Ville du døpt barna?

[Tule]

hei

dete ble tat op i en tråd under og jeg ser mange diskutere det der og har meninger om det jeg fik lyst til og starte en tråd og spørre andre om va di ville ha gjort jeg vil si min mening forst

jeg mener at man bor respektere den forelderen som er i mot helt enkelt fordi og døpe har en konsekvens barnet blir medlem av et trosamfun og det kan vere vanskelig for den andre vis den ikke er troende og ikke døpe har ingen konsekvens barnet kan døpe senere om det vil det for eksempel for konfirmasjon va mener dere

en annen ting er at jeg syns det er rart at en sa alvorlig ting som og melde et barn in i et trosamfun kan man gjore uten samtyke fra den andre sel om man har delt foreldreansvar jeg syns det er rart at det ikke kreves samtyke fra begge

hilsen

[Tule]

hei

dete skulle vere en poll men jeg har vist ikke fat det til igjen

en annen ting et lite tips jeg kjenner ei som ikke ville dope barna sine hun var troende men likte ikke barnedap hun fik en prest til og lese en velsingnelse for barna sine om di vile døpe seg kune di besteme senere

hilsen

[Tule]

hei

jeg syns dete var så viktig at jeg tok det op med høyeste hold, nemdlig likestilingsministeren her er kopi av mailen jeg skrev

Valg av trosamfunn for barn.

Regjeringen har snakket varmt om likestilling også når det gjelder foreldre, den nye permisjonsordningen taler for det. Det er helt klart riktig og opfordre fedre og til og ta del i omsorgen for sit barn, i det ligger også opdragelse og valg av livsyn og verdier som en viktig del, og ut fra denne tankegangen er det vel riktig at begge foreldre skal vere med og bestemme det og her er jeg ved sakens kjerne.

Slik jeg har forstått det så kan en bostedsforelder gå til kirken og døpe barnet sitt og da og melde det inn i trosamfunnet uten den andre forelderens samtykke selv om begge har del i foreldreansvaret, er det riktig? Mener man at retighetene til den andre er god nok ivaretatt ved at han hun kan distansere seg fra det og ikke trenge å delta i seremonien? Og er det i så fall korekt i likestillingstenkningen? En annen ting er vil det og si at en bostedsforelder står fritt til og melde barnet sitt inn i andre trosafunn også uten at den andre trenger og samtykke? I så fall er det noen som burde vert sett på og diskutert all den stund regjeringen har som mål og jobe for at alle barn skal ha likeverdige forelder og det er vel en verdi i seg selv og vere med og bestemme over sitt barn og en viktig del om man skal føle seg verdi som forelder? Og kan et så viktig valg karakteriseres som en "daglig avgjørelse" som er det loven lar en bostedsforelder til vanlig ta uten og trenge samtykke fra den andre? Det er for undertegnede et paradoks at dersom den samme omsnakede bostedsforelderen vil ta barnet med seg til utlandet og må ha pass til barnet må vedkommende ha skriftlig samtykke fra den andre forelderen, det valget må kunne ses på som mindre alvorlig en og melde barnet inn i et trosamfunn selv om jeg ser nødvendigheten av det med tanke på barns sikkerhet mot og bli ført ut av landet mot sin interese.

Da regjeringen har som mål likestilling og likeverdige foreldre så mener jeg dette er noe som burde vert tatt opp til vurdering da det er et verdivalg jeg mener begge foreldre bør vere sammen om, håper derfor og høre om regjeringen/ministeren har en mening om det.

Mvh

hilsen

[Gjest Eir]

Jeg er enig med deg. Synes dette er såpass viktige valg at man bør kunne kreve at begge foreldrene er enige. Jeg hadde heller aldri godtatt en barnedåp av mine barn, fordi jeg er mot at man skal tre dype religiøse handlinger over hodet på spedbarn. Hadde sagt ok til en barnevelsignelse.

[Furstina]

Jag är inte troende och min man är lika "icke-troende" som jag. För oss har det inte varit något tema men OM min man hade varit troende (TROENDE, inte bara med i ett samfund) hade jag kunnat acceptera att det var viktigt för honom att döpa barnen. Hade han dock döpt barnen utan att prata med mig hade jag blivit rejält förbannad. Jag hade också motsatt mig ett dop "av tradition" som argument. Dopcermonin och gudstjänsten anser jag ska respekteras för den cermoni det är och dess betydelse - inte användas som traditionsbärare när man inte tror på Gud.

Grunden borde vara att båda föräldrarna ska vara eniga inför dessa typer av val - och det tror jag man är i de flesta familjer. De är väl värre just där föräldrarna är skilda och osams.

[*Emma*]

Våre barn er ikke døpt - fordi min mann ikke ønsket at de skulle døpes. Jeg hadde vel i utgangspunktet sett for meg at de skulle døpes - men siden det ikke var SÅ viktig for meg lot vi være.

[Helen]

Jeg hadde heller ikke døpt mitt barn hvis far hadde vært imot det, men når far sier jeg kan gjøre som jeg vil tar jeg det som et samtykke.

[Caramba]

Jeg hadde ikke døpt barnet hvis faren var imot det. Jeg ser ikke helt hvordan man kunne invitert til dåp og holdt selskap med full pakke hvis faren ikke ville delta og var mot hele greia. Man er ganske spesiell hvis man tvinger gjennom sin vilje i et sånt spørsmål hvis den ene foreldren er absolutt helt imot.

Det er umulig å gjøre noe sånt i min familie, hvertfal. Min mann har klare meninger og står for dem.

[Gjest Gjest_Kvinne_*]

Jeg har ikke barn ennå, men jeg ønsker ikke at de skal bli døpt eller konfirmert. Hvis min mann mener noe annet får vi en utfordring.

Barnet må få velge selv når det blir 16 og 18 år naturligvis.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg hadde heller aldri døpt om pappaen var imot det. Jeg synes man må være 100% enige om slike ting, ellers bør man vente og la det være opptil barnet når det blir eldre.

[Gjest Gjest]

Jeg personlig vil aldri melde mine barn inn i et trossamfunn eller lignende uten at både jeg og barnefaren er medlemmer og står for det nevnte trossamfunn står for. Vi har like stort ansvar for oppdragelse og hvilke verdier vi vil overføre til barna, og da mener jeg at noe såpass viktig som tro/ikke tro skal vi være enige om for å kunne ta et standpunkt på barnas vegne.

Men så mener jeg også at barn ikke skal meldes inn i noe som helst før de er gamle nok til å mene noe selv. Utenom bokklubber og sånt, da

[Gjest Catwoman]

Jeg mener egenltig at barna har et større valg om de blir døt jeg da. Selv om jeg ikke er troende vil jeg nok ønske å døpe barna mine, hvis jeg noen gang får noen. (Selvfølgelig må vi være enige da, pappaen og jeg)

Fordi det er enklere som 15 åring å melde seg ut av statskirken hvis man ikke ønsker å være med, enn det er å gå å døpe seg for å få muligheten til å konfirmere seg.

[Tule]

Jeg mener egenltig at barna har et større valg om de blir døt jeg da. Selv om jeg ikke er troende vil jeg nok ønske å døpe barna mine, hvis jeg noen gang får noen. (Selvfølgelig må vi være enige da, pappaen og jeg)

Fordi det er enklere som 15 åring å melde seg ut av statskirken hvis man ikke ønsker å være med, enn det er å gå å døpe seg for å få muligheten til å konfirmere seg.

hei

det der er egentlig en bakvent argumentasjon men jeg slutter at far hade matet samtyke for at du hade gjort det nar det gjelder argumentasjonen hør her

dersom barnet ikke er dopt er det faktisk da valget er størst dersom barnet ikke er døpt må barnet tenke over om det står nok inne for trosamfunet til at det kan ga in dersom det er døpt er det veldig let og konfirmere seg for gavene, derfor er valget egentlig mer relt dersom barnet ikke er døpt og det at barnet ma tenke mer nøye er faktisk er mer argument for og la ver en og gjøre det som du sier men det er mange som har dene misforstaelsen

hilsen

Endret 7. juni 2007 av Tule

[Tule]

Jeg hadde heller ikke døpt mitt barn hvis far hadde vært imot det, men når far sier jeg kan gjøre som jeg vil tar jeg det som et samtykke.

hei

tråden reter seg egentlig ikke mot din men mot gjesten som eksempel i tråden din sa hun vile døpt uanset og jeg ser og at en i polen har stemt ja

hilsen

[Gjest Frk Åberg]

Jeg ønsker ikke å døpe mine framtidige barn, men samboer er kristen, og dette er viktig for ham. Jeg vet ikke helt hvor vi havner, men jeg har begynt å tenke på om det er viktigere for ham å døpe enn det er for meg å ikke gjøre det. I så fall, kan det være jeg føyer ham. Jeg syns uansett man burde være enige om å gjøre det. At én forelder melder barnet inn i et trossamfunn uten den andres samtykke, går ikke an syns jeg.

Jeg tenker egentlig at utgangspunktet er at man er "fri og frank" og ikke medlem av noe. At det store valget blir om man vil døpe barnet. Samboeren ser det på en litt annen måte. For ham er det å holde barnet utenfor kirken et aktivt valg, og at det ikke er noe mer "naturlig" enn å døpe.

[Gjest Gjest]

jeg mener at man bor respektere den forelderen som er i mot helt enkelt fordi og døpe har en konsekvens barnet blir medlem av et trosamfun og det kan vere vanskelig for den andre vis den ikke er troende og ikke døpe har ingen konsekvens barnet kan døpe senere om det vil det for eksempel for konfirmasjon va mener dere

Blir ikke barna automatisk medlem av statskirken i dag uansett dersom en av foreldrene er medlem?

[Malama]

Hvorfor skal nødvendigvis den som ikke vil, "vinne"?

Dersom en er personlig kristen og føler dypt for barnedåp, og har en personlig kristen tro som gjerne innebærer at ved dåpen tas barna inn i Guds rike, noe som for en personlig kristen gjerne kan føles viktig, hvorfor skal dette være mindre viktig enn at den andre ikke vil?

Nå er det jo ikke tvil om at et samliv mellom en personlig kristen og en som ikke vil ha noen tilknytning til kirken kan møte problemer på mange hold, men det er jo ikke utenkelig at disse kan få barn sammen likevel. Jeg håper jo at man i en slik situajson har tenkt gjennom dette på forhånd da (men ikke alle barn er planlagte uansett...)

Jeg vet ikke om jeg ville døpt barna om faren ville nekta, men jeg vil definitvt døpe mine barn om jeg får noen. Nå har jeg valgt en partner som er enig i det da, og dette er jo noen av de verdiene vi avklarte kanskje tidelig, og lenge før vi altså evt får barn.

Men om han brått ombestemte seg, hvorfor skulle hans meninger nødvendigvis være viktigere enn mine? Hvorfor skulle hans ønske om at barnet IKKE skal døpes være viktigere enn mitt ønske om at det skal det?

Selv om jeg ikke er dypt personlig/aktivt kristen, er jeg nok enig med samboeren til Frk Åberg, å ikke døpe brna er et aktivt valg. Og jeg ser ikke hvorfor nødvewndigvis den som vil ta det valget automatisk skal ha mer rett enn den som vil velge å døpe.

Å svare på selve spørsmålet du stiller, Tule, synes jeg er litt vanskelig, for jeg ville ikke i utgangspunktet ønsket å få barn med en som er helt mot å døpe barna, og jeg synes en såpass grunnleggende verdi/holdning er noe jeg ville ha avklart tidelig (derfor har jeg det) Fordi det betyr mye for meg. Så om jeg ville døpt barnte om faren hadde mye mot barnedåp? Meget mulig. Om jeg hadde fått et barn med en mann som ikke ønsket å døpe barnet, hadde dette vært noe vi visste om på forhånd, og måtte finne ut av, og jeg ser ikke hvorfor nødvnedigvis hans meninger skulle vært viktigere enn mine. Alternativet ville vært at det ikke var en mann jeg hadde noe ønske om å få barn med (voldtekt eller noe sånn?) og i så fall hadde jeg neppe syntes hans meninger skulle ha stor betydning for mitt barn nei.

Dette er svar utfra min personlige situasjon, siden du spørr hva jeg ville gjort. Og jeg ville altså alvorlig vurdert om det var verd å få barn med denne mannen om han ville nekte meg å døpe dem. Da var hen neppe rett mann for meg.

Men sånn hypotetisk; om jeg plutselig hadde et barn med en annen mann enn min forlovede, eller at han brått ombestemte seg og mente at barna ikke skal døpes.... Ja, da anser jeg det ikke som selvfølgelig at hans valg skulle "vinne", mine meninger er like viktige, og å velge å ikke gjøre noe er et like aktivt valg som å velge å gjøre det.

[Arkana]

Jeg mener egenltig at barna har et større valg om de blir døt jeg da. Selv om jeg ikke er troende vil jeg nok ønske å døpe barna mine, hvis jeg noen gang får noen. (Selvfølgelig må vi være enige da, pappaen og jeg)

Fordi det er enklere som 15 åring å melde seg ut av statskirken hvis man ikke ønsker å være med, enn det er å gå å døpe seg for å få muligheten til å konfirmere seg.

Hvis barnet på et senere tidspunkt velger å ikke konfirmere seg fordi han/hun må døpes først, så var vedkommende neppe spesielt troende i utgangspunktet og da kan det vel være det samme? Jeg ønsker ikke å ta slike valg for barna mine. Å døpe noen er ikke bare "noe praktisk hvis de vil konfirmeres".

[Arkana]

Blir ikke barna automatisk medlem av statskirken i dag uansett dersom en av foreldrene er medlem?

Nei, det blir de ikke.

[Gjest Catwoman]

dersom barnet ikke er dopt er det faktisk da valget er størst dersom barnet ikke er døpt må barnet tenke over om det står nok inne for trosamfunet til at det kan ga in dersom det er døpt er det veldig let og konfirmere seg for gavene, derfor er valget egentlig mer relt dersom barnet ikke er døpt og det at barnet ma tenke mer nøye er faktisk er mer argument for og la ver en og gjøre det som du sier men det er mange som har dene misforstaelsen

Er enig med deg i det - det er det jeg sier og. Det er et vanskeligere valg om man ikke er døpt. For mange 15 åringer også så vanskelig at de ville la være å døpe seg for å bli medlem av statskirken, selv om de vil. Fordi de ikke tør - redde for andre vil si og tenke osv. Fordi man er 15 år, og da tenker man sånn. Ihverfall gjør veldig mange det.