"Trendy" å adoptere?

[Gjest imli]

Selv kunne jeg aller helst tenke meg å få to biologiske og adoptere én.

Det virker som om nettopp dette blir mer og mer vanlig. Hvorfor, tror dere?

Jeg aner ikke, men jeg lurer. Det virker jo som om det har blitt en slags trend?

[Ciara]

Det virker som om nettopp dette blir mer og mer vanlig. Hvorfor, tror dere?

Jeg aner ikke, men jeg lurer. Det virker jo som om det har blitt en slags trend?

Hvorfor? Fordi jeg ønsker tre barn, og ikke råd til å adoptere mer enn ett.

[Solskinnsbolla]

Jeg har tenkt litt på en sak i det siste - adopsjon. Vil først presisere at det jeg nå vil diskutere, IKKE handler om folk som adopterer barn fordi de har lyst på barn og ikke kan få selv.

I det siste har vi sett en masse kjendiser som adopterer barn selv om de har egne barn fra før. Sannsynligvis delvis for å vise verden hvor "snille" de er som hjelper de "stakkars barna i Afrika".

Imidlertid virker det på meg som om dette ikke bare er en kjendisgreie. Jeg hører stadig vekk om folk (på div. forumer og nettsider osv.) som har egne barn, men ønsker å adoptere et barn fra et "vanskligstilt" land. Jeg har stusset litt på dette, og her om dagen sa til og med en gravid bekjent av meg at hun ikke ønsket seg flere egne barn (dette blir hennes første), men heller ønsket å adoptere søsken til dette barnet!

Denne "trenden", eller hva det nå er, synes jeg er mildt sagt merkelig. Hvorfor bruker flere hundre tusen på å adoptere et barn fra utlandet når man kan få egne barn? Ønsker man å hjelpe barn i fattige land, finnes det da andre måter å gjøre dette på?

Er dette en del av trenden vi ser om dagen med å oppleve andre kulturer, reise og å hjelpe u-land? Er det et behov for å vise hvor "snill" man er? Ønske om et mer multifarget/kulturelt samfunn? Ønsker man å gi sine ektefødte barn en fremmed og spennende bror eller søster? Er det et utslag av stadig bedre økonomi hos mange, skal vi kalle det middelklassefamilier? Eller noe helt annet?

Hva mener dere andre? Noern her som har adoptert til tross for egne barn?

jeg synes du er på viddene hvis du tror at folk adopterer for å være snille! det er jo et ønske på lik linje med det å føde sin egen unge! jeg ser jo at du setter "trend" i gåseøyne, og da veit du jo sikkert at folk ikke kjøper unger for gøy. 100.000 koster det å adoptere en unge, og en helvetes byråkrati å gjennomgå for å få dette barnet... ikke bare, bare... det er lettere å bli gravid!!(hvis man kan bli gravid...)

og apropo 100.000- det handler om at folk i norge og norden har fått mer penger, og kan få oppfylt ønske om barn. og prioriteringer... det er mer akseptert også!

[Ciara]

Man kan også være velvillig innstilt overfor mennesker som ønsker å adoptere og tro at grunner til at flere ønsker å adoptere kan være

1. Nordmenn har i større grad for øynene opp for at det finnes en verden utenfor

2. Nordmenn innser at det er nyttig å gi barn som allerede er født et hjem

[milla-mor]

Fint at noen er enig med meg da - så det ikke bare er jeg som er rar. Jeg synes det er ille, for ikke å si nesten rasistisk å si at barn i det og det landet er sååå søte. Alle barn fra et lnd er da ikkke søte! Det er vel individuelt! Alle negerbarn (hvis det er lov å si det her på politisk korrekte KG) er ikke søte, akkurat som ikke alle norske barn er søte. Om barn (eller mennesker generelt) er søte/pene har INGENTING med nasjonalitet/"rase" og gjøre!

kan jeg få spørre hvor gammel du er...?

jeg og kjære skal adoptere etter fylte tredve. da har vi antageligvis fått de biologiske barna vi har planlagt, og er klare for å åpne hjemmet vårt for barn som trenger det.

om de er "søte" eller ikke... herregud. vi kommer da til å elske alle barna våre like høyt helt uavhengig av hvordan de ser ut!

hvis noen tror at folk adopterer fra andre land fordi barna der er så himla søte, så skurrer det noe voldsomt i tankegangen deres.

[Gjest JM]

Har stor respekt for de som fyller opp flokken med adoptivbarn, fosterbarn osv. fremfor biologiske barn.

Tror du at biologiske foreldre er flinkere enn adoptivforeldre til å hjelpe barn i andre land, der de er?? Og det som er viktig må da være å få ett trygt hjem, utdannelse, nok mat og kjærlighet, ikke hvilket land man vokser opp i?

Ingen har rett til å få barn, barn har rett til å få skikkede foreldre og en trygg oppvekst.

[Gjest imli]

Hvorfor? Fordi jeg ønsker tre barn, og ikke råd til å adoptere mer enn ett.

men hvis du allerede kan få to, hvorfor ikke få tre selv, så slipper du å adoptere?

[Gjest imli]

Man kan også være velvillig innstilt overfor mennesker som ønsker å adoptere og tro at grunner til at flere ønsker å adoptere kan være

1. Nordmenn har i større grad for øynene opp for at det finnes en verden utenfor

2. Nordmenn innser at det er nyttig å gi barn som allerede er født et hjem

Det har du nok mye rett i.

[Gjest imli]

kan jeg få spørre hvor gammel du er...?

jeg og kjære skal adoptere etter fylte tredve. da har vi antageligvis fått de biologiske barna vi har planlagt, og er klare for å åpne hjemmet vårt for barn som trenger det.

om de er "søte" eller ikke... herregud. vi kommer da til å elske alle barna våre like høyt helt uavhengig av hvordan de ser ut!

hvis noen tror at folk adopterer fra andre land fordi barna der er så himla søte, så skurrer det noe voldsomt i tankegangen deres.

Nå var det vel ikke du som skrev at disse barna var så søte, så den var vel ikke mynta på deg. Noen skrev her om hvor søte disse barna var osv. Det synes jeg er saken uvedkommen, akkurat som deg. Jeg tror ingen adopterer barn fordi de er søte, men man hører ofte folk snakke om de søte barna i afrika, og "jeg vil adoptere en sånn unge, de er sååå søte" (viser til tidligere innlegg av Varsia). Nå tror jeg ikke de som sier det planlegger seriøst å adoptere, men likevel synes jeg det er et tullete argument. Så hva er du egentlig uenig med meg i? Virker heller som om vi er enige om den biten - det betyr ingenting hvorvidt barna er "søte" eller ikke.

[milla-mor]

men hvis du allerede kan få to, hvorfor ikke få tre selv, så slipper du å adoptere?

jeg vil gjerne ha to, eller tre, biologiske, og så adoptere ihvertfall ett barn. det handler ikke om "slippe". jeg ønsker virkelig å hjelpe, fordi jeg kan, og da ser jeg ingen grunn til å la være. mennesker i rike land har et visst ansvar. alle barn fortjener et godt liv.

gir allerede penger til formål jeg støtter, men synes det er vel så viktig å gjøre en større innsats. hvem som helst kan avse et par hundrelapper i mnd...

jeg vet at det ikke er meg du spør, men jeg svarer likevel, jeg..

[Gjest imli]

Har stor respekt for de som fyller opp flokken med adoptivbarn, fosterbarn osv. fremfor biologiske barn.

Tror du at biologiske foreldre er flinkere enn adoptivforeldre til å hjelpe barn i andre land, der de er?? Og det som er viktig må da være å få ett trygt hjem, utdannelse, nok mat og kjærlighet, ikke hvilket land man vokser opp i?

Ingen har rett til å få barn, barn har rett til å få skikkede foreldre og en trygg oppvekst.

Nei, ingen har rett til å få barn. Jeg tror ikke biologiske foreldre er flinkere enn adoptivforeldre, eller motsatt. Barn har rett på en trygg oppvekst, men man kan jo desverre ikke redde verden aleine. Å få egne barn burde ikke være noe det står mindre respekt av enn å adoptere.

[milla-mor]

Nå var det vel ikke du som skrev at disse barna var så søte, så den var vel ikke mynta på deg. Noen skrev her om hvor søte disse barna var osv. Det synes jeg er saken uvedkommen, akkurat som deg. Jeg tror ingen adopterer barn fordi de er søte, men man hører ofte folk snakke om de søte barna i afrika, og "jeg vil adoptere en sånn unge, de er sååå søte" (viser til tidligere innlegg av Varsia). Nå tror jeg ikke de som sier det planlegger seriøst å adoptere, men likevel synes jeg det er et tullete argument. Så hva er du egentlig uenig med meg i? Virker heller som om vi er enige om den biten - det betyr ingenting hvorvidt barna er "søte" eller ikke.

ja, der er vi helt enige. jeg misforsto, og trodde du mente at nordmenn adopterer, fordi utenlandske barn er søte... akkurat som om de kjøpte seg en eksotisk hund, liksom...

glad du ikke mente det sånn

[Serene]

Jeg sto en gang midt oppi adopsjonsprosessen selv, før jeg uventet ble gravid (trodde jeg var 100% infertil) og derfor måtte avbryte prosessen. Det jeg kan si i denne sammenheng er at hvis du under noen av intervjuene avslører at du ønsker "å hjelpe et barn", som noen drøftet over her et sted, så kan du regne med et avslag på den søknaden. At du ønsker selv å få barn, er det som skal være sentralt. Man blir forøvrig grundig sjekket igjennom kontollspørsmål og intervjuer, så hvis du har "feil" grunner, så blir det gjerne avslørt.

Ellers er det himmelstor forskjell på adopsjonsprosessen i Norge og den i USA. Der finnes det egne nettsider der bilder av barna er lagt ut og du kan velg den som passer deg...nesten som en nettbutikk. Holdningen til adopsjon er annerledes enn i Norge, så jeg skjønner godt at man stiller spørsmål når man ser diverse kjendiser reiser til afrika og andre land og henter med seg hjem et barn, etter en svært kortvarig adopsjonsprosess.

[milla-mor]

hei, serene

jeg vil adoptere, og det er jo fordi jeg ønsker barn. men samtidig er jeg jo fruktbar, så jeg ønsker et barn som allerede eksisterer, men trenger et hjem. er dette noe som blir reagert på i en adopsjons-prosess, tror du? ordlegger jeg meg uheldig?

[Serene]

Milla-mor:

Hm, ikke noe ekspert på dette, men svarer utfra husk.

Tror nok dette er noe som du må forklare grundig for dem, ja. Det bør stå sentralt hvor viktig dere synes det er å bli foreldre, og du bør også forklare hvorfor du ikke vil føde selv. Fokus bør ivertfall ikke være at du vil hjelpe et barn.

Selv har jeg vurdert å hive meg i gang med prosessen igjen, siden jeg har problemer med å bli gravid og en eventuell graviditet vil lenke meg til en rullestol i flere måneder, samt at fødslene sålangt har vært nærmest livstruende for meg.

Men jeg vet ikke om det må stå så dramatisk til for at det skal være greit å adoptere når en er fullt fertil. Er litt usikker her, kan ellers henvise til et eget adopsjonsforum inne på Doktor Online, der mange i søkeprosessen og adoptivforeldre frekventerer, der kan du legge inn spørsmål og få bedre svar.

[onyx]

Adopsjon er ikke og skal ikke være u-hjelp og jeg er egentlig overrasket over at noen vurderer å adoptere et barn på et slikt grunnlag. Har dere 100-200 000 til overs foreslår jeg å bruke disse pengene på noe som faktisk kan hjelpe mange barn enn bare dette ene. Forøvrig er det nok av barn i Norge også som trenger hjelp, og såvidt meg bekjent sliter de fleste byene med å finne nok foster- og avlastningshjem.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg klarer ikke helt å ta stilling til hva jeg syns om dette. Men jeg tror det var en venninne av meg som snakket med en som hadde adoptert et barn. Min venninne har alltid tenkt at hun heller vil adoptere enn å få egne barn. Denne andre kvinnen var helt forundret over dette. Hvis man kan få egne barn, hvorfor ønsker man da å gå gjennom den enorme prosessen og påkjenningen det er å adoptere. Hun sa at mange tror det bare er å sende inn en søknad, vente litt og så dra og hente barnet.

Jeg hadde forresten er diskusjon om dette for en stund siden med den samme venninnen. Jeg gikk derfra med en følelse av at jeg var egoistisk fordi jeg ønsker mine egne barn. Og det syns jeg ikke at det er (eller jo, det er egoistisk motivert, men hvis jeg sammenligner med alternativet, så syns jeg ikke man skal ha dårlig samvittighet for at man vil ha egne).

Jeg har de siste årene fått et ønske om å stille som beredskapshjem eller fosterhjem om noen år, etter at jeg forhåpentligvis har fått egne barn. Hvis man ønsker å hjelpe så fins det mange måter å gjøre det på. Jeg tenker vel også at jeg ønsker å hjelpe u-land på andre måter enn ved adopsjon, ved å støtte organisasjoner som kan hjelpe til med å bygge opp verdier i det aktuelle landet. Hvis man kunne bidra sånn at landet (i det lange løp) opplevde mindre fattigdom, ville det ikke da bli færre hjelpetrengende barn derfra? Jeg antar at en del av disse barna adopteres bort som en direkte eller indirekte følge av fattigdom? For barn som blir tatt fra sine foreldre i Norge pga. omsorgssvikt, fins det tross alt ingen andre løsninger enn å komme i et nytt hjem.

det stemmer forresten ikke at det finnes flere som ønsker å adoptere enn det finnes adoptivbarn. men de fleste vil bare adoptere de helt små barna, så da blir de eldre barna værende på barnehjemmet til de blir store nok til å klare seg selv. så barna finnes de, hvis adoptivforeldrene er villige til å få en seks-åring istedenfor en ett-åring.

Men hvor mange som adopterer er villig til det? Tror faktisk aldri jeg har hørt om noen som har adoptert en 6-åring. Selv om jeg antar at de fins, så er det virkelig fåtallet. Og jeg må si jeg kan forstå det også, hvis man ikke tenker på det som u-hjelp, men at man gjør det for sine egen del.

[venus*]

Jeg merker at kvalmen kommer stigende når noen skriver at fruktbare kvinner bør føde sine egne barn og ikke tenke på disse søte barna i Afrika..

Æsj!

[Starfish]

Vi er midt i adopsjonsprosessen. Er godkjente som adoptivforeldre her i Norge og holder på å samle sammen papirer som skal sendes til utlandet.

Dette barnet blir vårt andre barn, vi har allerede en "hjemmelaget" gutt på to år.

Vi kunne nok i teorien fått flere biologiske barn, men veien dit hadde nok ikke vært helt lett. Jeg har alltid hatt adopsjon i tankene når det kom til min fremtidige familie og er så heldig at mannen min ønsker det samme.

Vi adopterer ikke ut fra en ide om å hjelpe et stakkars barn. Vi adopterer fordi vi ønsker oss et barn til. Jeg tror det kan bli veldig vanskelig for det adopterte barnet å vokse opp hvis han/hun føler at han/hun står i takknemmelighetsgjeld til foreldrene. For oss er det en gave å få dette barnet, akkurat som poden på 2 år er en gave. Dette barnet må få føle seg ønsket fordi det er akkurat den personene, ikke fordi mamma og pappa hadde et ønske om å være barmhjertige samaritaner.

Min tanke er at om vårt fremtidige barn ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre, storfamilien eller adopteres bort i hjemlandet...da er det en fin ting å komme til oss her i Norge.

Jeg tror på ingen måte at det er "trendy" å adoptere, men jeg tror kanskje at det har blitt mer vanlig, litt mer greit og litt mer synlig. Vi lever jo i et velstandssamfunn og det kan jo også ha betydning, flere mennesker i Norge har bedre økonomi enn for noen år siden , så den økonomiske biten av adopsjonen er kanskje lettere for familien å takle.

Vi gleder oss ihvertfall veldig til å bli foreldre på en annerledes, men helt likeverdig måte som ved nr. 1.

[Gjest Gjest]

Jeg har siden jeg var liten jente sagt at jeg ville adoptere. Jeg kan ikke huske det selv men mamma har fortalt meg at jeg kom til henne og sa dette, og argumenterte med at det er så mange barn på jorda som trenger en mamma og pappa, så hvorfor skal vi lage barn selv da?

Jeg har vel alltid sett på det som mer egoistisk å lage egne barn enn det er å adoptere.

Jeg kunne tenke meg å adoptere enda, men mannen min vil gjerne ha et barn som er hans genetisk sett, men etter vi har fått et barn vil jeg nok sette meg ned med han igjen.

Jeg vil gjerne adoptere selvfølgelig for å få et barn, det har ingenting med at jeg ønsker et eksotisk og spennende barn som dere sier. Våre genetiske barn er vel mer enn spennende nok?

Men en del av det er også å hjelpe et barn som ikke har en mor og far, og som med all sannsynlighet vil vokse opp i barnehjem for så å bli kastet på gaten når de er gamle nok. og til hva? Et liv i grusom fattigdom, uten å noen gang ha følt kjærlighet og trygghet fra en mor og far.

Det er kjempefint å hjelpe barna der de er. For all del. Jeg gjør også det gjennom å være plan-fadder. Men den jenta bor med sin mor og får gå på skole. Syns det blir en helt annen setting siden denne jenta faktisk har en familie.

Så ja, jeg vil adoptere et barn for å gi det en familie, for at barnet skal føle seg elsket. Og ville oppfostre dette barnet på akkurat samme måte som jeg ville med mitt genetiske barn. De ville blitt elsket på samme måte, og like mye.

Når det gjelder kjendisene syns jeg det er fint at de adopterer, men det blir litt drøyt med uttalelser om å adoptere fra hver verdensdel eller sånne ting. Da begynner det å bli litt sykt i mine øyne...