Storken har kommet ;)

[MellonCollie]

Kan jeg få titte?

[Tussi!]

Høres ut som dere har det veldig bra Godt å høre..

Men finner ikke noe blogg jeg...

[Gjest Revenka]

Jeg kommer inn på bloggen din, men det ligger ikke noe der. Fint at sjalet fungerer bra. Den ammeputen er jo bare topp. Gleder meg til å bruke vår.

[Tussi!]

Jeg kommer inn på bloggen din, men det ligger ikke noe der. Fint at sjalet fungerer bra. Den ammeputen er jo bare topp. Gleder meg til å bruke vår.

Aha.. Kom inn når jeg gikk via profilen, men var som sagt ikke noe der nei...

[Vera Vamp]

Jeg har en liten KGpause, men nå måtte jeg logge meg på for å ønske dere alle velkommen og ikke minst gratulerer så mye med lille L. Så koselig at det ble en liten adventbaby Tenker det blir stas for besteforeldrene å se vesla

Hvor ligger bloggen egentlig? Er jo spent på å se vettu

[Concertina]

Hum... funker det nå? :klø:

[Gjest imli]

jeg ser det! kjempeskjønn!

[Tussi!]

Nydelig :rødme:

[Concertina]

jeg ser det! kjempeskjønn!

Flott! Og ja, jeg er helt enig

Nydelig :rødme:

Jaaaa!

[Vera Vamp]

Åh, herregud så nydelig hun er

[aimee]

Å hællandussen!! :rødme: For et skjønt lite menneske! Gleder meg til å følge med i bloggen din framover. Og elastisk sjal, det må vi også ha. Er det ringslynge dere har, eller bare et stort sjal?

[Gjest Pysepus]

Herlig

[Gjest Revenka]

Åh, såååå søt da :rødme:

[LilleSiri]

Kan jeg også få se i bloggen?

[Gjest ¤bella¤]

Hun er veldig nydelig

Kos dere masse med besøk, og når dere har tid og overskudd er det bare å gi lyd...Kanskje vi kan bli en del av barevognmafiaen

[Concertina]

Dette ble VELDIG langt, var så mange timer... Men i hvertfall, for de som ønsker å lese, her er min fødselshistorie. (tidspunktene er notert ned av min kjære, jeg husker ikke sånt )

Jeg ble strippet av jordmor på fredag 28. November, på kvelden så hadde vi sex for å se om det kunne få noe i gang. Natt til lørdag våknet jeg opp med skikkelige "tak" i mage og rygg og skjønte fort at det var rier, de kom bare 4-5 ganger i løpet av natta og med det visste jeg jo at dette kom til å ta tid.

Gjennom lørdagen så begynte riene å komme jevnere og tettere, og i 16-17-tiden så var det 10 min mellom hver rie. Da jeg hadde hatt dette i noen timer så ringte jeg føden, det stod nemlig i papirene at jeg burde ringe når det var 10 min mellom Vel, fikk beskjed om å bare ta det med ro, sove litt og slappe av så mye som mulig mellom riene.

Natta var tung, jeg forsøkte å sove innimellom riene, men det var ikke akkurat avslappende... Sambo ble sparket liv i ved hver rie, han måtte masere korsryggen min for at jeg skulle komme meg gjennom de Jeg stod stort sett på knær og albuer, beveget korsryggen og fokuserte veldig på å puste rett. Brukte også dusjen etpartre ganger, det var godt med varmt vann.

I 6-tiden på søndagsmorgenen gikk vannet med et lite "knepp", det sildret bare litt og fortsatte med det i mange timer senere. Da vi stod opp i 9-tiden hadde jeg 4-6 min mellom riene, så jeg ring føden igjen og fikk beskjed om å komme innom på en sjekk. Så vi tok oss god tid, dusjet, spiste frokost, tok en ri innimellom, pakket sammen de siste sakene og kom oss i bilen, fant ut vi like gjerne kunne ha alt pakket klart i tilfelle noe mer skjedde.

Fikk komme inn på observasjonen, fikk først ctg og det å ligge på siden gjennom flere rier var helt j**lig! Vi fikk beskjed om å holde øye med hvor langt det var mellom riene. Deretter gikk turen inn til legen og ny ultralyd (som estimerte L til å være 3500 gram) og deretter en GU for å sjekke at vannet faktisk hadde gått. Men siden vannet hadde gått så ville hun ikke sjekke åpning pga infeksjonsfare.

Så jeg fikk beskjed om at jeg kunne dra hjem, men siden riene intensiverte når jeg beveget meg så stod jeg fritt fram til å bli på observasjonen og heller gå meg en tur for å se om noe kom i gang skikkelig. Så vi bestemte oss for å bli og tok oss en gåtur ned i glassgata... Der tok jeg ørten rier på turen ned til inngangen og tilbake, følte meg litt dum, men det var jo heldigvis søndag så det var jo ikke akkurat masse folk

Da jeg kom tilbake på rommet så var det såpass vondt at jeg tok i bruk dusjen, det varme vannet hjalp ganske bra og tok bort de verste toppene på dette tidspunktet. Nå var jeg ganske sliten, og etter å ha spist middag (siste måltid før fødsel viste det seg!) 13.30 så endte jeg med å ta en pause så jeg la meg nedpå en liten time og dermed kom riene med lengere mellomrom. Et tegn på at ting kom til å ta tid ja!

Etter den lille pausen så kom jeg sterkere tilbake og jobbet meg gjennom riene. Pusteøvelsene fra yogaen fungerte veldig bra. 17.30 så sjekket jordmor åpning - 3 cm. Vel, ikke allverdens, men det var nå en start. På føden var det fullt, og dermed ikke mulig for meg å få noe plass der med det første... Heldigvis så fikk jeg nå enerom på observasjonen så jeg slapp å ligge med skikkelige rier på samme rom som ei anna. Der ble vi i 3 timer til, riene var mer intense og det varme vannet i dusjen tok ikke toppene lengere. 20.30 kom jordmor innom igjen og sjekket åpninga - 7 cm og nå måtte vi på føden! 15 min senere var vi innom. Jordmor fra observasjonen ble med oss en stund, det var rett og slett ikke folk nok på føden (i ettertid fikk vi høre at det hadde vært 8 fødsler den natta...).

Riene var på dette tidspunktet utrolig vonde og jeg var vanvittig sliten. Siden det var så mye stress på føden så var det ingen tilgjengelig som kunne sette nåler slik jeg hadde ønsket, badekar var uaktuelt siden det var så tett mellom riene og jeg fant vel ut at det var ikke noe nederlag å be om hjelp. Så klokken 21.35 ble det lystgass, og det hjalp, gjorde fremdeles vanvittig vondt, men de verste toppene ble dempet og jeg fikk jo noe å fokusere på

Etter at jeg fikk lystgass så sjekket jordmor (en fra føden) åpningen og mente jeg var fullt åpen med unntak av en liten kant. Det var omtrent det hun rakk før det var vaktskifte og jeg fikk treffe på de to som skulle være med på resten av fødselen, jordmor og en jordmorstudent. Jordmorstudenten hadde kun etpar vakter igjen før hun var ferdig, så det var hun som skulle ta hele fødselen.

22.30 så ble jeg sjekket igjen av jordmorstudenten og da var kanten borte, og jeg hadde klare pressrier. Hun ville likevel at jeg ikke skulle presse skikkelig siden hodet stod altfor høyt oppe enda. For at babyen skulle komme lengere ned så stod jeg noen rier i prekestol, det var egentlig ganske greit. Dette fungerte ganske greit, men jordmorstudenten foreslo at jeg skulle prøve å stå på huk for å se om det hjalp bedre. Så sambo satte seg på en stol, jeg satt med ryggen mot han og hang over knærne hans i to rier, dette gjorde visst underverker for etterpå så var hodet langt nok nede.

Pressriene fortsatte, men de var ganske korte, maks 45 sekunder og de aller fleste var rundt 30... 00.15 så fikk jeg energidrikk av jordmor uten at det hjalp nevneverdig. Et kvarter senere så bestemte de seg for å prøve å sette nåler for å se om det kunne hjelpe på pressriene (jeg hadde ikke tenkt å spørre om noen av de kunne sette nåler da de kom på vakt...). 20 minutter senere bestemte de at det ikke hadde hatt den ønskede effekten og jeg ble satt på drypp.

Å få dryppet til å virke tok tid, men etter hvert så ble riene lengere og kraftigere, og jeg hentet krefter jeg ikke ante jeg hadde. Må si at pressriene var utrolig mye bedre enn riene i åpningsfasen, jeg følte at jeg faktisk kunne gjøre noe! 01.50 var hodet synlig, og de så at det var hår på hodet. Derfra var det bare å presse på, jeg trodde aldri jeg som astmatiker skulle ha så mye luft i lungene - i løpet av en ri så rakk jeg tre dype drag i lystgassmaska og tre gode press. Noe av det eneste jeg husker er at jeg syntes jordmorstudenten var superflink, god på oppmuntring og hun både holdt igjen og tøyde godt, overhode ikke behagelig, men det var det vel ingen som hadde påstått at det skulle være heller

Jeg fikk beskjed om at når hodet kronet så måtte jeg ikke presse, men vente til neste ri... Men helt uventa, jeg trodde jeg hadde hvertfall 3-4-5 rier igjen, så pressa jeg ut hele jenta på en ri! Da var klokka 02.39 - og siden jeg hadde 10 min mellom riene så var det gått 35 timer!

Var en utrolig merkelig følelse å kjenne babyen komme ut, og enda rarere å innse at det var over, at jeg hadde kommet meg igjennom det hele og at lille småtten vår endelig var ute! Pappaen fikk lov til å se hva det var: ei lita jente! Hun kom visst ut med hendene foran ansiktet, bare for å være sikker på at det skulle være trangt

Siden jeg stod på knærne mot sengeryggen så så jeg jo ikke babyen, var litt fortvila, og jeg hadde jo både drypp i hånda og andre ledninger tilkoblet og hun hadde jo fremdeles navlestrengen tilkoblet så det var en liten utfordring å snu seg. Men så utrolig godt det var å endelig få henne på brystet. Trodde jeg kom til å grine i det øyeblikket, men jeg var overraskende rolig, bare utrolig lykkelig og glad for at det var over og at alt hadde gått bra.

Mens hun lå der så var det klart for alt det som gjenstod, var litt nervøs for å få ut morkaka, hadde hørt noe om at det kunne være vondt, men jeg minnes at den etter litt klemming på magen og en sprøyte i låret så kom den ut uten noe mer fra eller til. Så kom det til å sjekke etter rifter, det var jeg litt nervøs for så akkurat dette fikk jeg med meg Vel, for å si det sånn: det var ikke en rift, kun noe jordmor karakteriserte som "skrubbsår" og de sydde fire sting for at det ikke skulle bli vondt å tisse

Så noe godt kom det vel ut av at man bruker lang tid? Også har jeg jo tatt akupunktur for at vevet skulle modnes, så det har nok noe å si det og

Etter dette så ble lille L veid og målt: 2920 gram og 49 cm, og LANGT fra de 3800 grammene som jordmor estimerte Så ble hun kledd på og lagt i senga, mens vi feiret det hele med brødskiver og juice!

Så måtte jeg i dusjen, sambo og lille L ble plassert på familierommet i tilknytning til fødestua. Der tilbragte vi resten av natta og nesten hele dagen etter - det var nemlig fullt på barsel! Men vi fikk nå rom til slutt, og hadde en veldig fin opplevelse de neste dagene

...må bare føye til en ting: sambo var fantastisk under hele fødselen! :rødme:

...dette ble veldig langt! Imponert om noen har giddet å lese alt

edit: de 30 timene fra 10 min mellom riene til L var ute var visst 35 timer... er vanskelig å regne når man er i ammetåka

Endret 7. desember 2008 av Concertina

[Scheherazade]

Jeg gadd!

Kjempefin historie, høres ut som en fin opplevelse.

[MellonCollie]

Selvfølgelig har jeg lest alt - det var en nydelig historie Imponert over kreftene dine! Også den nydelige jenta som er resultatet da!

[Anamelona]

Jeg gadd også!!

Så fin historie.. Tårene sitter løst i øyekroken nå altså. Det hørtes ut som en slitsom helg, men allikevel helt herlig!

Gleder meg bare enda mer til å se jenta mi også jeg nå... :rødme:

Kos dere i deres nye tilværelse...

[Coxy]

Jeg også måtte selvfølgelig lese alt!! Flott historie, selv om den hørtes fryktelig slitsom ut.. Men det er klart, en fødsel ER jo slitsom...! Nesten rart det der at man plutselig får masse adrenalin og energi rett etterpå, bare slik med en gang ungen er ute..!!! Hvert fall gjorde jeg det..!!

Takk for at du delte fødselshistorien din med oss!