Økonomi mellom samboere

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker synspunkter på hva som kan være rettferdig fordeling/brøk for mitt samboerforhold... Er takknemlig dersom noen kan kommentere på dette.

Jeg leier hos min samboer, betaler 3.500 kr pr. mnd. Jeg ønskte egentilig å kjøpe meg inn, men da han ikke ønskte dette, blei det slik at jeg etterhvert kjøpte min egen leilighet som jeg nå leier ut. Vi bor altså sammen i min samboers leilighet, mens jeg leier ut min leilighet til 7000 kr, dette dekker lånet mitt + husleien jeg har i utleieleiligheten.

Nå ønsker min samboer at jeg skal betale mer hos han. Mitt spørsmål er da hva er det rettferdig at jeg betaler. Han synest vi skal dele det det faktisk koster å bo i hans leilighet. Han antydet 5000-6000 kr pluss halvparten av husleia, dvs. 875 kr. Altså tilsammen 5875-6875 kr pr. mnd.

Hvordan bør vi ordne oss? Også med tanke på framtida? Vi planlegger barn.

Jeg merker en viss irritasjon over hans utspill pga. at jeg egentlig hadde ønskt å eie sammen. Men nå har vi det nå en gang slik, og vi må gjøre det beste ut av det.

Når det gjelder alle andre felles utgifter (mat, strøm, bredbånd etc etc., betaler vi via en felleskonto med tilknyttet kort, deler 50-50).

Det er lite vedlikehold å snakke om (kanskje det blir), slik at det til nå ikke har vært noe tema om jeg skulle være med på det. Jeg har stadig ting som må repareres, sjekkes opp av elektriker etc. i min leilighet. Dersom noe større skulle skje her, regner jeg med (dvs. håper) jeg min samboer vil ta seg av det...

Anbefaler alle andre å eie sammen

[Glitnir]

Jeg ser forsåvidt godt hva samboeren din mener. Du har jo også en (tilsvarende?) leilighet som du eier og får verdistigningen på, men du må likevel betale mindre hver måned enn hva han må for sin. Så sånn sett er jeg enig i at du bør betale litt mer. Hadde nok ment det annerledes dersom du ikke eide egen lelighet, men kunne leide hos ham uten å få noen eierandel.

På den annen side virker det jo veldig merkelig at to som skal ha barn sammen sitter med to leiligheter på den måten. Det er kanskje lurt å bli enige om slikt før barna eventuelt kommer. Virker litt pussig å ha veldig oppdeling mellom ditt og mitt når man skal stifte familie. Hva med å selge en av leilighetene, og den av dere som selger kjøper seg inn i den andres leilighet?

[lulle]

I denne sammenhengen synes er det er jo i og for seg greit at dere deler løpende utgifter på hans leilighet i to. Utgiftene vile du jo hatt selv om du bodde i din egen leilighet. Om du ser det litt i hans perspktiv så har du kjøpt en leilighet som "betaler seg selv" og det har du kunnet gjort fordi du bor hos han, mens han bruker av lønna si til å betale sin.

vanskelig dette. Enig med deg at det letteste rent økonomisk hadde vært å eie noe sammen.

Dere kan jo evt. legge alle pengen i en pott og alle utgiftene (med begge leiligheter i en pott og dele dette i to. - men det er kanskje ikke aktuelt på dette stadiet.

Veldig lurt at du kjøpte deg en egen leilighet

[Gjest Elfrida]

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal betale ned på hans lån når du ikke får noe som helst igjen for det. Hvis han vil at du skal være med å betale ned på leiligheten mener jeg at du bør eie en andel ut i fra hva du betaler på lånet. Du er jo ikke en vanlig leietaker heller, så jeg syns det blir feil at han skal tjene på at du bor hos han, sånn bortsett fra at han har noen å dele levekostnader med.

Dere har hver deres leilighet som dere selv betaler på. Du har leid ut din, og han leier deler av sin til deg. Hvis han ønsker å sette op 'husleia' fordi han syns det blir urettferdig at du også sikrer deg ved å investere i eiendom slik han har gjort syns jeg han er litt på bærtur. Dere er jo samboere tross alt, og det virker som du betaler din andel, sånn bortsett fra lånet.

[Gjest Fjellsippa]

Jeg blir litt betenkt over at han ikke vil la deg kjøpe deg inn i leiligheten når dere planlegger å skaffe barn sammen. For da må dere jo være så etablert at dere har tenkt å fortsette å være sammen. Jeg kan forstå det til å begynne med i et samboerforhold, hvis man er usikker på om forholdet vil vare, men hvis man satser fullt og helt med barn og hele pakken, får man også satse på felles økonomi. Jeg synes dere bør vente med å skaffe barn til dere er enig om praktiske ting vedrørende økonomien.

Sånn som situasjonen er nå skjønner ikke jeg heller hvorfor du skal betale ned på hans lån når du ikke får noe igjen for det. Jeg synes ikke det spiller noen rolle om du har en leilighet som betaler seg selv. Han kan jo også leke boligspekulant hvis han vil.

Hvem av dere som tjener mest har også betydning for hvor mye hver og en betaler. Når man stifter familie bør den som tjener mest også betale mest. Det er litt urimelig at den ene skal sitte igjen med masse penger, mens det andre går blakk konstant. Hvordan blir det da med for eksempel felles ferieturer hvis den ene ikke har råd?

[Gjest Gjest]

Jeg ser forsåvidt godt hva samboeren din mener. Du har jo også en (tilsvarende?) leilighet som du eier og får verdistigningen på, men du må likevel betale mindre hver måned enn hva han må for sin. Så sånn sett er jeg enig i at du bør betale litt mer. Hadde nok ment det annerledes dersom du ikke eide egen lelighet, men kunne leide hos ham uten å få noen eierandel.

Husk at TS må skatte av den verdistigningen som har foregått hvis hun selger den uten å ha bodd der. I tillegg må hun skatte av eventuelt overskudd av utleieinntektene. Så TS sitter ikke igjen med så veldig mye av å ha kjøpt en leilighet kun til utleie. TS kommer altså dårligere ut med sitt boligkjøp siden hun velger å bo sammen med samboeren, samtidig som samboeren skal kreve at TS betaler ned på hans lån uten å få noe ogjen for verdistigningen?

[Gjest Landra]

Han antydet 5000-6000 kr pluss halvparten av husleia, dvs. 875 kr. Altså tilsammen 5875-6875 kr pr. mnd.

Lurte på om det beløpet ovenfor er per pers eller det dere skal dele mellom dere. Lurt å tenke litt på hva som er best for deg. Hva koster det faktisk for DEG (alene) å bo i det område dere bor i. For hvis han vil at dere skal dele det beløpet ovenfor mellom dere er det faktisk ikke så ille, men hvis han antyder at det er din del så er det veldig dyrt. Han kan jo bare be banken fjerne avdragsfrihet og sette opp månedelig beløp, og be deg betale mer.

Jeg hadde værtfall blitt veldig lei meg hvis samboeren min hadde oppført seg sånn. Man må tenke på hva fremtiden kan bringe. Noen her nevner at du må bo i din leilighet i ett år før du kan selge det skattefritt. Hva om en av dere ikke kan jobbe på en stund? Hvordan fordeler dere utgiftene deres da? Låner for å betale den andre?

Lykke til hvertfall!

[Gjest Gjest]

Å beholde to mindre leiligheter er jo en kjempeinvestering for fremtiden, så det er jo bare kjempeflott å eie to små i stedet for en middels eller en liten sammen!

Jeg synes det er rettferdig at begge skal sitte igjen med de samme boutgiftene til slutt. Det betyr at dersom din leil betaler seg selv burde du betale halvparten av hans boutgifter. Dersom du taper på å ikke bo i din leil bør din del av boutgiftene justeres slik at dette blir likt selvfølgelig.

Min kjæreste og jeg, ikke samboere riktignok, har tjent 600.000 på våre to små leil på under ett år. Verdistigningen er viktig å ta med seg, særlig om man skal etablere seg der prisene er høye. Jeg skjønner godt at kjæresten din ikke foreløpig ikke vil la deg kjøpe deg inn i leiligheten. Det er mange samboerskap som går i vasken og om man deler økonomi er alt MYE vanskeligere. Selvsagt er det viktig at han ikke får deg til å føle deg utenfor og utettferdig behandlet økonomisk! Om han er "ufølsom" på dette området er det viktig snakke om det for å krangle om penger kan fort ødelegge et forhold.

Tenk heller på det positive: du har en trygghet å falle tilbake på din egen leil om noe skulle gå galt, du nyter godt av en verdistigning (om du må betale skatt av verdistigning får dere bo der en stund) og om det er slik at samboeren din blir en fremtidig ektemann eller dere bestemmer dere for å kjøpe noe større sammen vil dere ha et utrolig mye bedre utgangspunkt for å få noe flottere enn dere kunne om dere leide en leil sammen!

Men, å dele økonomi er noe som helt klart byr på problemer. Det er viktig at ingen føler at de kommer dårlig ut av det så dere må snakke sammen. Ingen av partene bør tjene på å bo sammen, ingen bør tape på det. Det bør være LIKT mellom begge partene!

[Leo]

Det er jo ikke urimelig at du betaler halvparten av det det koster å bo i hans leilighet, d.v.s. halvparten av renteutgiftene pluss halvparten av fellesutgiftene. Inneholder felleskostnadene et element av avdrag på fellesgjeld, bør dette trekkes ut før dere deler. Avdrag på hans gjeld, bør du ikke i noe tilfelle være med å dekke. Det betyr jo regelrett at du putter penger i hans lomme og det er urimelig. Skal du bidra til å nedbetale gjelden, skal du også ha rettigheter i form av eierskap!

Jeg ser ingen grunn til at det nødvendigvis skal fordeles likt all den tid det er snakk om to voksne mennesker som tar selvstendige økonomiske valg og åpenbart har separat økonomi. At trådstarter eier sin egen leilighet er i bunn og grunn irrelevant for hva hun som leietaker i sin samboers leilighet skal betale i husleie.

[Gjest Elastica]

Skal du bidra til å nedbetale gjelden, skal du også ha rettigheter i form av eierskap!

Jepp, veldig enig.

[bella domina]

Jeg ville ikke planlagt barn med ham før dere fikk ordnet det slik at dere planlegger et liv sammen. Så lenge han ikke vil eie noe sammen med deg tyder det på at han er usikker på om dere skal ha livet sammen - ergo ingen barn.

Hva som er rettferdig i et evt. barnløst forhold har jeg ikke peiling på - dette virker utrolig merkelig for meg. To mennesker som elsker hverandre og (kanskje?) planlegger fremtiden sammen vil ikke eie boligen sin sammen? Hvorfor det da? Ser for meg at det skaper ujevnhet i forholdet "du bor hos meg"-opplegg - ikke bra.

Ellers er jeg uenig i det de over her sier om at det er naturlig å dele likt. Det kan det kanskje være om dere tjener det samme. Har han høyere lønn enn deg, mener jeg faktisk han er både usympatisk og grådig.

[Gjest TS (Gjest)]

Jeg ønsker synspunkter på hva som kan være rettferdig fordeling/brøk for mitt samboerforhold... Er takknemlig dersom noen kan kommentere på dette.

Jeg leier hos min samboer, betaler 3.500 kr pr. mnd. Jeg ønskte egentilig å kjøpe meg inn, men da han ikke ønskte dette, blei det slik at jeg etterhvert kjøpte min egen leilighet som jeg nå leier ut. Vi bor altså sammen i min samboers leilighet, mens jeg leier ut min leilighet til 7000 kr, dette dekker lånet mitt + husleien jeg har i utleieleiligheten.

Nå ønsker min samboer at jeg skal betale mer hos han. Mitt spørsmål er da hva er det rettferdig at jeg betaler. Han synest vi skal dele det det faktisk koster å bo i hans leilighet. Han antydet 5000-6000 kr pluss halvparten av husleia, dvs. 875 kr. Altså tilsammen 5875-6875 kr pr. mnd.

Hvordan bør vi ordne oss? Også med tanke på framtida? Vi planlegger barn.

Jeg merker en viss irritasjon over hans utspill pga. at jeg egentlig hadde ønskt å eie sammen. Men nå har vi det nå en gang slik, og vi må gjøre det beste ut av det.

Når det gjelder alle andre felles utgifter (mat, strøm, bredbånd etc etc., betaler vi via en felleskonto med tilknyttet kort, deler 50-50).

Det er lite vedlikehold å snakke om (kanskje det blir), slik at det til nå ikke har vært noe tema om jeg skulle være med på det. Jeg har stadig ting som må repareres, sjekkes opp av elektriker etc. i min leilighet. Dersom noe større skulle skje her, regner jeg med (dvs. håper) jeg min samboer vil ta seg av det...

Anbefaler alle andre å eie sammen

Uff, vi har fremdeles problemer med dette. Jeg leier nå for 6100 kr/måneden av ham. Liker det ikke og bruker utrolig mye tid på hvordan jeg kan ta opp med ham at jeg ikke finner dette rettferdig. Men gruer for å ta det opp da han mener det er riktig at jeg betaler halvparten av markedsleien som han hypotetisk hadde fått dersom han hadde leid ut hele leiligheten...

Selv har jeg stadig ting å ordne i min utleieleilighet, jeg har måtte avspasere fra jobben i forbindelse med ut/inn-flytting av leietakere, samt må trekke av på leia/bruke tid på å vaske selv (mange helt normale mennesker som leier gjør tydlegivis en dårlig jobb når de vasker ut..., men selv mener det er nok. For at ikke rengjøringsstandarden ved utflytting skal bli helt elendig må jeg selv vaske eller slå av på leia..).

I tillegg får jeg jo problemer når/hvis jeg skal selge, må skatte og taper da penger.

For å forstå mitt problem, må jeg legge til at jeg etter 1 år med diskusjoner med min samboer forstod at han ikke ønskte å eie med meg, så jeg for ca 1 år siden det å kjøpe min egen leilighet som eneste løsning. Jeg ville nemlig inn på boligmarkedet, hadde leid i mange nok år som det var. Er derfor svært fornøyd med min lille utleieleilighet, selv om det er mye styr.

Synest bare det er så urettferdig at jeg skal betale så mye rett i lomma på han når han ikke har noe pes (ala inn/ut-flytting, depositum, ta i mot nye, annonsere, bekymre seg og ha ansvar som utleier på samme måte som jeg har.., samt at han ikke må skatte ved et eventuelt salg.).

Noen med tips, råd? Kommentarer? Kritikk? Eller noen som er i samme situasjon? Hvordan få han til å fatte at et forhold i vår alder (vi er begge over 30, han godt over 30) er dette litt merkelig, og faktisk sårende for meg all den tid jeg ønsker barn med ham....

[Titti72]

Skal din samboer bestemme alt? Han kan ikke få både i pose og sekk.

Hvis han ønsker at det skal være et så stor skille på hans og dine ting, så får han ta bakdelene som følger med også.

Jeg er i samme situasjon som din samboer. Min samboer betaler 5.000,- i mnd. Det dekker alt fra pc, mat, strøm husleie osv.

Boutg. på min leilighet + alt annet koster 12.000,- pr. mnd. Da er ikke maten tatt med. Er det urettferdig for meg? Nei, og han "tjener" også på det.

Det er viktig (ligger ting bak avgjørelsen) for meg å eie selv, alene,

og å eie sammen er ikke et alternativ.

Aberet nå er at han ser at min formue har vokst betraktelig de siste årene pga nedbetaling av gjeld og den store prisstigningen, men det får han bare tåle.

[Gjest Gjesten]

Eg er einig med Leo; det er ingen grunn for at du skal betale ned på hans gjeld. Fellesutgifter og renter kan delast, avdrag på gjeld, både fellesgjeld og huslån, skal han ta. Dessuten så bør skattefrådraget han får på rentene trekkast frå reknestykket. Du betalar langt meir enn det som er normalt meinar eg. Hadde aldri gått med på det. Om eg hadde flytta saman med kjæresten i min kåk, så hadde han fått beskjed om å betale som skissert over. Men det ville ikkje skjedd, sidan eg ikkje trur på å flytte inn hos den andre, eg er fullt og heilt tilhengar av å begynne på nytt saman, sjølv om det inneber at begge leiger ut for ein periode og leige saman for å sjå om dette er det ein vil.

[Gjest Gjest]

Trådstarter, her. Til Gjesten: Men hva når samboer betaler ned lånet sitt og blir gjeldfri? Det er jo heller ikke rettferdig at jeg ikke skal betale noe. Saken er at min samboer har veldig god inntekt, han vil om en stund få en stor utbetaling og da vil han så klart betale ned boliglånet. Men han mener likevel at det rettferdige er at jeg skal betale minst 6000 i husleie også i årene som kommer.....

Ellers er jeg helt enig i at dine premisser om at det beste er å begynne på nytt sammen, ta sikte på å eie sammen. Men i virkelighetens verden er parforhold ofte mere komplekse. Slik som Titti72 nemner. Mange kan ha gode grunner for ville eie selv. Min samboer likeså.

Den beste løsningen for meg blei derfor å skaffe min egen leilighet som utleieobjekt med alt det medfører, samt at det er en sikkerhet for meg Hva er nå rettferdig fordeling?

Jeg har undersøkt markedsleie for leiligheten vi bor i (altså min samboers), den er på 9.500 til max 10.000 måneden. Samboer hevder minst 12.000.... Jeg har ikke enda tatt dette opp med ham. Orker ikke mere mas, er fristet til å betale og slutte å syte/tenke/irritere meg over det....... Men det er jo feil på en måte.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Skal din samboer bestemme alt? Han kan ikke få både i pose og sekk.

Hvis han ønsker at det skal være et så stor skille på hans og dine ting, så får han ta bakdelene som følger med også.

Jeg er i samme situasjon som din samboer. Min samboer betaler 5.000,- i mnd. Det dekker alt fra pc, mat, strøm husleie osv.

Boutg. på min leilighet + alt annet koster 12.000,- pr. mnd. Da er ikke maten tatt med. Er det urettferdig for meg? Nei, og han "tjener" også på det.

Det er viktig (ligger ting bak avgjørelsen) for meg å eie selv, alene,

og å eie sammen er ikke et alternativ.

Aberet nå er at han ser at min formue har vokst betraktelig de siste årene pga nedbetaling av gjeld og den store prisstigningen, men det får han bare tåle.

Hei Titti72

Ja, han vil visst gjerne bestemme alt. Hevder det er rettferdig sånn, han viser til hva leilighetene er verdt og at jeg "bor på" noe bra og da må betale deretter.... Jeg blir sprø!! Men har nå latt temaet ligget pga. orker ikke å være uening om det mer.

Ja, da tenker du at dere begge kommer godt ut av det ved at dere tross alt deler på ting som strøm, bredbånd, mat, nrk lisens osv osv. ???

Dersom samboeren din vil ha sin egen sikkerhet, kan han jo vurdere å kjøpe noe han kan leie ut. Jeg er enig med deg i at han bor billig, særlig dersom det stemmer at de 5000 kroner inkluderer fellesmat (dagligvarer regner jeg da med, ikke spise ute?), halvparten av strømutgifter, bredbånd, kabeltv kanskje, nrk lisens kanskje osv osv. ???

Dersom dere også bor i Oslo, så har han en bra deal. Forutsatt at leiligheten ikke er knøttlita og kjip, da

Jeg betaler altså 8.500,- i måneden på å bo.... 6000,- i husleie og 2.500,- til felleskonto (til dagligvarer, bredbånd, canaldigital, strøm).

Og jeg har ei leilighet med en del lån på, som jeg i alle fall for tida leier ut uten problemer:) Tror de som bor der nå er OK mennesker, kanskje vil de til og med bo en stund. Altså har jeg et lån som går av seg selv, når jeg får alt til å gå smooth med inn/ut-flytting, annonsering, innbetaling av leie, når jeg ikke tenker på at det kanskje blir pes når jeg/hvis jeg skal selle uten å ha bodd der...

Hva mener dere?? Trenger flere kommentarer.

[Gjest HB]

Jeg har undersøkt markedsleie for leiligheten vi bor i (altså min samboers), den er på 9.500 til max 10.000 måneden. Samboer hevder minst 12.000.... Jeg har ikke enda tatt dette opp med ham. Orker ikke mere mas, er fristet til å betale og slutte å syte/tenke/irritere meg over det....... Men det er jo feil på en måte.

Jeg synes du betaler veldig mye. Først og fremt er jeg enig med flere her om at du ikke skal betale på hans nedbetaling av lån så lenge det er han som vil få hele fortjenesten ved et eventuelt salg. Dersom han mener at 12.000,- er riktig markedsleie, synes jeg han bør leie ut til den prisen så får dere leie/kjøpe noe annet sammen hvor dere deler utgiftene likt. Likt i den forstnad at dere betaler i forhold til hvor mye dere tjener. Eks. tjener han 600.000 og du 300.000, legger han 10.000 i fellespotten og du 5.000.

Men jeg hadde generelt sett vært litt skeptisk til å planlegge en fremtid med en mann som er såpass firkantet når det gjelder økonomi uten å komme med skikkelige argumenter. Spesielt når det gnager på deg allerede og du ikke tør ta det opp....

Lykke til!

Hilsen Lille meg

[Gjest]

Nei vet du hva.. Hadde min samboer krevd så mye av meg og jeg hadde hatt min egen leilighet hadde jeg heller bodd der..

Jeg er grusomt nyskjerrig på hva husleien faktisk er der? For den må være grusomt mye hvis du skal betale 6000 i mnd.. Du skal da på ingen måte hjelpe ha i og betale ned lånet sitt. Da gir du penger til han.. Jo da, det virker sikkert okey nå, men hva hvis dere går fra hverandre, da føler du deg nok ganske bitter for å ha lagt så masse penger i hans leilighet som du ikke får noen som helst goder av.

Jeg er og samboer, men ettersom han eier har vi valgt at han betaler husleie, mens jeg betaler internett og mat, og diverse småting til huset.

Hvis jeg hadde vært i en slik situasjon og hadde måttet betale 6000 i husleie også etter at lån og slik var nedbetalt så skulle det pokker meg inneholdt mat, strøm og internett..

Endret 17. august 2007 av Gjest

[Gjest -eline-]

Det er da ikke meningen at han skal tjene penger på at dere er samboere? En ting er å dekke halvparten av husleie/fellesutgifter/renter + halvparten av boutgifter, men å skulle ta markedsleie? Og når den i tillegg er 2-2500 mer enn det som tilsvarende leiligheter i område har i leie...? Dvs at han får inn en skattefri ekstrainntekt på 5200 kr i måneden når lånet om kort tid er nedbetalt? Hadde jeg aldri gått med på.

[Gjest Gjest og TS]

Nei, jeg vet... Jeg må kvinne meg opp nå.

Jeg får inn 7.000 i husleie, det dekker avdrag og renter samt husleie til borettslaget. Fra og med 2008 betaler jeg også skatt på netto inntekt, 28 %. Jeg kan trekke fra utgiter til forsikring, felleskostnader (dvs. husleien til sameie, drift og vedlikehold - kanskje dersom noe må fikses og kanskje til og med dersom jeg må ta fri fra jobb i forbindelse med leietagere ? Håper det, får sjekke det opp).

Mitt inntrykk er at svært mange menn (de tener som oftest mest), og sikkert en del kvinner, ikke er tilhegere av den sosialistiske modellen med å gi etter evne og få etter behov. Ei heller min samboer. Før tente han 3 ganger så mye som meg (jeg tente da 360.000), nå tener jeg 390 og han er selvstendig næringsdrivende. Men han har god inntekt fremdeles, men litt mer komplisert å vite akkurat.

Jeg synest det er greit i alle fall per nå (uten barn) at vi deler alt 50-50... Men strever jo også med at han er såpass steil her, tror ikke han kan godta at han betaler noe mere enn meg senere heller dersom jeg f.eks. er hjemme med barn. Dette gjør meg meget skeptisk. Samtidg merker jeg at jeg selv får en tendes til å tenke likedan...