MISSED ABORTION

[Småkjekset]

Trådstarter:

Du bør få tatt en UL undersøkelse ganske raskt, for å se om alt har kommet ut av seg selv eller om du trenger en utskraping. Dersom det blir liggende rester igjen er det fare for alvorlige infeksjoner.

Siden tråden er fra 2007 håper jeg virkelig at hun har fått utskapningen sin nå!

Håper også at du ble gravid igjen raskt, og at du har en voksende familie

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen

Da jeg ble gravid første gang, ante jeg lite om hva som ventet meg. Var på ultralyd i uke 10, da var det ingen teng til embryoet. Dette kom som et stor sjokk og jeg hadde ingen mistanker om at det kunne skje. Jeg måtta ta utskrapning neste dag. Hadde ingen smerter etter dette, var slapp lenge. Har blitt gravid i gjen, er i uke 8 og skal til Ul om noen uker. Jeg er livredd for at dette skal skje igjen.

Gleder meg å høre at flere har lyktes i å få barn etter en/ flere MA

[KnockedUp]

hva er forskjell på spontanabort og MA? trodde det var det samme jeg...

Ved spontanabort mister man og kroppen støter ut fosteret på egenhånd, ved en MA dør fosteret uten at det støtes ut. Man kan oppleve mindre blødninger, at svangerskapssymptomene forsvinner eller man merker ingenting. Ca 25 % av alle uprovoserte aborter er MAer.

Endret 5. juli 2008 av KnockedUp

[Gjest Gjest]

Ved spontanabort merker kroppen at noe er galt med forsteret, og støter det ut. Dette merkes i form av mørk utflod og blod. Hos de fleste fjerner kroppen selv alle spor etter fosteret, i andre tilfeller trenger man en utskrapning etter spontanabort for å fjerne restene i livmoren.

Ved MA (missed abortion) er det også noe galt med fosteret som gjør at utviklingen stopper opp. Til forskjell fra spontanabort merker ikke kroppen at det er noe galt ved MA. Kroppen fortsetter derfor å forberede seg mot fødselen, dvs livmoren og magen vokser videre, det samme med brystene. MA blir oppdaget ved ultralyd, da man ser at fosteret er mindre enn forventet og at hjertet ikke slår. Avhengig av hvor langt man er kommet må man enten til utskrapning eller føde ut fosteret.

Man kan bli gravid rett etter en MA, men det anbefales å ha minst to ordentlige menstruasjoner for å gjøre livmoren klar til en ny graviditet.

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Hei,

For to uker siden, da jeg var i uke 17, var jeg helt tilfeldig hos jordmor for å spørre henne et spørsmål om litt spotting. Hun sa det var helt normalt, men at vi kunne se på ultralyden for å roe meg ned. Jeg har vært en del bekymret denne graviditeten. Der så hun at babyen lå helt stille. Hun sendte meg til gynekolog med en gang, og han så ikke noe bankende hjerte han heller. Babyen lå helt stille. Han fikk inn en gynekolog nr 2 som stadfestet at babyen min var død. Etter størrelsen å dømme hadde babyen vært død i minst 4 uker. 4 uker før var jeg til ultralyd, og da var alt flott. Så det må ha skjedd like etter den. Og jeg forstår INGENTING. Jeg går og føler meg tom og trist og har masse skyldfølelse. Og jeg synes det er hjerteskjærende at babyen har dødd uten at hans/hennes mamma har merket noe...

Jeg har snakket med sykehuset og fastlege, men alle sier at det ikke er noen vi kan snakke med å dette. De har ikke noe opplegg for det. Og det ble jeg helt sjokkert over.

Hvordan skal jeg komme meg videre? Jeg har ett barn fra før. Hun er 6,5 år gammel, og jeg tenker hele tiden på hvor herlig hun er og hvor heldig jeg er som har henne. Men jeg har faktisk mistet et barn som jeg egentlig skulle hatt snart. Har så mange spørsmål som jeg aldri får svar på. Hvordan har dere kommet dere videre???

[Gjest Gjest]

Trådstarter:

Du bør få tatt en UL undersøkelse ganske raskt, for å se om alt har kommet ut av seg selv eller om du trenger en utskraping. Dersom det blir liggende rester igjen er det fare for alvorlige infeksjoner.

Hadde selv en MA i uke 8 - oppdaget i uke 10 og måtte til utskraping. Hadde småblødninger (både friskt og brunt blod) nesten hele tiden, men var til UL i uke 7 og så et bankende hjerte, så legen trodde at det skulle gå greit.

Er nå gravid igjen, ventet en mens før vi prøvde og da klaffet det med en gang.

Lykke til.

Hvor lang tid tok det?

Jeg hadde en MA i uke 19 for 9 uker siden, har enda ikke hatt antydningd til mens.

Hadde melk i ca. 14dager etter jeg kom hjem.

Tror jeg stresser for mye med dette... Lar vel ikke kroppen min slappe av ordentlig. Synes det var en forferdelig opplevelse.

[Gjest Gjest_Nervøs_*]

Flere som reagerer på at fire stykker i denne tråden har mistet like etter ultralyd?

Er det mulig at ultralyd kan framprovosere spontanabort eller fosterdød/ MA?

[Gjest Gjest]

Med tanke på hvor mange som har tatt UL og IKKE hatt en MA/SA så tror jeg du kan puste rolig ut.

Du kan jo nekte å ta en, hvis du er usikker, du har all rett til å nekte behandling av alle slags sort her i landet.

[Gjest Energiløs]

hva er forskjell på spontanabort og MA? trodde det var det samme jeg...

Heisann alle sammen, jeg føler jeg helt omtåket om dagen. Har vært plaget med litt magesmerter ol og tok en ultralyd. Oppdaget MA onsdagen og til utskrapning på torsdagen (10uker på vei)...Tror liksom ikke at slike ting skjer en selv, naivt, men... Har heldigvis en gutt på snart 7:) Vi får prøve igjen. Fikk beskjed om å vente over en mens først...

Tror at ved en spontanabort rydder kroppen opp selv, og ved en MA må man til utskrapning av livmoren....

[Gjest Gjest]

Hei! Var på ultralyd i dag og fikk bekreftet en MA som har skjedd for noen uker siden. Har hatt smerter i ryggen, men fikk høre det var ganske normalt. Til og med da jeg var på legevakta. Var nå i uke 11+4.

Fikk med meg 4 tabletter hjem, men nå er jeg ikke sikker på om jeg tør ta de. Sitter her og er helt knust, og tanken på å ev. få se den lille skremmer meg sinnsykt. Er det flere her som har tatt medisinsk abort etter en MA? Og hvordan har det gått?

Fikk høre en ting som var heeeelt nytt for meg ang. abort av legen vi var hos, som var at for hvert 100 svangerskap, er det bare 30 fødsler. Er vel medregna de som hverken merker at de er gravide eller aborterer.

[Gjest ViljaH]

Fikk høre en ting som var heeeelt nytt for meg ang. abort av legen vi var hos, som var at for hvert 100 svangerskap, er det bare 30 fødsler. Er vel medregna de som hverken merker at de er gravide eller aborterer.

Det er riktig, jeg husker ikke tallene helt i hodet, men det er noe sånt som 80-90% av alle aborter skjer før kvinnen vet at hun er gravid, hun opplever da bare en vanlig mens eller en mens som er et par dager sen. Jo flere uker, jo færre aborter prosentvis. Det er jo ganske naturlig, jo mer velskapt et foster er jo mer levedyktig er det.

Det kan være lurt å tenke på at det er forferdelig kompliserte greier å lage et menneske - dannelsen av alle organene skal klaffe, hjerne, hjerte, lunger, ryggrad osv. Da er det ikke så rart at det noen ganger ikke klaffer, og forsøket skylles ut for å gå tilbake til start for nytt forsøk. Tenk bare når DNA-kjedene fra mor og far skal flettes sammen det første døgnet - puh. Da skal skapelsen virkelig ha tunga rett i munnen.

Hvis man tenker litt sånn i begynnelsen av svangerskapet tror jeg det kan være lettere å akseptere og komme forbi en SA eller MA.

[Lissi]

Hei! Var på ultralyd i dag og fikk bekreftet en MA som har skjedd for noen uker siden. Har hatt smerter i ryggen, men fikk høre det var ganske normalt. Til og med da jeg var på legevakta. Var nå i uke 11+4.

Fikk med meg 4 tabletter hjem, men nå er jeg ikke sikker på om jeg tør ta de. Sitter her og er helt knust, og tanken på å ev. få se den lille skremmer meg sinnsykt. Er det flere her som har tatt medisinsk abort etter en MA? Og hvordan har det gått?

Fikk høre en ting som var heeeelt nytt for meg ang. abort av legen vi var hos, som var at for hvert 100 svangerskap, er det bare 30 fødsler. Er vel medregna de som hverken merker at de er gravide eller aborterer.

Da har du feiret nyttår på samme måte som meg.

Jeg syns egentlig hele greia har vært ganske så traumatisk. Først på privat ultralyd, rett på storskjerm. Hvor du forventer å se et foster, men livmora var "tom". Helt grusomt. Til og med samboer begynte å "lete" etter fosteret. Jeg spurte om morkaka lå foran. Det var helt jævli.

Jeg var i uke 13 og babyen døde i uke 6, også her et par dager etter ultralyd.

Kroppen tror enda at jeg er gravid. Ingen blødninger og ingen smerter, trodde alt var i orden, bortsett fra at jeg hadde en rar feeling, derfor tok jeg privat ultralyd.

Han trøstet litt og sendte meg på Ahus.

Der fikk jeg en samtale, hvor jeg fikk høre av legen hvor vanlig dette var.

Så kom jeg inn til ei dame som ga meg 4 piller, ei stikkpille med smertestillende, og en hanske. Hun fortalte når og hvordan jeg skulle ta pillene og at jeg kunne få en kraftig mens. Thats it!!!!!

Jeg fikk ikke tilbud om utskrapning. Dette var eneste tilbudet jeg fikk, jeg visste ikke at jeg hadde noe alternativ.

I går ringte de og tilbydde meg kontroll, og sa at er det noe igjen så må jeg inn til utskrapning og narkose likevel. Da var jo minifødselen min hjemme totalt overflødig. Da blir jeg forbanna. Men det hjelper jo ikke. Jeg må jo ha alt ut, men da kunne jeg nøyd meg med narkose i første omgang da, så hadde jeg sluppet denne opplevelsen.

"fosteret" mitt var jo bare 6 uker, så de mente vel at jeg ikke trengte noe oppfølging. Å gå å vente på å presse dette ut når du ikke vet hva som venter deg. Helt jævli.

Nå skal jeg til Ahus på torsdag. Sjekke om alt er ute.

Jeg også slet med å sette pillene. Gruet meg til hva som ville skje.

Jeg som har laget tråden om heftige rier. Hvordan gikk det med deg?

Jeg syns det var jævli smertefullt.

[Lissi]

Det er riktig, jeg husker ikke tallene helt i hodet, men det er noe sånt som 80-90% av alle aborter skjer før kvinnen vet at hun er gravid, hun opplever da bare en vanlig mens eller en mens som er et par dager sen. Jo flere uker, jo færre aborter prosentvis. Det er jo ganske naturlig, jo mer velskapt et foster er jo mer levedyktig er det.

Det kan være lurt å tenke på at det er forferdelig kompliserte greier å lage et menneske - dannelsen av alle organene skal klaffe, hjerne, hjerte, lunger, ryggrad osv. Da er det ikke så rart at det noen ganger ikke klaffer, og forsøket skylles ut for å gå tilbake til start for nytt forsøk. Tenk bare når DNA-kjedene fra mor og far skal flettes sammen det første døgnet - puh. Da skal skapelsen virkelig ha tunga rett i munnen.

Hvis man tenker litt sånn i begynnelsen av svangerskapet tror jeg det kan være lettere å akseptere og komme forbi en SA eller MA.

Dette kan IKKE stemme. Da hadde vi ikke vært så mange som har opplevd dette!! Nesten alle jeg kjenner har mistet. Leser jo stadig om folk som mister flere ganger. Da skjer det ikke i før uke 4. Da er det mange mørketall.

De sier 30% og da tror jeg faktisk at de vi ikke vet om kommer i tillegg

[Gjest Gjest]

Da har du feiret nyttår på samme måte som meg.

Jeg syns egentlig hele greia har vært ganske så traumatisk. Først på privat ultralyd, rett på storskjerm. Hvor du forventer å se et foster, men livmora var "tom". Helt grusomt. Til og med samboer begynte å "lete" etter fosteret. Jeg spurte om morkaka lå foran. Det var helt jævli.

Jeg var i uke 13 og babyen døde i uke 6, også her et par dager etter ultralyd.

Kroppen tror enda at jeg er gravid. Ingen blødninger og ingen smerter, trodde alt var i orden, bortsett fra at jeg hadde en rar feeling, derfor tok jeg privat ultralyd.

Han trøstet litt og sendte meg på Ahus.

Der fikk jeg en samtale, hvor jeg fikk høre av legen hvor vanlig dette var.

Så kom jeg inn til ei dame som ga meg 4 piller, ei stikkpille med smertestillende, og en hanske. Hun fortalte når og hvordan jeg skulle ta pillene og at jeg kunne få en kraftig mens. Thats it!!!!!

Jeg fikk ikke tilbud om utskrapning. Dette var eneste tilbudet jeg fikk, jeg visste ikke at jeg hadde noe alternativ.

I går ringte de og tilbydde meg kontroll, og sa at er det noe igjen så må jeg inn til utskrapning og narkose likevel. Da var jo minifødselen min hjemme totalt overflødig. Da blir jeg forbanna. Men det hjelper jo ikke. Jeg må jo ha alt ut, men da kunne jeg nøyd meg med narkose i første omgang da, så hadde jeg sluppet denne opplevelsen.

"fosteret" mitt var jo bare 6 uker, så de mente vel at jeg ikke trengte noe oppfølging. Å gå å vente på å presse dette ut når du ikke vet hva som venter deg. Helt jævli.

Nå skal jeg til Ahus på torsdag. Sjekke om alt er ute.

Jeg også slet med å sette pillene. Gruet meg til hva som ville skje.

Jeg som har laget tråden om heftige rier. Hvordan gikk det med deg?

Jeg syns det var jævli smertefullt.

Fikk endelig tatt mot til meg og gjorde ferdig tablettene og styret for 3 dager siden.. Kan absolutt ikke anbefale denne måten til noen!!!

Den ventinga og smerten var ikke særlig behagelig. Kan tenke meg hvordan det hadde vært hvis jeg ikke hadde hatt pinex forte liggende.. Satt her og var svimmel av 2 tabletter og enda var smertene u-utholdelig, men kom meg heldigvis igjennom de. hurra!! Fram og tilbake fra toalettet.. Slapp heldigvis å se noe som helst, men man kjenner det som kommer ut. INDEED!! Etter 13 timer med murringer og smerter sa det endelig stopp, men ble utrolig svimmel og klarte såvidt å komme meg i seng på slutten uten å falle om.. Sliter fortsatt med humøret og følelsene, og er bestemt på at om jeg noen gang skal være så uheldig igjen blir det letteste utvei med utskraping.

Har lest en del om at de fleste som har tatt med. abort har fått oppfølging etterpå med ultralyd når man er ferdig med å blø for å være sikker på at det ikke ligger igjen noe, men det har jeg ikke hørt noen ting om..

[Lissi]

Fikk endelig tatt mot til meg og gjorde ferdig tablettene og styret for 3 dager siden.. Kan absolutt ikke anbefale denne måten til noen!!!

Den ventinga og smerten var ikke særlig behagelig. Kan tenke meg hvordan det hadde vært hvis jeg ikke hadde hatt pinex forte liggende.. Satt her og var svimmel av 2 tabletter og enda var smertene u-utholdelig, men kom meg heldigvis igjennom de. hurra!! Fram og tilbake fra toalettet.. Slapp heldigvis å se noe som helst, men man kjenner det som kommer ut. INDEED!! Etter 13 timer med murringer og smerter sa det endelig stopp, men ble utrolig svimmel og klarte såvidt å komme meg i seng på slutten uten å falle om.. Sliter fortsatt med humøret og følelsene, og er bestemt på at om jeg noen gang skal være så uheldig igjen blir det letteste utvei med utskraping.

Har lest en del om at de fleste som har tatt med. abort har fått oppfølging etterpå med ultralyd når man er ferdig med å blø for å være sikker på at det ikke ligger igjen noe, men det har jeg ikke hørt noen ting om..

Hei! Husk at du kan ha mistet mye blod så prøv å spis ting som gir deg jern. Spis leverpostei, blodig biff og mye grønnsaker, og drikk appelsinjuice ved siden av, eller spis c-vit. Da tas det bedre opp!

Ja det var en jævli måte å gjøre det på! Jeg skal inn til Ahus på torsdag å sjekke om alt er kommet ut. Glad for å vite det sikkert, så man ikke blir gravid på nytt med rester der og blir skikkelig sjuk.

Lykke til videre:)

[Gjest Gjest_gjest_*]

hva er forskjell på spontanabort og MA? trodde det var det samme jeg...

Jeg var til UL i dag pga blødninger i 4-5 dager, har hatt en MA jeg og, i uke 7 ca..Ingen magesmerter, å nesten ingen graviditetssymptomer.. håper på klaff neste gang!

[Redlady]

Jeg var 12+1 da jeg fikk lette blødninger på formiddagen. Gikk hjem fra jobb og jeg fikk etter hvert sterke smerter. Var usikker på om det var fysiske smerter eller rett og slett bare fordi jeg var redd. Var til legevakten og fikk beskjed om at livmortappen hadde lukket seg, og blødningen stoppet, men fikk likevel henvisning til KK.

Dagen etter på UL fikk jeg beskjed om at jeg hadde hatt en MA for 5-6 uker siden. Eneste en kunne se på skjermen var en stor livmor og en pitte liten prikk som kanskje har vært en embryo.

Plutselig forstod jeg hvorfor jeg ikke har vært plaget med kvalme eller ømme bryster på en stund.

Av de tre alternativene vi kunne fått beskjed om, var dette klart nr to. Der nr. en selvfølgelig ville vært at alt var bra. Og nr. 3 at det var et foster på 12 uker. Føles likevel litt tomt ut.

Var godt å få bekreftet at jeg faktisk hadde vært gravid med et embryo, og at det ikke bare var innbilning, liksom.

Jeg fikk med meg en liten pose med ulike tabletter og masse skriv om hvordan en skulle gjøre det. 7 timer etter jeg satt tablettene inn, kom det jeg tror var rester etter morkaken ut. Frem til det hadde jeg j...... smerter i mage og korsrygg, var svimmel og kvalm. Men rett før klarnet det for meg og ting begynte å renne ut. Og alt ble mye bedre, rent fysisk i hvert fall.

Nå ser vi frem til å prøve på nytt om 5-6 uker.

[Gjest Gjest_gjesteline_*]

Nå har jeg lest meg gjennom tråden her. Jeg registrerer at siste innlegg var i april, men dette måtte jeg bare svare på.

Takk til alle som har skrevet her. Det hjalp å lese om andre i samme situasjon!

Min historie:

39år, første svangerskap etter et par års forsøk.

For en uke siden fikk jeg beskjed om at det ikke så veldig bra ut for en graviditet min, dette så vi i felleskap på ultralydscan, legen min ville likevel sjekke med et par hcg prøver. Disse bekreftet at jeg hadde det som kalles en missed abortion.

Jeg har ikke hatt antydning til spotting, og har faktisk ikke vært så kvalm gjennom det kortvarige svangerskapet som uken før MA, og samme uke...

I dag var jeg til utskrapning på sykehuset. Der ble jeg for så vidt godt ivaretatt, men den lange ventetiden tok nesten livet av meg!

Men så leser jeg deres historier med tabletter, stikkpiller og klar dere selv tilfeller. Jeg føler med dere alle sammen, for det vet jeg-Jeg hadde aldri overlevd denne dagen uten profesjonelle folk rundt meg! Det burde ikke være lov å be folk om å takle dette alene, uten å få tilbud om hjelp fra profesjonelle. Traumet er stort nok rent fysisk, og ikke minst psykisk.

Uansett, her jeg sitter midt på natten og synes litt synd på meg selv som ikke lenger er gravid, så var det faktisk godt å lese andres historier. Blir liksom litt mindre alene da. Så igjen, takk for fine innlegg

[Gjest Gjest_pus_*]

hei, må si at tross at det er mange triste historier her, så hjelper de en som er i samme situasjon.

er kommet fra ullevål i dag, utskrapning, MA/BO i uke 7. følte meg veldig trist i går da de sa det til mg og før inngrepet. nå er det litt vondt og tomt, men psykisk litt bedre. prøver å fokusere på fremtida og at vi skal prøve igjen snart. det var min første graviditet, ble gravid etter første forsøk, så sjansen for at det skal gå bra er der.

prøver å være rasjonell, men er redd og bekymret for at det skal gjenta seg. derfor er det så deilig å lese om dere som var gjennom dette og fikk friske barn etterpå.

[Gjest Gjest_kine_*]

Jeg hadde ingen tegn på MA..

Var 16uker på vei, da jeg begynte å blø og kontaktet ultra der jeg fikk time med en gang.. Da han tok ultralyd merket han at den ikke levde..

Han sa at den hadde sluttet og vokse når jeg var 10uker på vei..

Det føltes helt uvirkeli, så den lå helt stille i et hjørne..

Det var jo for det beste for den siden den sikker ikke var frisk..

Det er derfor vi får så friske unger nå..

Jeg ble sendt inn t sykehuse, der de skulle undersøke om det var riktig det ultramannen sa..

Og det var det så jeg fikk med med stikkpillen som jeg skulle ta og masse smertestillene..

Det jeg tenker over nå, er at jeg synes det er ganske rart og gi med tabeletter med hjem der du skal "føde" ungen hjemme..

For min del kunne jeg heller jort alt det på sykehuse..

For jeg synes det har komt så inn på meg, med tanke på hva jeg så og opplevde..

Håper ingen opplever det, men slik er det jo ikke..