Ekstra ferieuke til småbarnsforeldre?

[Gjest Gjest]

Hvis logikken med at småbarnsforeldre bør få en ekstra ferieuke er på plass, hva da med aleneforeldre? De bør da kanskje få minst tre uker ekstra ferie hvert år de da? De to ukene som et "foreldrepar" får, i tillegg til en ekstra uke fordi aleneforelderen ikke engang kan "flexe" med forelder nr 2. om å være hjemme med barn?

Det er valgtider, og KrF er på vikende front og er redd for å bli et lite parti siden flertallet av oss ikke er kristne lengre. Så dette er valgflesk det stinker av.

[Jens]

Hvis logikken med at småbarnsforeldre bør få en ekstra ferieuke er på plass, hva da med aleneforeldre? De bør da kanskje få minst tre uker ekstra ferie hvert år de da? De to ukene som et "foreldrepar" får, i tillegg til en ekstra uke fordi aleneforelderen ikke engang kan "flexe" med forelder nr 2. om å være hjemme med barn?

Det er valgtider, og KrF er på vikende front og er redd for å bli et lite parti siden flertallet av oss ikke er kristne lengre. Så dette er valgflesk det stinker av.

Ja, og hadde det blitt vedtatt at aleneforeldre fikk en ekstra uke, så hadde det vært helt greit for meg!!!

[aline]

Det er ikke mange som sier Jeg har absolutt ikke inntrykk av at småbarnsforeldre syter og klager hele tiden. Men det er klart at om man først skal debattere dette så blir det dradd frem at det er slitsomt å kombinere familie og jobb til tider.

Det er jo ikke på grunn av barneforeldres klaging at det har kommet forslag om ekstra ferieuke for småbarnsforeldre. Vi må jo tenke på at det er Krf som har lagt frem dette som et forslag, altså valgflesk. Fordi det sikkert er mange som mener at det hadde vært godt. At folk med småbarn mener at de fortjener en ekstra ferieuke, ja, ikke vet jeg, men jeg føler ikke noe behov for en ekstra ferieuke, i alle fall ikke på grunn av barn. Man må kunne si at det er slitsomt til tider å ha små barn i tillegg til full jobb, uten å bli fremstilt som sytende og klagende. Det er bare relaiteter det er snakk om.

viktig poeng du kommer med: det er valgflesk som har fått frem dette forslaget!

Klart småbarnsforeldre ville likt en uke ekstra ferie, alle ville likt det, så det er ikke vits i å dømme småbarnsforeldre for å evt synes det hadde vært godt.

er også helt enig med det jeg har uthevet, det må være lov å si at man synes det er slitsomt å kombinere småbarn og full jobb uten å bli fremstilt som sytende og klagende.

På lik linje som det må gå an å påpeke at barnløse må tilpasse seg foreldres behov for fri på jobbplassen og at man ønsker at ting skal være likt for barnløse og foreldre så langt det lar seg gjøre, uten at dette blir fremstilt som sytende og klagende også! er bare snakk om realiteter. ;-)

[Gjest Chrizzy]

viktig poeng du kommer med: det er valgflesk som har fått frem dette forslaget!

Klart småbarnsforeldre ville likt en uke ekstra ferie, alle ville likt det, så det er ikke vits i å dømme småbarnsforeldre for å evt synes det hadde vært godt.

er også helt enig med det jeg har uthevet, det må være lov å si at man synes det er slitsomt å kombinere småbarn og full jobb uten å bli fremstilt som sytende og klagende.

På lik linje som det må gå an å påpeke at barnløse må tilpasse seg foreldres behov for fri på jobbplassen og at man ønsker at ting skal være likt for barnløse og foreldre så langt det lar seg gjøre, uten at dette blir fremstilt som sytende og klagende også! er bare snakk om realiteter. ;-)

Hm, ja, jeg mener at jeg ikke har sagt at de barnløse syter og klager. Det er faktisk de barnløse i denne debatten som bruker akkurat det som argument hele tiden, ellers enig.

[Gjest Gjest]

Poenget mitt var ikke hvem som har et fullverdig liv. Jeg reagerer på at ellers framstilles det å være foreldre som den ultimate lykke og det som bør være målet for enhver eksistens, men når det er snakk om en ekstra ferieuke er det plutselig ikke måte hvor slitsomt det er og hvor fælt dere har det, det er å ha barn er plutselig et offer man og en ekstra ferieuke -i tillegg til alle goder og all tilrettelegging som allerede eksisterer -er det minste dere fortjener.

Veldig enig med Daria og Aline i denne tråden. Ellers, til personen som skrev at foreldrene bør "få noe igjen" for alle dagene de er hjemme med syke barn etc man skal altså få ekstra ferie som kompensasjon fordi man er mye borte fra jobb? Litt av en logikk.

Tror summa summarum at de aller fleste, foreldre eller ikke, kunne tenkt seg en ekstra ferieuke. Om det er riktig prioritering er et annet spørsmål, man må tenke på bedriftene også. Det er kjekt å ha ferie, men også kjekt å ha jobb. Eller i hvert fall lønn da

[Rastafan]

Om kvinnen hadde holdt seg hjemme hadde ikke dette vært et tema.

[aline]

Hm, ja, jeg mener at jeg ikke har sagt at de barnløse syter og klager. Det er faktisk de barnløse i denne debatten som bruker akkurat det som argument hele tiden, ellers enig.

mulig jeg har misstolket deg litt da, jeg følte du mente det tidligere i debatten, der du poengterte at ufrivillig barnløse faktisk ikke søt og klagde over slikt, altså slikt som bl.a jeg har nevnt. Men som sagt helt åpen for at jeg kan ha missforstått deg der. :-)

Om kvinnen hadde holdt seg hjemme hadde ikke dette vært et tema.

hei igjen Rastafan.

[Gjest Elastica]

Aller først må jeg innrømme at jeg ikke har lest alle innleggene i tråden - men drister meg til å svare likevel. Dernest er jeg i utgangspunktet heller ikke så begeistret for dette forslaget - sånn at det er sagt.

Det jeg synes er trist er at alle barnløse som har skrevet her inne tydeligvis har følt at det er blitt begått mye urett mot dem, på grunn av deres kollegaer som er småbarnsforeldre. Jeg har ennå ikke vært vitne til at ferier eller andre goder er tildelt ansatte på bakgrunn av deres sivile status. Jeg jobber en plass med nokså jevn fordeling mellom kjønn, gifte, ugifte, yngre, eldre, barnløse, småbarnsforeldre osv. Det har aldri vært noe tema at småbarnsforeldre skal ha forrang når det gjelder ferieønsker. Er det virkelig så ille som det blir beskrevet her? Jeg spør bare fordi jeg lurer.

[Gjest Chrizzy]

mulig jeg har misstolket deg litt da, jeg følte du mente det tidligere i debatten, der du poengterte at ufrivillig barnløse faktisk ikke søt og klagde over slikt, altså slikt som bl.a jeg har nevnt. Men som sagt helt åpen for at jeg kan ha missforstått deg der. :-)

Jeg var nok bare litt for hurtig på tastaturet der, eller ville poengtere noe fordi jeg mente det ble sagt den andre veien, jeg er ikke av den oppfatningen at barnløse syter og klager. Jeg synes ikke de med barn syter og klager heller for den delen.

Jeg må si meg veldi enig med Elastica her:

Det jeg synes er trist er at alle barnløse som har skrevet her inne tydeligvis har følt at det er blitt begått mye urett mot dem, på grunn av deres kollegaer som er småbarnsforeldre. Jeg har ennå ikke vært vitne til at ferier eller andre goder er tildelt ansatte på bakgrunn av deres sivile status. Jeg jobber en plass med nokså jevn fordeling mellom kjønn, gifte, ugifte, yngre, eldre, barnløse, småbarnsforeldre osv. Det har aldri vært noe tema at småbarnsforeldre skal ha forrang når det gjelder ferieønsker. Er det virkelig så ille som det blir beskrevet her? Jeg spør bare fordi jeg lurer.

Det er lett å tolke mye av det som blir skrevet av barnløse slik, og det er det jeg bare ikke forstår, jeg føler at det ikke stemmer med virkeligheten. Jeg har som sagt selvfølgelig både levd uten og med barn. De to tilværelsene utarter seg veldig forskjellig, jeg mener at jeg har noe vettig å fare med der da jeg har opplevd begge deler. Jeg har jobbet på mange ulike steder, jeg opplever ikke den store forskjellsbehandlingen, ikke i det hele tatt faktisk. Det blir hele tiden til slutt påpekt at det diskuteres om den friuken, men mye av det som blir sagt sier noe helt annet, at man er lei, at det er forskjellsbehandling osv. jeg blir litt forvirret av det og skjønner ikke helt. Mener dere bare dette om småbarnsfamilier får en ekstra friuke?

Og en ting til, jeg vil spørre deg om noe Aline. Kan du gi meg mer en et eksempel (ferien) på hvordan de med barn og de uten barn blir forskjellsbehandlet? Eller at dere må ta på dere byrder på grunn av oss, så ille at du må velge arbeidssteder der folk ikke har unger?

Endret 26. august 2007 av Chrizzy

[Brunhilde]

Værsågod!

Jeg er ikke helt uenig i at enslige barnløse muligens kunne hatt noe lavere skatt.

Du har ikke sagt at du ikke vil være med, men du stiller spørsmål ved om det er riktig at dere skal være med.

Vel, du må bare beklage at jeg oppfattet ditt spørsmål om hvorvidt det er riktig at barnløse er med å subsidierer barnefamilier som om at du egentlig ikke har lyst til det. Jeg tolket det slik.

Jeg syns det er litt skremmende at du tar for gitt at jeg er barnløs uten en gang å spørre meg...

Endret 26. august 2007 av Brunhilde

[Gjest Chrizzy]

Jeg syns det er litt skremmende at du tar for gitt at jeg er barnløs uten en gang å spørre meg...

Skremmende Uff da, beklager, det var ikke meningen å skremme deg!

[aline]

Og en ting til, jeg vil spørre deg om noe Aline. Kan du gi meg mer en et eksempel (ferien) på hvordan de med barn og de uten barn blir forskjellsbehandlet? Eller at dere må ta på dere byrder på grunn av oss, så ille at du må velge arbeidssteder der folk ikke har unger?

jeg har vel egentlig ikke skrevet, tror jeg, at jeg mener de med barn og de uten barn blir forskjellsbehandlet i veldig stor grad, grunnen MIN til at jeg gjerne foretrekker voksnere arbeidsplasser, er grunnet MIN erfaring i bedrifter der både overtidsarbeid, ugunstige ferieoppdeling og manglende mulighet til like fleksibel arbeidsdag som tilsvarende stillinger MED barn.

Dette er ting jeg har levd med og kjenner flere andre som opplever det likedan, det er nok for meg til at jeg har søkt meg til voksnere arbeidsmiljøer, noe jeg også utover dette har funnet ut at jeg trives bedre i.

Det jeg har skrevet om at jeg er lei, kommer ikke bare av forskjellsbehandling på arbeidsplass, men endel uttalelser fra foreldre opp igjennom, som påpeker at jeg som barnløs ikke har noe å klage over i forhold til å være sliten og ha for full timeplan, dette er en avsporing fra tråden, men som har kommet frem fordi diskusjonen minner meg på denne lei-heten.

[Gjest Cosmic Girl]

Det har aldri vært noe tema at småbarnsforeldre skal ha forrang når det gjelder ferieønsker. Er det virkelig så ille som det blir beskrevet her? Jeg spør bare fordi jeg lurer.

...er grunnet MIN erfaring i bedrifter der både overtidsarbeid, ugunstige ferieoppdeling og manglende mulighet til like fleksibel arbeidsdag som tilsvarende stillinger MED barn.

Dette er også noe jeg har følt på kroppen i min jobb, hvor jeg stort sett har vært den eneste barnløse. Det er alltid jeg som blir bedt om å jobbe overtid kvelder og helger, fordi jeg jo ikke har noen barn som må tas hensyn til. Det er jeg som har fått velge ferie sist, fordi jeg ikke har noen å samkjøre feriene med.

Da jeg stilte meg på bakbena og tok opp dette som jeg oppfattet som veldig urettferdig, ble resultatet ene og alene at jeg ble uglesett. Argumenter som at jeg ikke MÅTTE gå fordi jeg MÅTTE hente barn i barnehagen før de stengte, at jeg kunne jobbe helger fordi jeg ikke trengte å skaffe barnevakt (som jeg skjønner er veldig vanskelig). I tillegg måtte jeg jo forstå at det er viktigere for barna å være sammen med sine foreldre enn for meg å være sammen med min mann. Eller å ta ferie når min familie og mine venner gjør det.

Resultatet ble at overtiden ble fordelt ordentlig rettferdig, til stor irritasjon og surmuling hos de med barn, og at vi stenger i fellesferien, noe som tvinger de ansatte til å ta en del av ukene sine i ferien. Da var selvfølgelig det galt..

Jeg skjønner at det er forskjell, men min erfaring på min arbeidsplass er at småbarnsforeldre forventer at alle tar hensyn til dem og legger alt til rette. Så jeg kjenner meg igjen i det Aline skildrer. Dessverre. Jeg kommer sikkert ikke til å bli noe bedre når jeg får barn

[Gjest Chrizzy]

jeg har vel egentlig ikke skrevet, tror jeg, at jeg mener de med barn og de uten barn blir forskjellsbehandlet i veldig stor grad, grunnen MIN til at jeg gjerne foretrekker voksnere arbeidsplasser, er grunnet MIN erfaring i bedrifter der både overtidsarbeid, ugunstige ferieoppdeling og manglende mulighet til like fleksibel arbeidsdag som tilsvarende stillinger MED barn.

Dette er ting jeg har levd med og kjenner flere andre som opplever det likedan, det er nok for meg til at jeg har søkt meg til voksnere arbeidsmiljøer, noe jeg også utover dette har funnet ut at jeg trives bedre i.

Det jeg har skrevet om at jeg er lei, kommer ikke bare av forskjellsbehandling på arbeidsplass, men endel uttalelser fra foreldre opp igjennom, som påpeker at jeg som barnløs ikke har noe å klage over i forhold til å være sliten og ha for full timeplan, dette er en avsporing fra tråden, men som har kommet frem fordi diskusjonen minner meg på denne lei-heten.

Det er ikke noe å si på det.

[Gjest barnløs og singel]

Dette med ekstra ferie tror jeg aldri kommer igjennom, men sant å si; det trudde jeg ikke om kontantstøtten heller.....

Det jeg blir fryktelig provosert av i denne tråden, er at jeg har tolket en del innlegg som om at vi som har valgt å ikke få barn, at vi svikter samfunnet på noen måte. Jodda, det er en annen diskusjon men jeg tar den her likevel. Jeg mener jeg gjør samfunnet en stor tjeneste ved å ikke reprodusere meg selv, og jeg skulle mange ganger ønske at foreldrene mine tenkte samme tanken før de fikk barn. Særlig moren min var ekstremt utålmodig, og både jeg og broren min har blitt utskjelt og fått juling kun fordi vi sto på feil sted til feil tid. Dette har ført til at både jeg og broren min har vært en belastning på samfunnet på ulike måter for å si det sånn. Samfunnnyttige foreldrene mine da? Neppe! Skulle de liksom fått en gode som f.eks. en ekstra ferieuke, fordi de var så selvoppofrende å få barn??

Jeg er minst like utålmodig med barn som moren min, derfor vil jeg ikke ha barn. Jeg har hatt mange bratte nedturer pga det moren min gjorde mot oss, og jeg vil ikke påføre noen andre så vondt. For det kan jeg ikke si med sikkerhet at jeg ikke ville gjort.

Så jeg har fiksa meg, så jeg ikke kan bli gravid. Det er samfunnsnyttig for min del! Hvilke goder får jeg for det? Bli sett på som uvillig til å bidra i samfunnet fordi jeg har valgt det selv?

Når det er sagt betaler jeg gjerne full skatt selv om småbarnsfamiliene kan betale mindre, jobber overtid så småbarnsforeldre kan hente poden i barnehagen, jobbe hele juli, møter opp på jobb på en fridag fordi en av småbarnsforeldrene har sykt barn. Men ekstra ferieuke? Heller full barnehagedekning, billigere barnehage, bedre SFOtilbud!

[Brunhilde]

Skremmende Uff da, beklager, det var ikke meningen å skremme deg!

Hva slags svar var det der?

Du gjorde meg da ikke på noen måte redd, men jeg syns det sier noe om deg at du går så hardt ut og tillegger meg holdninger jeg ikke har som du gjør, uten å i det hele tatt vite hvor jeg står og hva slags livssituasjon jeg har.

Jeg ler litt jeg også, latter skal jo være så avvæpnende.

[Gjest Chrizzy]

Hva slags svar var det der?

Du gjorde meg da ikke på noen måte redd, men jeg syns det sier noe om deg at du går så hardt ut og tillegger meg holdninger jeg ikke har som du gjør, uten å i det hele tatt vite hvor jeg står og hva slags livssituasjon jeg har.

Jeg ler litt jeg også, latter skal jo være så avvæpnende.

Men altså, jeg skrev dere en gang. Måten du skriver på tyder ikke på at du har barn (i alle fall ike småbarn). Beklager om jeg tok feil, men for meg blir det litt snodig å skrive på den måten du gjør om du har barn, slik jeg ser det argumenterer du mot din egen livssituasjon.

Sånn for å ha det gjort? Har du småbarn?

Endret 27. august 2007 av Chrizzy

[Brunhilde]

Hvordan i all verden skriver en med barn?

Må man være enig med deg i ett og alt hvis man har barn, eller kan man få ha egne meninger?

Kan man ikke forstå at barnløse syns det er kjipt å stille sist ved valg av ferie hvis man har barn?

Er det å argumentere mot egen livssituasjon å klare å se nyansene mellom sort og hvitt?

Jeg er mot at barnefamilier skal ha en ekstra ferieuke og jeg er mot kontantstøtten.

Om jeg har barn? Jeg velger å ikke svare på spørsmålet ditt da jeg ikke tror det interesserer deg!

Endret 27. august 2007 av Brunhilde

[Gjest Chrizzy]

Hvordan i all verden skriver en med barn?

Må man være enig med deg i ett og alt hvis man har barn, eller kan man få ha egne meninger?

Kan man ikke forstå at barnløse syns det er kjipt å stille sist ved valg av ferie hvis man har barn?

Er det å argumentere mot egen livssituasjon å klare å se nyansene mellom sort og hvitt?

Jeg er mot at barnefamilier skal ha en ekstra ferieuke og jeg er mot kontantstøtten.

Om jeg har barn? Jeg velger å ikke svare på spørsmålet ditt da jeg ikke tror det interesserer deg!

Jeg tror vi sier oss ferdig med hverandre i denne debatten nå.

[Gjest Gjest]

Pass på blodtrykket nå Brunhilde