Drastisk økning i bruk av adhd-medisin.

[Gjest =tentacle=]

Det var nok mindre AD/HD for 50 år siden. Ikke bare fordi diagnosen var ukjent, men fordi folk flest hadde et annet levesett.

Det er lite politisk korrekt å si dette høyt, men andelen AD/HD-barn med diagnose pga mors rusvaner før og tidlig i svangerskapet er vel ganske uvisst.

Har også lest at mors røykevaner kan forklare en betydelig del av tilfellene. Men det er neppe konklusiv forskning om dette per i dag. Kanskje har mange kvinner en hverdag som er mer stressende enn hva som er heldig for en graviditet, kanskje er kosten et problem, kanskje forurensning, hvem vet. Noen adhd-barn er påfallende allerede i første leveår.

Barn fødes ikke av perfekte borgere, men av vanlige folk som lever vanlige liv, kvinner lever ikke i tilpassede bobler med perfekt miljø til de har fått de barna de skal ha. Vi har et kollektivt ansvar for å holde samfunnet såpass sunt at det produserer friske barn.

[Gjest Frk Åberg]

Det er lite politisk korrekt å si dette høyt, men andelen AD/HD-barn med diagnose pga mors rusvaner før og tidlig i svangerskapet er vel ganske uvisst.

Det er nok ganske uvisst hvor stor andelen er, ja. Men at barn som utsettes for rusmidler i fosterlivet har høyere risiko for å få ADHD senere, er vel forskere enige om.

Det betyr selvsagt på ingen måte at de fleste barn med ADHD har mødre som har ruset seg. Det er jo viktig å få tydelig fram. Men det er samtidig viktig å understreke at man ikke vet om noen sikker, nedre grense for alkoholbruk, og at rusmidler og ADHD i noen tilfeller kan henge sammen.

[Gjest Gjest]

Hvor har du det fra? Jeg tror også jeg har lest et sted at ikke alle tar med seg diagnosen inn i voksen alder. Men dette gjelder langt fra alle.

Det er nok også store forskjeller på USA og Norge. Jeg tror de bruker medisiner i mye større grad der enn her i landet.

Det er nyttig å ta en debatt om det er for mye medisinering. Men når det gjelder hva som er best for den enkelte, så blir det veldig vanskelig å diskutere generelt. Noen kan ikke fungere uten medisiner. Det er alltid bivirkninger, men hvis medisinering medfører at de har det bedre med seg selv, klarer å ha venner med jevnaldrende, får med seg skolegang - ja, jeg tenker at disse tingene er utrolig viktige. Hvis det fins alternativer, så er jo det det beste, men det passer ikke for alle.

Det at flere får diagnosen (og dermed medisiner) i seg selv, trenger ikke å være så skremmende som det høres ut. Barn og unge har bedre tilgang på psykiske helsetjeneste i dag enn for få år siden, og jeg syns da ikke det er helt unaturlig at antall som får visse diagnoser og påfølgende hjelp.

Men det er klart; man skal ikke ta helt av heller. Alle barn som er en utfordring for sine foreldre har ikke ADHD. Men de som setter slike diagnoser har også sine strenge kriterier å gå etter, så den blir ikke satt etter litt synsing om aktivitetsnivå.

Dette er vel strengt tatt ikke sant? Greit nok, det har blitt mer fokus på psykisk helse osv, men det er jo ikke dermed sagt at alle får hjelp.

Tviler også på om alle adhdmedisinerte barn har det så greit (ikke at du påstår det!). Det løser nok ikke alle problemene med piller, hvis problemet er mangel på kontakt med mor eller far f eks.

Men det er jo en kjent sak at mennesker ønsker lettvinte løsninger, som ikke krever noe av en selv.

[Gjest Frk Åberg]

Dette er vel strengt tatt ikke sant? Greit nok, det har blitt mer fokus på psykisk helse osv, men det er jo ikke dermed sagt at alle får hjelp.

Tviler også på om alle adhdmedisinerte barn har det så greit (ikke at du påstår det!). Det løser nok ikke alle problemene med piller, hvis problemet er mangel på kontakt med mor eller far f eks.

Men det er jo en kjent sak at mennesker ønsker lettvinte løsninger, som ikke krever noe av en selv.

Jeg har aldri sagt at alle får hjelp. Jeg sier at flere får hjelp. Poenget mitt var også at når flere får hjelp, kan man kanskje forvente at flere får fastsatt ulike diagnoser, siden de blir utredet.

Dette er hentet fra en artikkel om Opptrappingsplanen for psykisk helse:

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 satte flere mål for barne- og ungdomspsykiatrien:

*At fem prosent av alle barn og unge skal få et behandlingstilbud. Sintef-rapporten viser at 4,3 prosent nå får et tilbud. I 1998 fikk bare to prosent et tilbud.

Resten står her.

Endret 20. november 2007 av Frk Åberg

[Gjest Gjest]

Er jo sånn at de som har ADHD kanskje røyker og ruser seg som selvmedisinering. ADHD er arvelig. Så spørsmålet her er vel om det blir født flere barn med ADHD pga av selvmedisinering, eller om røyk og alkohol fører til ADHD. Jeg er mest tilbøyelig til å tro på første forklaringen.

[Gjest Gjest]

Klumsete formulert. Kanskje det blir født flere barn med ADHD av de som bruker rus i svangerskapet pga av at mor har ADHD og selvmedisinerer seg, og ADHD er arvelig. Ikke at rusmildlene i seg selv lager ADHD.

[Gjest Gjest_Stine_*]

Hva med endring i genetikken som følge av norsk vaksinasjonsprogram, som en årsak til bl.a. ADHD. Ble det nevnt?

[Sans]

For et par år tilbake leste jeg en artikkel om et behandlingsopplegg UTEN medisinering. Der ble det fokusert på motorikk - det er visst svært vanlig at adhd barn har dårlig motorikk, ofte er det finmotorikken som er på tur. Uansett, de barna som var med fikk hjelp til å utvikle motorikken sin, og resultatet var et bedre liv.

Dit jeg vil med dette, er at i dagens samfunn er det mer og mer stillesitting - også for barna. Og jeg vet adhd-barn ofte ikke sitter stille, men kanskje er det FEIL fysisk fostring, altså ikke nok rom for utvikling? Kanskje hadde færre hatt behov for medisinering dersom de måtte gå til skolen og lekte i skogen hver dag og gikk på turn når de var små osv osv.

Jeg vet ikke jeg. Men kan jo hende.

[Rubina D]

Dette er vel strengt tatt ikke sant? Greit nok, det har blitt mer fokus på psykisk helse osv, men det er jo ikke dermed sagt at alle får hjelp.

Tviler også på om alle adhdmedisinerte barn har det så greit (ikke at du påstår det!). Det løser nok ikke alle problemene med piller, hvis problemet er mangel på kontakt med mor eller far f eks.

Men det er jo en kjent sak at mennesker ønsker lettvinte løsninger, som ikke krever noe av en selv.

Tror du virkelig at vi som har ad/hd barn bare putter i barna piller og så er vi ferdig med det?

Disse barna har kaos i hodet uten piller og faller gjerne litt av fra utviklingen. De klarer ikke tidlig nok å knekke "kodene" i det sosiale, og blir hengende etter sine jevnaldrene.

Medisiner gjør at de får orden på kaoset. Og det er da vi som foreldre virkelig må jobbe. Da er disse barna klare og mottakelige for læring.

Og helt til slutt: Ad/hd barn medisinerte eller ikke vil aldri få det greit fordi de opplever alt for mye fordommer fra folk som ikke har peiling på hva de snakker om.

[Gjest Gjest]

Tror du virkelig at vi som har ad/hd barn bare putter i barna piller og så er vi ferdig med det?

Disse barna har kaos i hodet uten piller og faller gjerne litt av fra utviklingen. De klarer ikke tidlig nok å knekke "kodene" i det sosiale, og blir hengende etter sine jevnaldrene.

Medisiner gjør at de får orden på kaoset. Og det er da vi som foreldre virkelig må jobbe. Da er disse barna klare og mottakelige for læring.

Og helt til slutt: Ad/hd barn medisinerte eller ikke vil aldri få det greit fordi de opplever alt for mye fordommer fra folk som ikke har peiling på hva de snakker om.

Det er jo ikke ALLE dette gjelder for, selvfølgelig. Men det er ingen tvil om at noen unger blir forstyrra av miljøet i hjemmet sitt, og noen blir derfor mer utagerende og vanskelig enn andre.

Greit nok om du ikke er skeptisk til den store økningen i medisineringen, men jeg forbeholder meg retten til å være det i alle fall.

[Gjest Gjest]

For et par år tilbake leste jeg en artikkel om et behandlingsopplegg UTEN medisinering. Der ble det fokusert på motorikk - det er visst svært vanlig at adhd barn har dårlig motorikk, ofte er det finmotorikken som er på tur. Uansett, de barna som var med fikk hjelp til å utvikle motorikken sin, og resultatet var et bedre liv.

Dit jeg vil med dette, er at i dagens samfunn er det mer og mer stillesitting - også for barna. Og jeg vet adhd-barn ofte ikke sitter stille, men kanskje er det FEIL fysisk fostring, altså ikke nok rom for utvikling? Kanskje hadde færre hatt behov for medisinering dersom de måtte gå til skolen og lekte i skogen hver dag og gikk på turn når de var små osv osv.

Jeg vet ikke jeg. Men kan jo hende.

Yeah! Tror du er inne på noe der. Ta naboen over meg f eks. Jenta har adhd, og springer og hopper dagen lang. Hvorfor i svarte kan ikke mora ta henne med seg ut så hun får kjørt seg litt?

Har også sett et program som fokuserte på kostholdet. Dette var i startfasen hvor man begynte med medisineringen. Det var i alle fall mange som fikk bedret hverdagen med økt fokus på mat.

[Rubina D]

Det er jo ikke ALLE dette gjelder for, selvfølgelig. Men det er ingen tvil om at noen unger blir forstyrra av miljøet i hjemmet sitt, og noen blir derfor mer utagerende og vanskelig enn andre.

Greit nok om du ikke er skeptisk til den store økningen i medisineringen, men jeg forbeholder meg retten til å være det i alle fall.

Jeg har aldri sagt at jeg ikke er skeptisk, det var dine ord.

I ett tidligere innlegg har jeg skrevet hva jeg mener om saken, men jeg kan dra det ut en gang til:

Utredningen på ad/hd er ikke god nok til å avdekke omsorgssvikt ( forstyrret av miljø kall det hva du vil) og det er der endringen må til.

Alle ad/hd-barn er individuelle og alle trenger individuell behandling.

Hva du mener om saken er meg egentlig rivende likgyldig for å være helt ærlig.

Mitt barn har nemlig rett til å ha en så bra oppvekst som mulig. Og en del av barnets behandlingsopplegg er nettopp medisiner.

I tillegg til kostholdsendring, iop, foreldretrening, faste rutiner og 110% tilstedeværelse av voksen.

[Fibi]

En av grunnen til den store økningen i medisinerig er jo at det i de senere år er åpnet for at også voksne kan behandles med Ritalin/Conserta.

Jeg så også denne debatten på tv2. Og jeg må si at jeg er så utrolig lei av all kritiseringen av medisinsk behandling av ADHD. Nå bor jeg i hordaland og har bare erfaring her i fra. Men jeg opplever at Bup er svært nøye både i utredning og medisinering.

Vi er til jevnlige møter med lege der medisinen blir vurdert. Det blir da tatt tester (elektronisk), og man vurderer tilbakemld fra både skole og foreldre. Jeg har inntrykk av at dette er standard prosedyre.

Det er klart man skal følge med, og når man opplever at bruken av medisiner øker kraftig må man forsøke å finne årsaken. Når en helt ny bruker gruppe er blitt tilbudt denne medisinen (voksne) vil selvfølgelig omsetningen øke. Det samme gjelder det økte tilbudet i psykriatrien.

Medisin alene hjelper heller ikke mange, det er som regel i kombinasjon med omfattende tiltak både hjemme og i skolen. Klart at man burde prøve andre tiltak først, men mange ganger klarer ikke barna å gjøre nytte av disse tiltakene før de får medisiner.

At foreldre medisinerer barna av bekvemmelighets grunner er noe av det dummeste jeg hører, og jeg blir helt oppgitt av folk som sier dette. Det er jo slik at når barna har det bedre har også foreldrene det bedre!! Er det så urtolig vanskelig å forstå??

Jeg har imidlertid opplevd at skolen ønsker medisinering, på litt feil grunnlag. Eller de vil øke medisineringen fordi de ser en forbedring etter oppstart med medisin, men ønsker en ytterligere forbedring. Det er viktig at skolen godtar at barnet ikke er 100 % normalt fungerende, og at mange ikke blir det av medisin heller. man må rett og slett godta mer uro fra noen barn, og legge til rette. feks ved å plassere barna i mindre grupper, være mer ute osv.

[snuppelure37]

Jeg er i grunnen veldig lei av denne stigmatiseringen rundt medisinbruk og Ritalin.

En almenn missforståelse er at disse barna blir avhengi av Ritalin. Dette er helt feil. Ritalin sitter i kroppen i 4-5 timer, og man kan ikke ta Ritalin like før sengetid, da vil man rett og slett ikke få sove.

En annen ting er at Ritalin er IKKE amfetamin!!!! Det er amfetaminbasert, og det er stor forskjell på det.

Så til mine egne erfaringer med Ritalin. Jeg har en sønn på 11 år som har diagnosen ADD og svak Asberger. Vi oppdaget at noe ikke stemte allerede i 2.klasse og i samarbeid med skolen startet vi på PPT. Skoledagene hans ble virkelig tilrettelagt, vi så på kosthold og aktivitetsnivå. Dette hjalp ikke nevneverdig.

I begynnelsen av 4.klasse kom vi inn på BUP (etter masse mas både fra meg, skole og PPT) Der ble det utført mange og grundige undersøkelser, både mentalt og fysisk. I en periode på 4 mnd. var vi på BUP 1 gang annenhver uke. Rundt påskeferien i 5.klasse fant vi ut at nå måtte vi krype til korset og prøve ut medisinering. Vi startet da med Conserta (siden vi var livredd for Ritalin), dette fungerte ikke i det hele tatt!! På dette tidspunktet hadde vi en sønn som overhode ikke fungerte på skolen. Han hadde 1-1 undervisning hele skoledagen, egne bøker og ett helt eget opplegg.

Når han så begynte i 6.klasse nå i høst bestemte vi oss for å prøve Ritalin......og vi har fått en helt ny gutt. Han har nå undervisning sammen med klassen hver dag, hele dagen. Han bruker de samme bøkene og følger helt det samme opplegget som resten av klassen.....og han gjør det godt. Han er faktisk en av de beste i klassen i flere fag!!!!

Han får kun medisin når han er på skolen....aldri hjemme og det fungerer helt fantastisk. Vi har nå en sønn som strutter av selvtilitt, som faktisk syns skolen er morsom, han som nektet å gå dit for bare et 1/2 år siden, og til tider var så deprimert at alle vi voksne rundt han var alvorlig bekymret.

Dette var min historie og jeg må si at jeg føler at verden ser nedlatende på meg pga av at min sønn har fått ett nytt liv med hjelp av en medisin som bare blir kritisert i media. Dette syns jeg er helt utrolig leit. Det jeg savner i denne debatten er et litt mer nyansert blikk på saken. Det er skjelden man hører om solskinnshistoriene, men får alltid bare høre de negative tingene.

[amles]

Tror du virkelig at vi som har ad/hd barn bare putter i barna piller og så er vi ferdig med det?

Disse barna har kaos i hodet uten piller og faller gjerne litt av fra utviklingen. De klarer ikke tidlig nok å knekke "kodene" i det sosiale, og blir hengende etter sine jevnaldrene.

Medisiner gjør at de får orden på kaoset. Og det er da vi som foreldre virkelig må jobbe. Da er disse barna klare og mottakelige for læring.

Og helt til slutt: Ad/hd barn medisinerte eller ikke vil aldri få det greit fordi de opplever alt for mye fordommer fra folk som ikke har peiling på hva de snakker om.

Kunne ikke vært mere enig..

Folks fordommer mot Ritalin, skaper flere problemer for en med Adhd-problematikk.

Ritalin er IKKE rusmiddelet amfetamin. Det inneholder småmengde som gjør at dopaminnivået i hjernen blir normalt. Normalt vil si det samme som hos deg og meg.

Ville du nektet barnet ditt det? Å være frisk.. Man kan ikke føle velvære og glede ved mangel på dopamin!

I mine øyne er Ritalin sidestilt som feks. insulin til diabetikere.

Altså den kan være livsnødvendig medisin.

Kjenner en jente som er på ville veier, ute å kjøre, 14 år, men faren argumenterer for at datteren ikke skal gå på Riatalin med at datteren ikke skal "statsdopes". Høl i hodet. Det viser bare hva folk flest tror og synes. Skam!

Tjukk i hodet!!!

[Gjest Helen Parr]

Høl i hodet. Det viser bare hva folk flest tror og synes. Skam!

Tjukk i hodet!!!

Det er likevel interessant å diskutere det faktum at vi nærmer oss amerikanske tilstander når det kommer til medisinbruk for ad/hd-pasienter.

Egentlig er dette lettere å diskutere når man ikke relaterer det til et konkret tilfelle, fordi dette gjør det enklere å få den avstanden man trenger for å kunne tenke kritiske tanker om et fenomen eller en utvikling man ikke utelukkende ser på som positiv.

Min intensjon var da heller ikke å legge ansvaret på den enkelte forelder som medisinerer barna sine, men jeg synes det er nyttig å foreta slike tankeøvelser innimellom.

[Tiit]

Interessant debatt. Jeg er skeptisk til at så mange barn får diagnosen. Etter min erfaring må jeg stille spørsmål ved utredningsprosessen. BUP har et anamneseskjema som foreldre skal krysse av og svare på i diagnostiseringsprosessen. Der spørres det blant annet etter rusmisbruk i familien, og det skal krysses av for hvem av familiemedlemmene som har et rusmisbruk. Det sier seg selv at mange foreldre som har et ikke-erkjent rusproblem vil la være å krysse av på dette. Dermed kommer det ikke frem at barnet kanskje lever i en kaotisk, traumatisk, voldelig eller utrygg hverdag. De kunne i hvertfall ha spurt om "hvor mye alkhol nytes av foreldrene pr. uke/mnd" . Det blir noe helt annet. De færreste vil si at de er misbruker, men kan kanskje fortelle noe om hvor mye de drikker. Og det bør ikke bare være et avkryssingsskjema for dette, det bør være tema for samtale med foreldrene. Ikke bare det med rus, men hele familiesituasjonen. Og da mener jeg i utredningsøyemed. Sånne avkryssingsskjema for hjem og skole mener jeg inneholder for mange usikkerhetsmomenter i forhold til å få et rett bilde av hva som barnets grunnproblemer.

[Arkana]

Nå er det ikke slik at straks noen har diagnose ADHD så settes barnet på medisiner og ferdig med det. Oppfølgingen av barn som bruker Ritalin er veldig nøye. De settes på lave doser først og hvis det er bedring økes dosen sakte, med nøye oppfølging underveis. Man fortsetter ikke med medisiner som ikke har noen virkning. Det vil ikke si at barnet ikke hadde opplevd bedring ved andre behandlingsmåter enn medisiner, men med de retningslinjene som gjelder i Norge skal det ikke brukes Ritalin hvis det ikke har noen effekt.

Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt så vil det å ha en diagnose åpne veldig mange dører når det gjelder hjelp, man har plutselig mange rettigheter i forhold til dette. For mange foreldre er dermed det å ha et navn på problemene og en klar diagnose en veldig lettelse og innebærer oppfølging og hjelp for barnet deres. Jeg synes derfor ikke nødvendigvis det er selve diagnosen som er problemet, all den tid man i Norge får minimalt med hjelp uten dette, men hva man gjør videre etterpå.

[Gjest Gjest]

Ok, mulig jeg er treig, men dere som er FOR Ritalin, ser dere bare positivt på å bruke det? Har det ingen downsides?

Hva tenker dere om de som selger det til medelever og andre?

Trenger de ingen avvenning når de skal evt slutte med medisinen? Skal de bruke det resten av livet?

En annen ting. Sønnen min går på ungdomsskolen, og der er adhd et veldig negativt ladet ord. Han har 2 i klassen med adhd, vet ikke om de er medisinert, som lager masse lurveleven hver dag. Rett og slett til forstyrrelse for undervisningen. Skal spørre han når han kommer hjem, om han vet om de bruker medisiner. Hvis de gjør det, så funker det i alle fall ikke.

Til slutt, forstår jo selvsagt at dere som har opplevd solskinnshistorier, har tro på Ritalin. Men det er likevel greit å stille spørsmålstegn til den store økningen, synes jeg.

Og voksne på Ritalin... Ja, min tidligere venninne var veldig glad da hun fikk diagnosen; det ble piller til henne og kompisene. Så vi skal ikke være blind for at misbruk skjer her også.

[snuppelure37]

Det jeg lurer litt på når det gjelder alle som er så veldig i mot Ritalin, er om dere er like mye i mot insulin og astmamedisiner? Dette er også to medisingrupper som øker eksplosivt, både her i landet og i utlandet.......

Men de er kanskje ikke amfetaminbaserte og dermed ikke like lett å angripe.....også kan man jo bare ta en blodprøve eller to for å få de diagnosene....

Jeg er ikke ubetinget positiv til eksplosjonen av Ritalin, men slik jeg opplever det har det hatt en kjempepositiv innvirkning på min sønn og hans liv. I tillegg er det faktisk ikke lov å gå med masse medisiner i sekken til skolen. Skolen må ha egne medisiner som de gir han hver dag etter lunch.

Det man virkelig kan stille spørsmålstegn ved er vel kanskje almenpraktiserende lege som bare skriver ut Ritalin over en lav sko. Det er faktisk hans plikt å følge med på forbruk og utvikling underveis, utenom den årlige kontrollen.