Blir tykke folk støtt når de rundt diskuterer tykke?

[W. Wallace]

Som vanlig dras det frem ekstremtilfeller av mulige hendelser som er helt forferdelige (og usannsynlige). Hvis man er en så uendelig sart sjel at man ikke takler at noen ikke liker klærne, hårfrisyren eller kroppsfasongen (som man har VALGT selv) burde man kanskje gå litt i seg selv. Man bør stå for de valgene man selv tar. Selvsagt finnes det unntak, jeg sier ikke det. Poenget er at folk flest ikke engang er ærlige når man spør om de liker noe ved deg. De har utviklet høflighetsfraser uten innhold. Autopilotresponser for å skjerme personen de snakker med, for så å snakke bak ryggen senere, eller holde kjeft.

Personlig omringer jeg mem med ærlige, stødige mennesker som ikke lager drama for hver minste detalj. Å stå på egen ben er en dyd. Jeg er en stor fan av å oppsøke ubehagelige situasjoner - for så å oppleve mestring.

[Gjest Gjest]

Som vanlig dras det frem ekstremtilfeller av mulige hendelser som er helt forferdelige (og usannsynlige). Hvis man er en så uendelig sart sjel at man ikke takler at noen ikke liker klærne, hårfrisyren eller kroppsfasongen (som man har VALGT selv) burde man kanskje gå litt i seg selv.

Ja, det er de tøffes verden, ikke sant? Så bra at du finner det for godt å stige ned fra din høye hest for å fortelle oss at vi er for sarte....

Her er det snakk om takt og tone. Dur gjerne på som en dampveivals gjennom livet, men respekter at det finnes mennesker som ikke gjør det.

[Gjest Gjest]

Som vanlig dras det frem ekstremtilfeller av mulige hendelser som er helt forferdelige (og usannsynlige). Hvis man er en så uendelig sart sjel at man ikke takler at noen ikke liker klærne, hårfrisyren eller kroppsfasongen (som man har VALGT selv) burde man kanskje gå litt i seg selv. Man bør stå for de valgene man selv tar. Selvsagt finnes det unntak, jeg sier ikke det. Poenget er at folk flest ikke engang er ærlige når man spør om de liker noe ved deg. De har utviklet høflighetsfraser uten innhold. Autopilotresponser for å skjerme personen de snakker med, for så å snakke bak ryggen senere, eller holde kjeft.

Personlig omringer jeg mem med ærlige, stødige mennesker som ikke lager drama for hver minste detalj. Å stå på egen ben er en dyd. Jeg er en stor fan av å oppsøke ubehagelige situasjoner - for så å oppleve mestring.

Enig med deg, Wallace.

[W. Wallace]

Ja, det er de tøffes verden, ikke sant? Så bra at du finner det for godt å stige ned fra din høye hest for å fortelle oss at vi er for sarte....

Her er det snakk om takt og tone. Dur gjerne på som en dampveivals gjennom livet, men respekter at det finnes mennesker som ikke gjør det.

Det finnes en distinksjon mellom ærlighet og ondskap - look it up, you`ll be surprised.

[Gjest Daniel]

Hei hei!

Jeg har ikke lest alle innleggene, mulig dette har blitt tatt opp tidligere.

Overvekt er ett samfunnsproblem i den vestlige verden. Å ikke snakke om det er vel kanskje endel av problemet. Det finnes mange årsaker til problemet, men det er like fult ett problem for vedkommende.

Men det er viktig å ha fokus på barn og unge. Med mindre de har alvorlige sykdommer som trenger medisinsk behandlig eller medisiner som fororsaker overvekten burde ett barn i utgangspunktet ikke tenke på vekt og slikt. Meeen, tiden forandrer seg og det er fristende å sitte inne foran en skjerm... Framfor å være ute å herje. Ikke minst så finnes det snop og brus på hvert ett gatehjørne. Ikke rart man blir fristet som liten unge. Som voksen er det ikke lett å stå mot presset heller.

Så ja, vi må snakke om det, men kanskje løfte det opp på et annet plan. Hadde en halvliter cola vært dobbelt så dyrt som Farris hadde vel endel tenkt seg to ganger om før de kjøpte den.

Å snakke om overvekt som man snakker om røkere som en gruppe funker ikke. Røyk er et valg for ALLE, overvekt kan, som overnevnt ha mange orsaker.

Uansett, spennende debatt:)

Fredlig hilsen

Daniel

Endret 23. juni 2007 av Nigo-san

[*Mocca*]

Ikke alle har gjort valget selv...

Selv har jeg brukt mye tid på å gå ned i vekt, lære meg rett kosthold, og fått veiledning i forhold til næringstoffer og mengder og slikt... Og har trent jevnlig, da med treningsopplegg spesielt beregnet på å kunne gå ned i vekt. Jeg går ned 5 kg, så stopper kroppen min opp litt, før den faktisk går opp de 5 igjen... Forstå det den som kan....

Og da er det ikke det at jeg begynner å spise som vanlig...

Men nå går jeg på to typer medisiner som jeg sannsynligvis må gå på resten av livet, bivirkning er vektøkning, og legen sa i tillegg at de rett og slett setter ned forbrenningen... det er ikke det at man spiser mer, bare kroppen som bremses...

I tillegg har jeg et stoffskifte ut av helvete... Så det er ikke alltid det livet man velger å leve.... Da hadde ikke jeg vært i den situasjonen jeg er i idag...

Men stort sett er det først de som har mer enn 10 kg overvekt som forstår bedre hva de probleme går ut på. Nettopp fordi de ikke kan slage seg bare 3-4 uker før de er fornøyd... Annerledes når man må ned 20-40 kg f.eks...

[Gjest Gjest]

Vi var en gjeng her forleden som kom inn på temaet tykke mennesker. Vi begynte å diskutere hvorfor de spiser så mye sukker osv. plutselig forlater en overvektig jente oss og bare går. Det så ut som om hun ble skikkelig sur...

Tåler tykke folk at slanke folk diskuterer problemet med overvektige i samfunnet?

Jeg synes det er utidig at normalvektige/tykke folk diskuterer hvor usunne tynne folk ser ut mens det sitter en som sliter med å gå opp i vekt/sliter med å holde vekten oppe tilstede.

Og jeg synes det er like utidig at normalvektige/tynne folk diskuterer hvor usunne tykke folk er mens det sitter en overvektig som sliter med vekten sin der.

Jeg opplever begge deler med jevne mellomrom, og begge deler er like vondt å høre på! Og by the way, hverken vektøkning eller vekttap er frivillig hos meg! Og det hjelper meg veldig lite å høre hvor enkelt det er å gå ned i vekt bare ved å spise mindre og trene mer.

Å diskutere vekt på generelt grunnlag er greit, men å trekke det ned på det nivået dere tydeligvis gjorde er totalt mangel på vanlig folkeskikk.

[Gjest TuttaCalcutta]

Det her er snakk om sosiale antenner og at dere faktisk snakket over hode på henne som gikk. Hvor teite går det ann å bli da? Det er jo tydlig at dere ikke lot jenta få bli ivolvert i deres diskusjon. tenk dere om før dere snakker da. Det gjelder ikke bare fedme... Smartasses!

[Gjest Sativa]

For å sette dette på spissen:

Du er i en sosial sammenheng. Du har nettopp mistet en av foreldrene dine i kreft, og er veldg lei deg. De andre begynner å snakke om folk de kjenner som "har sutret og grint i månedsvis bare fordi de har mistet noen", og de greier liksom ikke å slutte å snakke nedlatende om folk i en slik situasjon. Hadde det da ikke vært naturlig å bli voldsomt provosert?

(jeg går ut i fra at de andre kjenner til situasjonen din)

[Gjest Gjest]

På den annen side: skal vi ikke kunne få si noe som helst spontant fordi det finnes et eller annet sensitivt case i gruppen hvor enn vi er enten det er jobb eller fritid?

Skal en legge såpass mye bånd på seg får en jo ikke sagt noe som helst.

[Gjest Gjest]

På den annen side: skal vi ikke kunne få si noe som helst spontant fordi det finnes et eller annet sensitivt case i gruppen hvor enn vi er enten det er jobb eller fritid?

Skal en legge såpass mye bånd på seg får en jo ikke sagt noe som helst.

Det er stor forskjell på å si noe sponant, og begi seg inn på en diskusjon der en analyserer årsak og virkning, trekker konklusjoner (som kanskje ikke har rot i virkeligheten) osv...

[Snasen]

Tror nok de tykke spiser mer mat og mer sukker i form av godteri og brus. De overvektige trener ikke regelmessig.

jeg tror de har et større magemål. mye små spising. mye brusdrikking.

mosjon er viktig, men kostholdet har mest å si med tanke på overvekt.

Noen blir støtt, andre har selvironi på området. jeg forstår at hvis man er syk og folk diskuterer rundt en om fedme, hvis man f.eks har lavt stoffskifte (som så jævla mange fete kvinner liker å skylde på selv om dem bare spiser dårlig) at man reagerer, men å reise seg opp i protest blir nesten litt for dumt. kunne hun ikke melde seg inn i diskusjonen i stedet?

Endret 25. juni 2007 av Snasen

[Snasen]

For å sette dette på spissen:

Du er i en sosial sammenheng. Du har nettopp mistet en av foreldrene dine i kreft, og er veldg lei deg. De andre begynner å snakke om folk de kjenner som "har sutret og grint i månedsvis bare fordi de har mistet noen", og de greier liksom ikke å slutte å snakke nedlatende om folk i en slik situasjon. Hadde det da ikke vært naturlig å bli voldsomt provosert?

(jeg går ut i fra at de andre kjenner til situasjonen din)

du kan ikke sammenligne dødsfall med fedme. og i hvertfall ikke en slik dramatisk person hvor begge foreldrene dævva på samme tid. ja du satte det på spissen. veldig og.

[Gjest Miss Guided]

Vi var en gjeng her forleden som kom inn på temaet tykke mennesker. Vi begynte å diskutere hvorfor de spiser så mye sukker osv. plutselig forlater en overvektig jente oss og bare går. Det så ut som om hun ble skikkelig sur...

Tåler tykke folk at slanke folk diskuterer problemet med overvektige i samfunnet?

Og det er helt sikkert at det var grunnen til at hun forlot det gode selskap? Det så ut som om ble sur? Kanskje hun ikke var sur, kanskje det var helt andre grunner til at hun gikk? Hvem vet, har noen spurt henne?

Om hun ble såret har vel helt med hvordan diskusjonen var, ble den holdt i en saklig tone eller var det snakk om jævla feite folk som dytter i seg sukker og æsj så ekkelt....... osv.

Det er mange måter å si meningen sin på.

Endret 26. juni 2007 av Miss Guided

[Bettie]

Hvis man ønsker å beholde sine venner, er det en lur regel å ikke alltid si det man tenker. Man MÅ ikke på død og liv utrope sin mening om alt, hvis man burde ha tenkt seg at det ville såret noen.

Og hvordan kommer du fram til at baksnakking er alterativet til en åpen dialog med folkeskikk?

Uansett hva som diskuteres bør man kanskje sile sine ord litt. Man kan jo spørre seg selv om det er sant det man skal til å si, og om det vil gjøre noen noe godt. Er det usant bør du holde munn, og dersom det ikke vil gjøre noen noe godt, bør man vel også lukke munnen.

Og noen ting egner seg best til en prat på tomannshånd.

[Gjest Blondie65]

Tror nok de tykke spiser mer mat og mer sukker i form av godteri og brus. De overvektige trener ikke regelmessig.

Jeg er overvektig og trener regelmessig. Jeg spiser MYE MINDRE sukker enn de som jeg kjenner som ikke trenger å tenke på dette problemet.

Vi er - som tidligere nevnt - ikke en ensartet gruppe. Jeg er så lei av sånne "det er jo bare" eller "det må skyldes" og så kommer det noen fine generaliseringer som ikke henger sammen med virkeligheten.

Ikke rart den tykke gikk.

[*Mina*]

Jeg ville nok blitt fornærmet om jeg var tykk og de jeg var sammen med plutselig begynte å diskutere fedme, ja, selvsagt.

Nedlatenhet og generalisering kommer man neppe noen vei med, men de ville sikkert vært takknemlige for råd og hjelp i en mer "ufarlig" setting. Man kunne kanskje ta problemet opp med dem på tomannshånd, i stedet for å diskutere det så åpent?

Hvorfor skal alle "hjelpe" overvektige? Og hvordan kan du tro at alle ville vært takknemlige, for at noen ville "hjelpe"? Hadde jeg vært overvektig, ville jeg blitt irritert om folk rundt meg skulle "hjelpe" meg i tide og utide. Jeg tror de fleste vet om de har et problem, og klarer å oppsøke hjelp om de ønsker det. For det finnes ikke noen i min omgangskrets som hadde fått lov til å være så "hjelpsom" mot meg, selv ikke bestevenninnen min.

Til ts:

Må bare si at dere har liten sosial antenne, om dere mener at det er greit å diskutere dette mens det sitter mennesker rundt som er overvektige. Og spesielt siden dere tydeligvis er så nedlatende som det dere er.

[Gjest Elfrida]

Jeg er overvektig og har absolutt ingenting i mot å diskutere overvekt som et problem både på personlig og samfunnsmessig plan. Men hvis jeg satt sammen med en gjeng som begynte å snakke om 'disse late sukkerpisende folka' eller noe sånt som om jeg ikke var der ville jeg nok blitt rimelig sint og lei meg.

La oss si du hadde tatt på deg en irrgrønn kjole, og gjengen hadde begynte å snakke om folk som har så utrooolig dårlig smak at de kler seg i irrgrønt, hadde du syns det var en ok måte å ta opp at de ikke likte kjolen din på?

[white2]

Vi var en gjeng her forleden som kom inn på temaet tykke mennesker. Vi begynte å diskutere hvorfor de spiser så mye sukker osv. plutselig forlater en overvektig jente oss og bare går. Det så ut som om hun ble skikkelig sur...

Tåler tykke folk at slanke folk diskuterer problemet med overvektige i samfunnet?

Må bare si at dere som satt å snakket om dette eier virkelig ikke sosial inteligens, er det MULIG???. Hva er verst egentlig? Å mangle sosial inteligens, eller å være litt overvektig? Hun overvektige veninna deres har mer sosial inteligens enn dere. Så, hun tar da kaka på dere på noen områder.

[white2]

På den annen side: skal vi ikke kunne få si noe som helst spontant fordi det finnes et eller annet sensitivt case i gruppen hvor enn vi er enten det er jobb eller fritid?

Skal en legge såpass mye bånd på seg får en jo ikke sagt noe som helst.

Nei, å huff da.. Det er jo viktig at man får snakke spontant. Dersom det feks satt en utlending sammen med dere i stedet, så hadde vel dere latt samtalen gå slik:" Faen, disse jævla utlendingene driver jo bare å voldtar, bruker kniv, og suger penger av sosialen. Kommer bare hit til norge for å få penger. Innpåslitne og ekle er de også, og herregud...de stinker jo faen meg utlending laaang vei, for ikke å snakke om den billigparfymen de bruker".

Man må jo få lov å uttrykke seg når man måtte føle for det?? Kanskje vi skal kalle det ytringsfrihet??

Herregud... Er det mulig? Skal vi holde et "sosialt- antenne- kurs" for deg her inne eller? Dersom du ikke skjønner at dere gikk over streken, ja..så lykke til sier bare jeg! Du og dere kommer sikkert til å kunne få en fet lederjobb i et megastort selskap senere i livet med den selvinnsikten og de antennene der, NOT.