Veldig overvektig venninne

[Gjest Gjest]

Du skal forholde deg til dem på lik linje med alle andre mennesker som du omgås, med respekt. Du har ikke løsningen på alt her i livet, og du får bare innse at enkelt ting må andre få ordne opp i selv. DIN innblanding fører neppe noe positivt med seg.

Syting og klaging er generelt irriterende, helt uavhengig av hvem som gjør det og hva det klages over. Folk klager på skatten, maten, prisene, jobben, været, at naboen bråker og ungene ikke oppfører seg. Din syting og klaging over at andre ikke følger dine henvisninger er sikkert også irriterende for noen...

←

Snakk om såre tær?

Da tar jeg ditt svar som at vi ikke skal gjøre noe som helst, vi skal sitte og se på at andre mennesker sakte, men sikkert tar livet av seg.

[Merneith]

Jøss - for noen konklusjoner.

Jeg tillater meg å synes det er frekt å spørre om noen plages ved vekten sin hvis den overvektige selv ikke bringer det på banen.  Jeg nevnte ikke et ord før hun selv tok det opp.  Jeg støttet henne hele veien, noe hun selv bemerket (at jeg var den eneste som gadd gjøre det) osv.

←

Jeg forstår ikke helt hva du vil frem til. På den ene siden så mener du at man skal hjelpe mennesker som ikke har bedt om hjelp, men på den annen side så fremhever du at du SELV ikke ville sagt noe? Hvor er logikken i dette?

Det er selvsagt opp til enhver hva en vil snakke om med venner, men i nære vennskap så ser jeg ikke det som frekt å ta opp ting som åpenbart plager en, noe sykelig overvekt ganske sikkert gjør. Men det er en grunn til at jeg skriver at jeg personlig ville gjort det slik, det er ingen fasit.

[Gjest samme gjest]

Jeg forstår ikke helt hva du vil frem til.

Ok, det er noe helt annet enn å tillegge meg meninger jeg ikke har

På den ene siden så mener du at man skal hjelpe mennesker som ikke har bedt om hjelp, men på den annen side så fremhever du at du SELV ikke ville sagt noe? Hvor er logikken i dette?

Jeg opplevde det å være støtteperson og fortrolige for en svært overvektig person som veldig belastende - derfor ville jeg (som legmann) skygget banen hvis jeg kunne valgt om igjen. Derimot mener jeg utdannet personell, som elge og psykologer er, burde ta langt mer fatt i dette enn de har gjort til nå. Det holder ikke at en lege gir en overvektig pasient som selv bringer problemet på banen ei liste over psykologer/psykiatere. Jeg husker jeg selv nevnte for henne at det nesten var litt uansvarlig at legen hennes ikke hadde forsøkt å bringe fedmeproblemet hennes på banen før hun selv gjorde det. Da sa hun at hun sikkert hadde slått ham ned hvis han hadde forsøkt. For å gjenta meg selv, så mener jeg altså at det burde lages et skikkelig behandlingsopplegg for folk med sykelig overvekt. Det er ikke snakk om å tvangsbehandle, men at kvalifiserte fagpersoner støtter og bistår dem frem til vektnedgang. jeg skal vedde på at det ikke finnes et menenske i denne verden som ville valgt å bli sykelig overvektig hvis de kunne valgt om igjen.

Ser du ikke logikk i at fagutdannet helespersonell er bedre rustet til en sånn oppgave enn venner/bekjente?

Det er selvsagt opp til enhver hva en vil snakke om med venner, men i nære vennskap så ser jeg ikke det som frekt å ta opp ting som åpenbart plager en, noe sykelig overvekt ganske sikkert gjør. Men det er en grunn til at jeg skriver at jeg personlig ville gjort det slik, det er ingen fasit.

←

Ok, deg om det - jeg ville aldri ha tatt opp et så sårt tema hvis vedkommende ikke selv brakte det på banen. Du kan jo selv se hvordan det jeg har skrevet i denne tråden blir vridd på av folk som føler seg truffet og velger å ta det jeg skriver i verste mening.

[Rosalie]

Ja, man ser jo hvor mye tvangsbehandling av anorektikere eller stoffmisbrukere hjelper. Så tvangsbehandling er nok veien å gå, ja...

[Gjest samme gjest]

Ja, man ser jo hvor mye tvangsbehandling av anorektikere eller stoffmisbrukere hjelper. Så tvangsbehandling er nok veien å gå, ja...

←

Forslaget med tvangsbehandling har jeg ikke fått med meg gitt. Kan du linke?

Eller svarer du slik fordi jeg er gjest?

[aimee]

Det ser ut som jeg har startet en debatt som engasjerer - og det gleder meg! Tusen takk for alle meninger. Dette er et ekstremt viktig tema for oss alle, uansett kroppsvekt.

Jeg tror nok ikke jeg ville foreslått Grete Roede eller noe i den dur. Det er jeg enig i er å tråkke på andres følelser.

Jeg husker ikke hvem det var, men du som skrev at du ville være et godt eksempel - det tror jeg på. Det er et reelt dilemma jeg har tenkt på. HVA serverer jeg når de kommer på besøk? Det vil være uhøflig å gi èn kylligfilet på en tallerken, når jeg vet de ikke blir mette av det. Det var kanskje et banalt eksempel, men jeg synes det er greit å forholde seg til konkrete ting også, i denne diskusjonen.

Helse-Norge er nødt til å komme på banen. Føst og fremst fastlegene. Jeg skjønner at leger også er mennesker, men de MÅ være så profesjonelle at de kan se overvektig inn i øynene, å si at de har et problem. Nylig fikk en annen venninne av meg vite hos legen at BMIen hennes var gått over til overvektig. Deretter fikk hun bekskjed om at hun ikke skulle tenke noe på det, "du har jo stor benbygning".

Det går ikke an!

Vi kan ikke stole på at legene våre forteller at de må endre livsstil! Det provoserer så kraftig at jeg har ikke ord.

Tilbake til mitt tilfelle. Jeg vil så gjerne komme inn på tema overvekt, slik at jeg vet hva hun tenker, og om hun har gitt opp eller ikke. Det som er sikkert, er at jeg kommer til å foreslå både turer og sats (hvor hun er medlem) i håp om at hun vil bli med. Man må jo starte et sted.

Og en ting til; Jeg blir så irritert på det mannfolket hun er sammen med, som bare driter i disse tingene. Det var HAN hun burde kvitte seg med først! Jeg er så sikkert på at de sitter sammen og trøstespiser

[Gjest Annen gjest, kvinne]

Jeg er tilbøyelig til å være enig i det som samme gjest har skrevet. Hvis jeg ikke har misforstått helt, kan det oppsummeres til at gjesten har selv opplevd å ha en venninne som er overvektig, men har hatt problemer med å forholde seg til det, selvom hun har forsøkt å opptre støttende i de periodene hvor venninnen prøvde å gjøre noe med sin livsstil.

Trådstarters spørsmål var hvordan man kunne ta opp dette temaet med en overvektig venninne i beste mening hvor målet var at man skulle hjelpe og støtte. De svarene som har kommet fra overvektige i denne tråden har, så vidt jeg kan se, ikke bestått av ett konkret råd om hvordan man skal forholde seg i en slik situasjon. Er dette bare en bekreftelse på hvor ømtålig dette temaet er? De fleste svarer at de hadde blitt forbannet dersom noen hadde brydd seg, men forventer likevel støtte når de selv finner ut at det er på tide å ta rev i seilene. Dette kan selvsagt være forståelig, men like fullt forvirrende å forholde seg til for en venninne som i beste mening forsøker å dra igang et lite livsstilskifte.

Jeg har selv vært ute for den omvendte problematikken - når man begynner å bli så tynn etter en slankekur at det går rykter om spistforstyrrelser, og venninner plutselig skal "ta en alvorlig prat med deg". Min erfaring er at det ikke er lett å la være å bli sint, selv om man forstår at venninnen bare er bekymret. Og grunnen til at man blir sint, er vel bare at man ikke liker å bli minnet på at man ikke lever slik man burde? Eller tar jeg feil? Ingen liker å bli minnet på sin egen utilstrekkelighet, men er det ikke av og til greit at noen stiller de ubehagelige spørsmålene?

Så konklusjonen min må bli at jeg forstår det samme gjest prøver å beskrive, og jeg oppfatter ikke hennes holdning til overvektige som respektløs. Jeg lurer også på hva man skal gjøre, for det er det ingen som har svart på.

[aimee]

Trådstarters spørsmål var hvordan man kunne ta opp dette temaet med en overvektig venninne i beste mening hvor målet var at man skulle hjelpe og støtte. De svarene som har kommet fra overvektige i denne tråden har, så vidt jeg kan se, ikke bestått av ett konkret råd om hvordan man skal forholde seg i en slik situasjon. Er dette bare en bekreftelse på hvor ømtålig dette temaet er? De fleste svarer at de hadde blitt forbannet dersom noen hadde brydd seg, men forventer likevel støtte når de selv finner ut at det er på tide å ta rev i seilene. Dette kan selvsagt være forståelig, men like fullt forvirrende å forholde seg til for en venninne som i beste mening forsøker å dra igang et lite livsstilskifte.

←

Hele dette innlegget er veldig bra, men siterer deg på akkurat det jeg tenker mest på.

Det er en utfordring og varierer helt sikkert fra person til person, men noen tanker og følelser må vel komme fram, utenom sinne.

[Gjest samme gjest]

Så konklusjonen min må bli at jeg forstår det samme gjest prøver å beskrive, og jeg oppfatter ikke hennes holdning til overvektige som respektløs.

Takk, må si jeg virkelig begynte å lure på hva enkelte skrev her.

[Gjest Gjest 1]

Kanskje det går å finne ut av hva som motiverer din venninne, hva som er hennes ønsker og drømmer for sitt liv? Er det mulig ved hjelp av det å få henne videre?

Er det ikke vanskelig å hjelpe folk hvis de ikke "vil" bli hjulpet? Jeg har selv ingen spesiell erfaring med overvektige og vet ikke helt hvordan man kan hjelpe til hvis de ikke forsøker å trene regelmessig og spise bedre. Hvis problemene er psykiske og komplekse høres det skikkelig vanskelig ut, synes jeg.

Det er vel heller ikke lett å "hjelpe" overvektige mennesker til å bli slanke dersom de ikke sier noe selv om at de er misfornøyd med å være overvektig. Kanskje de liker å ha det slik og da ville det jo være skivebom dersom man henvendte seg til de fordi en trodde de behøvde hjelp til slanking/livsstilsendring.

Endret 1. mai 2007 av Gjest 1

[Gjest samme gjest]

Det vil være uhøflig å gi èn kylligfilet på en tallerken, når jeg vet de ikke blir mette av det. Det var kanskje et banalt eksempel, men jeg synes det er greit å forholde seg til konkrete ting også, i denne diskusjonen.

Svært overvektige mennesker ville kanskje ikke spist mer enn den kyllingfileen, uansett hvor mye mat du hadde lagd i stand. Jeg tillater meg å nevne et kort eksempel. I et selskap hos meg hadde jeg koldtbord og det var rikelig med mat. En av de svært overvektige jeg har nevnt spiste ingenting. H'n fortalte meg etterpå at det var fordi h'n ikke ville blitt met uansett hvor mye h'n spiste.

Hun overvektige jeg har nevnt i flere innlegg spiser heller ikke mer enn andre i forsamlinger som inkluderer flere enn de i hennes nærmeste familie. Som hun sa til meg en gang "Du må ikke tro at jeg ble mett av den tallerkenen jeg spiste, jeg kunne spist 10 til)". For at andre ikke skal reagere på matinntaket velger hun altså å sulte seg og få et humør som blir påvirket av det.

Helse-Norge er nødt til å komme på banen. Føst og fremst fastlegene. Jeg skjønner at leger også er mennesker, men de MÅ være så profesjonelle at de kan se overvektig inn i øynene, å si at de har et problem. Nylig fikk en annen venninne av meg vite hos legen at BMIen hennes var gått over til overvektig. Deretter fikk hun bekskjed om at hun ikke skulle tenke noe på det, "du har jo stor benbygning".

Det går ikke an!

Vi kan ikke stole på at legene våre forteller at de må endre livsstil! Det provoserer så kraftig at jeg har ikke ord.

Ja, HelseNorge må på banen - NÅ!! Det er helt ok å si at det er skadelig å røyke, men det er fyfy å si at overvekt er skadelig.

Var en artikkel om legenes feighet på dette området for en tid siden. Artikkelforfatteren mente å kunne konkludere med at legene ikke ville ta opp et så sårt tema med en pasient fordi legen var redd for å miste pasienter. Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om den konklusjonen, men mener uansett at dette er helseNorges store utfordring. Det er selvfølgelig ikke snakk om tvangsbehandling - er derfor det er så viktig å få psykologer/psykiatere inn i behandlingen fra første stund.

[Gjest samme gjest]

Hele dette innlegget er veldig bra, men siterer deg på akkurat det jeg tenker mest på.

Det er en utfordring og varierer helt sikkert fra person til person, men noen tanker og følelser må vel komme fram, utenom sinne.

←

Nå får jeg vel bøtter med kjeft igjen, men noe jeg tenkte på - var å ringe fastlegen hennes og be han ta ansvar. Hadde jeg kunne gjort noe omigjen, så hadde jeg gjort det fra første stund - da hadde jeg vært spart for mye.

[Gjest Blondie65]

Jeg er overvektig selv.

Hvis noen andre enn meg selv skulle hjulpet meg ville jeg foretrukket følgende taktikk:

1) Inviter meg med på tur - helst på et nivå som jeg kan klare. Dvs at du må vite litt om personen det er snakk om. Du må også sette deg selv og din egen treningseffekt av turen litt til siden - jeg må kanskje ha mange pauser. Etter første gang på tur med meg vil du vite hvordan det er. Tilby deg å gjenta turen - skal vi gjøre dette en gang pr uke (f.eks).

2) Lag mat til meg - vis meg at grønnsaker er godt. Det kan være at jeg spiser som en hest - men da må du jo sørge for at det eneste som kan øke porsjonen er kalorifattige grønnsaker og dermed viser du meg også at man kan bli mett av det.

3) Når du inviterer meg hjem på fest eller vorspiel - ha grønnsaker med dipp fremme og ingen alternativer i form av chips eller popcorn. Dermed blir jeg tvunget til å innse at det finnes sunne alternativer til snacksen (og på de vorpspielene og festene jeg har vært der dette har stått sammen med chips og annet snacks har man gått tom for grønnsaker først ...)

4) Når du har trent med meg en stund i form av turer kan du jo informere meg hvordan du trener (SATS, sykle til jobben, svømme, etc) og når du gjør det og invitere meg med.

5) Når du kjenner meg godt nok (etter en stund med trening) og vet hva som motiverer meg og hvor villig jeg er til å endre livsstil så kan du jo vise meg artikler om helse, kosthold og trening i media slik at motivasjonen min øker ytterligere.

6) I bursdagsgave etter at du har blitt kjent med meg gjennom felles trening vil jeg gjerne da ha flott treningstøy eller Dr.Phils "7 nøkler til varig vekttap".

Jeg tror det går an - men du må kjenne personen godt. Og du må respektere denne personen veldig. Jeg er som sagt selv overvektig og jeg har venninner i alle størrelser. Jeg vet at min motivasjon kommer fra meg selv stort sett - men jeg er svært mottakelig for andres hjelp og støtte. Denne motivasjonen vil øke gradvis dersom jeg får denne støtten - men den må først komme fra meg.

[Rosalie]

Forslaget med tvangsbehandling har jeg ikke fått med meg gitt.  Kan du linke?

Eller svarer du slik fordi jeg er gjest?

←

Å melde folk på Grete Roede eller lignende uten deres samtykke er rimelig likt tvangsbehanding, ja, og vil ihvertfall ikke ha bedre suksessrate. Skal noen lykkes må de ville selv, i tillegg til at de får adekvat type behandling dersom de trenger det.

[Grønt blad]

Jeg er overvektig selv.

Hvis noen andre enn meg selv skulle hjulpet meg ville jeg foretrukket følgende taktikk:

1) Inviter meg med på tur - helst på et nivå som jeg kan klare. Dvs at du må vite litt om personen det er snakk om. Du må også sette deg selv og din egen treningseffekt av turen litt til siden - jeg må kanskje ha mange pauser. Etter første gang på tur med meg vil du vite hvordan det er. Tilby deg å gjenta turen - skal vi gjøre dette en gang pr uke (f.eks).

2) Lag mat til meg - vis meg at grønnsaker er godt. Det kan være at jeg spiser som en hest - men da må du jo sørge for at det eneste som kan øke porsjonen er kalorifattige grønnsaker og dermed viser du meg også at man kan bli mett av det.

3) Når du inviterer meg hjem på fest eller vorspiel - ha grønnsaker med dipp fremme og ingen alternativer i form av chips eller popcorn. Dermed blir jeg tvunget til å innse at det finnes sunne alternativer til snacksen (og på de vorpspielene og festene jeg har vært der dette har stått sammen med chips og annet snacks har man gått tom for grønnsaker først ...)

4) Når du har trent med meg en stund i form av turer kan du jo informere meg hvordan du trener (SATS, sykle til jobben, svømme, etc) og når du gjør det og invitere meg med.

5) Når du kjenner meg godt nok (etter en stund med trening) og vet hva som motiverer meg og hvor villig jeg er til å endre livsstil så kan du jo vise meg artikler om helse, kosthold og trening i media slik at motivasjonen min øker ytterligere.

6) I bursdagsgave etter at du har blitt kjent med meg gjennom felles trening vil jeg gjerne da ha flott treningstøy eller Dr.Phils "7 nøkler til varig vekttap".

Jeg tror det går an - men du må kjenne personen godt. Og du må respektere denne personen veldig. Jeg er som sagt selv overvektig og jeg har venninner i alle størrelser. Jeg vet at min motivasjon kommer fra meg selv stort sett - men jeg er svært mottakelig for andres hjelp og støtte. Denne motivasjonen vil øke gradvis dersom jeg får denne støtten - men den må først komme fra meg.

←

Tror du har veldig rett i det du skriver, og jeg tror også det er gode tips til alle her som er bekymret for overvektige venninnger. Takk for gode tips!

[Gjest samme gjest]

Jeg er overvektig selv.

Hvis noen andre enn meg selv skulle hjulpet meg ville jeg foretrukket følgende taktikk:

1) Inviter meg med på tur - helst på et nivå som jeg kan klare. Dvs at du må vite litt om personen det er snakk om. Du må også sette deg selv og din egen treningseffekt av turen litt til siden - jeg må kanskje ha mange pauser. Etter første gang på tur med meg vil du vite hvordan det er. Tilby deg å gjenta turen - skal vi gjøre dette en gang pr uke (f.eks).

2) Lag mat til meg - vis meg at grønnsaker er godt. Det kan være at jeg spiser som en hest - men da må du jo sørge for at det eneste som kan øke porsjonen er kalorifattige grønnsaker og dermed viser du meg også at man kan bli mett av det.

3) Når du inviterer meg hjem på fest eller vorspiel - ha grønnsaker med dipp fremme og ingen alternativer i form av chips eller popcorn. Dermed blir jeg tvunget til å innse at det finnes sunne alternativer til snacksen (og på de vorpspielene og festene jeg har vært der dette har stått sammen med chips og annet snacks har man gått tom for grønnsaker først ...)

4) Når du har trent med meg en stund i form av turer kan du jo informere meg hvordan du trener (SATS, sykle til jobben, svømme, etc) og når du gjør det og invitere meg med.

5) Når du kjenner meg godt nok (etter en stund med trening) og vet hva som motiverer meg og hvor villig jeg er til å endre livsstil så kan du jo vise meg artikler om helse, kosthold og trening i media slik at motivasjonen min øker ytterligere.

6) I bursdagsgave etter at du har blitt kjent med meg gjennom felles trening vil jeg gjerne da ha flott treningstøy eller Dr.Phils "7 nøkler til varig vekttap".

Jeg tror det går an - men du må kjenne personen godt. Og du må respektere denne personen veldig. Jeg er som sagt selv overvektig og jeg har venninner i alle størrelser. Jeg vet at min motivasjon kommer fra meg selv stort sett - men jeg er svært mottakelig for andres hjelp og støtte. Denne motivasjonen vil øke gradvis dersom jeg får denne støtten - men den må først komme fra meg.

←

Dette var et veldig interessant svar Blondie65. For meg er alt det du skriver så selvfølgelig, at jeg ikke har tenkt veldig mye på at de overvektige faktisk ikke har denne kunnskapen. Det har vært skrevet mye om dette i media, og da er det så lett å tro at det når alle. Men kanskje det er sånn at de som er for overvektige ikke vil lese om problemet? Jeg vet ikke.

Det med å invitere til gåturer var noe jeg husker jeg tenkte mye på, men vi bodde noen mil fra hverandre - så det lot seg vanskelig gjennomføre. Jeg tenkte på at man under en gåtur ikke trengte å fokusere på at det gjaldt trening i det hele tatt, men gå og rusle og småprate i begynnelsen. Så forsøke å trekke turen lenger og lenger "Skal vi gå bortom her på veien hjem igjen?". Det vil ikke ta så lang tid før den overvektige ser at h'n orker å gå lenger og fortere og vil sikkert kunne oppleve det som motivasjon til å røre seg mer.

Det aller største problemet tror jeg er matinntaket i det daglige. Ved å lære seg sunne kostvaner er vektnedgang mulig. Jeg ser nå også for meg at man lager lavkalorimat når man inviterer overvektige, og kanskje tilbyr å gi bort overskriften. Ikke fokusere på at det er lavkalori, men f.eks. si at maten var så lett å lage at du har skrevet ned oppskriften hvis noen vil ha den med seg hjem - eller lignende.

Hadde du syntes det var ok at fastlegen din tok dette opp med deg Blondie65? Og kanskje tilby seg å følge deg tett hvis du ønsket vektnedgang.

[Gjest samme gjest]

Å melde folk på Grete Roede eller lignende uten deres samtykke er rimelig likt tvangsbehanding, ja, og vil ihvertfall ikke ha bedre suksessrate. Skal noen lykkes må de ville selv, i tillegg til at de får adekvat type behandling dersom de trenger det.

←

Grete Rodekurs er IKKE behandling, uansett om du synes det er aldri så rimelig.

Det behandlingstilbudet som har vært nevnt her er et opplegg som inkluderer lege, psykolog/psykiater og annet kvalifisert helsepersonell. Og det ser ut som det er akkurat det du mener også.

[aimee]

Nå får jeg vel bøtter med kjeft igjen, men noe jeg tenkte på - var å ringe fastlegen hennes og be han ta ansvar.  Hadde jeg kunne gjort noe omigjen, så hadde jeg gjort det fra første stund - da hadde jeg vært spart for mye.

←

Du får ikke bøtter av kjeft fra meg - jeg synes det faktisk var en ganske god idè! Dessuten synes jeg du har hatt mange gode poenger i denne diskusjonen.

Blondie65 - tusen takk for ditt innlegg. DET var motiverende og konkret - kjempebra!!

[Rosalie]

Mora mi sluttet faktisk å røyke og hun begynte på Grete Roede etter at legen hennes kom med en tordentale som ble avsluttet med: "Men dine virkelige problemer er at du røyker og er overvektig. Hvis ikke du slutter å røyke og går ned 20 kilo i vekt, overlever du ikke 10 år til".

Mora mi sluttet på dagen ved hjelp av Zyban, og gikk ned 15 kilo ved hjelp av Grete Roede (hun hadde en BMI på så vidt over 30, men du verden så dårlig form hun var i. Hun kom seg knapt opp ei trapp).

[Skravla]

Jeg er overvektig selv.

Hvis noen andre enn meg selv skulle hjulpet meg ville jeg foretrukket følgende taktikk:

1) Inviter meg med på tur - helst på et nivå som jeg kan klare. Dvs at du må vite litt om personen det er snakk om. Du må også sette deg selv og din egen treningseffekt av turen litt til siden - jeg må kanskje ha mange pauser. Etter første gang på tur med meg vil du vite hvordan det er. Tilby deg å gjenta turen - skal vi gjøre dette en gang pr uke (f.eks).

2) Lag mat til meg - vis meg at grønnsaker er godt. Det kan være at jeg spiser som en hest - men da må du jo sørge for at det eneste som kan øke porsjonen er kalorifattige grønnsaker og dermed viser du meg også at man kan bli mett av det.

3) Når du inviterer meg hjem på fest eller vorspiel - ha grønnsaker med dipp fremme og ingen alternativer i form av chips eller popcorn. Dermed blir jeg tvunget til å innse at det finnes sunne alternativer til snacksen (og på de vorpspielene og festene jeg har vært der dette har stått sammen med chips og annet snacks har man gått tom for grønnsaker først ...)

4) Når du har trent med meg en stund i form av turer kan du jo informere meg hvordan du trener (SATS, sykle til jobben, svømme, etc) og når du gjør det og invitere meg med.

5) Når du kjenner meg godt nok (etter en stund med trening) og vet hva som motiverer meg og hvor villig jeg er til å endre livsstil så kan du jo vise meg artikler om helse, kosthold og trening i media slik at motivasjonen min øker ytterligere.

6) I bursdagsgave etter at du har blitt kjent med meg gjennom felles trening vil jeg gjerne da ha flott treningstøy eller Dr.Phils "7 nøkler til varig vekttap".

Jeg tror det går an - men du må kjenne personen godt. Og du må respektere denne personen veldig. Jeg er som sagt selv overvektig og jeg har venninner i alle størrelser. Jeg vet at min motivasjon kommer fra meg selv stort sett - men jeg er svært mottakelig for andres hjelp og støtte. Denne motivasjonen vil øke gradvis dersom jeg får denne støtten - men den må først komme fra meg.

←

Her er det mange gode råd.

Endret 1. mai 2007 av Skravla