Gå til innhold

Drastisk økning i bruk av adhd-medisin.


Fremhevede innlegg

Skrevet
Vet lite om feildiagnosering, men jeg vil jo anta at siden Ritalin har ingen eller motsatt effekt hvis du ikke har Adhd, så er faren for feilmedisinering er veldig liten.

Vel, jeg på min side vil tro at ritalin vil kunne hjelpe på oppmerksomhetsvansker uansett om vansken er et resultat av en medfødt nevrologisk tilstand eller pga traumer eller vanskelige hjemmeforhold. Men sikker er jeg selvfølgelig ikke ;)

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
Ja, det er en skremmende utvilking. Vi har ikke tid/ressurser til å ta oss skikkelig av disse barna, hverken hjemme eller i barnehagen/på skolen. Etter min mening har også altfor mange fått diagnosen. Gjennom jobben min kjenner jeg til flere barn som har fått diagnose på et grunnlag som er fullstendig uforståelig for meg. Slik jeg kjenner disses foreldre, mener jeg det burde vært foretatt noe i forhold til disse, fremfor å dope ned barna deres såpass at de evner å ta vare på dem...

Nyere forskning viser at medisin gir den beste effekten på kort sikt. På lang sikt er resultatene imidlertid nedslående. Der er det terapi som får de beste resultatene.

(Ulikhetene mellom AD/HD-barn og andre barn utjevner seg dessuten ved 10årsalderen.)

Hvilke "nyere forskning" er dette? Hvilke studie er det du tenker på? MTA-studiet (som jeg regner med at du kjenner til) viser uansett noe annet enn det du hevder her, så interessant hvis du har noe konkret å vise til...

Og hva er dette med at ulikhetene mellom barn med ADHD og barn uten ADHD utjevner seg?????? Har du noe belegg for å si dette?

Endret av Kosemose
Skrevet (endret)

Dette har blitt diskutert i en rekke tidskrifter vi får hjemme.. "Mødre bruker Ritalinen til barna som slankemedisin, få mere energi" osv. Endel forskere sier at dette ikke vil ha noen effekt på friske mennesker, og at det er absolutt umulig å ruse/øke konsentrasjonen med.

Egen erfaring sier etter å ha tatt 1 stk Ritalin ble jeg nervøs, uopplagt, slapp og rastløs og uvel. Vondt i hodet, og tåkete. Merket fort når virkningen begynte avta, og jeg følte meg vel og klar i toppen igjen. Hadde altså ingen god/ønsket effekt på meg. Og absolutt ingen likheter med speed/amfetamin.

Har også en bekjent som er blandingsmisbruker uten adhd, og han tok en stoor dose Ritalin, alt som skjedde var at han følte det slo lyn ned i hodet på han og ekstrem hodepine. Veldig uvel, gjør det aldri igjen...

Alikevel hører jeg at Ritalin er populært på det svarte markedet, dette har jeg kun lest i avisen, så kildene er dårlige.

På Norsk freakforum er det flere som har prøvd Ritalin som rusmiddel og de sier det har ingen eller en ubehagelig effekt.

Edit: Tok bort linken til FF..

Endret av amles
Skrevet
Dette har blitt diskutert i en rekke tidskrifter vi får hjemme.. "Mødre bruker Ritalinen til barna som slankemedisin, få mere energi" osv. Endel forskere sier at dette ikke vil ha noen effekt på friske mennesker, og at det er absolutt umulig å ruse/øke konsentrasjonen med.

Egen erfaring sier etter å ha tatt 1 stk Ritalin ble jeg nervøs, uopplagt, slapp og rastløs og uvel. Vondt i hodet, og tåkete. Merket fort når virkningen begynte avta, og jeg følte meg vel og klar i toppen igjen. Hadde altså ingen god/ønsket effekt på meg. Og absolutt ingen likheter med speed/amfetamin.

Har også en bekjent som er blandingsmisbruker uten adhd, og han tok en stoor dose Ritalin, alt som skjedde var at han følte det slo lyn ned i hodet på han og ekstrem hodepine. Veldig uvel, gjør det aldri igjen...

Alikevel hører jeg at Ritalin er populært på det svarte markedet, dette har jeg kun lest i avisen, så kildene er dårlige.

På Norsk freakforum er det flere som har prøvd Ritalin som rusmiddel og de sier det har ingen eller en ubehagelig effekt.FreakForum

Dette er vel helt individuelt? Akkurat som med andre stoffer? Noen liker ikke amfetamin, men elsker hasj. Noen liker rødvinsrus osv osv.

Men misbruk skjer jo selvsagt med alle medisiner.

Gjest Frk Åberg
Skrevet
Vet lite om feildiagnosering, men jeg vil jo anta at siden Ritalin har ingen eller motsatt effekt hvis du ikke har Adhd, så er faren for feilmedisinering er veldig liten.

Men det er ikke sånn at det om Ritalin virker, er en slags test på om du har ADHD. Jeg mener å ha lest at du kan ha effekt av Ritalin selv om du ikke har ADHD.

Skrevet
Men det er ikke sånn at det om Ritalin virker, er en slags test på om du har ADHD. Jeg mener å ha lest at du kan ha effekt av Ritalin selv om du ikke har ADHD.

De lærde strides. Men du må ha adhd for å bli roligere av Ritalin. Ellers har det motsatt eller ingen effekt.

Gjest Frk Åberg
Skrevet
De lærde strides. Men du må ha adhd for å bli roligere av Ritalin. Ellers har det motsatt eller ingen effekt.

Jeg har ikke noen kilde å vise til, men jeg mener hvertfall å ha lest at det ikke er slik noen tidligere trodde, at man kunne teste en person ved å sette vedkommende på Ritalin. Hvis en person responderer positivt, så kunne man jo automatisk anta at en person har ADHD, hvis det er sånn som du sier. Jeg mener å ha lest at det ofte er sånn, men at det også er mulig å oppleve bedret oppmerksomhet selv om det ikke er ADHD som er årsak til oppmerksomhetssvikten.

På lommelegen.no står det også at det vanlige er at vanlige folk opplever noe bedret oppmerksomhet, men i en helt annen størrelsesorden enn de som har ADHD.

Skrevet (endret)

Mulig konsentrasjonen blir noe bedre.. Og det er jo ikke negativt hvis noen skulle ha konsentrasjonsproblemer. Det virket ikke slik på meg. Mulig jeg var litt nervøs på forhånd, siden jeg visste jeg gjorde noe jeg ikke burde, ved å prøve ritalin.

Men jeg ble urolig inne i meg, stressa, nervøs... Skikkelig ubehagelig, derfor jeg ble så lettet da det begynte gå over.

For mannen min er det det indre kaoset/uroen som står i veien for konsentrasjonen, dette er vel tilfellet for mange med Adhd.

Du kan jo selv tenke deg å skulle lest til en viktig eksamen, med tv'n på full styrke, stereoanlegget med heavymetal på full styrke, samtidig som 10 mennesker sitter å prater til deg om forskjellige ting (Mannens beskrivelse av å lese til eksamen)

Du kan fjerne deg fra uroen, det kan ikke de med adhd, de har den med hele tiden...

Ritalinen tar bort uroen, og konsentrasjonen blir automatisk bedre. De kan lese, se en hel film, gjøre lekser.

Derfor mange med adhd blir hektet på amfetamin, fordi de blir rolige og får en ro inne i seg, får sove, spise ol. (Vi friske vil oppleve det motsatte, gira, våkne, klarer ikke spise osv)

Endret av amles
Skrevet

Det som bekymrer meg ganske sterkt i alle diskusjoner som har med AD(H)D og medisinering å gjøre, er alle som mener de har hørt eller lest ett eller annet som de baserer meningene sine på. Jeg skulle virkelig ønsket at disse kunne undersøkt litt mer enn bare å lese overskrifter og se på Tabloid.

Det er nettopp disse menneskene som er med på å spre usannheter og er med på å skape en frykt blandt mange som virkelig trenger medisinering.

Jeg måtte også gå mange runder med meg selv før vi startet utprøving av medisiner til min sønn, og nettopp pga all skremselspropaganda valgte vi å vente (noe jeg angrer bittert på i dag når jeg ser hvor velfungerende han er), og i tillegg når vi skulle prøve ut, så prøvde vi alt annet først, selv om barnelegen på BUP fortalte oss at det var færre som responderte på disse medisinene.

Jeg er helt enig med vedkommende som mente at det vi egentlig burde fokusere på er hvorfor så utrolig mange i Norge har gått rundt uten å bli utredet fordi det norske helsevesen så på dette som en "populær-sykdom" fra Amerika.....

Skrevet
Mulig konsentrasjonen blir noe bedre.. Og det er jo ikke negativt hvis noen skulle ha konsentrasjonsproblemer. Det virket ikke slik på meg. Mulig jeg var litt nervøs på forhånd, siden jeg visste jeg gjorde noe jeg ikke burde, ved å prøve ritalin.

Men jeg ble urolig inne i meg, stressa, nervøs... Skikkelig ubehagelig, derfor jeg ble så lettet da det begynte gå over.

For mannen min er det det indre kaoset/uroen som står i veien for konsentrasjonen, dette er vel tilfellet for mange med Adhd.

Du kan jo selv tenke deg å skulle lest til en viktig eksamen, med tv'n på full styrke, stereoanlegget med heavymetal på full styrke, samtidig som 10 mennesker sitter å prater til deg om forskjellige ting (Mannens beskrivelse av å lese til eksamen)

Du kan fjerne deg fra uroen, det kan ikke de med adhd, de har den med hele tiden...

Ritalinen tar bort uroen, og konsentrasjonen blir automatisk bedre. De kan lese, se en hel film, gjøre lekser.

Derfor mange med adhd blir hektet på amfetamin, fordi de blir rolige og får en ro inne i seg, får sove, spise ol. (Vi friske vil oppleve det motsatte, gira, våkne, klarer ikke spise osv)

Unnskyld meg, men du kan da ikke ta utgangspunkt i hvordan du opplevde det etter å ha spist medisin du i utgangspunktet ikke skal ha, og bruke det som empirisk bevis og slutte en hel masse rart ut fra dette!?!?!?!

Du kommer med en hel rekke ganske bastante påstander her i denne tråden, påstander som muligens kan virke inn på foreldre som er i en situasjon der de skal vurdere og ta stilling til om de ønsker å medisinere barnet sitt... Og jeg skulle likt at du kan vise til forskningsmateriale som underbygger disse påstandene.

Ritalin skal ikke forveksles med amfetamin! Mange er redd for at man blir avhengig av ritalin og/eller tenker i baner som at det er som å "gi dop til barnet sitt". Og for meg er du med på å underbygge slike fordommer.

Jeg råder alle som vurderer medisinering i forbindelse med ADHD til å forholde seg til de opplysninger de får fra legen som jobber på BUP og ellers forholde seg til seriøse organer som f.eks ADHD foreningen, istedenfor å lytte til vissvass-propaganda fra folk som kanskje ikke helt vet hva de snakker om...

Skrevet
Unnskyld meg, men du kan da ikke ta utgangspunkt i hvordan du opplevde det etter å ha spist medisin du i utgangspunktet ikke skal ha, og bruke det som empirisk bevis og slutte en hel masse rart ut fra dette!?!?!?!

Du kommer med en hel rekke ganske bastante påstander her i denne tråden, påstander som muligens kan virke inn på foreldre som er i en situasjon der de skal vurdere og ta stilling til om de ønsker å medisinere barnet sitt... Og jeg skulle likt at du kan vise til forskningsmateriale som underbygger disse påstandene.

Ritalin skal ikke forveksles med amfetamin! Mange er redd for at man blir avhengig av ritalin og/eller tenker i baner som at det er som å "gi dop til barnet sitt". Og for meg er du med på å underbygge slike fordommer.

Jeg råder alle som vurderer medisinering i forbindelse med ADHD til å forholde seg til de opplysninger de får fra legen som jobber på BUP og ellers forholde seg til seriøse organer som f.eks ADHD foreningen, istedenfor å lytte til vissvass-propaganda fra folk som kanskje ikke helt vet hva de snakker om...

Jeg sier ikke konkret at det er sånn jeg sier, jeg forteller om egenopplevde erfaringer. Igjennom det å være gift med en mann med adhd, og være aktiv i adhd-foreningen.

Som jeg har skrevet er adhd en veldig individuell sykdom, og oppleves som forskjellig fra person til person. Jeg har fortalt om mine erfaringer..

Og jeg føler at jeg har grunnlag å uttale meg på, på samme måte som andre som lever med adhd i dagliglivet.

Jeg beklager hvis det har virket som jeg sammenligner Ritalin med amfetamin kjøpt på gata, det gjør jeg ikke, eneste sammenligningen er at virkestoffet i Ritalin( MPH)og amfetamin er det samme.

Jeg er for at folk skal få Ritalin, og ønsker at skremselspropagandaen skal forsvinne.

Ang å høre på legen så råder jeg selvsagt også til det. Men det kan kanskje være greit å høre mange sider og gjøre litt egen undersøkelse, ikke bare stole blindt på legen.

Hadde vi gjort det, hadde mannen min fortsatt hatt store problemer med å kontrollere sinnet sitt, og gått på antidepressiva som gjorde han enda mer aggressiv.

Igjen kommer dette opp med at leger ikke ville gi Ritalin før, og derfor nå mange voksne som endelig får det. Og bra er det. Min mening-hvis jeg får lov til å ha noen??;)

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Men i forbindelse med hva denne tråden handler om; økning i bruk av slike medisiner...

Kan det ikke være slik at noen barn faktisk er urolige/ukonsentrerte pga de ikke helt henger med i nivået i klassen sin. At det er nettopp derfor de oppfattes som "vanskelige" å ha i klassen. Og at de faktisk bør ha annen hjelp nødvendigvis å få medisiner?

Jeg mener ikke at ingen trenger slike medisiner. Jeg ser så absolutt at de som er hyperaktive og virkelig sliter med konsentrasjonen trenger hjelp og at medisinering kan være riktig.

Men jeg mener at ikke alle trenger det. Som det ble nevnt tidligere i tråden kan ting som har skjedd i oppveksten føre til urolige barn. De som har hatt mange forskjellige steforeldre og bytter av skoler og venner, eller som har opplevd omsorgssvikt, kan oppfattes som om de har adhd selv om de ikke har det.

Og undersøkelsene som bup og ppt gjennomfører er basert på at foreldrene svarer sannferdig og det er det ikke alle som gjør så lenge de vet at det de skriver ikke blir sjekket særlig nøye. Det er jo en grunn til at barnevernet må gå inn i enkelte familier og gi forskjellige former for hjelp.

Skrevet
Men i forbindelse med hva denne tråden handler om; økning i bruk av slike medisiner...

Kan det ikke være slik at noen barn faktisk er urolige/ukonsentrerte pga de ikke helt henger med i nivået i klassen sin. At det er nettopp derfor de oppfattes som "vanskelige" å ha i klassen. Og at de faktisk bør ha annen hjelp nødvendigvis å få medisiner?

Jeg mener ikke at ingen trenger slike medisiner. Jeg ser så absolutt at de som er hyperaktive og virkelig sliter med konsentrasjonen trenger hjelp og at medisinering kan være riktig.

Men jeg mener at ikke alle trenger det. Som det ble nevnt tidligere i tråden kan ting som har skjedd i oppveksten føre til urolige barn. De som har hatt mange forskjellige steforeldre og bytter av skoler og venner, eller som har opplevd omsorgssvikt, kan oppfattes som om de har adhd selv om de ikke har det.

Og undersøkelsene som bup og ppt gjennomfører er basert på at foreldrene svarer sannferdig og det er det ikke alle som gjør så lenge de vet at det de skriver ikke blir sjekket særlig nøye. Det er jo en grunn til at barnevernet må gå inn i enkelte familier og gi forskjellige former for hjelp.

Jeg må arrestere deg i det du sier der. Det er også en vanlig misforståelse når det gjelder å diagnostisere.

Det er riktig at foreldre skal fylle ut noen skjemaer, men det skal skolen også gjøre. I tillegg kjøres det utrolig mange tester på selve barnet, som hverken mor eller far kan være med å påvirke i det hele tatt. Så ingen får en diagnose utelukkende på hva far og mor har svart på sine sjemaer. Dessuten vil en god psykolog på BUP og PPT lett gjennomskue slike usanne svar (dette vet jeg fra en som jobber i BUP) og da velger de ofte å bare se på barnets tester og utsagn fra skole.

Skrevet
Jeg må arrestere deg i det du sier der. Det er også en vanlig misforståelse når det gjelder å diagnostisere.

Det er riktig at foreldre skal fylle ut noen skjemaer, men det skal skolen også gjøre. I tillegg kjøres det utrolig mange tester på selve barnet, som hverken mor eller far kan være med å påvirke i det hele tatt. Så ingen får en diagnose utelukkende på hva far og mor har svart på sine sjemaer. Dessuten vil en god psykolog på BUP og PPT lett gjennomskue slike usanne svar (dette vet jeg fra en som jobber i BUP) og da velger de ofte å bare se på barnets tester og utsagn fra skole.

Gjest har nok rett i at skolen kan tenke at ukonsentrerte og urolige barn kanskje har ADHD når vanskene faktisk skyldes at nivået på undervisningen går over hodet på dem, men i tillegg til det Snuppelure 37 skriver, er det vel også slik at disse tingene må kartlegges før BUP vurderer å gjøre en utredning i forhold til ADHD. Jeg skal ikke påstå at alle som jobber i BUP-systemet er genier, men jeg tviler på at de ikke er klar over at uro og dårlig konsentrasjon kan skyldes andre ting enn ADHD, som for eksempel et undervisningsopplegg som går langt over hodet på dem...

Skrevet
Jeg må arrestere deg i det du sier der. Det er også en vanlig misforståelse når det gjelder å diagnostisere.

Det er riktig at foreldre skal fylle ut noen skjemaer, men det skal skolen også gjøre. I tillegg kjøres det utrolig mange tester på selve barnet, som hverken mor eller far kan være med å påvirke i det hele tatt. Så ingen får en diagnose utelukkende på hva far og mor har svart på sine sjemaer. Dessuten vil en god psykolog på BUP og PPT lett gjennomskue slike usanne svar (dette vet jeg fra en som jobber i BUP) og da velger de ofte å bare se på barnets tester og utsagn fra skole.

Arrester meg så mye du vil ;) Jeg er klar over at det er mye mer bak her enn bare de skjemaene. Men jeg sitter på sidelinjen i en slik sak nå og ser på. Og bostedsforelders bakgrunn med flytting og bytte av skoler (hvert år) og bytting av partnere som barnet har truffet og rukket å knytte seg til, å være bostedsforelders samtalepartner når den forelderen er alene, at den forelderen går på en del medisiner og sliter med psyken, å ha måttet gjøre alle lekser på egenhånd fra skolestart av fordi den forelderen ikke har ork/tid/energi/annet til grunn for å hjelpe, se det teller visst ikke. Derfor mener jeg at det legges litt for mye opp til at de stoler på at foreldrene svarer sannferdig på skjemaene.

Gjest har nok rett i at skolen kan tenke at ukonsentrerte og urolige barn kanskje har ADHD når vanskene faktisk skyldes at nivået på undervisningen går over hodet på dem, men i tillegg til det Snuppelure 37 skriver, er det vel også slik at disse tingene må kartlegges før BUP vurderer å gjøre en utredning i forhold til ADHD. Jeg skal ikke påstå at alle som jobber i BUP-systemet er genier, men jeg tviler på at de ikke er klar over at uro og dårlig konsentrasjon kan skyldes andre ting enn ADHD, som for eksempel et undervisningsopplegg som går langt over hodet på dem...

Tingene skal kartlegges, men det kan virke som om skolen er en pådriver for at barnet skal medisineres i noen tilfeller. Jeg forstår at det er et forstyrrende element at noen barn ikke kan sitte stille og klare å sette seg selv i gang i timene. Men noen ganger kan det komme av at de ikke er kommet like langt som de andre i klassen, noen ganger kan det også rett og slett være at de synes faget er kjedelig. Hvem kan med hånda på hjertet si at de er like engasjerte når man må gjøre ting man finner kjedelig? Ikke jeg i alle fall...

Men som jeg skrev, det er helt klart noen barn som trenger varer. Jeg er bare litt redd for at verden har kommet så langt at de tester ut medisiner før alle andre grunner er avkreftet...

Skrevet
Arrester meg så mye du vil ;) Jeg er klar over at det er mye mer bak her enn bare de skjemaene. Men jeg sitter på sidelinjen i en slik sak nå og ser på. Og bostedsforelders bakgrunn med flytting og bytte av skoler (hvert år) og bytting av partnere som barnet har truffet og rukket å knytte seg til, å være bostedsforelders samtalepartner når den forelderen er alene, at den forelderen går på en del medisiner og sliter med psyken, å ha måttet gjøre alle lekser på egenhånd fra skolestart av fordi den forelderen ikke har ork/tid/energi/annet til grunn for å hjelpe, se det teller visst ikke. Derfor mener jeg at det legges litt for mye opp til at de stoler på at foreldrene svarer sannferdig på skjemaene.

Dette er et hypotetisk spørsmål:

Kan det i dette tilfellet være sånn at en eller begge forldre har Adhd selv? Forldrenes ustabile livsførsel kan kjennetegnes hos voksne med adhd. Igjen er dette arvelig. Tror vel også at Bup og ppt plukker opp slike ting som omsorgsvikt før de finner noen diagnose.

Har også sittet på sidelinjen (var stemor) i en slik sak. Mor narkoman, ustabil, nerver/angst. Barnet 3 år (12 år siden nå) nervøs, konsentrasjons-problemer, klønete, utagerende.

Barnet hadde det stabilt hos meg og far, men var veldig opptatt av mors ve og vel, da hun hadde hovedomsorgen.

Jeg sa allerede da at jeg trodde hun hadde adhd, la merke til adferdsforandringer når hun fikk sukker. Kjøpte feil, eplenektar istedet for eplejuice, og hun ble nesten som hun ble "full".

Vi diskuterte mye oppførselen hennes hjemme og i samarbeid med barnevern. Adhd sa jeg, omsorgsvikt sa far og barnevern.

Moren fortsatte sin livsførsel, forholdet mellom meg og far tok slutt, men jeg holdt fortsatt kontakt med barnet og foreldre.

"En xxxxx, er som en håndfull andre barn, sa lærer. Adhd sa jeg, omsorgsvikt sa PPT og far. "Hun har ikke hatt det lett.."

Historien ble at barnet havnet innen barnevernet, instutisjoner, fosterforeldre osv. Fortsatt ingen diagnose. Sist jeg var sammen med barnet (da 13år) fortalte hun at hun vanket sammen med rappere på Holmlia (oslo) og våpen og dop var såå kult! Stadig stakk hun av fra fosterforeldre, instutisjoner.

Jeg spurte henne om hun kanskje trodde hun hadde adhd, men hun svarte at nei det hadde hun ikke, for det hadde de sjekket, men moren hennes hadde det og skulle begynne på medisiner.

En uke etterpå tar mor livet sitt.. begravelse osv. Presten prater om "sykdommen" som ikke mor fikk hjelp for før det var for sent.

Vi mister kontakten litt.

Pr. i dag. Barnet er 15 år, fått diagnosen adhd, bor hos fosterforeldre på landet, går ikke på Ritalin, kun antidepressiva. Går ikke så veldig bra sier far. Kan hun ikke få Ritalin? sier jeg.. Aldri i verden om hun skal få narko på statens regning, sier far.

Jeg krysser fingre og tær for at hun skal få prøvet ut andre (i mine øyne) bedre medisiner etterhvert.

Det jeg prøver få fram her er hvor lite barnvern, skole, ppt, foreldre, leger osv kan fange opp. Hvor vanskelig det kan være å få rett diagnose. Hvor lang tid det kan ta, og hvor fort det kan gå galt. Hvor store fordommene er mot å gå på Ritalin er(far).

Motsatsen kunne vært at hun fikk diagnose tidlig, prøvd ut medisiner, og kanskje det ikke hadde gått så galt...

Tingene skal kartlegges, men det kan virke som om skolen er en pådriver for at barnet skal medisineres i noen tilfeller. Jeg forstår at det er et forstyrrende element at noen barn ikke kan sitte stille og klare å sette seg selv i gang i timene. Men noen ganger kan det komme av at de ikke er kommet like langt som de andre i klassen, noen ganger kan det også rett og slett være at de synes faget er kjedelig. Hvem kan med hånda på hjertet si at de er like engasjerte når man må gjøre ting man finner kjedelig? Ikke jeg i alle fall...

Men som jeg skrev, det er helt klart noen barn som trenger varer. Jeg er bare litt redd for at verden har kommet så langt at de tester ut medisiner før alle andre grunner er avkreftet...

Hva er det verste? Overse en sykdom(som kanskje enkelt kan medisineres)? Eller prøve ut medisiner tidlig slik at sykdom kan avkreftes?

Skrevet
Dette er et hypotetisk spørsmål:

Kan det i dette tilfellet være sånn at en eller begge forldre har Adhd selv? Forldrenes ustabile livsførsel kan kjennetegnes hos voksne med adhd. Igjen er dette arvelig. Tror vel også at Bup og ppt plukker opp slike ting som omsorgsvikt før de finner noen diagnose.

Det jeg prøver få fram her er hvor lite barnvern, skole, ppt, foreldre, leger osv kan fange opp. Hvor vanskelig det kan være å få rett diagnose. Hvor lang tid det kan ta, og hvor fort det kan gå galt. Hvor store fordommene er mot å gå på Ritalin er(far).

Motsatsen kunne vært at hun fikk diagnose tidlig, prøvd ut medisiner, og kanskje det ikke hadde gått så galt...

Hva er det verste? Overse en sykdom(som kanskje enkelt kan medisineres)? Eller prøve ut medisiner tidlig slik at sykdom kan avkreftes?

Om det er mulig at en av foreldrene har adhd selv, jo kanskje bostedsforelder har det. Iom at vedkommende har levd et så ustabilt liv. Men samtidig så trenger det ikke å være slik, det kan være bare at man ikke har kontakt med seg selv og at det er barnets oppvekst som ligger bak.

For når barnet er hos den andre forelderen så er det absolutt ingen slike problemet. Det reageres ikke på å få varer med sukker, det er ikke konsentrasjonsproblemer eller noe av det andre som bostedsforelder og skole mener ligger der. Og alle som har sett barnet på besøk hos helgeforelder lurer på hva i alle dager som skjer nå for ingen har reagert på at barnet er annerledes enn andre barn. Og vi snakker om at det er barnehagepersonell, lærere og andre med utdannelse på høgskolenivå innen barn og omsorg som har sett barnet hos helgeforelder.

Og å teste ut medisiner, altså nesten bruke barnet som forsøksperson, for å utelukke adhd blir jo litt feil så lenge alle kan ha reaksjoner på slike medisiner selv om de ikke har adhd. For det er ikke påvist at kun de med adhd blir roligere/nesten sløve av det.

Men dette var ikke et forsøk på å diskutere en enkeltsak. :) Jeg er interessert i å diskutere på generelt grunnlag om ppt og bup og alle de kan noen ganger velge litt "lettvinte" løsninger fordi det er kjekt å teste/fordi skole eller foreldre pusher litt på i stedet for å teste med god tilrettelegging først.

Skrevet (endret)

Jeg vil tro at barnevern utelukker adhd, hvis problematikken kun er hjemme hos foreldrene?

I mannen min sitt tilfelle var det omvendt. Han var snill hjemme hos mor, mens han var "slem" ute, på skolen, bursdager osv.

Tror mye av det skyldtes at han kunne være seg selv hjemme, trygt og godt! I tilegg til at mor er helsekost entusiast, og har alltid foret et "riktig" kosthold. Og hun har vært streng, noe som også har skapt en viss orden hos han, som ikke har klart å ha orden i hodet sitt og oppføre seg "riktig" i mange situasjoner. Så når mor ble innkalt på PUT,(han var da voksen) sa hun at nei han hadde vært så snill hjemme at hun ikke har trodd på det andre har sagt om at han var satan selv. Hun trodde bare han var syndebukken.

I ettertid har hun jo sett at bursdager var et stort problem, da han alltid ble sendt hjem fordi han sloss. (Mye sukker)

Som jeg skrev tidligere, her har heller ikke Bup, ppt, og Put klart å fange opp at han har adhd, han måtte selv i voksen alder spørre psykologen på PUT om han kanskje hadde adhd. (Han drømte at noen sa til han at han hadde adhd) Scoret skyhøyt på alle tester. Ekstrem god respons på Ritalin, ingen bivirkninger. Å ta ritalin var som å skru av motoren. (som veldig mange andre som begynner på Ritalin også sier)

Jeg har for å være ærlig ikke så mye til overs for psykiatrisk helsevesen, barnevern, PPT, spesialpedagogikk osv. Det er kun basert på egne erfaringer, hva jeg har sett og hørt.

Jeg er mere interessert i de historiene foreldre til barn med adhd forteller eller de som har adhd selv. Tror ikke kunnskap om mennesker er noe du kan lese deg til og være verdensmester i etter tre år på høyskole. Tror man kan lære mye gjennom egne erfaringer og andres erfaringer. Verden er ikke svart/hvitt.

Hvis jeg skulle få et adhd-barn, så ville jeg først og fremst lyttet til mannen min sine erfaringer og moren hans framfor å stole blindt på legen. Jeg ville søkt kunnskap gjennom andre kanaler som adhd-foreningen, div fora, bøker etc. Og ikke minst brukt sunn fornuft og folkeskikk.

Sikker på at det finnes mange solskinnshistorier, og jeg håper det kommer flere nå som norske helsemyndigheter vet at det finnes en sykdom som heter adhd, hvilke symptomer den har og at det finnes behandling.

Endret av amles
Skrevet

Dokumentert effekt av sentralstimulerende midler:

Øker/forbedrer

-Uoppmerksomhet

-Impulskontroll

-Planleggingsevne

-Evne til sosial samspill

-Kognitivt nivå

-Korttidsminne

-Innlæringsevne

-Skoleresultat (allment)

-Prestasjoner i matematikk

-Prestasjoner i staving

-Selvfølelse

-Selvkritikk

-Motorikk

Minsker

-Motorisk aktivitet

-Avledbarhet

-Aggressivitet

-Forstyrrende aktiviteter

-Reaksjonstid

(Skriv fra adhd-foreningen)

Gjest Frk Åberg
Skrevet
Jeg har for å være ærlig ikke så mye til overs for psykiatrisk helsevesen, barnevern, PPT, spesialpedagogikk osv. Det er kun basert på egne erfaringer, hva jeg har sett og hørt.

Jeg er mere interessert i de historiene foreldre til barn med adhd forteller eller de som har adhd selv. Tror ikke kunnskap om mennesker er noe du kan lese deg til og være verdensmester i etter tre år på høyskole. Tror man kan lære mye gjennom egne erfaringer og andres erfaringer. Verden er ikke svart/hvitt.

Hvis jeg skulle få et adhd-barn, så ville jeg først og fremst lyttet til mannen min sine erfaringer og moren hans framfor å stole blindt på legen. Jeg ville søkt kunnskap gjennom andre kanaler som adhd-foreningen, div fora, bøker etc. Og ikke minst brukt sunn fornuft og folkeskikk.

Der er jeg helt uenig med deg. Hvis jeg hadde et barn til utredning ville mye jeg heller foretrukket at helsepersonell vurderte det, enn tilfeldige mennesker som har enkelte erfaringer med mennesker med ADHD. Som du poengterer selv, så er folk med ADHD forskjellige. Det at man kjenner noen med ADHD og har mange gode tanker i forhold til disse, betyr ikke at man kan alt om mennesker med ADHD. Det syns jeg er en skummel tankegang.

Når man går på skole lærer man mer om mangfoldet. Dette er gjerne mennesker som har jobbet mye med disse barna, og har sett hvor forskjellige de er. Det fins selvsagt alltid noen som gjør en dårlig jobb i alle yrker, men det gjelder virkelig ikke flertallet. Jeg må si jeg irriterer meg litt over slike holdninger også, hvis det får foreldre til å tro blindt på vidunderkurer framfor å høre på fagfolk med bred erfaring. Det er ikke noe galt å være kritisk, men jeg syns samtidig man bør lytte til de rådene man får fra fagpersoner. Hvis man har egne innspill, så er nok de interessert i å diskutere disse også, slik at man kan utarbeide et opplegg sammen.

Jeg vil nå også si at det er stor forskjell hvis man sammenligner hva fastlegen kan om ADHD, sammenlignet med spesialisthelsetjenesten.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...