Mitt første barn!

[pondusa]

Ta jerntabletten sammen med et glass appelsinjuice, så går det bra.

[Gjest imli]

Hei igjen! Ville bare si at dette med nedsatt opptak gjelder vel hvis du tar jerntabletten og drikker te/kaffe samtidig... Slik at det brytes ned/fordøyes på samme tid. Så bare drikk te med god samvittighet du, bare ikke sammen med jerntabletten! Var ikke meningen å frarøve deg den kosen nei

He he, skjønner.... Ja, jeg ble forresten rådet av apotekeren til å bruke appelsinjuice til å svelge tabelettene med.

[Gjest imli]

Ti uker i dag! Den lille spira er blitt et foster, og indre organer er ferdig dannet!

Er fortsatt veldig trøtt. Sov fire timer etter jobben på tirsdag (var ikke meninga, men sov visst litt lenge), og gikk og la meg en times tid etter det. Og våkna like trøtt om morgenen, gikk i transe hele dagen... Samme i dag - har vært vanvittig trøtt på jobben - var nesten ikke til å snakke til før etter 12...

Nå gleder jeg meg bare til helga. Da skal jeg bare slappe av.

[Eve Luna]

Hurra for 10 uker.

Jeg syns trøttheten er en av de gode symptomene ved graviditeten. Selv om den bare tar tid så du ikke rekker å gjøre noe. Men bedre det enn å være kvalm.

Det går nok over om et par uker.

[Lilith]

Wow ... et lite foster! Det er ganske fantastisk. Så du den dokumentaren som gikk på National Geographic for en tid siden (har sikkert gått andre steder også), om tiden fra unnfangelse til fødsel, uke for uke? Det var helt utrolig fascinerende og flott å se på. Et lite menneske blir til, liksom ... Wow. Det er stort.

[Gjest imli]

Hei igjen!

Nei, trøtthet er ikke det verste symptomet man kan ha Føler bare at jeg får gjort veldig lite da... Men skal ikke klage. Har nesten ikke vært kvalm.

Jeg så faktisk en sånn type dokumentar, det var med flerlinger uke for uke - fantastisk å se. Det er stort som du sier, Lilith.

I dag har jeg ikke vært fullt så trøtt. Har faktisk orka og vært på kafe og en liten tur i byen med ei venninne. Fikk kjøpt meg to nye gensere - ikke akkurat mammaklær, men sånne gensere som er vide under bysten. Så kan jeg bruke dem ellers også - moten nå for tida er jo litt mamma-mote - nesten alt er stort med god plass til magen. Fikk kjøpt bursdagsgave til min kresne lillesøster også, som fyller 20 på mandag. Tenk at jeg faktisk husker fødselen hennes - at jeg og pappa var og besøkte henne og mamma på sykehuset. Nå er det jeg som skal bli mamma

Ellers har mensensmertene mine blitt borte. Var så plaga av dem i begynnelsen, men de begynte å avta etter ca 8 uker, og nå kjenner jeg bare noen stikk nå og da. Nå er det ikke lenge til 12 uker heller! Men jeg begynner å bli ganske trygg nå, på at dette går bra. Har fått innkalling til jordmorundersøkelse på sykehuset også, om et par uker. Skal bli fint å få prate med noen som har fødsler som yrke. Er foreløpig ikke redd for fødsel, håper ikke jeg blir det heller. Mamma sier alle hennes fødsler var lette; min (jeg er eldst) var lett, og så ble de bare lettere og lettere. Håper virkelig jeg har arva dette etter henne!

[Gjest imli]

I dag har vært en tung dag. Gråter mye for tida, føler meg trist uten at jeg alltid vet helt hvorfor. I går kveld var jeg inne hos noen naboer, og mannen min hadde fortalt dem at vi skulle ha barn. Da jeg kom, visste jeg ikke at de visste, og ble liksom helt satt ut. Det var ikke måte på til kommentarer, jeg ble fortalt alt om barnet mitt, fra kjønn til hvordan det kom til å se ut, og hvordan svangerskapet mitt ville bli, og den ene dama fortalte hvor farlig det var for barnet mitt at jeg allerede hadde tatt to ultralyder, som jeg som sagt må for å utelukke at barnet blir skada som følge av de medisinene jeg desverre må bruke. Følte meg så ydmyket - det var akkurat som om de visste mer om meg og barnet mitt enn jeg gjorde, som om jeg var en liten unge som ikke visste noen ting. Jeg bare satt der og klarte ikke å si noe særlig, og gikk hjem like etter. Mulig jeg overreagerer, er som sagt veldig følsom for tida, men jeg føler at litt av gleden over barnet mitt ble tatt fra meg. Nå er jeg både sint og lei meg, og kjenner at jeg absolutt ikke liker at de vet at jeg er gravid. Hva hvis noe går galt? Er jo bare 10 uker på vei, mye kan skje, og jeg har i hvertfall ikke lyst til å fortelle dem det om noe går galt! Føler at folk jeg ikke har noe nært forhold til har grafset i mitt privatliv. Dette ble et teit innlegg, men måtte liksom få det ut...

Endret 9. september 2007 av imli

[Eve Luna]

Jeg forstå at du ikke likte måten de snakket til deg på. Jeg hadde heller ikke gjort det. Og spesielt hvis du er førstegangs så tror de vel at de kan mer enn deg siden de allerede har barn. Var det avtalt med mannen dein at de skulle vite det så tidlig? Ingen av mine venner viste det før jeg var i uke 13 eller 14.

Jeg har også en bekjent som jeg ennå ikke har fortalt til at jeg er gravid, og jeg unngår det til det lengste. Han kan også komme med småekle kommentarer som jeg ikke liker.

[Maiken]

Hei

Jeg "ramlet" innom dagboken din og tenkte jeg skulle legge igjen en liten hilsen.

Allerførst:

Gratulerer så masse med det lille underet i magen

Tross kvalme, trøtthet, bekymringer... og alle de andre mindre morsomme tingene som kan følge med en graviditet (vært noen av de for min del ) så prøv å puste ut innimellom og bare nyt tanken på den lille som vokser inni magen din.

Tenkte også jeg skulle si at jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du forteller om møte med mennesker som "vet alt". Jeg har ved flere anledninger møtt på folk som har fått meg til å føle meg direkte dum med kommentarer som: "Neimen, visst du ikke at du må..."/"Du visste vel at du ikke må.." osv... sier jeg bare

Håper uansett at formen og humøret er littegranne bedre i dag

Ta godt vare på deg selv og magen!

Maiken

[Gjest imli]

Takk for hilsener, May Helen og Maiken!

Er litt bedre i dag, men er sykemeldt ut uka. Var på jobb i går, men måtte ut å kaste opp under et morgenmøte, og var forferdelig trøtt... Det har jeg forresten vært hele tida, men synes nesten det blir verre. Føler meg så sliten, gråter for den minste ting og selv små problemer virker uoverkommelige. Humøret går veldig opp og ned. Til morgen i dag var jeg så trøtt og sliten (men legger meg kl 9...) at mannen min rett og slett sa jeg burde bli hjemme. Så det ble jeg. Føler litt på det, at jeg kanskje "skulker unna" jobben, men samtidig vet jeg at jeg ikke gjør noen god jobb nå. Gikk bare rundt i halvsvima i går. Ringte derfor legen i stad og bad om sykemelding.

Tenker fortsatt litt på det som hendte på lørdag, men prøver å glemme det. Det var ikke akkurat avtalt at de skulle få vite det, men de er mer venner av mannen min enn meg, og jeg har jo fortalt det til to av mine venner, så han må jo fortelle det til dem han vil... Jeg vet jo at kommentarene ikke var vondt ment, men det sårer nå likevel. Særlig det med denne dama, som tror hun vet alt, og fortalte om hvor farlig for barnet det var med ultralyd. Jeg vet jo at det har vært snakk om at det kan være uheldig, men jeg har jo ikke noe valg! Legen min sier at jeg bør ta disse ultralydene for å se at ryggmargen lukker seg skikkelig, siden medisinene jeg må ta øker faren for ryggmargsbrokk. Har dessuten fått en litt større dose medisin nå, legen mente blodverdiene lå for lavt. Så nå bekymrer jeg meg for det også. Jeg vet jo at medisinene kan skade barnet, og føler meg liksom litt egoistisk. Skal prøve å bruke disse dagene på å slappe av, og prøve å få tilbake gleden over babyen. Jeg har jo så lyst til å bli mamma, og angrer ikke på at jeg ble gravid, men noe av den gleden jeg følte i begynnelsen er liksom borte, og jeg vet ikke hvor jeg skal finne den igjen.

Endret 11. september 2007 av imli

[Karius]

Hei,

grattis med spire i magen.

Kjipt med folk som er forståsegpåere, og kanskje tråkker litt over streken. Jeg har blitt litt tøffere denne gangen, og sier fra når nok er nok. Men ikke alltid det er like lett.

Håper formen din er stigende, det sies jo at det blir bedre når 12 uker er passert - vi får håpe det stemmer til deg!

[Gjest imli]

Takk

Vi får håpe og tro at det går bedre etterhvert ja. Nå begynner jeg å øyne den magiske 12-ukerspasseringen i det fjerne.

[Midnattsol]

Heisann, takk for hilsen i dagboka mi.

Har lest litt her, og kjenner meg igjen i det du skriver. Om å være litt avventende med å slippe jubelen helt løs, og håpe at den lille klorer seg fast.

Har det sånn nå. Heldig du som nærmer deg 12 uker.

[Gjest imli]

Ja, er 11 uker i morra. Tør liksom ikke å slippe gleden løs ennå, selv om jeg vet at sannsynligheten for at det går bra blir større og større...

[Eve Luna]

Gratulerer med 11 uker.

Jeg følte meg veldig trygg når jeg var 11 uker. Og det var da de første fikk vite om graviditeten.

Det går sikkert bra.

Håper du klarer å nyte graviditeten.

[Maiken]

~ Hurra for 11 uker ~

[Midnattsol]

Klart det går bra!! :-D

[Gjest imli]

Hei alle sammen, takk for hilsener May Helen, Maiken og Midnattsol! Alltid så koselig når noen leser i dagboka mi!

11 uker i dag ja. Formen er litt opp og ned. Var litt kvalm i går kveld, i natt og til morgenen i dag. Ble litt bedre når jeg fikk spist, men føler meg fremdeles litt rar. Sov over 12 timer i natt, men er alt annet enn opplagt...

Fortsatt sykemeldt, har litt dårlig samvittighet for det, men vet jeg ikke ville gjort en god jobb nå. Er fortsatt veldig trøtt og humøret er meget variabelt... Synes jeg gråter for den minste ting, og selv små problemer føles uoverkommelige.

Det er så rart, for i begynnelsen gleda jeg meg veldig til å bli mamma, mens nå... Jeg føler liksom ingenting. Føler ikke at det er noen der, gleder meg ikke i det hele tatt. Det føles veldig sårt. Håper gleden kommer tilbake igjen... Ellers vet jeg ikke hvordan dette kommer til å gå.

[Midnattsol]

Jeg synes også det er rart å tenke på at det er en liten spire inni magen min. Tror jeg vil forstå det bedre når jeg begynner å få mage.

Har du fått det?

Er man sykemeldt, så er man det. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det. Slapp av og ta vare på deg selv.

[Gjest imli]

Jeg synes også det er rart å tenke på at det er en liten spire inni magen min. Tror jeg vil forstå det bedre når jeg begynner å få mage.

Har du fått det?

Er man sykemeldt, så er man det. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det. Slapp av og ta vare på deg selv.

Nei, det synes ingenting på meg enda. Babyen er jo strengt tatt ikke i magen enda heller Tar vel ei uke eller to til før den begynner å "vandre" opp. Har egentlig et godt håp om at jeg blir en av dem som ikke blir så veldig stor (det er nok slitsomt), siden jeg er såpass høy. Vi får se...

tilbake!