amles Skrevet 27. november 2007 #81 Skrevet 27. november 2007 Som sagt er min skepsis basert kun på mine egne erfaringer. Jeg sier heller ikke at dette gjelder alle, det finnes mange unike mennesker i de fleste yrkesgrupper. Det jeg mener er at en mor kjenner barnet sitt bedre enn en som har sittet å lest om det på skolen.
Gjest Frk Åberg Skrevet 27. november 2007 #82 Skrevet 27. november 2007 Som sagt er min skepsis basert kun på mine egne erfaringer. Jeg sier heller ikke at dette gjelder alle, det finnes mange unike mennesker i de fleste yrkesgrupper. Det jeg mener er at en mor kjenner barnet sitt bedre enn en som har sittet å lest om det på skolen. Det er selvsagt viktig at foreldrene blir hørt, og det blir de også så vidt jeg vet. De sitter på verdifull informasjon om barnet sitt. Men mener du at folk skal la være å oppsøke helsetjenesten og heller diagnostisere og legge opp behandlingsopplegg for sine egne barn? Det kan høres ut som det er det du mener.
amles Skrevet 28. november 2007 #83 Skrevet 28. november 2007 nei,svaret mitt er basert på de som vet/tror at barnet eller en selv feiler noe, men møter motstand hos disse distansene som liksom vet bedre. Derfor det er bra at det er lettere å få en dignose som stemmer,eller at medisiner blir prøvet ut. Det er ikke så lenge siden de lærde trodde at disse menneskene var mindre intelligente, slemme bråkmakere.. Det er en grunn til at forkerne mener at opptil 60% av de som sitter i norske fengsler burde hatt diagnosen adhd+medisinering i barneårene. Disse barna har blitt feilbehandlet av helsetjenesten hele livet sitt.. Ikke medisiner barnet ditt på egenhånd nei!! Men ikke stol blindt på de lærde, ofte vet en best selv...
:-) anna Skrevet 28. november 2007 #84 Skrevet 28. november 2007 Er jo sånn at de som har ADHD kanskje røyker og ruser seg som selvmedisinering. ADHD er arvelig. Så spørsmålet her er vel om det blir født flere barn med ADHD pga av selvmedisinering, eller om røyk og alkohol fører til ADHD. Jeg er mest tilbøyelig til å tro på første forklaringen. Æh... Alkoholbruk i svangerskapet kan føre til at barna får konsentrasjonsproblemer senere. Det er dessverre et faktum. Og det har jeg fra sosial og helsedirektoratet, som for tiden kjører en kampanje for å spre informasjon om dette På nettsidene sier avdelingsdirektør Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet at nyere forskning viser at selv små mengde alkohol kan skade utviklingen av fosterets hjerne. "- Når mor drikker alkohol under svangerskapet, kan konsekvensen bli at barnet vil slite med blant annet konsentrasjonsproblemer og lærevansker senere i livet. Derfor anbefaler vi at gravide ikke drikker noe alkohol". Link Faktisk så er alkohol det farligste rusmiddelet for en gravid kvinne. Det er alstå farligere for fosteret en f.eks heroin. Det har jeg herfra:
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2007 #85 Skrevet 28. november 2007 Dt blir for dumt å skylde på alkohol ene og alene. Faktum er at min sønn har ad/hd og jeg rørte ikke en eneste dråpe alkohol da jeg var gravid. Rettere sagt så har jeg aldri rørt alkohol i hele mitt liv og kommer heller ikke til å gjøre det. Men hele denne debatten har en rød tråd gjennom alle inleggene som er i mot ritalin: Dere har ikke peiling på hva ad/hd er over hodet. Dere sprer deres eder og galle ut på halvsannheter og usannheter og bidrar til å dra med dere enda flere fordommer mot ad/hd barn og deres foreldre. TUSEN TAKK
Gjest Frk Åberg Skrevet 28. november 2007 #86 Skrevet 28. november 2007 nei,svaret mitt er basert på de som vet/tror at barnet eller en selv feiler noe, men møter motstand hos disse distansene som liksom vet bedre. Derfor det er bra at det er lettere å få en dignose som stemmer,eller at medisiner blir prøvet ut. Det er ikke så lenge siden de lærde trodde at disse menneskene var mindre intelligente, slemme bråkmakere.. Det er en grunn til at forkerne mener at opptil 60% av de som sitter i norske fengsler burde hatt diagnosen adhd+medisinering i barneårene. Disse barna har blitt feilbehandlet av helsetjenesten hele livet sitt.. Ikke medisiner barnet ditt på egenhånd nei!! Men ikke stol blindt på de lærde, ofte vet en best selv... Joda, det er riktig at dette ikke er noen eksakt vitenskap, og de lærde kan ta feil. Likevel vil jeg påstå at de på det jevne har mer peiling enn vanlige folk. Jeg er enig i at man ikke skal stole blindt på fagfolk - det er bra å følge med med et kritisk øye. Eventuelt kan man høre med flere fagfolk. Men når du sier at en ofte vet best selv, så merker jeg at det steiler inni meg. Ja, man kjenner barnet sitt best selv, men det betyr ikke at man er ekspert på ADHD eller hvordan man best kan innføre tiltak. Det er tydelig at vi er uenige om dette, og det er jo greit, men grunnen til at jeg engasjerer meg, er at jeg syns det er skummelt hvis slike holdninger blir spredt og folk begynner å prøve ut diverse helt på egenhånd. Jeg er også grunnleggende uenig i at man lærer mest av egen erfaring, og at fagfolk kun har lest i en bok, og ikke har peiling på den virkelige verden. Det ser ut til å være noe mange tenker, men jeg syns det er helt hull i hodet. Hvorfor har vi i det hele tatt slike utdanninger hvis det ikke spiller noen rolle?
Gjest Frk Åberg Skrevet 28. november 2007 #87 Skrevet 28. november 2007 Dt blir for dumt å skylde på alkohol ene og alene. Faktum er at min sønn har ad/hd og jeg rørte ikke en eneste dråpe alkohol da jeg var gravid. Rettere sagt så har jeg aldri rørt alkohol i hele mitt liv og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg har ikke sett at noen her mener at alkohol er den eneste grunnen til at noen får ADHD. Det forskerne sier at alkoholbruk kan føre til ADHD. Men det betyr ikke at man skal mistenke alle foreldre med barn som har ADHD, siden de aller fleste har sitt på det rene. Som flere nevner, så går ADHD ofte i familier, så det er åpenbart at alkohol ikke er den eneste grunnen til ADHD.
amles Skrevet 29. november 2007 #88 Skrevet 29. november 2007 (endret) Jeg har ikke fått med meg at alkohol er årak til ADHD?? Konserntrasjonsvansker og føtal alkoholsyndrom ja, men ikke adhd. Har en nabojente( fosterforeldre) som har føtalt alkoholsyndrom, hun har mange av trekkene til en med adhd, uansett.. Hvis hun, bare hvis, skulle respondere bra på Ritalin (dette vet jeg ingenting om), skulle ikke hun fått det da? Hvis det kunne hjulpet på problemene hennes?? Kan noen please forklare meg hva som er galt med å medisinere en sykdom, hvis alternativet er verre? Forskere trodde for mange herrens år siden at adhd kunne komme av omsorgsvikt, imidlertid viste forskningresultatet det mottsate. At mange med ADHD kom fra ressurssterke hjem. (Fra Hovedoppgave i Psykologi, UiO, av Vik, Ingrid og Størksen, Ingunn (2000) Hyperkinesi hos voksne-En studie av innsatte i Oslo Kretsfengsel) Moren til mannen min har heller aldri rørt alkohol. EDIT: Har så mange skrivefeil, så en skulle tro jeg hadde adhd... (spøk) Endret 29. november 2007 av amles
Gjest Frk Åberg Skrevet 29. november 2007 #89 Skrevet 29. november 2007 Jeg har ikke fått med meg at alkohol er årak til ADHD?? Konserntrasjonsvansker og føtal alkoholsyndrom ja, men ikke adhd. En link fra Folkehelseinstituttet som sier noe om dette under overskriften "årsaker". Hvorvidt moren til mannen din drakk under svangerskapet er forøvrig ikke relevant i den sammenheng, siden det som nevn langt fra er snakk om at alle med ADHD har hatt drikkende mødre. Det er kun én av risikofaktorene for å få lidelsen.
amles Skrevet 29. november 2007 #90 Skrevet 29. november 2007 (endret) Ok, jeg visste ikke det. Alt som kan læres er bra.. men det står også at 60-80% ligger i genene. Men uansett hva mor har gjort og ikke gjort, hvorfor er det negativt at disse barna medineres? Vi vet jo også at røyking under svangerskapet kan føre til astma. Skal ikke disse barna få astma-medisin. Og ville du skult på samme måte til en mor med et astma-barn, "jasså ja, du røyket sikkert under svangerskapet." I mannen sitt tilfelle har også moren antagelig Ad(h)d. Men hun har levd med det så lenge at hun ikke ønsker utredes eller medisineres. Hun er ikke av den utagerende typen, men tankemønsteret er likt som hos mannen, hun lukker seg inne i seg selv og har det"flink pike" symptomet i stedet. Derfor også vanskeligere å se adhd hos jenter, da de ofte trekker seg inn i seg selv, og holder kaoset skjult for omgivelsene. (Ref. til legen på Put) Samme legen sa forøvrig at det var 50% sjanse for at jeg og mannen ville få et barn med adhd. Endret 29. november 2007 av amles
Gjest Frk Åberg Skrevet 29. november 2007 #91 Skrevet 29. november 2007 Ok, jeg visste ikke det. Alt som kan læres er bra.. men det står også at 60-80% ligger i genene. Men uansett hva mor har gjort og ikke gjort, hvorfor er det negativt at disse barna medineres? Vi vet jo også at røyking under svangerskapet kan føre til astma. Skal ikke disse barna få astma-medisin. Og ville du skult på samme måte til en mor med et astma-barn, "jasså ja, du røyket sikkert under svangerskapet." Nå lurer jeg på om du henvender deg til meg siden du skriver "du", og jeg svarte i det forrige innlegget. Jeg ville selvfølgelig ikke skult på noen som har barn med ADHD eller astma. Men jeg syns samtidig det er bra at det informeres om farene ved røyking og alkoholbruk under svangerskapet. Jeg har forøvrig aldri sagt at barn med ADHD ikke skal medisineres. Men jeg syns samtidig det er bra med litt sunn skepsis. Det virker som om du overfører din erfaring med mannen din til å gjelde alle med ADHD. For mange er medisiner den eneste løsningen. For andre kan man kanskje være litt mer varsom, og prøve ut alternative metoder. Jeg syns at man i utgangspunktet skal være skeptisk til medisinering av barn (eller folk generelt), men samtidig ikke nekte barna (eller voksne) som virkelig trenger det eller snakke stygt om de foreldre som medisinerer barna sine.
Tiit Skrevet 29. november 2007 #92 Skrevet 29. november 2007 Kan noen please forklare meg hva som er galt med å medisinere en sykdom, hvis alternativet er verre? Det blir galt dersom andre forklaringer og årsaker ikke kartlegges. Barn som lever i omsorgssvikt kan bli medisinert og fortsette å lve med omsorgssvikt over år, bare fordi barnets symptomer behandles. Eks. kan et barn leve med alkoholsmisbruk, vold og overgrep i årevis og medisineres for sin manglende konsentrasjon og sine oppmerksomhetsvansker. Det mener jeg er alvorlig. Og dette er ikke en tenkt situasjon. Det skjer.
amles Skrevet 30. november 2007 #93 Skrevet 30. november 2007 (endret) Jeg mente du som i "du som mener at man ikke skal medisineres", burde ordlagt meg annerledes, sorry! Som sagt har jeg en erfaring med adhd, og bruker den og andre jeg vet om som eksempler. Jeg har også vært igjennom hele prosessen fra uten medisiner til medisiner, dietter, sinnemestring, forskjellige former for trening, lege og psykolog timer, kurs, bøker Jeg har også vært der mange er, mot/skeptisk til medisinering, men dette var før jeg hadde den kunnskapen jeg sitter med nå. Jeg anbefaler heller ikke folk til å løpe av gårde til psykolog for å få en diagnose på barna sine. Har to barn selv, som ikke har adhd, kun normale problemer i forhold til deres alder, som løses med litt vett. Men jeg har en erfaring, og jeg vil tro at jeg har et bedre grunnlag for å uttale meg enn de som ikke har noe erfaring i det hele tatt. Jeg tror at så lenge barnevern og de forskjellige helsedistansene er inne i bildet, så er omsorgsvikt det første som blir kartlagt. Det er ganske omfatttende testing, som foregår over lang tid, hvor familesituasjonen også er en del av det. Adhd er ikke bare manglende konsentrasjon og oppmerksomhetsproblemer. Endret 30. november 2007 av amles
Rubina D Skrevet 30. november 2007 #94 Skrevet 30. november 2007 Jeg tror at så lenge barnevern og de forskjellige helsedistansene er inne i bildet, så er omsorgsvikt det første som blir kartlagt. Det er ganske omfatttende testing, som foregår over lang tid, hvor familesituasjonen også er en del av det. Adhd er ikke bare manglende konsentrasjon og oppmerksomhetsproblemer. Problemet er at de forskjellige etatene IKKE kartlegger omsorgssvikt, slik du tror. Familiesituasjon blir kartlagt ja, men det gjelder kun sykdomsbildet. Ikke en eneste gang ble vi spurt om hvordan dagliglivet i familien fungerte, kun om hvordan gutten fungerte. Her måtte vi selv ta initiativ til at ALT skulle opp og frem. De som da driver omsorgssvikt blir ikke fanget opp så lenge det ikke blir spurt. Og disse testene er faktisk evnetester. De sier bare noe om dine evner ikke noe som helst om psyken din. Ergo man avdekker ikke omsorgssvikt ved disse testene. For å unngå at man får feil diagnose må utredningen endres, den må bli bedre til å faktisk fange opp omsorgssvikt. I dag er den ikke god nok, så enkelt er det. Men for å spore av litt. Min yngste sønn på 5 år får daglig 6 forskjellige medisiner for astma. Disse er mye sterkere og inneholder stoffer som er mye verre enn medisiner for ad/hd. Det blir det aldri sagt noe på. Men de 2 tablettene om dagen for ad/hd det skal folk henge seg opp i. Ad/hd medisin lagres heller ikke i kroppen, det gjør astmamedisiner. Forstå det den som kan.
Gjest Gjest Skrevet 30. november 2007 #95 Skrevet 30. november 2007 Problemet er at de forskjellige etatene IKKE kartlegger omsorgssvikt, slik du tror. Familiesituasjon blir kartlagt ja, men det gjelder kun sykdomsbildet. Ikke en eneste gang ble vi spurt om hvordan dagliglivet i familien fungerte, kun om hvordan gutten fungerte. Her måtte vi selv ta initiativ til at ALT skulle opp og frem. De som da driver omsorgssvikt blir ikke fanget opp så lenge det ikke blir spurt. Og disse testene er faktisk evnetester. De sier bare noe om dine evner ikke noe som helst om psyken din. Ergo man avdekker ikke omsorgssvikt ved disse testene. For å unngå at man får feil diagnose må utredningen endres, den må bli bedre til å faktisk fange opp omsorgssvikt. I dag er den ikke god nok, så enkelt er det. Men for å spore av litt. Min yngste sønn på 5 år får daglig 6 forskjellige medisiner for astma. Disse er mye sterkere og inneholder stoffer som er mye verre enn medisiner for ad/hd. Det blir det aldri sagt noe på. Men de 2 tablettene om dagen for ad/hd det skal folk henge seg opp i. Ad/hd medisin lagres heller ikke i kroppen, det gjør astmamedisiner. Forstå det den som kan. Ærlig talt, nå må dere skjerpe dere!! Vi som er såkalte skeptikere henger da oss ikke opp i om noen adhdfolk får ritalin eller ikke. Det jeg, og flere, stusser over, er jo nettopp dette at noen blir medisinert for adhd som de IKKE har. See?!? Stor forskjell.
amles Skrevet 30. november 2007 #96 Skrevet 30. november 2007 (endret) Ærlig talt, nå må dere skjerpe dere!! Vi som er såkalte skeptikere henger da oss ikke opp i om noen adhdfolk får ritalin eller ikke. Det jeg, og flere, stusser over, er jo nettopp dette at noen blir medisinert for adhd som de IKKE har. See?!? Stor forskjell. Jøss, så hissig da... Som sagt tror jeg ikke Ritalin vil ha noen effekt på en som ikke har adhd. Satt inn ett skjema, som ble tatt bort, med effekten av Ritalin på en med adhd. Mange barn med ADHD behandles med det sentralstimulerende stoffet Ritalin, som kjemisk er beslektet med amfetamin. Ritalin virker oppkvikkende på friske barn, men har motsatt effekt på barn med ADHD ved at det stimulerer områder i hjernen som fremmer selvkontroll. Link Altså en som er utagerende og har ekstremt høyt aktivitetsniva men ikke adhd (adhd av hyperaktiv/impulsiv type) vil bare da forverres hvis han ikke har adhd. Igjen... Har du ikke adhd vil ikke Ritalin ha en ønsket effekt!! Gjør leksa di før du uttaler deg, please! Foreløpig er metylfenidat og amfetaminer det middelet med best dokumentert effekt og færrest bivirkninger. Det finnes også andre metoder for å mestre hverdagen med adhd, men det er foreløpig for liten forskning på området. Og for de som tror at det bare er å gå til legen å få Ritalin fordi man tror at barnet sitt eller seg selv har adhd, så er 1 års ventetid, og 1 år med utredning, og denne prosessen er ikke enkel. Diagnostikk Det finnes ingen biologisk markør eller spesifikk test som alene kan gi diagnosen, som bygger på en sammenstilling av informasjon om atferdstrekk over tid fra flere kilder, dvs foreldre, lærere og barnet selv. Det er vanligvis ikke rimelig å stille en AD/HD-diagnose før 5-6 års alder, men enkelte barn ned til tre års alder kan ha så markerte symptomer at diagnosen er svært sannsynlig. Diagnostisk utredning må inkludere kartlegging av ev ledsagende utviklingsforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet. Diagnostikken krever et godt tverrfaglig samarbeid mellom foreldre, skole, PPT, primærhelsetjeneste og barnelege/barnepsykiater. I noen fylker deltar også habiliteringstjenesten Norsk Barnelegeforening Endret 30. november 2007 av amles
Gjest Stjernedryss Skrevet 1. desember 2007 #97 Skrevet 1. desember 2007 Jeg har i hvertfall slitt hele livet, i hvertfall fra 13 års alderen. Problemene har i grunn aldri blitt bedre, derfor mistenkter jeg adhd. Har fått ritalin nå, og hvis dette kan bedre livskvaliteten min synes jeg ikke det spiller så stor rolle om jeg har adhd eller ikke, det viktigste er at man får medisiner som hjelper mot problemene man har. Enkelte venner av meg har nevnt at det var rart at jeg fikk medisiner selv om psykiateren ikke var 100% sikker på at det var adhd jeg hadde, men sånn jeg ser det er det større risiko å la meg gå uten medisiner enn å eventuelt bli feilmedisinert. Det er kjedelig å se livet sitt fly forbi uten at man rekker å ta del i det.
Gjest Gjest_Hannah_* Skrevet 12. desember 2007 #98 Skrevet 12. desember 2007 En jente på 18 år med ADHD har skrevet denne artikkelen i aftenposten, interesant å lese! http://www.aftenposten.no/sid/article2126198.ece
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2007 #99 Skrevet 12. desember 2007 http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...p;#entry5123531 For fremtiden er det kanskje en fordel å linke disse to trådene
Femiline Skrevet 13. desember 2007 #100 Skrevet 13. desember 2007 (endret) En jente på 18 år med ADHD har skrevet denne artikkelen i aftenposten, interesant å lese! http://www.aftenposten.no/sid/article2126198.ece Jeg leste artikkelen og syns det er kjempefint at hun klarer seg i livet uten medisiner. Hun er 18 år, og klarer å kontrolere impulser, klarer å si til seg selv at nå må hun konsentere seg, hun klarer å lære seg triks som gjør at hun kommer gjennom hverdagen. Jeg klarer også dette uten medisiner, jeg klarer også å skjerpe meg for å konsentrere meg, men jeg er voksen. Et barn på 5-6 år klarer ikke det. Et barn på 5-6 år klarer ikke å skjerpe seg, fordi han ikke vet hva det er. Han klarer ikke kontrollere impulsene sine, fordi han ikke vet hva det er. Han vet rett og slett ikke hvordan han skal tenke for å gjøre dette. Derfor mener jeg at medisin for barn kan være det beste for barnet. Mitt i de første årene på skolen, hvor de utvikler seg mest. De gangene jeg spør min sønn om han kan prøve å si til hodet sitt at " nå skal jeg konsenterer meg om å høre etter, eller nå skal jeg konsentrere meg om å sitte rolig", så sier min sønn: "men mamma, hodet vil ikke det, hodet sier til meg at jeg skal sitte å sparke med bena, for bena vil det, eller hodet mitt sier til meg at jeg skal se dit bort" "Det kiler i kroppen min hele tiden mamma" Det er når han ikke er på medisiner. Når han er på medisiner får vi kontakt med han på en helt annen måte enn vi har når han ikke har medisiner i kroppen. Det er ikke for vår skyld vi medisinerer han, fordi jeg var veldig skeptisk til det den gangen vi ble spurt om det. Jeg måtte gå en del runder med meg selv før jeg bestemte meg for å prøve det. Neste år begynner han på skole, og jeg tror at han vil klare seg mye bedre på skolen med, både sosialet og faglig, enn uten medisiner. Da han blir eldre, kan man jo ta en ny vurdering. Men foreløpig vil vi fortsette å medisinere, så lenge vi ser at hans livskvalitet er bedre. Endret 13. desember 2007 av Femiline
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå