller bena oppunder seg.

Og bæsjer, i flere omganger.

Høyt og lydelig. Spebarn bæsjer som ketsjupflasker, selv om volumet er lite går det ikke akkurat stille for seg...

Og med det begynte hele venstresiden av rad 3, 4 og 5 å humre, mens "noen" satt tomatrød i setet sitt og prøvde å ikke la seg merke med det.

Go Wanda, go Wanda!

Så vil jeg bare ha sagt det: En arbeidsgiver må prise seg lykkelig over å få en organisator som deg inn i bedriften. Du organiserer jo en kjempefamilie...... en bedrift er jo ingenting til sammeligning. Og 80 dager.... dream on baby.

De sier jo at ingen er bedre på organisering og multitasking enn småbarnsmødre.

[Fakse]

For en fantastisk unge

[Nigo-san]

For en fantastisk unge

Ja, Wanda er fantastisk.

Det er nesten så jeg blir grepet av tvil. "Er jeg bare en teit mamma på rosa sky, eller er hun så kul som alle sier hun er?"

For Wanda får komplimenter konstant. Det meste går på at hun er så kvikk og sterk. Det "kvikke" er det jeg er mest glad for. Faktum er at ungen min har sittet med stødig blikk, og pratet og ledd siden hun var få uker gammel. Hun følger med, på en måte, og det er innmari morsomt. Og nå er hun så pratsom at jeg seriøst frykter for framtiden. Når en unge på to måneder har laaange konversasjoner med omverdenen, frykter jeg at jeg har fått en uforbederlig skravlebøtte i hus....

Så hjelper det naturligvis på at hun er så liten og søt. Kontrasten blir desto større, fordi ingen forventer at et lite knøtt kan være så observant og så fysisk frampå. Og det er det jeg får påpekt, gang på gang, av bekjente og naboer og foreldre i Lesehestens klasse.

Men det er litt merkelig. Hvor har hun fått de "liten og søt"-genene fra? Kan ikke være fra meg. Heller ikke fra Danna. Og allikevel, da jeg måtte legge Wanda på innpakningsbordet på Plantasjen for et par uker siden, hører jeg den søte eldre damen ved siden av si til mannen sin: "Nei men Gunnar, se på den nydelige dokka da! Men... den er jo levende!"

Så Wanda er ett stykke nyydelig, søt innpakning med intelligens og turbo- gear. Føler meg utrolig heldig! Men joda, hun har sine sider. Blant annet har jeg funnet den perfekte Wanda-smiley her på KG:

Hun ser ut som en liten dukke, men hun fiser som en mann. Og snorker som en mann. Hvordan blir dette med tiden, mon tro?

Det er herlig å lese om Wanda (men ikke herlig nok til å vurdere en fjerdemann).

Sikker? Det kunne jo hende dere flesket til med en jente...

Men jeg skjønner deg. Når man er ferdig med babyer, så er man så veldig, veldig ferdig. Joda, de er søte og nusselige og alt det der, men man kommer til et punkt der babyer kun er søte når de tilhører noen andre. Og du har jo tre herlige gutter- det å følge utviklingen deres er jo stort nok i seg selv! :-D

De sier jo at ingen er bedre på organisering og multitasking enn småbarnsmødre.

Jeg vet ikke...

Føler meg ikke fryktelig kompetent på noe som helst. Men jeg skjønner av omgivelsens reaksjoner at det å få Lesehesten på musikktime på andre siden av byen med en ukesgammel baby på slep, før jeg drar tilbake og får Carson på trening før jeg henter Minsten, og lager mat, før Carson må hentes igjen (takk og lov at Lesehesten har blitt stor nok til egen nøkkel) kvalifiserer til betegnelsen "logistiker".

Og ellers tusler livet sin vante gang. De sier at våren er på vei, men det virker ærlig talt ikke sånn. Hvis jeg skulle gjette, hadde jeg satset penger på oktober.

[Daria]

Hun ser ut som en liten dukke, men hun fiser som en mann. Og snorker som en mann. Hvordan blir dette med tiden, mon tro?

Tror Wanda blir råkul Men av sosiale hensyn kan det jo være en fordel å få fisingen under kontroll etterhvert...

Føler meg ikke fryktelig kompetent på noe som helst. Men jeg skjønner av omgivelsens reaksjoner at det å få Lesehesten på musikktime på andre siden av byen med en ukesgammel baby på slep, før jeg drar tilbake og får Carson på trening før jeg henter Minsten, og lager mat, før Carson må hentes igjen (takk og lov at Lesehesten har blitt stor nok til egen nøkkel) kvalifiserer til betegnelsen "logistiker".

:dåne: *sliten bare av å lese*

[Ciara]

Jeg synes du skulle klappe deg selv på skulderen jeg, Nigo. Du har fire fantastiske barn, og de har ikke kommet hit av seg selv. For det første har du produsert dem (omtrent på egenhånd, menns innsats teller ikke ), og for det andre har du oppdratt dem. Jeg har sett en god del fryktelig søte unger som dessverre oppfører seg som noen troll, og vel, da er de strengt tatt ikke så søte lenger Når du har fått til begge deler, så er vel ikke det tilfeldig. Du er en flink mamma, rett og slett! Applaus!

Og Wanda, hun er fryktelig søt, hun. Du har vel rett og slett fått akkurat den ungen du fortjener, så hun er deg vel unt. Kos deg og nyt synet av henne. Det er tydelig at det ikke var noen tabbe å bestemme seg for et barn til

God fredag!

[Nigo-san]

Tror Wanda blir råkul Men av sosiale hensyn kan det jo være en fordel å få fisingen under kontroll etterhvert...

Det har du rett i!

I det minste burde hun tørke av seg det fornøyde gliset hun får når hun produserer en ekstra imponerende promp. Tipper at Wanda, i den grad hun kan tenke, tenker noe sånn som "Hør på meg, jeg kan lage lyyyyd!"...

Og Wanda, hun er fryktelig søt, hun. Du har vel rett og slett fått akkurat den ungen du fortjener, så hun er deg vel unt. Kos deg og nyt synet av henne. Det er tydelig at det ikke var noen tabbe å bestemme seg for et barn til

Nei, det var såvisst ingen tabbe. Det har gått bedre enn jeg turde drømme om. Alle koser seg med Wanda- nå har det kommet dithen at storesøsknene galant overser mamma når de kommer hjem, det er nemlig Wanda de har savnet

Når du har fått til begge deler, så er vel ikke det tilfeldig. Du er en flink mamma, rett og slett! Applaus!

Nåja... Jeg har en stor forkjærlighet for begrepet "good enough mothering", og i den grad jeg skal skryte av meg selv, er det nettopp det at jeg ikke strever for å være perfekt. Å utdype alle de områdene jeg kommer til kort på, ville tat en A4-side, så det skal jeg spare dere for.

Men i den grad jeg har hatt en "hemmelig ingrediens" i foreldresuppa, så er det det at jeg har vært en lat alenemor. Det har lært ungene mine mye. For all del, man må være lat på de riktige tingene (å være lat når det gjelder bordskikk har for eksempel lite for seg). Men når jeg møter mødre som eskorterer tiåringen sin til skolen, bærer ungens sekk og klager over at læreren ikke får barnet til å ha på seg lue- så blir jeg ikke så rent lite paff når vedkommende mor utbryter "Men du har jo så selvstendige unger, jeg skjønner ikke hvordan du har fått det til!"... Nei, du kan jo lure. Å la tiåringen gå til skolen på egenhånd hadde vært en god start....

Ellers er det sikreste vårtegnet på plass: høyvannsbukser.

Vinterstøvlettene er byttet ut med joggesko, og da blir det plutselig tydelig at både Carson og Lesehesten har lagt en del centimeter til høyden. De er ikke alene. Landet skoler oversvømmes av høyvannsbukser i disse dager, det husker jeg fra min tid i skolen. Det er like sikkert som at klassebilder av tredje- og fjerdeklasse består av rad på rad med Mikke Mus-tryner.

Wanda er tre måneder i dag! Lille smilemaskinen vår smiler (og fiser) fremdeles, og har for alvor oppdaget at hender er en fin ting. Nå kan hun tilbringe opptil en halvtime med å ligge alene og leke på babyteppet sitt- helt fascinert av at hun kan få ting til å røre og flytte på seg!

Det eneste som er dumt med hendene, er at de er for store til å stappe inn i munnen. Ikke at hun ikke prøver, for det gjør hun! Men samme hvor breikjefta hun er sånn i volum, så nytter det ikke. Ikke lett for en liten en som ikke vil ha smokk, og ikke finner tommelen...

Aprilværet er for alvor over oss. Det har gått fra sommer til vinter til sommer igjen omtrent tjue ganger de siste par dagene. Minsten er allikevel optimist: "I morgen er det sommer, mamma!" Jaja, vi får la de små leve i troen!

[Toro]

Våren er her så definnitivt Nigo. På jobben er Linerla på plass.

( har reir i taket ) Sommeren må som kjent vente til svalene

kommer.

Pussigt dette at de på wandastørrelse opplever så mye gjennom munnen. Alt mulig finner veien dit..

*ellers er du vel høyt oppe etter helgas fottballrunde*

[Daria]

Det har du rett i!

I det minste burde hun tørke av seg det fornøyde gliset hun får når hun produserer en ekstra imponerende promp. Tipper at Wanda, i den grad hun kan tenke, tenker noe sånn som "Hør på meg, jeg kan lage lyyyyd!"...

Flinke Wanda lydmaskin... Har forresten sett nytt bilde (hos Skravla) og hun er jo bare nydelig...

Men når jeg møter mødre som eskorterer tiåringen sin til skolen, bærer ungens sekk og klager over at læreren ikke får barnet til å ha på seg lue- så blir jeg ikke så rent lite paff når vedkommende mor utbryter "Men du har jo så selvstendige unger, jeg skjønner ikke hvordan du har fått det til!"... Nei, du kan jo lure. Å la tiåringen gå til skolen på egenhånd hadde vært en god start....

Tror du det altså? Jeg hadde foreldre som lot meg gjøre mye selv og ble derfor tidlig selvstendig, og det er en av de tingene jeg er veldig sikker på at jeg vil videreføre til egne barn når/hvis det blir aktuelt. Hva gjør man den dagen ungen som aldri har måttet klare seg selv plutselig står helt alene og ikke har noe valg?

Aprilværet er for alvor over oss. Det har gått fra sommer til vinter til sommer igjen omtrent tjue ganger de siste par dagene. Minsten er allikevel optimist: "I morgen er det sommer, mamma!" Jaja, vi får la de små leve i troen!

Jeg er med Minsten der... Forrige uke våknet jeg til strålende sol og blåste støv av både lette sko og tynn jakke og gikk fornøyd ut -til kuldegrader...

[Nigo-san]

Våren er her så definnitivt Nigo. På jobben er Linerla på plass.

( har reir i taket ) Sommeren må som kjent vente til svalene

kommer.

Pussigt dette at de på wandastørrelse opplever så mye gjennom munnen. Alt mulig finner veien dit..

Har reir i taket!

Ja, da opplever du virkelig våren på nært hold!

Og alt som skal inn i munnen, ja... Nå er jo Wanda fremdeles ganske liten, men jeg må si jeg gruer meg til hun bikker halvåret. Kombinasjonen baby som putter alt i munnen og barn som roter overalt, er ikke helt god. Ikke at jeg er hysterisk, for det er jeg ikke. Bakterier er greit nok (eller, det er nytteløst å kjempe mot). Minsten spiste i sin tid enorme mengder sand, og en vakker dag på Gressholmen satte han til og med til livs kaninbæsj. Men tanken på at Wanda kan være så uheldig å sette noe i halsen, er skremmende.

Flinke Wanda lydmaskin... Har forresten sett nytt bilde (hos Skravla) og hun er jo bare nydelig...

Takk! Jeg er tilbøyelig til å mene det samme selv...

Stor har hun også blitt! Å strekke seg ti centimeter på tolv uker er jammen ikke dårlig. Hun er fremdeles av den nette, nesten litt spede typen, men kjakene vokser stadig. Og aktivitetsnivået, når hun er i det rette humøret, er helt på turbogear!

Tror du det altså? Jeg hadde foreldre som lot meg gjøre mye selv og ble derfor tidlig selvstendig, og det er en av de tingene jeg er veldig sikker på at jeg vil videreføre til egne barn når/hvis det blir aktuelt. Hva gjør man den dagen ungen som aldri har måttet klare seg selv plutselig står helt alene og ikke har noe valg?

Ikke sant. Det har noe med trygghet å gjøre også- å vite at man kan takle situasjoner som man ikke er vant til.

Nå til dags har jo alle barn mobiltelefon. Jeg lurer på hvor mange som får panikk hvis batteriet er tomt? :klø:

Forresten var det deilig vårvær i dag- i alle fall her i byen.

Jeg kaster. Og kaster. Og kaster.

Jeg har dårlig samvittighet for en hel masse av det jeg kaster, men jeg orker ikke en leilighet som er overfylt av en hel masse dill. Den er trang nok som det er om det ikke skal gro ting ut av veggene her også... Og jeg har arrangert min siste barnebursdag med gaver. Heretter vil jeg presisere på bursdagsinvitasjonene at gaver ikke er velkomne.

Hjerterått? Gledesdreper? Mulig det. Men man blir litt desillusjonert av å tømme et barnerom for tusen idiotiske småleker som enten er ødelagt eller aldri har blitt brukt, og bare ligger og tar opp plass og samler støv...

[Nigo-san]

Og hvorfor jeg sitter på KG på denne tiden av døgnet?

Fordi Carson lager middag. Derfor!

[Pasha]

Det er jenta som har oppdratt barna godt det!

[Daria]

Ikke sant. Det har noe med trygghet å gjøre også- å vite at man kan takle situasjoner som man ikke er vant til.

Jepp. Det var for eksempel en stor fordel å faktisk være vant til å ta t-bane og bevege seg rundt i byen på egen hånd den dagen jeg som 14-åring på språkreise plutselig befant meg helt alene i sentrum av London...

Forresten var det deilig vårvær i dag- i alle fall her i byen.

Her også *må på vårsko-jakt i kjelleren*