Samsoving og "store" barn

[LilleKylling]

Hvordan gjør dere som samsover med "store" barn (altså barn som kan forflytte seg i sengen) det sånn rent praktisk for at ikke ungen skal dette ut? Regner med at dere ikke legger dere samtidig som ungen, men står opp igjen når de har sovnet... ? Hva da hvis de tomler rundt i senga i søvne?

[Nigo-san]

Jeg er særdeles ufrivillig samsover, og jeg ser på det slik at barnet ligger i sengen på eget ansvar. Altså, detter h*n ut så detter h*n ut, og da er det bare å krype opp igjen. Lager ikke noe stort nummer av det.

Det høres kanskje hjerteløst ut, men vi har lav seng, og jeg har oppfordret omtrent 3000 ganger til å sove andre steder, så...

[suzie]

Det har aldri vært ett stort problem. De har ramlet ut av senga noen få ganger - og da er det bare og krabbe oppi igjen, kanskje litt trøst må til, det er ikke verre enn det. De tåler det - og det skjer svært sjelden:)

[LilleKylling]

Hvor store er de før du regner det som et lite problem at de ramler ut av senga da? Hvis min gutt på 6 mnd hadde ramlet ut av senga fordi jeg hadde lagt han der og gått fra han... ja da tror jeg at jeg hadde fått veldig dårlig samvittighet. Det gjelder vel egentlig frem til de er så store at de kan bestemme selv hvor de vil sove.

Et spørsmål til... har dere egen seng til barna i hus slik at de KAN sove i egen seng? (det gjelder ikke deg da Nigo-san )

[Yrjenia]

Vi la madrasser rundt sengen.

Fireåringen vår fikk eget rom med egen seng da hun var tre år. Som hun kunne bruke om hun ville.

Nå sover hun der når hun vil.

[Arwen]

Jeg har jenta mi på 5 måneder i senga vår ganske ofte og da ligger hun oppå dyna si mellom hodeputene våre. Hvis hun ligger alene står vogga fast under senga på min side (hvor hun da ligger) som en slags sengehest, og dynene våre er rullet sammen rundt henne med putene også som beskyttelse.

[ToveM]

Nå har jeg aldri helt forstått hvorfor unger ikke kan ligge i egen seng jeg da

[Gjest Thelma :-)]

Nå har jeg aldri helt forstått hvorfor unger ikke kan ligge i egen seng jeg da

Helt enig med deg, Tove.

Med min førstefødte så innarbeidet jeg den rutinen at jeg la meg samtidig med barnet - og listet meg opp etter at barnet sovnet. Det er hva jeg kaller en uvane og jeg greide ikke å snu trenden før barnet var ca. 3 år ..

Med nestemann var jeg veldig bestemt på at sånn skulle jeg ikke gjør igjen .. og det gjorde jeg heller ikke. Jeg vennet barnet til sin egen seng fra dag 1 og vi fikk et helt annet liv enn med førstemann som på en måte styrte hele kvelden vår ved at en av oss måtte ligge i sengen til han sovnet. Det er ikke sånn at barnet sovner på 2 minutt ... det kan gå ett par timer - så sovner ofte den voksne også under denne "leggeseansen"

Nei, aldri om jeg hadde praktisert det dere så fint kaller "samsoving" en gang til .. jeg vil heller kalle det lettvint løsning for foreldre som ikke orker ta opp kampen fra starten av.

For egentlig så er jeg ganske sikker på at både barn og voksne har best av å sove i fred og ro ..

[ToveM]

Helt enig med deg, Tove.

Med min førstefødte så innarbeidet jeg den rutinen at jeg la meg samtidig med barnet - og listet meg opp etter at barnet sovnet. Det er hva jeg kaller en uvane og jeg greide ikke å snu trenden før barnet var ca. 3 år ..

Med nestemann var jeg veldig bestemt på at sånn skulle jeg ikke gjør igjen .. og det gjorde jeg heller ikke. Jeg vennet barnet til sin egen seng fra dag 1 og vi fikk et helt annet liv enn med førstemann som på en måte styrte hele kvelden vår ved at en av oss måtte ligge i sengen til han sovnet. Det er ikke sånn at barnet sovner på 2 minutt ... det kan gå ett par timer - så sovner ofte den voksne også under denne "leggeseansen"

Nei, aldri om jeg hadde praktisert det dere så fint kaller "samsoving" en gang til .. jeg vil heller kalle det lettvint løsning for foreldre som ikke orker ta opp kampen fra starten av.

For egentlig så er jeg ganske sikker på at både barn og voksne har best av å sove i fred og ro ..

Takk, trodde egentlig jeg skulle bli "halshugd" her nå jeg.

[asterix]

Har samsovet med alle våre til de var 1 1/2 -2 år. Vi har bred seng og de har ligget i midten med våre dyner på hver side, så at de har ramlet ut i søvne har aldri vært noe problem. Når de har blitt så store at de har begynt å krabbe rundt (i våken tilstand) har vi lært dem å krabbe baklengs ut av senga selv. Har fungert helt utmerket.

[Arwen]

Her er det latskap som gjør at hun ender opp i senga vår ja, skal ikke nekte på det

Takk, trodde egentlig jeg skulle bli "halshugd" her nå jeg.

Er en annen tråd her du blir det i

[Gjest imli]

Nå har jeg aldri helt forstått hvorfor unger ikke kan ligge i egen seng jeg da

Helt enig. Synes det er en fæl uvane. Unger burde sove i egen seng.

Bare et spørsmål:

Hvorfor velger dere "samsovere" denne løsninga?

[Gjest Elastica]

Vi har ikke praktisert samsoving etter 6 måneders alder her i huset, og har bevisst forsøkt å unngå det. Jeg antar at de som praktiserer dette har ulike og sammensatte motiv. Det jeg imidlertid blir provosert av er de som hevder at barn ikke er tilstrekkelig trygge i sin egen seng, og at man tillegges motiver som for eksempel at man overser barnets behov.

Vi har alltid satt barnets behov i høysetet, og resultatet har blitt veldig trygge barn i forhold til det å utforske nye ting, deriblant sove hos andre. De jeg kjenner som praktiserer samsoving, har også etter mine begreper som gjennomgangstema at barna får lov til å gjøre stort sett det de har lyst til - hvilket jeg tror skaper mye utrygghet. Men jeg ser at mitt sammeligningsgrunnlag blir noe tynt - og det er sikkert ikke rett i forhold til alle.

[Gjest imli]

Mm. En ting er å ha babyer i senga (bortsett fra faren ved å ligge på dem), men når det er snakk om ettåringer og eldre, synes jeg det er helt sykt. Og selvfølgelig er barna trygge i sin egen seng hvis foreldrene er trygge på at de er det. Jeg mener i alle fall at samsoving med store barn gjør barna uselvstendige og avhengig av foreldrene på en feil måte. Har hørt om noen som har endt opp med å ha ti-tolv-åringer sovende i senga til foreldrene... *grøss*

[Gjest frama]

Nå har jeg aldri helt forstått hvorfor unger ikke kan ligge i egen seng jeg da

Helt enig. Synes det er en fæl uvane. Unger burde sove i egen seng.

Bare et spørsmål:

Hvorfor velger dere "samsovere" denne løsninga?

Og jeg har alltid lurt på hvorfor ikke alle foreldre sender barna sine på søndagsskolen......

Nei, det har jeg ikke, det utsagnet var mer for å understreke poenget: så forskjellig som vi er, syns jeg det er flott at alle kan velge en løsning som fungerer for dem.

[Yrjenia]

Hvorfor velger dere "samsovere" denne løsninga?

står mye om det i denne tråden

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=284086

Endret 2. september 2007 av Yrjenia

[Gjest Elastica]

står mye om det i denne tråden

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=284086

Av ren nysgjerrighet: Mener du at det ikke er mulig å oppnå samme trygghet ved at barna sover alene i sengen sin?

[Nigo-san]

Jeg mener i alle fall at samsoving med store barn gjør barna uselvstendige og avhengig av foreldrene på en feil måte.

Det tror jeg kanskje er å overdrive betydningen av sovested. Jeg har i alle fall merket null forskjell på de barna som sover for seg selv, og den som sover inne hos oss. jeg tror ærlig talt det ikke har noe særlig å si, verken i positiv eller i negativ retning. Med det mener jeg at det er andre ting enn samsoving som gjør barnet trygt, og det er andre ting en samsoving som gjør barnet uselvstendig.

Tror det er så enkelt som at barnet sover der det blir vant til å sove, og at dette har liten effekt på utviklingen ellers. Det blir i det hele tatt et spørsmål om foreldrene orker/gidder å ta opp kampen om sovested, eller ikke. Ikke om barnets overordnete utvikling, for den kampen foregår på helt andre områder- er nå min mening.

Jeg har lært opp de store til å ligge alene, men var sløv med minstemann. Det er greit for ham og greit for oss, men det er klart det hjelper at han sovner alene, enkelt og greit, og ikke lager noe mer mas rundt sovingen annet enn at han vil sove med oss.

[Gjest imli]

Men det er jo ikke noe problem å få barna til å sove i egen seng, så lenge man gidder å "ta opp kampen" når de kommer inn om natta. En tre-fire ganger med "nei, gå å legg deg i din egen seng", og ungen er som regel kurert.

[Nigo-san]

Men det er jo ikke noe problem å få barna til å sove i egen seng, så lenge man gidder å "ta opp kampen" når de kommer inn om natta. En tre-fire ganger med "nei, gå å legg deg i din egen seng", og ungen er som regel kurert.

"som regel"???

Tro meg, det varierer veldig fra barn til barn! Hadde det vært så enkelt som en tre-fire ganger med "gå og legg deg i sengen din", så skal jeg love deg at jeg ikke hadde hatt en treåring i senga

Og noen er adskillig enklere, og avvenningen er gjort på en fei. Det vet man ikke før man har prøvd med sitt eget barn.

Så det kommer nok både an på barnet, hvor vanskelig det er å få til å sove alene, og ikke minst hvor konsekvente foreldrene orker å være = hvor krise det er å ikke få sove i fred.

Uansett så tror jeg ikke samsoving eller alenesoving alene har noe særlig å si for barnets utvikling.