Rubina D Skrevet 22. november 2007 #41 Skrevet 22. november 2007 For oss er ritalin uaktuelt. Joda ritalin hadde stor effekt, men for min sønn var bivirkningene verre enn effekten. Det vil si at vi bruker en medisin som man faktisk må søke om å få fordi den har registreringsfritak. Vi prøvde faktisk 3 forskjellige medisiner ( alle utprøvingene ble gjort placebo-kontrollert) før vi fant den rette for vårt barn. Og til deg som lurte på avvenning: NEI de trenger ikke avvenning. Stoffet lagres ikke i kroppen. Og en liten fakta på slutten. Min sønn bruker metamina 5 mg. Du må spise ca 100 metamina-tabletter for å ha samme effekt som en amfetamintablett fra plata. Altså 500 mg. Min sønn får 10 mg om dagen. Dessuten så har ad/hd medisiner blitt rent fremstilt, ergo de er kvalitetskontrollert. Amfetamin fra gata er urent, og du vet aldri 100% hva du stapper i deg.
Rubina D Skrevet 22. november 2007 #42 Skrevet 22. november 2007 Økning i bruk av astmamedisiner, og antall barn med diagnose: http://www.naaf.no/no/Grupper/Foreldre_og_...stma-aret-2007/ Antall barn med ad/hd: http://www.aftenposten.no/helse/article1677332.ece Her står det 3-5 % av alle barn under fakta til høyre. Drastisk økning av diabetes blandt barn og unge: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=23...1:5647:40:::0:0 Hvorfor er det mer akseptert å ha astma og diabetes enn ad/hd?
Arkana Skrevet 22. november 2007 #43 Skrevet 22. november 2007 Ok, mulig jeg er treig, men dere som er FOR Ritalin, ser dere bare positivt på å bruke det? Har det ingen downsides? For min del er det ikke snakk om å være ubetinget for eller i mot Ritalin, det er ikke svart/hvitt. For min del handler det om å forstå at dette er noe som fungerer for veldig mange, at det ikke er noe som de fleste tar lett på og at barna som går på Ritalin får (eller skal få) god og tett oppfølging, og at man ikke skal være så fryktelig redd for alt som heter medisiner. Samtidig er det viktig å tenke på bivirkninger, alternative måter å hjelpe barna på, at Ritalin ikke blir en lettvint løsning. Alt dette kan man tenke på samtidig. Det er et komplisert problem som ikke har som løsning hverken at Ritalin er løsningen på alt eller at det er noe man skal holde seg unna for enhver pris.
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2007 #44 Skrevet 22. november 2007 For min del er det ikke snakk om å være ubetinget for eller i mot Ritalin, det er ikke svart/hvitt. For min del handler det om å forstå at dette er noe som fungerer for veldig mange, at det ikke er noe som de fleste tar lett på og at barna som går på Ritalin får (eller skal få) god og tett oppfølging, og at man ikke skal være så fryktelig redd for alt som heter medisiner. Samtidig er det viktig å tenke på bivirkninger, alternative måter å hjelpe barna på, at Ritalin ikke blir en lettvint løsning. Alt dette kan man tenke på samtidig. Det er et komplisert problem som ikke har som løsning hverken at Ritalin er løsningen på alt eller at det er noe man skal holde seg unna for enhver pris. Ja, men da er vi jo enig da! Det kan være til hjelp for noen, og for andre kan det være en lettvint løsning som ikke fikser det reelle problemet.
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2007 #45 Skrevet 22. november 2007 Økning i bruk av astmamedisiner, og antall barn med diagnose: http://www.naaf.no/no/Grupper/Foreldre_og_...stma-aret-2007/ Antall barn med ad/hd: http://www.aftenposten.no/helse/article1677332.ece Her står det 3-5 % av alle barn under fakta til høyre. Drastisk økning av diabetes blandt barn og unge: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=23...1:5647:40:::0:0 Hvorfor er det mer akseptert å ha astma og diabetes enn ad/hd? Vet ikke jeg. Og er det det? Når det gjelder diabetes, så tror jeg de folkene som får det, får sin dose med mistro osv de også. Spesielt hvis de er litt småtjukk... Jeg er ikke noen spesialist på området, men på noen typer kan man bremse utviklingen, eller ha mindre risiko for å få det. Både astma og diabetes kan komme av livsstilen. Kanskje adhd kommer under den kategorien også?
Arkana Skrevet 22. november 2007 #46 Skrevet 22. november 2007 Jeg synes kanskje sammenligningen med diabetes var litt søkt. I noen tilfeller angående type 2 kan man til en viss grad forebygge diabetes, men har man først fått diagnosen er det ingen annen løsning enn å ta insulin. Uten det kan det faktisk utvikle seg til livstruende tilstander. Meg bekjent er ikke ADHD livstruende på noe som helst tidspunkt.
Gjest Gjest Skrevet 23. november 2007 #47 Skrevet 23. november 2007 I mange tilfeller er medisiner en lettvint løsning. Det vil si i de tilfellene hvor foreldrene bare gir medisiner og ingen andre tiltak blir satt i gang. Den stressende hverdagen mange opplever i dag kan gi ad/hd symptomer, men betyr ikke at de som har symptomer allikevel har ad/hd. I mitt tillfelle har jeg opplevd mye rart. Jeg fikk diagnosen ad/hd for 12 år siden. Medisiner hjalp, men ikke nevneverdig. For 4 år siden endret de diagnosen til asperger syndrom og det var riktig diagnose for meg. Min eldste sønn har ad/hd med asperger syndrom som tilleggsdiagnose, og har hatt diagnosen i 3 år. Min yngste sønn derimot har adferdsvansker, som kommer av feil oppdragelse. Fordi han var så mye syk lot vi ham bestemme alt for mye selv. Her opplever vi at skolen vil at han skal ha diagnose, selv om vi mener at han ikke skal ha det. Etter at vi har begynt på pmt opplever vi en helt annen unge hjemme. På skolen derimot er han den samme gamle gutten som bestandig havner i konflikter. Hadde han hatt ad/hd hadde han ikke klart å skru dette av og på på hjem/skole. Før ad/hd fantes var alle uromomenter. Nå skal plutselig alle uromomentene ha en diagnose. Feilen ligger i at de ikke avdekker nok under utredning. De må gå grundigere til verks for å avdekke omsorgssvikt før de bare øser ut diagnosene sine.
amles Skrevet 23. november 2007 #48 Skrevet 23. november 2007 Det er likevel interessant å diskutere det faktum at vi nærmer oss amerikanske tilstander når det kommer til medisinbruk for ad/hd-pasienter. Det går ikke an å sammenligne det med amerikanske tilstander.. Igjen sier jeg at man skal være sjeleglad for at denne medisinen er på det norske marked. Dette er livsnødvendig medisin. Alle som fungerer normalt burde hatt en dag i hodet til en med adhd, så hadde dette kanskje ikke vært et tema å diskutere. Her diskuteres ting vi "normale" ikke har peiling på. Vet du hvordan det er å ha Adhd?? Det kan være veldig individuelt, men mange har det ekstremt vondt inne i seg... Mannen min beskriver det som å kjøre i 100 på motorveien, alle tankene er biler som kjører forbi i andre kjørebanen, nye biler(tanker) hele tiden. Samtidig som det føles som om radio og 20 mennesker prater i munnen på hverandre, ektremt mye støy. Lett å konsentrere seg da? I tillegg ha en vond følelse (klump) i brystet som om man har gjort noe alvorlig galt, fylleangst x 1000. I tillegg skal du gå på skole, lære, fungere i jobb, ha et sosialt liv, være forelder osv. Det er nærmest umulig. ALT dette tok Riatalinen bort. Etter 30 år i et totalt kaos, ble alt dette borte nesten på dagen som han begynte på Ritalin. Vi har prøvd kostholdsdietter, eyeq, samtaler, alt før vi tok i bruk Ritalin (noe jeg, uvitende som jeg var, egentlig var imot) Tenkt deg da et lite barn som må forholde seg til alt dettte. Bortsett fra perioder hvor man selvmedisinerer seg ved hjelp av amfetamin, og blir stemplet fra andre og seg selv som rusmisbruker. Amfetamin virker ikke som rusmiddel på adhd. De blir rolige, får samlet tanker osv. Kan du tenke deg hvordan det føles, når det eneste som får deg til å fungere normalt er noe som er forbudt og som du må leve som kriminell for å få tak i?? Kan ikke sammenlignes med bruken av antidepressiva ol. Det finnes mange medisiner på markedet som er mye farligere, til og med å få kjøpt i dagligvaren... Ibux, paracet Det er heller ikke bare å gå til legen å si at "jeg tror man har adhd, kan jeg få ritalin?" Man må igjennom en laang utreding, og din private lege kan ikke skrive ut Ritaliin uten at hvert enkelt tilfelle er tatt opp hos fylkeslegen, hvor han igjen gir tillatelse til fastlegen din. Er du itilegg rusmisbruker meå du levere urinprøver som viser at du har vært stofffri de tre siste mnd.
Gjest Helen Parr Skrevet 23. november 2007 #49 Skrevet 23. november 2007 Vet du hvordan det er å ha Adhd?? Det kan være veldig individuelt, men mange har det ekstremt vondt inne i seg... Nei, jeg vet ikke noe om hvordan det er å ha ad/hd. Men det diskvalifiserer meg ikke til å mene at vi er inne i en utvikling hva angår medisinbruk som går i en retning som gjør at vi bør stille en del kritiske spørsmål. Like lite antar jeg at du vet hvordan alle som er medisinert har det i hverdagen. Jeg sikter ikke til de som helt åpenbart har behov for medisinering. Men akkurat slik du mener mannen din har et reellt behov for medisin, mener jeg at det sikkert finnes tilfeller som ikke har det samme behovet. Faktum taler for seg, og man kan diskutere på et generelt grunnlag om dette er en utvikling vi ønsker, eller om det er forhold som skal undersøkes nærmere. Dette uten at man skal angripe de som av nødvendighet går på slik medisin idag. Det må være mulig å skille sak og konkrete tilfeller i denne debatten. Og ha to tanker i hodet samtidig.
amles Skrevet 23. november 2007 #50 Skrevet 23. november 2007 Merker at denne diskusjonen irriterer meg.. Da jeg faktisk har vært der hvor dere som er skeptiske er. Jeg nektet mannen min Ritalin, fordi jeg trodde det ikke var bra for han, at det ville forandre han (likte faktisk å være sammen med en blanding av Jim Carey og satan), at det var skadelig, at det var mange bivirkninger. Alle mine bekymringer var basert på uvitenhet. Har forstatt dårlig samvittighet for hvor sta jeg var på dette. Etter at han har møtt så mye motstand i livet, ble jeg også en ny vegg for han. Men... Etter å ha lånt bøker på biblioteket, vært med til psykiater og leger, lest alt jeg har kommet over av informasjon om Riatlin, gikk jeg med på å la han forsøke.. Vi kunne ikke fått det bedre, og ikke minst han kunne ikke fått det bedre..
amles Skrevet 23. november 2007 #51 Skrevet 23. november 2007 Nei, jeg vet ikke noe om hvordan det er å ha ad/hd. Men det diskvalifiserer meg ikke til å mene at vi er inne i en utvikling hva angår medisinbruk som går i en retning som gjør at vi bør stille en del kritiske spørsmål. Like lite antar jeg at du vet hvordan alle som er medisinert har det i hverdagen. Jeg sikter ikke til de som helt åpenbart har behov for medisinering. Men akkurat slik du mener mannen din har et reellt behov for medisin, mener jeg at det sikkert finnes tilfeller som ikke har det samme behovet. Faktum taler for seg, og man kan diskutere på et generelt grunnlag om dette er en utvikling vi ønsker, eller om det er forhold som skal undersøkes nærmere. Dette uten at man skal angripe de som av nødvendighet går på slik medisin idag. Det må være mulig å skille sak og konkrete tilfeller i denne debatten. Og ha to tanker i hodet samtidig. Jeg klarer ikke se saken sånn som du gjør desverre.. Jeg kjenner mange mennesker med adhd, både med og uten medisiner. Noen har gått på medisiner, men kuttet de ut fordi de følte at personligheten (uroen) deres ble borte. Jeg kjenner voksne med adh-barn, jeg kjenner rusmisbrukere med adhd som ikke klarer holde seg rusfrie i tre mnd for å få ritalin, jeg kjenner til og med ei som tok livet sitt under utredningen av ad(h)d, jeg kjenner folk som er avhengige av piller(never), men egntlig burde gått å fått utredet seg for adhd, jeg kjenner mødre som har laget all mat selv fra bunnen for å få bukt med adhd-barn Saken er den at det er ekstremt mange som har Adhd, mange flere en det vi vet.. Fakta her er: at de mangler signalstoffet som sørger for dopamintilførselen i hjernen. Det betyr at det er en kjemisk ubalanse i hjernen, ørsmå mengder amfetaminer retter denne ubalansen. Så hva er egentlig problemet?? Er det det at det er amfetaminer? Er det det at det er medisinering? Ville du nektet en med diabetes insulin? Det er greit at kostholdet har ekstremt mye å si, men desverre er nærmest umulig å tiltrettelegge dette i alle situasjoner. Dessuten tar det ikke bort ubalansen i hjernen, det forbedrer bare symptomene. Har også stor tro på eyeq, har selv sett resultater ved bruk av dette, men det har heller ikke kraftig nok virkning. Riktig bruk av medisiner, kosthold og psykologiske samtaler vil sammen kunne hjelpe personen. Og det går ikke an å ruse seg på Ritalin, har selv prøvd.. Og nei, det funker ikke som amfetamin.
amles Skrevet 23. november 2007 #52 Skrevet 23. november 2007 (endret) Det må være mulig å skille sak og konkrete tilfeller i denne debatten. Og ha to tanker i hodet samtidig. Hvis diskusjonen hadde vært økende bruk av medisiner generelt hadde saken stilt seg anderledes. Men det er faktisk økt bruk av diabetes-medisiner, astma-medisiner og mange andre medisiner også. Dette fordi flere og flere får livsstilssykdommer, men vi må også huske på at forskningen stadig gjør nye oppdagelser, og det som tok livet av oss for 100 år siden, tar ikke livet av oss i dag, nettopp fordi det nå finnes medisiner mot de fleste sykdommer. Medisinering er ikke bare negativt. Sykdommene er... Forskere mener også at adhd ikke bare er arvelig, men kan komme av miljøgifter som bly. Og da blir jo spørsmålet: Hvorfor får flere og flere astma, diabetes, ME, adhd osv. ? Om 20 år er det ikke sikkert det gis Ritalin el. til adhd, men kan feks opereres eller andre medisiner.. Endret 23. november 2007 av amles
Gjest Helen Parr Skrevet 23. november 2007 #53 Skrevet 23. november 2007 Hvis diskusjonen hadde vært økende bruk av medisiner generelt hadde saken stilt seg anderledes. Jeg kan forsåvidt være enig i at det er interessant å se på hvorfor man har et økende medisinforbruk generelt. Men så var det ikke det jeg startet en tråd om nå - det var bruk av ad/hd-medisin. Jeg skjønner ikke hvorfor økende bruk av medisin mot annen type sykdom trenger å være et aspekt i forhold til en diskusjon om ad/hd-medisin. Det kan være andre samfunnsforhold som påvirker for eksempel diabetes enn det som påvirker ad/hd. Og det var nettopp samfunnsstrukturer jeg henviste til i åpningsinnlegget mitt, jfr. legen fra Tinn kommune som hadde uttalt seg om medisinbruk ved ad/hd. Imidlertid registrerer jeg en voldsom forsvarsreaksjon fra enkelte av de som bruker/kjenner noen som bruker slik medisin, og det synes jeg er trist. Det var ikke min intensjon å ta opp til debatt hvorvidt den enkelte her inne er for slepphendt med medisinering, men snarere et forsøk på å dra igang en debatt om et fenomen.
Jens Skrevet 23. november 2007 #54 Skrevet 23. november 2007 Det er nok ganske uvisst hvor stor andelen er, ja. Men at barn som utsettes for rusmidler i fosterlivet har høyere risiko for å få ADHD senere, er vel forskere enige om. Det betyr selvsagt på ingen måte at de fleste barn med ADHD har mødre som har ruset seg. Det er jo viktig å få tydelig fram. Men det er samtidig viktig å understreke at man ikke vet om noen sikker, nedre grense for alkoholbruk, og at rusmidler og ADHD i noen tilfeller kan henge sammen. men, våre mødre drakk jo mye mer da de gikk gravide enn det vi gjør?Da viste de jo ikke hvor farlig det var. Dermed burde det jo bli født færre barn med adhd nå...
Femiline Skrevet 23. november 2007 #55 Skrevet 23. november 2007 Åhh amles, du sier alt som jeg kunne tenkt meg å si. Tusen takk. Min sønn har ADHD og han har ikke fått den diagnosen fordi vi gikk til legen og fortalte at vi syns han var veldig ukonsentrert og urolig. Nei, vi oppdaget dette allerede ved 3 årsalderen (egentlig helt fra fødselen av). Ved en kontroll på helsestasjonen ble vi spurt om hvordan vi hadde det hjemme, og vi uttrykte med litt bekymring på utviklingen til sønnen vår. Vi klarte rett og slett ikke styre han lenger, han var utrolig aktiv og klarte aldri å sitte stille, klarte aldri å konsentrere seg om en ting av gangen. Under middagen, satt han å hoppet i stolen, gikk fra bordet flere ganger fordi han skulle leke, altså vi var helt utslitte. Vi fikk spørsmålet om vi ville ta en prat med psykologene ved BUP, og det ville vi. Senere begynte ballen å rulle. Han var inne til tester, samtaler (da var han litt over 4 år) og ikke minst samtale med en barnenevrolog som skulle da ha de siste ordet. Jo, her var det ikke tvil om hva slags diagnose han hadde. Etter vi fikk medisiner (da var han over 4 1/2 år) så har vi fått en helt annen gutt. Han er sosial, han klarer å følge med når vi snakker, han klarer å spille ludo helt ferdig uten å måtte løpe å leke med bilen, uten å måtte se hva broren holder på med. Han ser oss rett i øyenen når vi snakker, og han er rett og slett blitt mer kosete. Dette er også et vanlig symptom hos ADHD barn, helt fra fødselen av, har han ikke ville kose noe særlig, og det har vært utrolig trist. Vi får nå jevn oppfølging av BUP, vi er inne til samtaler hver 3. måned. Og vi prøver ut dagsdoser, mer, mindre etc.. For å se hva som passer for han, nå som han er litt over 5. Vi kan trygt si at for han, så har han fått et mye bedre liv. Og det er arvelig. Jeg har selv nå vært til utredning, og det var jo heller ikke sånn en samtale med en psykolog så ferdig med det. Her satt jeg 5 dager med strenge tester, som gikk på koordinasjon, konsentrasjon, reaksjon osv. Jeg var døsliten etter siste test dag, og bare satt meg ned å gråt, fordi jeg måtte igjennom dette nå, og fordi jeg var fortvilet for at dette ikke har blitt oppdaget før. Og jeg hadde samtale med psykolog. Nå kan det synes som at jeg har ADHD, har ennå ikke fått diagnosen. Da det tar noen måneder å få sammensatt resultatet av disse testene, og da komme til en konklusjon. Men etter en prat med pysokologen, så kan det virke sånn. Da jeg var liten var det ingen som hadde hørt om ADHD, jeg er over 40 så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg ble karaktisert som en uromoment i klassen. Jeg fikk meldinger med meg hjem, jeg kunne når som helst få raserianfall i klasserommet, kunne når som helst legge meg ned på gulvet å gråte hemningsløst hvis noe gikk i mot meg. Fra jeg var 7 - 12 år. Jeg ble mobbet i alle årene på barneskolen, fordi jeg var "annerledes", jeg hadde en helvetes oppvekst på barneskolen, hjemme var det forholdsvis trygt. Jeg fikk dårlige karakterer fordi jeg klarte aldri å konsentrere meg for å følge med i klassen, eller lese til prøver. Jeg lurte alltid på hvorfor jeg ikke var som alle andre. Jeg kuttet skolen på gymnaset, handelsgym og BI. Jeg har tusen tanker i hodet samtidig, og jeg føler at jeg skal sprekke når som helst. I hodet mitt pågår det noe hele tiden. Jeg kan vokne mitt på natten og plutselig begynne å tenkte på noe, da får ikke jeg sove på 2 timer. Jeg er da dødssliten da jeg våkner. Nå da jeg er voksen, og som jeg kanskje finner årsaken til min oppførsel da jeg var mindre, så blir jeg så sinna. Blir så forbanna på systemet som ikke begynte å utrede for hva det kunne være noe med meg. Jeg har til og med vært inne på psykiatrisk avdeling i flere dager, pga. et selvmordsforsøk. Fikk jeg noe utredning på noe, Nei, etter 5 dager anså de meg som sterk nok til å komme hjem. 3 uker senere oppdaget min mor meg igjen, og da klarte å avverge det. Gjorde hun noe for at jeg skulle få hjelp, nei, hun avviste det som normal ungdoms/tidlig voksen depresjon. Jeg følte meg rett og slett mislykket. Takk for at jeg i dag, kanskje får satt et navn på hva det var som var galt med meg. Takk for at det finnes medisiner der ute som kanskje kan hjelpe meg nå, for jeg fortsatt sliter med konsentrajson og med tusen tanker i hodet. En ting til, det er ikke alle med ADHD som har HD (hyperaktiviteten) med seg. Da er det kalt bare ADD (Attention Deficit Disorder). Og en annen ting, de som ikke har ADHD får motsatt effekt av Ritalin. De blir voldsomt hyper og våkne i stedenfor.
Femiline Skrevet 23. november 2007 #56 Skrevet 23. november 2007 Ovennevnte ble jo voldsomt langt da.. (det var ikke meningen, det bare ballet seg på..)
amles Skrevet 24. november 2007 #57 Skrevet 24. november 2007 Ovennevnte ble jo voldsomt langt da.. (det var ikke meningen, det bare ballet seg på..) Jeg synes at det var gripende og spennende å høre historien din.. Jeg har sett og hørt den mange ganger før, og hver eneste gang blir jeg like forbannet og trist på en gang. Det som frustrerer mest er at flesteparten av de voksne som har fått diagnosen adhd, har vært i kontakt med psykiatri og helsevesen, skole osv en eller flere ganger i løpet av livet. Og ikke en eneste av disse profesjonelle har klart å plukke det opp at det kan være snakk om ad(h)d- problematikk. Spesielt siden jeg for 25 år siden første gang som barn hørte om adhd eller mbd. Og når noen var helt umulige på skolen så sa vi barna oss i mellom at de sikkert hadde mbd. Vi visste allerede da at de som hadde adhd, ble sinte. Så har ikke de som er profesjonelle ikke klart å se det. Noe må ha vært riv ruskende galt innen helsevesenet. Det har jo også vært medisinert i mange år utlandet. Men neida, i Norge har de vært problembarn og de må stues bort på spesialskoler, gå til psykolog for tilslutt å ende opp som narkomane eller kriminelle. Egentlig er det overgrep det som har skjedd i norge, de har fratatt mange mennesker retten til en normal barndom og skolegang, og heller stemplet de som "problemer." Mannen min var hos legen for en annen sykdom, en engelsk lege (spesialist på sitt felt og professor i biokjemi og fysiologi), legen skulle skrive ut medisiner og spurte i den forbindelse om han gikk på andre medisiner og om han hadde noen spesielle sykdommer. mannen min sa som sant var at han har adhd og gikk på Ritalin. Legen sa: " Så bra! Du har vært problembarn du da? Sikkert gått på spesialskole? Og kanskje til og med selvmedisinert deg med amfetamin? Helt forferdelig hvordan dere har blitt behandlet i Norge. Norske helsevesen har lukket øynene for det vi i england har visst i mange år, på tide de har åpnet øynene. Det er helt forferdelig, helt forferdelig. Jeg er veldig glad på dine vegne at du får medisiner nå." Mannen min fikk nesten tårer i øynene, det var det først mennesket som forsto og viste velvilje for medisinering. Til og med overlegen på PUT, mente han ikke skulle få Ritalin selv om han scoret skyhøyt på adhd-testene. Han mente at sinnet hans egentlig bare var hans indre jeg som kom fram, og at han måtte lære å kontrollere seg. Heldigvis kom det en ny overlege som var villig til å gi mannen Ritalin, og nå har vi det sånn som i dag. Jeg kan ikke huske sist så mannen sint... Og det er derfor jeg også blir så irritert over at folk dømmer og diskuterer bruken av Ritalin, når de overhodet ikke har peiling om hva de snakker om. De som har behov for Ritalin har ofte gått igjennom mange vonde opplevelser fra før, og nå skal bli uglesett fordi de går på Ritalin. Og foreldre som velger å gi barna sine en så bra barndom som mulig ved hjelp av medisinering av sykdom skal bli stemplet som dårlige/late foreldre som velger den enkleste løsningen. De burde heller belønnes for å ha sett problemet og skaffet hjelp. Det er tydeligvis nok av folk som ikke gjør det...
amles Skrevet 24. november 2007 #58 Skrevet 24. november 2007 (endret) Jeg kan forsåvidt være enig i at det er interessant å se på hvorfor man har et økende medisinforbruk generelt. Men så var det ikke det jeg startet en tråd om nå - det var bruk av ad/hd-medisin. Jeg skjønner ikke hvorfor økende bruk av medisin mot annen type sykdom trenger å være et aspekt i forhold til en diskusjon om ad/hd-medisin. Det kan være andre samfunnsforhold som påvirker for eksempel diabetes enn det som påvirker ad/hd. Og det var nettopp samfunnsstrukturer jeg henviste til i åpningsinnlegget mitt, jfr. legen fra Tinn kommune som hadde uttalt seg om medisinbruk ved ad/hd. Imidlertid registrerer jeg en voldsom forsvarsreaksjon fra enkelte av de som bruker/kjenner noen som bruker slik medisin, og det synes jeg er trist. Det var ikke min intensjon å ta opp til debatt hvorvidt den enkelte her inne er for slepphendt med medisinering, men snarere et forsøk på å dra igang en debatt om et fenomen. Jeg bare ikke skjønner at du er mere skeptisk til medisinering av Adhd enn annen medisin. Men til spørsmålet ang. økende vekst av adhd medisin til voksne, så har jeg egentlig svart litt på det på forrige innlegg. De som har hatt behov for adhd medisin har ikke fått det i Norge før, så derfor har de gått livet igjennom uten noen som helst. Nå som Norge også åpner øynene for Adhd-problematikken og medisinering, så får også voksne de medisinene de trenger.. Derfor økning i antallet voksne. Dette er mennesker som burde hatt medisiner i barndommen.. Edit: Og jeg er ikke i ekstrem forsvarsreaksjon, jeg synes bare det er synd at det blir debatert i mediene på den måten det blir framstilt. Som at det er noe galt i økningen av medisinering, istedet for å sette fokus der det burde være. At det er noe postivt at voksne i økende grad får tilgangen på den medisinen de burde hatt krav på fra barndommen. Nesten på samme måte som det blir framstilt i mediene at hvis du får livmorhalskreft har du vært en tøs.. I stedet for å fokusere på at vi nå har muligens funnet en vaksine. Endret 24. november 2007 av amles
Kosemose Skrevet 24. november 2007 #59 Skrevet 24. november 2007 Har ikke lest hele tråden, men: Som det går fram fra artikkelen er økningen størst når det gjelder jenter/kvinner. Det er i mine øyne svært positivt. Tidligere var fokus kun på gutter med atferdsvansker, og ADHD er så mye mer enn det. Jeg syns det er trasig med så mange udiagnoserte jenter/kvinner, som kunne fått et mye lettere liv både med tanke på sosial interaksjon, samliv, egne barn, studier og yrkesliv. Jeg stiller meg også uforstående til denne ritalin-angsten. De aller, aller fleste medisiner har eller kan ha bivirkninger, og svært mange medisiner kan misbrukes på en eller annen måte. Jeg er selvfølgelig imot ukritisk bruk av ritalin (og enhver annen medisin!) men med nøye utprøving og kontroll av effekt og eventuelle bivirkninger og dosejustering, har jeg ingen betenkelighet med at de som drar nytte av ritalin (eller annen "ADHD-medisin") får det. Som kjent er det en høy risiko for selvmedisinering senere i livet for udiagnosert/ubehandlet ADHD. I likhet med en rekke andre comorbide "fallgruber" for denne gruppen. Det jeg imidlertid er skeptisk til når det gjelder diagnosen ADHD, er at det så ofte settes likhetstegn mellom atferdsvansker og ADHD og at unge uten atferdsvansker ikke fanges opp siden de ikke "er til bry for omgivelsene". Jeg er også ganske sikker på at en god andel barn og unge er feildiagnosert med ADHD når oppmerksomhetsvanskene egentlig skyldes helt andre ting, ting som har mer med traumer og omsorgssvikt å gjøre. For noen foreldre er ADHD en grei måte å skyve ansvar for et dårlig fungerende hjemmemiljø over på barnet. Men når det er sagt, så mener jeg ikke at dette gjelder "barn flest" med ADHD, men jeg tror det forekommer og jeg syns hjelpeapparatet må bli flinkere og tøffere til å grave for å finne ut av hva oppmerksomhetsvanskene skyldes.
amles Skrevet 24. november 2007 #60 Skrevet 24. november 2007 Vet lite om feildiagnosering, men jeg vil jo anta at siden Ritalin har ingen eller motsatt effekt hvis du ikke har Adhd, så er faren for feilmedisinering er veldig liten.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå