Dagens menn forstår mer av kvinnens behov?

[Gjest Gjest]

Hvorfor snakkes det altid om at menn må lære å forstå kvinner og ikke den andre veien? Jeg opplever det som at kvinner hverken viser nevneverdig interesse for å forstå menn eller at noen i offentligheten presser dem til å gjøre det. I stedet er det et hylekor om at menn må lære seg å forstå kvinner som om kvinner har noe større behov eller større krav på det en menn.

[Gjest Mea Culpa]

Det er mange måter å få ut frustrasjon og sinne på, uten å ta det ut på de rundt en. Det viktigste er å ta det ut der det hører hjemme.

Jeg kan også glefse til mannen min eller barna mine hvis de har gjort noe jeg overreagerer på, og da ber jeg om unnskylding etterpå, men når jeg vet at det ikke er deres skyld at jeg er i dårlig humør finner jeg andre kanaler for å få det ut!

Det hjelper lite å halshugge først, for så å beklage etterpå...

Men vi er da ikke perfekte noen av oss?

Min samboer hadde problemer med ryggen i fjor, og var sengeliggende i en uke. Han kom seg ikke ut av senga i det hele tatt og hadde mye smerter så han var ingen solstråle. Det var jo ikke kjekt for meg når han var sint og deprimert hele tiden, men jeg forstod jo hvorfor og gjorde mitt beste for å muntre ham opp.

Poenget mitt er at så lenge man forstår grunnen til at partneren/hvem det nå måtte være er sinte/deppa/whatever, så går det an å vise litt forståelse.

Endret 1. februar 2008 av Mea Culpa

[Gjest Tigress]

Jeg mener et bra utgangspunkt for et forhold er å kommunisere noenlunde intellektuelt.

Vel talt.

[Gjest Gjest_Kvinne_*]

Men vi er da ikke perfekte noen av oss?

Min samboer hadde problemer med ryggen i fjor, og var sengeliggende i en uke. Han kom seg ikke ut av senga i det hele tatt og hadde mye smerter så han var ingen solstråle. Det var jo ikke kjekt for meg når han var sint og deprimert hele tiden, men jeg forstod jo hvorfor og gjorde mitt beste for å muntre ham opp.

Poenget mitt er at så lenge man forstår grunnen til at partneren/hvem det nå måtte være er sinte/deppa/whatever, så går det an å vise litt forståelse.

Selvfølgelig!

Men den som sliter har også et ansvar for ikke å la sitt dårlige humør gå utover partneren til enhver tid.

Har en smerter søker en hjelp for å stille smertene...

Er en deprimert søker en hjelp for å komme over depresjonen...

Det er gi og ta!

Men hormoner har for mange kvinner blitt en hvilepute, noe de kan bruke som unnskyldning for å være humørsyke og irritable.

"Det er bare slik, det er ikke bare å ta seg sammen" hører jeg støtt og stadig fra disse kvinnene når de klager over PMS eller humørsyke i forbindelse med svangerskap, og mener at det er ikke noe å gjøre noe med, og at andre bare får akseptere dem som dem er.

Og det er dette jeg mener blir feil.

Disse kvinnene kan ikke forvente at mann og barn skal gå på eggeskall en uke hver måned i 40 år, og bare godta alt de får slengt til seg av urettmessig kjeft, med påfølgende unnskyldning "det er jo bare hormonene".

Disse kvinnene har også et ansvar for å lette sine plager ved hjelp av de midlene som finnes til rådighet.

Selv er akupunktur noe jeg er helt avhengig av for ikke å ta livet av ekteskapet i løpet av de mest kritiske dagene i mnd, og selv om det ikke hjelper for alle, finnes det andre midler som kan lette symptomene, og som kan hjelpe den som har plagene, og den som blir utsatt for humørsvingningene.

[Gjest Mea Culpa]

Selvfølgelig!

Men den som sliter har også et ansvar for ikke å la sitt dårlige humør gå utover partneren til enhver tid.

Har en smerter søker en hjelp for å stille smertene...

Er en deprimert søker en hjelp for å komme over depresjonen...

Det er gi og ta!

Men hormoner har for mange kvinner blitt en hvilepute, noe de kan bruke som unnskyldning for å være humørsyke og irritable.

"Det er bare slik, det er ikke bare å ta seg sammen" hører jeg støtt og stadig fra disse kvinnene når de klager over PMS eller humørsyke i forbindelse med svangerskap, og mener at det er ikke noe å gjøre noe med, og at andre bare får akseptere dem som dem er.

Og det er dette jeg mener blir feil.

Disse kvinnene kan ikke forvente at mann og barn skal gå på eggeskall en uke hver måned i 40 år, og bare godta alt de får slengt til seg av urettmessig kjeft, med påfølgende unnskyldning "det er jo bare hormonene".

Disse kvinnene har også et ansvar for å lette sine plager ved hjelp av de midlene som finnes til rådighet.

Selv er akupunktur noe jeg er helt avhengig av for ikke å ta livet av ekteskapet i løpet av de mest kritiske dagene i mnd, og selv om det ikke hjelper for alle, finnes det andre midler som kan lette symptomene, og som kan hjelpe den som har plagene, og den som blir utsatt for humørsvingningene.

Ja men det er jo det jeg og sier! Jeg sier ikke at man ikke skal prøve, men at noen ganger må det være lov å være frustrert og deppa og få forståelse for det.