Veldig overvektig venninne

[aimee]

Mora mi sluttet faktisk å røyke og hun begynte på Grete Roede etter at legen hennes kom med en tordentale som ble avsluttet med: "Men dine virkelige problemer er at du røyker og er overvektig. Hvis ikke du slutter å røyke og går ned 20 kilo i vekt, overlever du ikke 10 år til".

←

Nettopp!!

Er det ingen leger her som kan svare på hvorfor ikke flere gir sånne taler?!

[Gjest samme gjest]

Mora mi sluttet faktisk å røyke og hun begynte på Grete Roede etter at legen hennes kom med en tordentale som ble avsluttet med: "Men dine virkelige problemer er at du røyker og er overvektig. Hvis ikke du slutter å røyke og går ned 20 kilo i vekt, overlever du ikke 10 år til".

Mora mi sluttet på dagen ved hjelp av Zyban, og gikk ned 15 kilo ved hjelp av Grete Roede (hun hadde en BMI på så vidt over 30, men du verden så dårlig form hun var i. Hun kom seg knapt opp ei trapp).

←

Flinke legen

Det med dårlig form er også viktig å fokusere på. Er visstnok bedre å være litt feit og i god aktivitet, fremfor å være syltynn og inaktiv.

[Gjest Gjest]

Nettopp!!

Er det ingen leger her som kan svare på hvorfor ikke flere gir sånne taler?!

←

Kanskje starte ny tråd med oppfordring til legene i overskriften.

Kanskje får vi da svar av leger eller studenter. Kanskje studentene kan ta problematikken med seg til forelesingssalen og det kan skapes en bredere debatt rundt dette enn det har vært til nå.

[Cata]

De svarene som har kommet fra overvektige i denne tråden har, så vidt jeg kan se, ikke bestått av ett konkret råd om hvordan man skal forholde seg i en slik situasjon. Er dette bare en bekreftelse på hvor ømtålig dette temaet er? De fleste svarer at de hadde blitt forbannet dersom noen hadde brydd seg, men forventer likevel støtte når de selv finner ut at det er på tide å ta rev i seilene. Dette kan selvsagt være forståelig, men like fullt forvirrende å forholde seg til for en venninne som i beste mening forsøker å dra igang et lite livsstilskifte.

←

Jeg synes rådene er veldig klare og greie. De går ut på å støtte venninnen dersom hun ber om råd og ellers la henne være i fred hva vektproblemet angår.

[Gjest samme gjest]

Jeg synes rådene er veldig klare og greie. De går ut på å støtte venninnen dersom hun ber om råd og ellers la henne være i fred hva vektproblemet angår.

←

Ok, men synes du det er helt ok at gode venner sitter passive og ser på at andre påfører seg selv livsfarlige problemer?

Er det ok å si til noen at det kan være farlig å kjøre med dårlige bildekk, men helt forbudt å si noe om at sykelig overvekt er farlig?

Ta f.eks. utgangspunkt i er person som veier 150 kg og er 170 cm høy. Jeg tillater meg å tro at den personen i etterpåklokskapens lys hadde vært veldig takknemlig for om noen kunne tatt ansvar og forsøkt å hjelpe før vekta ble så høy. Tenk om vedkommende kunne fått hjelp da vekta tippet 90 kg - det er 60 kg mindre å slanke bort, og mye mer overkommelig vekt å merke nedgang på.

Jeg tar nok et eksempel fra de to jeg kjenner: H'n hadde slanket seg 15 kg uten å si til noen at han forsøkte å gå ned i vekt. H'n hadde fra før en høy vekt, så 15 kg ned var det ingen som la merke til. Da sa h'n "Ingen så jeg hadde gått ned 15 kg, så da kan jeg like godt la være", og det tok ikke lang tid før h'n var tjukkere enn noen gang.

[Gjest Blondie65]

Hadde du syntes det var ok at fastlegen din tok dette opp med deg Blondie65?  Og kanskje tilby seg å følge deg tett hvis du ønsket vektnedgang.

←

Ja jeg synes legene gjør alt for lite. Men jeg hadde blitt rasende hvis noen hadde ringt legen min.

Men jeg synes faktisk at man burde bli innkalt til helsesjekk regelmessig og at en naturlig ting legen snakket om var fedme og helserisiko. F.eks. at kolesterolet ble målt, og at da legen tok opp evt. risiko ved høyt kolesterol.

Samtidig MÅ denne motivasjonen komme fra personen selv. Jeg har ingen som helst tro på at noens mas vil hjelpe dersom personen ikke selv er motivert i utgangspunktet.

Jeg har røykt selv, og fikk stadig høre hvor usunt og farlig det var. Til slutt sto det jo til og med på røykpakkene. Likevel røykte man. Helt til en dag man fikk motivasjonen og lysten man trengte for å slutte. Da var det ikke andres mas som gjaldt - det var en beslutning som kom frem over tid. Men når jeg tok den beslutningen og kunngjorde det så fikk jeg støtte og oppmuntring og skryt.

Når jeg så falt ut på igjen fikk jeg det sparket bak som gjorde at jeg tok den endelige beslutningen og motivasjonen til å forbli ikke røyker for alltid kom på plass.

Det samme gjelder kosthold. Jeg tror ikke på slanking lenger. Jeg tror på livsstilsendring. I mitt tilfelle er det det å spise sunt og jevnt (altså mange nok måltider) hver dag som er utfordringen, samt å trene regelmessig. Særlig når jeg føler at jeg ikke får noen synlige resultater.

[Gjest Annen gjest, kvinne]

Det står i et annet innlegg av samme gjest at det er greit å si at røyking er skadelig , men det er kjeft å få dersom det samme ytres om fedme. Dette opplever jeg også. Jeg syns at i denne debatten (generelt) pakker man faktum inn for mye i frykt for å tråkke de overvektige på tærne.

Ja, fedme er et stort helseproblem. Ja, fedme er et svært sammensatt problem. Ja, fedme er et kunnskapsproblem.

Likevel vil jeg påstå at det av og til er nødvendig at noen stiller de kritiske spørsmålene, og sier de tingene som ikke er greit å høre for den som er overvektig. At det burde være leger som påtar seg den oppgaven, er det ikke tvil om. Dessverre er det ikke alltid slik.

[Gjest Blondie65]

Ok, men synes du det er helt ok at gode venner sitter passive og ser på at andre påfører seg selv livsfarlige problemer?

←

Jeg skjønner at du mener dette veldig veldig godt.

Men du kan ikke motivere noen, du kan KUN motivere deg selv eller støtte andre som allerede ER motivert.

Er det ok å si til noen at det kan være farlig å kjøre med dårlige bildekk, men helt forbudt å si noe om at sykelig overvekt er farlig?

←

En person som kjører med dårlige dekk er en fare for andre enn seg selv. H*n er en risiko for alle de treffer på veien. Dessuten er det ikke lov å kjøre en bil på veien i Norge som ikke er i forskriftsmessig stand - men det er fullt lov å mishandle seg selv.

Det er vesentlig forskjell på dette.

[Gjest samme gjest]

Det er så innmari fint du deler ditt syn med oss på en så konstruktiv måte Blondie65

Ja jeg synes legene gjør alt for lite. Men jeg hadde blitt rasende hvis noen hadde ringt legen min.

I etterpåklokskapens lys hadde jeg (som tidligere sagt)antageligvis ringt legen. Jeg hadde vært helt klar på at min henvendelse aldri måtte komme pasienten for øre. Er selvfølgelig ikke pent å på en måte gå bak andres rygg på den måten, men jeg hadde nok gjort det.

Men jeg synes faktisk at man burde bli innkalt til helsesjekk regelmessig og at en naturlig ting legen snakket om var fedme og helserisiko. F.eks. at kolesterolet ble målt, og at da legen tok opp evt. risiko ved høyt kolesterol.

Mener du hele befolkningen? Vi har ikke nok leger i Norge til at alle fastlegene f.eks. en gang pr år skal ta helsesjekk på pasientene sine. Høyt kolesterol er helt klart helsefarlig, men jeg synes det er så rart at legene må forklare folk om den risikoen - media bobler jo over av sånn informasjon.

Samtidig MÅ denne motivasjonen komme fra personen selv. Jeg har ingen som helst tro på at noens mas vil hjelpe dersom personen ikke selv er motivert i utgangspunktet.

Dette er utvilsomt riktig, tvang fører ingen vei. Om man derimot blir motivert for vektnedgang uten at noen sier noe som helst i forkant kan det kanskje stilles spørsmålstegn ved.

Jeg har røykt selv, og fikk stadig høre hvor usunt og farlig det var. Til slutt sto det jo til og med på røykpakkene. Likevel røykte man. Helt til en dag man fikk motivasjonen og lysten man trengte for å slutte. Da var det ikke andres mas som gjaldt - det var en beslutning som kom frem over tid. Men når jeg tok den beslutningen og kunngjorde det så fikk jeg støtte og oppmuntring og skryt.

Men hvor kom den motivasjonen fra. Var den kanskje et produkt av andres negative tanker rundt det å røyke, samt helsevesenets informasjon om skadeligheten?

Det samme gjelder kosthold. Jeg tror ikke på slanking lenger. Jeg tror på livsstilsendring. I mitt tilfelle er det det å spise sunt og jevnt (altså mange nok måltider) hver dag som er utfordringen, samt å trene regelmessig. Særlig når jeg føler at jeg ikke får noen synlige resultater.

←

Jeg er helt enig med deg, ingen kan leve et helt liv på slankekur. Men for en som er sykelig overvektig må det slanking til før en varig livsstilsendring kan etableres. Operasjon er jo også noe enkelte mener er mer varig enn slankekur.

I mitt tilfelle er det det å spise sunt og jevnt (altså mange nok måltider) hver dag som er utfordringen, samt å trene regelmessig. Særlig når jeg føler at jeg ikke får noen synlige resultater.

←

Det er så forbaska, man er flink og ikke spiser feil mat og man går og går - men minker ikke et gram!!

[Gjest samme gjest]

Jeg skjønner at du mener dette veldig veldig godt.

Men du kan ikke motivere noen, du kan KUN motivere deg selv eller støtte andre som allerede ER motivert.

Å? Grunnlaget for motivasjon kommer da av summen informasjon/kunnskap/erfaring?

En person som kjører med dårlige dekk er en fare for andre enn seg selv. H*n er en risiko for alle de treffer på veien. Dessuten er det ikke lov å kjøre en bil på veien i Norge som ikke er i forskriftsmessig stand - men det er fullt lov å mishandle seg selv.

Det er vesentlig forskjell på dette.

←

Æsj ja, var litt dårlig eksempel det der

Det jeg mener er at det er ok å advare mot andre helseskader, men nesten utilgivelig å si noe om fedme.

[Gjest =tentacle=]

Likevel vil jeg påstå at det av og til er nødvendig at noen stiller de kritiske spørsmålene, og sier de tingene som ikke er greit å høre for den som er overvektig. At det burde være leger som påtar seg den oppgaven, er det ikke tvil om. Dessverre er det ikke alltid slik.

←

Jeg er ikke overvektig, men det jeg har lært av erfaringer fra overvektige, er at det er for mye og/eller feil fokus på overvekten. For mange er overvekten forbundet med skam, dårlig selvbilde, og psykiske problemer som angst og depresjon og utrygghet. Overvektige opplever ofte ikke at legen overser problemet, men at hver eneste lege de er hos, knapt ser andre sider av saken enn kiloene. Nederlaget ved å få formaningene i fleisen ved hvert legebesøk og dermed forsterkning av skamfølelse og mislykkethet, gjør at enkelte ikke orker å gå til legen, og dermed får dårligere helse fordi de ikke får hjelp.

Å ta opp fedme er en kunst, spesielt hvis man er venn. Som venn går man ut over sin rolle når man begynner å se på vennen som et prosjekt man skal gjøre sunnere, slankere, lykkeligere, bedre.

[Gjest =tentacle=]

Å?  Grunnlaget for motivasjon kommer da av summen informasjon/kunnskap/erfaring?

Æsj ja, var litt dårlig eksempel det der

←

En grunnleggende, kanskje den aller viktigste, faktor for motivasjon er følelser. Ikke objektive fakta. Selvtillit er også svært viktig, man må ha tro på sin evne til å oppnå resultatet man ønsker seg.

[Gjest samme gjest]

Likevel vil jeg påstå at det av og til er nødvendig at noen stiller de kritiske spørsmålene, og sier de tingene som ikke er greit å høre for den som er overvektig. At det burde være leger som påtar seg den oppgaven, er det ikke tvil om. Dessverre er det ikke alltid slik.

←

Og den oppgaven bør legen ta lenge før overvektige mister synet pga diabetes 2, og lenge før de må amputere beinet fra kneet pga samme diabetes 2. De bør også si det lenge før kolesterolet er så høyt at man knapt kommer unna livsvarig medisinering. De bør også si det lenge før hofter, knær og ankler er nedslitt. Og ikke minst, de må si det lenge før hjertet har fått skader av overvekten.

Det holder forresten ikke bare med legen - flere fagområder innen helsesektoren må på banen. Jobb ut forskjellige behandlingsformer. Og gjør det for all del sammen med konstruktivt innstilte overvektige mennesker - ikke lag et opplegg man tror virker, for så å tre det nedover hodet på de overvektige.

[Gjest samme gjest]

Jeg er ikke overvektig, men det jeg har lært av erfaringer fra overvektige, er at det er for mye og/eller feil fokus på overvekten. For mange er overvekten forbundet med skam, dårlig selvbilde, og psykiske problemer som angst og depresjon og utrygghet. Overvektige opplever ofte ikke at legen overser problemet, men at hver eneste lege de er hos, knapt ser andre sider av saken enn kiloene. Nederlaget ved å få formaningene i fleisen ved hvert legebesøk og dermed forsterkning av skamfølelse og mislykkethet, gjør at enkelte ikke orker å gå til legen, og dermed får dårligere helse fordi de ikke får hjelp.

Å ta opp fedme er en kunst, spesielt hvis man er venn. Som venn går man ut over sin rolle når man begynner å se på vennen som et prosjekt man skal gjøre sunnere, slankere, lykkeligere, bedre.

←

Jeg deler ditt syn, og mener virkelig psykologien må mye sterkere på banen innenfor dette området.

[Gjest Gjest]

En grunnleggende, kanskje den aller viktigste, faktor for motivasjon er følelser. Ikke objektive fakta. Selvtillit er også svært viktig, man må ha tro på sin evne til å oppnå resultatet man ønsker seg.

←

Jeg mener at motivasjon er noe som skapes i samspill med andre. Den skapes ved at man får tilbakemeldinger og innspill, og ved at man ser at andre klarer.

[Cata]

Jeg er ikke overvektig, men det jeg har lært av erfaringer fra overvektige, er at det er for mye og/eller feil fokus på overvekten. For mange er overvekten forbundet med skam, dårlig selvbilde, og psykiske problemer som angst og depresjon og utrygghet.

←

Det stemmer. Jeg er selv overvektig (om enn bare kosmetisk), men kan huske fra yngre dager at jeg selv overfokuserte på vekt. Det var ille nok, men når andre begynner å fokusere på den samme vekten så tror jeg virkelig det dårlige selvbildet får grobunn. Jeg kan ikke tenke meg at noe en lege kunne si ville fått meg til å endre meg. Derimot klarte jeg helt fint å legge om kostholdet i en periode der jeg hadde det veldig bra med meg selv.

Jeg er helt enig med dem som hevder at den beste (og kanskje eneste) motivasjonen kommer innenfra.

[Gjest Blondie65]

I etterpåklokskapens lys hadde jeg (som tidligere sagt)antageligvis ringt legen.  Jeg hadde vært helt klar på at min henvendelse aldri måtte komme pasienten for øre.  Er selvfølgelig ikke pent å på en måte gå bak andres rygg på den måten, men jeg hadde nok gjort det.

←

Da får jeg bli enda tydeligere: DU har ingenting med å ringe min lege. Hadde du ringt min lege og legen hadde viderebrakt din informasjon uten å fortelle deg at du var "ute på viddene" så hadde a) du ikke vært min venn lenger og b) jeg hadde skfitet fastlege på stedet.

Mener du hele befolkningen?  Vi har ikke nok leger i Norge til at alle fastlegene f.eks. en gang pr år skal ta helsesjekk på pasientene sine.  Høyt kolesterol er helt klart helsefarlig, men jeg synes det er så rart at legene må forklare folk om den risikoen - media bobler jo over av sånn informasjon.

←

Media bobler over av informasjon om røyking også - likevel a) fortsetter folk å røyke og b) ungdom begynner å røyke. Det er altså noe med røykingen som fortsatt frister på tross av svært "god" informasjon. Men de som trenger den velger å overse den eller tenke at den ikke gjelder dem. Dette VELGER de - helt til en dag enten røykingen eller vektøkningen plutselig blir et større problem enn "nytelse". DA kommer motivasjonen til å gjøre noe med det.

Hensikten med fastlegeordningen er at folk skal kunne komme mer regelmessig til lege. Jeg forventer at min fastlege kan ta i mot meg minst en gang i året og gi meg den informasjonen og det helsestellet jeg trenger.

Om man derimot blir motivert for vektnedgang uten at noen sier noe som helst i forkant kan det kanskje stilles spørsmålstegn ved.

Men hvor kom den motivasjonen fra.  Var den kanskje et produkt av andres negative tanker rundt det å røyke, samt helsevesenets informasjon om skadeligheten?

←

Nei - for mitt vedkommende kom motivasjonen fra min egen opplevelse av røyken, at min lungekapasitet ble ødelagt. I tillegg fikk en jeg kjenner Kols, og jeg opplevde det på nært hold.

Når det gjelder mitt "vektproblem" så har motivasjonen kommet fra hva jeg ser i speilet - at det er umulig å finne klær som sitter pent. I tillegg så jeg meg selv på video bakfra ... et forferdelig syn.

Siden jeg har prøvd alle mulige slankekurer tidligere, inkludert organiserte kurs, har jeg kommet til at det er andre ting som teller. Slanking virker ikke for meg da det er et midlertidig opplegg som jeg faller av med en gang kurset er ferdig. Derav livsstilsendring. Så når jeg nå har tatt en avgjørelse på at dette skal skje fordi min indre motivasjon er sterk nok så tar jeg

til meg kunnskap om tema - helserisiko, treningsmetoder, etc. Det er nå jeg er motivert for å lese det, ikke mens jeg la på meg.

Hadde du kommet til meg med en preken om noe som helst angående min røyk den gangen eller mitt vektproblem før min beslutning om å gjøre noe med det så hadde du nok opplevd at jeg ikke var interessert. Du kan ikke påtvinge meg eller noen andre din mening om vårt vektproblem (eller røykeproblem). Du kan kun støtte oss når vi viser vilje til å gjøre noe med det. Det bør du respektere.

Jeg er helt enig med deg, ingen kan leve et helt liv på slankekur.  Men for en som er sykelig overvektig må det slanking til før en varig livsstilsendring kan etableres.  Operasjon er jo også noe enkelte mener er mer varig enn slankekur. 

←

Etter min mening er dette tull. Jeg tror at en person som endrer livsstilen sin til en sunn en med trening vil før eller siden ta av - selv om det går sakte. Slanking både som kur og som tankesett er et midlertidig prosjekt, mens en livsstilsendring er en livslang prosess som aldri ender. Jeg har dessverre ingen tro på noe annet enn prosessen.

Det er så forbaska, man er flink og ikke spiser feil mat og man går og går - men minker ikke et gram!! 

←

Det handler ikke om å være flink. Det handler om å endre livsstil - forstå at man er "allergisk" mot feil livsstil - akkurat på samme måte som jeg er allergisk mot visse andre matprodukter er jeg allergisk mot feil kosthold. Det setter seg ganske stygt hengende over bukselinningen ...

[Gjest piaf]

...

Endret 6. september 2007 av Eurydike

[Gjest samme gjest]

Takk for nytt tilbakespill Blondie65

Da får jeg bli enda tydeligere: DU har ingenting med å ringe min lege. Hadde du ringt min lege og legen hadde viderebrakt din informasjon uten å fortelle deg at du var "ute på viddene" så hadde a) du ikke vært min venn lenger og b) jeg hadde skfitet fastlege på stedet.

Jeg forstod godt hva du mente, men du hadde som sagt aldri fått vite noe om min henvendelse. Derfor ville du ikke ha reflektert over verken a eller b.

Media bobler over av informasjon om røyking også - likevel a) fortsetter folk å røyke og b) ungdom begynner å røyke. Det er altså noe med røykingen som fortsatt frister på tross av svært "god" informasjon. Men de som trenger den velger å overse den eller tenke at den ikke gjelder dem. Dette VELGER de - helt til en dag enten røykingen eller vektøkningen plutselig blir et større problem enn "nytelse". DA kommer motivasjonen til å gjøre noe med det.

Ja, og når lungekreften eller kolsen har kommet er det ofte for sent -dessverre.

Hensikten med fastlegeordningen er at folk skal kunne komme mer regelmessig til lege. Jeg forventer at min fastlege kan ta i mot meg minst en gang i året og gi meg den informasjonen og det helsestellet jeg trenger.

Ok, jeg er sånn at jeg forsøker å samle informasjon selv først Vi er alle forskjellige - er lov det.

Nei - for mitt vedkommende kom motivasjonen fra min egen opplevelse av røyken, at min lungekapasitet ble ødelagt. I tillegg fikk en jeg kjenner Kols, og jeg opplevde det på nært hold.

Men da virket andre mennesker inn på din motivasjon.

Når det gjelder mitt "vektproblem" så har motivasjonen kommet fra hva jeg ser i speilet - at det er umulig å finne klær som sitter pent. I tillegg så jeg meg selv på video bakfra ... et forferdelig syn.

Jeg er selv ikke helseskadelig overvektig, men jeg fikk på meg noen ekstra kilo da jeg sluttet å røyke, så jeg kjenner meg litt igjen i dette

Siden jeg har prøvd alle mulige slankekurer tidligere, inkludert organiserte kurs, har jeg kommet til at det er andre ting som teller. Slanking virker ikke for meg da det er et midlertidig opplegg som jeg faller av med en gang kurset er ferdig. Derav livsstilsendring. Så når jeg nå har tatt en avgjørelse på at dette skal skje fordi min indre motivasjon er sterk nok så tar jeg

til meg kunnskap om tema - helserisiko, treningsmetoder, etc. Det er nå jeg er motivert for å lese det, ikke mens jeg la på meg.

Men nå i ettertid - skulle du ønsket at noe/noen hadde kunnet bidratt til at du ikke gikk så mye opp i vekt da oppgangen begynte? Da hadde det ikke vært så mye å gå ned igjen mener jeg.

Hadde du kommet til meg med en preken om noe som helst angående min røyk den gangen eller mitt vektproblem før min beslutning om å gjøre noe med det så hadde du nok opplevd at jeg ikke var interessert.

Jeg holder ingen preken for noen - det gjør presten.

Du kan ikke påtvinge meg eller noen andre din mening om vårt vektproblem (eller røykeproblem). Du kan kun støtte oss når vi viser vilje til å gjøre noe med det. Det bør du respektere.

Jeg påtvinger ingen min mening verken om fedme eller røyking. Det kunne ikke ramle meg inn å f.eks ta opp fedme med overvektige mennesker hvis de selv ikke først brakte det på banen. Jeg har da ikke med et ord sagt jeg ikke respekterer andre. Men klok av skade blir jeg ikke noen utvalgt støttekontakt for en overvektig som ikke er villig til å strekke seg langt for å endre livsstil (jeg hadde ringt legen). Jeg ble forferdelig sliten av det kjøret jeg var gjennom med hun jeg har nevnt i eksempel i denne tråden. Jeg sier ikke at alle er sånn.

Etter min mening er dette tull.

Ok, jeg leste en artikkel om det i vinter. Det som iflg artikkelen hjelper ved vektnedgang er endring av kosthold. Det er selvfølgelig veldig viktig å være i aktivitet, ,men det hjelper visst fint lite i forbindelse med vektnedgang.

Det handler ikke om å være flink. Det handler om å endre livsstil - forstå at man er "allergisk" mot feil livsstil - akkurat på samme måte som jeg er allergisk mot visse andre matprodukter er jeg allergisk mot feil kosthold. Det setter seg ganske stygt hengende over bukselinningen ...

←

Klart det handler om å være flink. Endrer man livstilen sin til å bli sunn så er man flink.

Allergisk mot feil kosthold? Alle er da allergisk mot feil kosthold.

-----

Jeg løper ikke rundt som en gærning og kakler i vei om alt som er helseskadelig. Helse er noe som interesserer meg, og overvektige personer har jeg altså litt erfaring med - så dette emnet engasjerer meg - derfor ytrer jeg min mening i denne tråden.

[Gjest samme gjest]

og må si meg enig med onyx i at samme gjests holdninger og resonnementer er nedlatende, og bygger på for enkle forklaringsmodeller. Men jeg tror også dessverre de er representative for måten overvektige ofte møtes på.

Javel, hadde du ventet deg vitenskapelig underbygde forklaringsmodeller her?

Hvis det skulle hjelpe, kan jeg informere deg om at jeg ikke er nedlatende. Riktignok tolker du og Onyx mine innlegg dithen, men det kan jeg rett og slett ikke gjøre noe med. Man tolker i forhold til seg selv og egne opplevelser - derfor sier tolkningen kun noe om en selv, ikke noe om den som blir tolket

Regner med du ikke fikk med deg de slettede innleggene til Onyx, så hvem som er nedlatende kan kanskje diskuteres?