HEVNTIPS?

[Envy]

Genialt. Dette skal jeg gjøre. Ikke at samboeren skulle forlate, men jeg skal vise listen - bare at han vet konsekvensene

Ellers - ja, jeg liker hevn også. Jo da, dit og dat, get over it, og så videre - MEN hvis det hadde vært en skikkelig drittsekk-ex, hadde jeg hatt ingenting imot å få dem svi litt (det er da ikke listen over hvis jeg skal da være seriøs).

Ikke gjøre noe idiotisk (som å ødelegge bilen eller lignende, ingenting som gir ham mulighet å sette meg i dårlig lys), men være litt av en intrigant eller få fort en kjekkere og rikere mann (helst med større penis, det er det gutter er jo så opptatt av) . Den ene gangen, og da er det nok, drittsekken skulle ikke få gleden av det at jeg skulle være SÅ opptatt med ham. Ikke leve for hevn, men en som sårer meg SÅ grenseløst kommer ikke ut fra det uten skraper. Så hvis muligheten tilbyr, hadde jeg tatt det. Umodent? Sikkert.

nice og rimelig enig! haha.. er det en slags forskjell på "moden" og "umoden" hevn? jeg mener, det med å skrape opp bilen er jo rimelig fjortis. men f.eks å skaffe seg ny type fort fort, og med vilje dra på et sted du vet du kommer til å treffe på eksen, og bare klenge som fy på han nye.. det skader jo ingen, eksen bare føler seg kjempedum

[Darksun]

nice og rimelig enig! haha.. er det en slags forskjell på "moden" og "umoden" hevn? jeg mener, det med å skrape opp bilen er jo rimelig fjortis. men f.eks å skaffe seg ny type fort fort, og med vilje dra på et sted du vet du kommer til å treffe på eksen, og bare klenge som fy på han nye.. det skader jo ingen, eksen bare føler seg kjempedum

Hevn gennerelt sett får fjortis til å virke ganske så modent spør du meg...

[Gjest Bond]

Livet hadde vært ganske kjedelig hvis jeg hadde bestemt at jeg må i alle tider være moden og ansvarsful og aldri oppføre meg dumt, i tillegg hadde det vært ganske stressfullt og. Herregud, hvis noen skulle tenke at jeg er umoden. Det hele stresset med å være moden og aldri reagere umodent hadde sikkert forkortet levealderen min med mange år.

Det jeg ikke forstår er det hele med hele tiden være så opptatt over å være moden eller umoden. Det går jo an å være voksen og gjore en del umodenheter som underholder og skader ingen (kanskje bare svir litt for den forbanna eksen).

[Gjest Også bittelitt hevngjerrig]

Skjønner godt at folk vil ta hevn, har selv en eks jeg gjerne skulle tatt igjen på for et halvt års lidelser i form av depresjon, skolefravær, ensomhet og isolasjon (vi VAR i samme miljø) og knust selvfølelse etter måten han lurte og bedro meg på.

Jeg blir veldig provosert av de som sier at det er ens egen feil at en har latt seg behandle på den måten, og ens egen feil at en er blitt såret. Hvis man hele tiden skal helgardere seg for å ikke blir såret, så kan man jo ikke ha noen nære relasjoner til noe menneske.

Det er helt umulig å ikke ta det inn over seg når den personen man har elsket over lang tid plutselig viser seg å være en helt annen person enn den man trodde, og de mest følsomme av oss kan rammes i form av langvarig psykisk sykdom etter slike tøffe brudd. Jeg tror ikke de som mener at det er "bare å jobbe med seg selv og ha et fantastisk liv" kan ha ELSKET noen.

Det kan være utrolig traumatisk å oppleve at en kjærlighet man trodde var gjengjeldt i aller høyeste grad, kanskje ikke fantes hos den andre i det hele tatt. Det føles urettferdig og galt at den som har gjort en så vondt ikke får føle på noe av smerten etterpå, og i tillegg bagatelliserer ens egne følelser rundt dette - litt a' la de som mener en bør "skjerpe seg". Med sånne tilbakemeldinger fra den som lovte å elske deg for alltid, og som behandlet deg som dritt, så er det veldig naturlig å ville at den personen skal få føle på noe av smerten som en selv har følt.

Om jeg hadde visst om noen som helst måte å påføre min eks noe av denne smerten - om så bare for å åpne øynene hans og få han til å innse hva hans oppførsel gjorde med meg - så hadde jeg gladelig gjort det. Umodent eller ei. Dessverre vet jeg ikke om noen måte å såre en som allerede gir beng i deg på. Jeg vil liksom heller at han skal bli lei seg enn at han skal fryse på tærne pga oppklipte sokker, og jeg tror ikke han hadde brydd seg så mye om jeg hadde gått forbi han med en kjekk gutt, dessverre. Tror nok rett og slett verden bare ikke er rettferdig!

Det FINNES kanskje ingen måte å såre en person med følelsesaktivitet på nivå med en løk på...!!

[Envy]

Det FINNES kanskje ingen måte å såre en person med følelsesaktivitet på nivå med en løk på...!!

lmao, du er begeistret for fyren skjønner jeg ;P haha

men nei, verden er dessverre ikke rettferdig, og jeg tror rett og slett det ikke er meningen at menn og kvinner skal skjønne seg på hverandre, fordi jeg skal garantere at 90% av mennene som gjør disse tingene ikke skjønner at de sårer oss i den grad. fordi de er såpass enkle at de bare gjør ting., og når de får vite effeketen av hva de har gjort kan de ikke fatte hvordan det lille de gjorde kunne føre til det!

[Gjest hun bittelitt hevngjerrige]

Kanskje ikke alltid, men når det er snakk om et langvarig og seriøst (i hvert fall for min del) forhold, og jeg i intime stunder har betrodd at jeg var i ferd med å bli så glad i han at jeg ikke visste hva jeg ville ha gjort hvis jeg skulle miste han - at jeg rett og slett ble redd av å tenke på hvor mye han begynte å bety - hvorpå han bedyret at jeg aldri kom til å miste han, så BURDE han jo ha forståelse for at jeg sliter veldig når det blir slutt, og vise litt empati i ettertid i stedenfor å si til meg at jeg "ikke fortjener å bestemme at jeg skal ha det så vanskelig hele tiden" og ikke ta noe hensyn i forhold til det at vi var i samme miljø. Sjekke opp andre jenter rett foran trynet mitt på et arrangement der jeg var nødt til å delta osv.

Så ja, hvis jeg hadde hatt noen mulighet til å gi denne (dog følelseskalde) gutten en lei følelse, så hadde jeg nok takket ja...

[Darksun]

Skjønner godt at folk vil ta hevn, har selv en eks jeg gjerne skulle tatt igjen på for et halvt års lidelser i form av depresjon, skolefravær, ensomhet og isolasjon (vi VAR i samme miljø) og knust selvfølelse etter måten han lurte og bedro meg på.

Jeg blir veldig provosert av de som sier at det er ens egen feil at en har latt seg behandle på den måten, og ens egen feil at en er blitt såret. Hvis man hele tiden skal helgardere seg for å ikke blir såret, så kan man jo ikke ha noen nære relasjoner til noe menneske.

Det er helt umulig å ikke ta det inn over seg når den personen man har elsket over lang tid plutselig viser seg å være en helt annen person enn den man trodde, og de mest følsomme av oss kan rammes i form av langvarig psykisk sykdom etter slike tøffe brudd. Jeg tror ikke de som mener at det er "bare å jobbe med seg selv og ha et fantastisk liv" kan ha ELSKET noen.

Det kan være utrolig traumatisk å oppleve at en kjærlighet man trodde var gjengjeldt i aller høyeste grad, kanskje ikke fantes hos den andre i det hele tatt. Det føles urettferdig og galt at den som har gjort en så vondt ikke får føle på noe av smerten etterpå, og i tillegg bagatelliserer ens egne følelser rundt dette - litt a' la de som mener en bør "skjerpe seg". Med sånne tilbakemeldinger fra den som lovte å elske deg for alltid, og som behandlet deg som dritt, så er det veldig naturlig å ville at den personen skal få føle på noe av smerten som en selv har følt.

Om jeg hadde visst om noen som helst måte å påføre min eks noe av denne smerten - om så bare for å åpne øynene hans og få han til å innse hva hans oppførsel gjorde med meg - så hadde jeg gladelig gjort det. Umodent eller ei. Dessverre vet jeg ikke om noen måte å såre en som allerede gir beng i deg på. Jeg vil liksom heller at han skal bli lei seg enn at han skal fryse på tærne pga oppklipte sokker, og jeg tror ikke han hadde brydd seg så mye om jeg hadde gått forbi han med en kjekk gutt, dessverre. Tror nok rett og slett verden bare ikke er rettferdig!

Det FINNES kanskje ingen måte å såre en person med følelsesaktivitet på nivå med en løk på...!!

Har aldri sagt at det var hennes skyld at hun var i situasjonen.

Men når man med vilje og overlegg gjør seg selv til et offer, og synker ned i en dal av medlidenhet så er man faktisk skyldig i å være i det situasjonen selv.

Det er ikke din feil hvordan du blir behandlet, men det er din feil, og BARE din feil, hvordan du velger å takle det etterpå.

Hvorfor du eller noen andre er lei dere er meg veldig likegyldig, det som er gjort det er gjort og det er ingen måte å forandre på det, jeg prøver bare å se forover, mot løsninger, og ikke sitte å deppe for det som har skjedd, man kommer ingen vei på den måten.

Jeg sier ikke at du skal helgardere deg mot alt og aldri elske noen, men såret blir vi alle fra tid til annet, men om du ønsker å komme deg ut av depping og lidelse er å se fremover istedenfor bakover mye bedre etter min mening.

Påføre han psykisk smerte for å vise han hvor mye han har såret meg?

Tror du virkelig det er noe han tar inn over seg? "Jammen lærte jeg leksa mi der ja", nei det kommer han ikke til å tenke.

Han kommer til å ta hevn tilbake også er det en ond sirkel.

Sier ikke hva du skal gjøre, alt jeg prøver å si er at hevn gir deg en god følelse i en kort stund etterpå.

Du tror du blir glad og fornøyd, men de samme vonde følelsene kommer bare snikende opp på deg.

Følelsen av å være voksen, sterk og selvstendig, den er der for alltid.

Og du trenger slettes ikke å reagere modent på alle ting, over hode ikke.

Men der det er to personer inne i bilde og en ganske følelsesladet og vanskelig stund for begge, da kan det kanskje være greit og ikke dette ned på barnehagenivå.

[Frey]

Altså, om man ikke sier i fra om man blir tilsidesatt gang etter gang etter gang etter gang så godtar man faktisk å bli behandlet slik. Man sier da ifra at "nei, sånn kan du ikke oppføre deg mot meg" og gjør det heller slutt selv om man fortsatt blir behandlet slik. Om man godtar å bli behandlet som en dørmatte så blir man behandlet som en ganske enkelt.

Og i det lange løp blir dørmatter ganske kjedelige å være sammen med også..

[Gjest Gjest_hemmelig_*]

Hehe..., Jeg var sammen en fyr som var skikkelig ond. Han var notorisk utro, ga meg noen sykdommer. Slo og var psykisk ond mot meg. En kveld fikk jeg nok, vi var borte hos noen venner av han. Det var kvelden han denga meg og stakk av med en jente som han lå med samme kveld. Jeg viste ikke hvor jeg skulle dra og måtte jo bare dra til en i familien hans som vi overnattet hos. Der satt jeg på do og falt for fristelsen. Dere skjønner vel sikkert hva jeg endte med å gjøre.

DAgen etter pakket jeg sakene mine og dro.

Anger ikke ett sekund.

[Gjest Gjest]

Men når man med vilje og overlegg gjør seg selv til et offer, og synker ned i en dal av medlidenhet så er man faktisk skyldig i å være i det situasjonen selv.

Det er ikke din feil hvordan du blir behandlet, men det er din feil, og BARE din feil, hvordan du velger å takle det etterpå.

For en utrolig slem ting å si! Tror du virkelig at en person med skikkelig intens kjærlighetssorg og depresjon ØNSKER å ha det sånn? Tror du at alle depresjoner kommer av at man har bestemt seg for å takle sorg dårlig? Det at du sier sånn, viser bare at du ikke selv har vært igjennom et liknende helvete.

Hvorfor du eller noen andre er lei dere er meg veldig likegyldig, det som er gjort det er gjort og det er ingen måte å forandre på det, jeg prøver bare å se forover, mot løsninger, og ikke sitte å deppe for det som har skjedd, man kommer ingen vei på den måten.

Ja, for deg er det sikkert rivende likegyldig hvorfor jeg er lei meg, mens for meg så er det naturligvis ikke det. Og hvis det hadde vært "bare å se fremover" så hadde jeg jo gjort det. Men det har vært utrolig mye vondt å jobbe seg gjennom, som er direkte knyttet sammen til nettopp HVA som ble gjort. Jeg har jobbet og jobbet for å klare å se fremover i et halvt år nå, men dessverre så er det ikke alle det er helt problemfritt for etter et tøft brudd.

Jeg sier ikke at du skal helgardere deg mot alt og aldri elske noen, men såret blir vi alle fra tid til annet, men om du ønsker å komme deg ut av depping og lidelse er å se fremover istedenfor bakover mye bedre etter min mening.

Jeg syns det kommer ganske klart frem av dette innlegget at du aldri har blitt såret på den måten jeg snakker om. Hadde du blitt det, ville du skjønt at det ikke alltid er mulig å legge ting bak seg med det første.

[Gjest Gjest]

Og du trenger slettes ikke å reagere modent på alle ting, over hode ikke.

Men der det er to personer inne i bilde og en ganske følelsesladet og vanskelig stund for begge, da kan det kanskje være greit og ikke dette ned på barnehagenivå.

Jeg hadde ikke følt at jeg ville hevne meg hvis det hadde vært en vanskelig stund for begge. Poenget er at det ikke har vært vanskelig for min eks i det hele tatt, slettes ikke. Han driter i meg og han driter i hvor mye han såret meg. Det er grunnen til at jeg syns han hadde fortjent litt sorg.

[Darksun]

For en utrolig slem ting å si! Tror du virkelig at en person med skikkelig intens kjærlighetssorg og depresjon ØNSKER å ha det sånn? Tror du at alle depresjoner kommer av at man har bestemt seg for å takle sorg dårlig? Det at du sier sånn, viser bare at du ikke selv har vært igjennom et liknende helvete.

Nei, det tror jeg ikke.

Men dessverre har denne personen nå kommet i en slik situasjon, og det er ingenting å få gjort med det.

Gjort er gjort og depresjonene er der.

Da er det viktig å se forover, hva kan JEG gjøre for å komme ut av denne depresjonene.

Og ikke bakover, som i: hva kan jeg gjøre mot HAN jeg mener er den som satt meg i denne situasjonen.

Jeg vet du heller vil ha klemmer og høre at alle mannfolk er drittsekker og beste hevn er å ripe opp bilen hans.

Vil du tro på det er du hjertelig velkommen til å gjøre det, jeg presenterer bare en alternativ løsning jeg tror virker mye bedre.

Og at du utaler deg om hvem jeg er og hva jeg har gått igjennom sier egentlig sitt.

Ja, for deg er det sikkert rivende likegyldig hvorfor jeg er lei meg, mens for meg så er det naturligvis ikke det. Og hvis det hadde vært "bare å se fremover" så hadde jeg jo gjort det. Men det har vært utrolig mye vondt å jobbe seg gjennom, som er direkte knyttet sammen til nettopp HVA som ble gjort. Jeg har jobbet og jobbet for å klare å se fremover i et halvt år nå, men dessverre så er det ikke alle det er helt problemfritt for etter et tøft brudd.

Det var vel ingen som sa at det kom til å bli lett? Men det gir deg ikke retten til å synes synd på deg selv fordet.

Da ender du tilbake i depresjoner igjen.

Jeg syns det kommer ganske klart frem av dette innlegget at du aldri har blitt såret på den måten jeg snakker om. Hadde du blitt det, ville du skjønt at det ikke alltid er mulig å legge ting bak seg med det første.

Man skulle nesten tro at.. *gisp* .. mennesker er forskjellige?!?

Kan det da bety at vi reagerer.. ulikt på ting *gisp*

Slutt og anta og syns om meg og hva jeg har vært igjennom, har du ikke noe mer fornuftig å si kan du likegreit la være.

Jeg gjør ikke tåpelige antagelser om deg, vis meg den samme respekten

Jeg bare forteller hva jeg tror virker.

Om du synes det er slemt, synd, ikke spør om meningen min hvis du ikke vil ha den.

Jeg hadde ikke følt at jeg ville hevne meg hvis det hadde vært en vanskelig stund for begge. Poenget er at det ikke har vært vanskelig for min eks i det hele tatt, slettes ikke. Han driter i meg og han driter i hvor mye han såret meg. Det er grunnen til at jeg syns han hadde fortjent litt sorg.

Vel, nok en gang: din standard av hva som er normalt gjelder ikke for alle andre her i verden.

Kan godt hende at eksen din sliter veldig man bare ikke viser det?

Men han fortjener vel å lide litt ekstra ettersom han ikke bryter ned å griner midt i gata, for alle vet jo at man ikke har det vondt hvis man ikke gjør det.

[Gjest Mea Culpa]

Veldig bra skrevet Darksun! Er helt enig med deg.

Vi er alle ansvarlige for vårt eget liv. Nå til dags er det visst bare minste mulige motstands vei som gjelder ...

[Gjest Gjest]

Nei, det tror jeg ikke.

Men dessverre har denne personen nå kommet i en slik situasjon, og det er ingenting å få gjort med det.

Gjort er gjort og depresjonene er der.

Da er det viktig å se forover, hva kan JEG gjøre for å komme ut av denne depresjonene.

Og ikke bakover, som i: hva kan jeg gjøre mot HAN jeg mener er den som satt meg i denne situasjonen.

Jeg vet du heller vil ha klemmer og høre at alle mannfolk er drittsekker og beste hevn er å ripe opp bilen hans.

Vil du tro på det er du hjertelig velkommen til å gjøre det, jeg presenterer bare en alternativ løsning jeg tror virker mye bedre.

Og at du utaler deg om hvem jeg er og hva jeg har gått igjennom sier egentlig sitt.

Sa ikke at jeg ville ripe opp bilen hans. Sa jeg ville såret han hvis jeg fikk mulighet. Men man blir ikke såret av å få ript opp bilen, da.

Det var vel ingen som sa at det kom til å bli lett? Men det gir deg ikke retten til å synes synd på deg selv fordet.

Da ender du tilbake i depresjoner igjen.

Jo, såklart jeg har rett til å synes synd på meg selv hvis jeg har det vondt og er trist! Syns det er rart at noen kan mene at det IKKE er synd på en person som sørger.

Man skulle nesten tro at.. *gisp* .. mennesker er forskjellige?!?

Kan det da bety at vi reagerer.. ulikt på ting *gisp*

Slutt og anta og syns om meg og hva jeg har vært igjennom, har du ikke noe mer fornuftig å si kan du likegreit la være.

Jeg gjør ikke tåpelige antagelser om deg, vis meg den samme respekten

Jeg bare forteller hva jeg tror virker.

Om du synes det er slemt, synd, ikke spør om meningen min hvis du ikke vil ha den.

Nettopp, mennesker reagerer forskjellig. Det kan hende du har opplevd at noen har sveket deg, men du har tydeligvis IKKE opplevd å gå i lang tid og ikke kommet deg ut av depresjonen som følger. Ergo, du har ikke opplevd en slik sorg som den jeg snakker om. Altså, en sorg man ikke finner vei ut av på lang tid, og hvor det å se "fremover" ikke gir noen mening.

Vel, nok en gang: din standard av hva som er normalt gjelder ikke for alle andre her i verden.

Kan godt hende at eksen din sliter veldig man bare ikke viser det?

Men han fortjener vel å lide litt ekstra ettersom han ikke bryter ned å griner midt i gata, for alle vet jo at man ikke har det vondt hvis man ikke gjør det.

Jeg vet med 99,99 prosent sikkerhet at min eks ikke sliter. Og jeg er også temmelig sikker på at han driter i at jeg sliter.

[Gjest Gjest]

Veldig bra skrevet Darksun! Er helt enig med deg.

Vi er alle ansvarlige for vårt eget liv. Nå til dags er det visst bare minste mulige motstands vei som gjelder ...

Minste motstand? Jeg har gått gjennom ganske mye motstand det siste halvåret, og også gjort tusenvis av ting for å klare å komme meg videre. Tatt imot alle råd jeg har fått av min mor, gått til lege, oppsøkt profesjonell hjelp, bestilt bøker om kjærlighetssorg, tatt kontakt med venner og familie for å unngå isolasjon. Så ikke anta at jeg ikke har jobbet for å klare dette, selvom jeg noen ganger drømmer om hevn når ting virker håpløse.

[Gjest try]

Veldig bra skrevet Darksun! Er helt enig med deg.

Vi er alle ansvarlige for vårt eget liv. Nå til dags er det visst bare minste mulige motstands vei som gjelder ...

Minste motstand? Jeg har gått gjennom ganske mye motstand det siste halvåret, og også gjort tusenvis av ting for å klare å komme meg videre. Tatt imot alle råd jeg har fått av min mor, gått til lege, oppsøkt profesjonell hjelp, bestilt bøker om kjærlighetssorg, tatt kontakt med venner og familie for å unngå isolasjon. Så ikke anta at jeg ikke har jobbet for å klare dette, selvom jeg noen ganger drømmer om hevn når ting virker håpløse.

Da fortsetter du et halvt år til og en dag får du øynene opp for en annen mann. Noen ganger tar det bare litt tid. Å drømme om hevn er helt greit, men ikke å utføre hevnen. Jeg var kjæreste med en notorisk utro mann for mange år siden, i tillegg kritiserte han meg for alt. Jeg drømte i lange tider om tilfeldig å treffe på han og fortelle han sannheten, få et oppgjør med han. Men etter hvert som fornuften tok meg så innså jeg at jeg ikke ville oppnå noe med det, ikke annet enn at jeg ble mer fortvilet. For denne mannen så ikke på det han gjorde mot meg som et problem, for det var jeg som var problemet og hadde jeg kastet meg over han så ville han bare fått bekreftet dette. Derfor måtte jeg jobbe med å få han vekk fra hodet mitt, ikke la han prege tankegangen min hele tiden. Og det gikk men det tok tid og det er viktig å ta den tiden.

Og fordi om en mann har oppført seg som en dritt imot deg så må du ikke straffe alle menn, det måtte jeg også lære meg. Så hold ut, alt løser seg til slutt.

[Darksun]

Sa ikke at jeg ville ripe opp bilen hans. Sa jeg ville såret han hvis jeg fikk mulighet. Men man blir ikke såret av å få ript opp bilen, da.

Kanskje ikke, men eksempelet mitt er like gyldig føler jeg.

Om du riper bilen hans eller sårer han, hevn er hevn, og det gjør det ikke noe riktigere

Jo, såklart jeg har rett til å synes synd på meg selv hvis jeg har det vondt og er trist! Syns det er rart at noen kan mene at det IKKE er synd på en person som sørger.

Det er jo forsovet ditt liv, og du skal få lov til å synes synd på deg selv, om du føler at det hjelper.

Personlig synes jeg det er synd på de som sørger.

De som sørger, men som ikke viser noen tegn til å jobbe med seg selv, og som går rundt å tror at hevn vil løse noe som helst, de synes jeg overhode ikke noe synd på.

Ikke litt engang.

Nettopp, mennesker reagerer forskjellig. Det kan hende du har opplevd at noen har sveket deg, men du har tydeligvis IKKE opplevd å gå i lang tid og ikke kommet deg ut av depresjonen som følger. Ergo, du har ikke opplevd en slik sorg som den jeg snakker om. Altså, en sorg man ikke finner vei ut av på lang tid, og hvor det å se "fremover" ikke gir noen mening.

Slutt å anta og tro om hva jeg har vært igjennom og ikke, dette er andre gang jeg ber deg.

Din virkelighet er ikke andres virkelighet.

Jeg kan ta på meg en maske å spille veldig tøff uansett hva som skjer, betyr ikke at jeg ikke har følelser eller lider av den grunn.

"se framover ikke gir noe mening", ja, se bakover da? gir det så mye mer mening?

Og spør deg selv, helt ærlig: Hva ønsker jeg å oppnå med hevn?

Vil jeg lære han en lekse? Skal han få igjen?

Hvis det er noen av disse grunnene så mener jeg virkelig at dere hører hjemme i barnehagen.

Hva tror du skjer om du sårer han, "oisann, der ble jeg såret gitt, dette åpner jammen meg øynene mine for hvor dust jeg egentlig har vært" eller "Hvorfor gjør hun dette helt uprovosert mot meg, trodde vi var over jeg, nå skal hun virkelig få igjen".

Om du vil leve i Disney verden og tro det første er du velkommen til å gjøre det.

Jeg holder meg i de voksnes verden og tror det andre.

Jeg vet med 99,99 prosent sikkerhet at min eks ikke sliter. Og jeg er også temmelig sikker på at han driter i at jeg sliter.

Hvordan i alle dager vet du dette?

Din virkelighet, nok en gang, er IKKE andres virkelighet.

Han kan gråte mye inni seg uten å vise det.

Mange kan være ufattelig lei seg uten å ty til tårer eller andre ting.

Og her kommer ti-poengeren:

Du sier han er slem med deg, jeg regner med han sårer deg på en eller annen måte.

Du sier du har lyst til å såre han som hevn.

Kan det kanskje tenkes at han er den barnslige som tar hevn for et eller annet?

I så fall: virket det?!?!? Eller er du (offeret) bare ute etter mer hevn, og har overhode ikke lært den leksen hevntageren prøver å gi deg?

Da fortsetter du et halvt år til og en dag får du øynene opp for en annen mann. Noen ganger tar det bare litt tid. Å drømme om hevn er helt greit, men ikke å utføre hevnen. Jeg var kjæreste med en notorisk utro mann for mange år siden, i tillegg kritiserte han meg for alt. Jeg drømte i lange tider om tilfeldig å treffe på han og fortelle han sannheten, få et oppgjør med han. Men etter hvert som fornuften tok meg så innså jeg at jeg ikke ville oppnå noe med det, ikke annet enn at jeg ble mer fortvilet. For denne mannen så ikke på det han gjorde mot meg som et problem, for det var jeg som var problemet og hadde jeg kastet meg over han så ville han bare fått bekreftet dette. Derfor måtte jeg jobbe med å få han vekk fra hodet mitt, ikke la han prege tankegangen min hele tiden. Og det gikk men det tok tid og det er viktig å ta den tiden.

Og fordi om en mann har oppført seg som en dritt imot deg så må du ikke straffe alle menn, det måtte jeg også lære meg. Så hold ut, alt løser seg til slutt.

110% enig.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg er enig med Darksun her. Og det må da være bedre å få konstruktiv tilbakemelding om hvordan man kan komme seg videre i livet enn å få tips om hvordan man kan hevne seg på en x.

Selvfølgelig, jeg har også lagd lister inne i hodet mitt om hvordan jeg skal hevne meg på x'er. Det gjorde at jeg følte meg bedre i sånn ca. 10 sekunder. Da er det bedre som andre sier her, og jobbe med seg selv og prøve å endre tankemønstrene sine. Tanker om eksen: gå en tur. Tanker om eksen igjen: les ei bok. Tanker om eksen enda en gang: inviter en venninne på kafe (og ikke snakk om eksen!). osv osv. Dere sier at dere har blitt såret og deres liv er ødelagt av eksen, samtidig nekter dere å innse at ved å fokusere på fortiden så fortsetter dere å ødelegge deres egne liv. De eneste taperne i det senarioet er faktisk dere selv.

(Til deg som har oppsøkt hjelp, flott, da er du på riktig vei. Du får meg imidlertid aldri til å tro at det å fokusere på å såre eksen kommer til å føre deg noe videre på den riktige veien!)

[Gjest Gjest]

Hvordan i alle dager vet du dette?

Din virkelighet, nok en gang, er IKKE andres virkelighet.

Han kan gråte mye inni seg uten å vise det.

Mange kan være ufattelig lei seg uten å ty til tårer eller andre ting.

Og her kommer ti-poengeren:

Du sier han er slem med deg, jeg regner med han sårer deg på en eller annen måte.

Du sier du har lyst til å såre han som hevn.

Kan det kanskje tenkes at han er den barnslige som tar hevn for et eller annet?

I så fall: virket det?!?!? Eller er du (offeret) bare ute etter mer hevn, og har overhode ikke lært den leksen hevntageren prøver å gi deg?

Niks. Helt sikkert. Han er ikke lei seg, og han har ingenting å hevne seg for. Han er bare slem og egoistisk. (Hvis han hadde vært lei seg hadde det iogforseg bare vært å komme tilbake til meg, jeg har vært en god kjæreste.)

De som sørger, men som ikke viser noen tegn til å jobbe med seg selv, og som går rundt å tror at hevn vil løse noe som helst, de synes jeg overhode ikke noe synd på.

Ikke litt engang.

Jeg jobber med meg selv. Konstant. Men jeg kan ikke noe for hva jeg føler innerst inne. Og jeg føler, blant masse ambivalente følelser, også hevnlyst. En ting er at du synes jeg er teit hvis jeg setter tankene ut i handling. Men å dømme meg fordi jeg tenker det, er ganske.. ja, dømmende.

Og spør deg selv, helt ærlig: Hva ønsker jeg å oppnå med hevn?

Vil jeg lære han en lekse? Skal han få igjen?

Hvis det er noen av disse grunnene så mener jeg virkelig at dere hører hjemme i barnehagen.

Hva tror du skjer om du sårer han, "oisann, der ble jeg såret gitt, dette åpner jammen meg øynene mine for hvor dust jeg egentlig har vært" eller "Hvorfor gjør hun dette helt uprovosert mot meg, trodde vi var over jeg, nå skal hun virkelig få igjen".

Om du vil leve i Disney verden og tro det første er du velkommen til å gjøre det.

Jeg holder meg i de voksnes verden og tror det andre.

Kan du ikke droppe alt det snakket om å høre hjemme i barnehagen? Det er så flåsete sagt.

Angående hva jeg vil oppnå? Vet ikke sikkert. Det har kanskje noe å gjøre med at man føler at den som har såret en har fått et slags overtak på en, han har makt over en følelsesmessig på et vis. Behovet for hevn som melder seg, er vel et slags behov for å gjenopprette balansen. Og også et behov for å være viktig. Man føler seg så mindreverdig når man betyr null for en person som man har brydd seg så mye om, og man ønsker å såre den personen for å bevise for seg selv at man egentlig betyr noe emosjonelt for den andre. Men som jeg skrev i mitt første innlegg, så finnes det ingen måte å såre en person som gir beng i deg på. Men det stopper en ikke fra å ønske det, noe som kanskje egenmtlig skriver seg fra behovet om å bli sett og savnet.

Jeg tror dog kanskje du har misforstått litt HVA jeg mener med hevn. For min del hadde den beste hevnen vært å snu situasjonen rundt: At han hadde kjærlighetssorg over meg, og jeg var over han. Det handler altså ikke om en aksjon i form av biloppriping, men om et ønske om at han skal lide på samme måte. I hvert fall litt.

Jeg er enig med Darksun her. Og det må da være bedre å få konstruktiv tilbakemelding om hvordan man kan komme seg videre i livet enn å få tips om hvordan man kan hevne seg på en x.

Har ikke fått noe tilbakemelding om HVORDAN. Dere sier: "Kom deg videre, se framover!" Men dere sier ikke hvordan man klarer å se framover. Noen ganger føles det å få den beskjeden som å være en person uten snekkerutdanning som blir bedt om å bygge et hus. Ja, jeg skjønner at jeg trenger et hus, liksom, men jeg vet ikke hvordan.

[Gjest Gjest]

Hehe..., Jeg var sammen en fyr som var skikkelig ond. Han var notorisk utro, ga meg noen sykdommer. Slo og var psykisk ond mot meg. En kveld fikk jeg nok, vi var borte hos noen venner av han. Det var kvelden han denga meg og stakk av med en jente som han lå med samme kveld. Jeg viste ikke hvor jeg skulle dra og måtte jo bare dra til en i familien hans som vi overnattet hos. Der satt jeg på do og falt for fristelsen. Dere skjønner vel sikkert hva jeg endte med å gjøre.

DAgen etter pakket jeg sakene mine og dro.

Anger ikke ett sekund.

Hæ, denne skjønte jeg ikke helt. Sikter du til at du tok hevn på ett eller annet vis, eller mener du at du prøvde å ta livet ditt?