Gå til innhold

Premiering med stjerner i barneskolen


Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)
Det er lov å si i fra til foresatte til elever som bråker, men læreren har IKKE under noen omstendigheter lov til å fortelle dere at disse tre elevene er de som bråker i klassen.

Begynner å bli litt lei av å skrive omigjen og omigjen det samme her..........

Hvor har jeg skrevet at LÆREREN HAR FORTALT OSS AT DISSE TO(TRE) ELEVENE BRÅKER?

Det er barna våre - som forteller oss det. Det er barna våre som gråter og ikke vil på skolen.....(Det har jeg skrevet x-antall ganger)

DETTE ER JO IKKE NOE LÆREREN HAR FORTALT :overrasket:

Jeg skjønner ikke hva som er galt i at vi møtes (alle foreldrene) og diskuterer en mulig løsning - sammen med læreren, jeg....Skjønner heller ikke hvorfor foreldrene til disse barna har stilt opp på disse møtene - hvis de ikke vil???(ifølge deg)

Ja, hadde dette vært mitt barn - ville jeg gjerne snakket med alle, jeg.... Jeg hadde ikke vært så blåøyd at jeg trodde at ingen så problemene - hvis jeg ikke sa noe..... Jeg ville gjerne hatt hjelp og råd jeg........ Er det galt også nå da????

Jeg ville hatt hjelp av læreren, ikke av 15 foreldre.

Når dere blir kalt inn til et foreldremøte som gjelder disse tre barna, så er det jo læreren som har fortalt at disse tre elevene er et problem. For hadde ikke læreren fortalt dere noe, ville ikke læreren ha kalt inn til noe foreldremøte.

Hva de foreldrene velger å gjøre får være deres sak, men det kan faktiks være de ikke har våget å si i fra til læreren. Det er ikke alle som kan lover og regler i skolen, og det er ikke alle som våger å si i fra til læreren. Derfor skal læreren være den personen som sørger for at ting blir gjort riktig, og i mine øyne har ikke denne læreren gjort det i dette tilfelle. Så kan du mene hva du vil med det, men man diskuterer ikke enkeltelever på en slik måte dere har gjort.

Selvfølgelig bør noe gjøres når enkelte barn er redd for å gå på skolen, men det må gjøres på den riktige måten. Uansett om det er en tungvint vei, så må man gjøre det på den rette måten.

Den rette måten i dette tilfelle, ville vært å snakket på generelt grunnlag. Det vil si at læreren forteller om propblemer i klassen uten å nevne elever, og foreldre får komme med innspill til hva som kan gjøres hjemme og på skolen. Dette gjøres UTEN at man nevner noen elever i det hele tatt. Da er det gjort på den rette måten, og læreren har gjort jobben sin.

Når læreren diskuterer tre elever med alle foresatte i hele klassen, da blir det gjort på den feile måten og jeg hadde aldri akseptert noe slikt fra en lærer.

Endret av Piper
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Den rette måten i dette tilfelle, ville vært å snakket på generelt grunnlag. Det vil si at læreren forteller om propblemer i klassen uten å nevne elever, og foreldre får komme med innspill til hva som kan gjøres hjemme og på skolen. Dette gjøres UTEN at man nevner noen elever i det hele tatt. Da er det gjort på den rette måten, og læreren har gjort jobben sin.

Jeg ville nok heller ha gjort det slik, ja... (Men nå har det vært en del innlegg ang den saken, og jeg husker ikke helt om Myrthel skrev om de generellt diskuterte miljøet i klassen eller konkret kun de tre elevene..)

Skrevet

Dette fungerer bra. Alle "streber" etter hjerte. Og de lærer at det er kun er småting som fører til at de ikke får hjerte.

Hva om ditt barn aldri fikk med seg noe hjerte hjem?

Min nevø som er en snill og grei gutt men kanskje litt impulsiv, men langtfra slem fikk aldri med seg noe smileansikt hjem, som de brukte i den klassen. Han var like lei seg hver fredag og gruet seg til å gå på skolen den dagen!

Moren tok dette opp med klasseforsander og "belønningsmetoden" ble umiddelbart stanset!

Skrevet (endret)

Endret av Myrthel
Skrevet
Hvis mitt barn ikke fikk hjerte, ville jeg pratet med barnet om hvorfor. Hadde det gjort noe galt, ville jeg ikke syntes det var galt at det ikke fikk hjerte. Det må jo få konsekvenser - når de ikke følger regler. Jeg er kjempeglad for at barna mine lærer slikt, jeg....

På treninga (dans) blir ulydige barn - sendt på gangen - og etter gjentatte ganger - må de slutte. Kjempebra! Strenge regler og rettferdighet er bra!

Hvis det var ditt barn som kom hjem gang på gang uten hjerte og du viste at du ikke hadde noe spesiellt vanskelig barn ville du godtatt det? Det høres for meg merkelig ut!

Alle barn har krav på Individuelt tilrettelagt undervisning

Nå kan jo ikke akuratt barna slutte på skolen da hvis de ikke klarer å tilpasse seg de andre barna eller skolesituasjonen!

Skrevet
Hvis det var ditt barn som kom hjem gang på gang uten hjerte og du viste at du ikke hadde noe spesiellt vanskelig barn ville du godtatt det?  Det høres for meg merkelig ut! 

Alle barn har krav på Individuelt tilrettelagt undervisning

Nå kan jo ikke akuratt barna slutte på skolen da hvis de ikke klarer å tilpasse seg de andre barna eller skolesituasjonen!

Er det småting som gjør at eleven ikke får stjerne, kan det da ikke være så forfryktelig vanskelig å rette opp i hjemme? Hvis det ikke snakkes om grov forskjellsbehandling her ser jeg faktisk ikke problemet. Noen har vanskelige for ting enn andre, og sånn er livet. De som har vanskeligere for ting trenger mer oppmuntring, og blir kanskje kjempestolt av seg selv når de endelig har klart det.

Og så er det ikke slik i skolen at alle får individuelt tilrettelagt opplæring. Det er gjernde dem som er "bråkebarn" som ender opp med å legge en undervisningsplan for hele klarssen. Har selv eksempler på dette da barn som er bråkete klarer seg godt under prosjektarbeid og ikke så bra under "stillejobbing" og dette ender opp med at klassen blir påført prosjektarbeid etter prosjektarbeid. Slik får ikke de "stille" barna noen spesiell tilrettelegging fra lærernes side. Jeg synes det er helt o.k at vi stiller generelle krav til barn (og igjen: jeg snakker ikke om barn som har blitt diagnostisert med ADHD eller lignende, fordi dette er spesielle omstendigheter). Verden er urettferdig, og sånn er det bare.

Skrevet
Er det småting som gjør at eleven ikke får stjerne, kan det da ikke være så forfryktelig vanskelig å rette opp i hjemme? Hvis det ikke snakkes om grov forskjellsbehandling her ser jeg faktisk ikke problemet. Noen har vanskelige for ting enn andre, og sånn er livet. De som har vanskeligere for ting trenger mer oppmuntring, og blir kanskje kjempestolt av seg selv når de endelig har klart det.

Og så er det ikke slik i skolen at alle får individuelt tilrettelagt opplæring. Det er gjernde dem som er "bråkebarn" som ender opp med å legge en undervisningsplan for hele klarssen. Har selv eksempler på dette da barn som er bråkete klarer seg godt under prosjektarbeid og ikke så bra under "stillejobbing" og dette ender opp med at klassen blir påført prosjektarbeid etter prosjektarbeid. Slik får ikke de "stille" barna noen spesiell tilrettelegging fra lærernes side. Jeg synes det er helt o.k at vi stiller generelle krav til barn (og igjen: jeg snakker ikke om barn som har blitt diagnostisert med ADHD eller lignende, fordi dette er spesielle omstendigheter). Verden er urettferdig, og sånn er det bare.

Dette er så utrolig sant :klappe:

Det er alltid "versingene" som får mest oppmerksomhet - og som alt blir tilrettelagt rundt. Hva om skolene innførte streng disiplin - slik at disse elevene ikke fikk mulighet til å snike seg unna....?

Skrevet (endret)
Er det småting som gjør at eleven ikke får stjerne, kan det da ikke være så forfryktelig vanskelig å rette opp i hjemme? Hvis det ikke snakkes om grov forskjellsbehandling her ser jeg faktisk ikke problemet. Noen har vanskelige for ting enn andre, og sånn er livet. De som har vanskeligere for ting trenger mer oppmuntring, og blir kanskje kjempestolt av seg selv når de endelig har klart det.

Og så er det ikke slik i skolen at alle får individuelt tilrettelagt opplæring. Det er gjernde dem som er "bråkebarn" som ender opp med å legge en undervisningsplan for hele klarssen. Har selv eksempler på dette da barn som er bråkete klarer seg godt under prosjektarbeid og ikke så bra under "stillejobbing" og dette ender opp med at klassen blir påført prosjektarbeid etter prosjektarbeid. Slik får ikke de "stille" barna noen spesiell tilrettelegging fra lærernes side. Jeg synes det er helt o.k at vi stiller generelle krav til barn (og igjen: jeg snakker ikke om barn som har blitt diagnostisert med ADHD eller lignende, fordi dette er spesielle omstendigheter). Verden er urettferdig, og sånn er det bare.

Det er ikke oppmuntring, men nederlag barnet opplever når det går hjem tre fredager på rad uten hjerte. Nederlag er ikke særlig smart å bruke som motivasjon.

Det du skriver her er den nøyaktige grunn til at mange sliter med å skaffe barna den hjelpen de trenger i skolen- ingen diagnose=ingen behov=ingen ekstra hjelp.

Ideelt sett burde alle barn fått tillrettelagt undervisning. Og det er nok riktig som du sier at de "stille" barna ofte blir "glemt" fordi lærer rett og slett har for få ressurser i klassen.

På hvilken måte mener du det gagner de "stille" barna at bråkmakerene aldri når målet sitt og dermed ikke får dette hjertet.

De skaper jo fremdeles like stor uro, gjør de ikke?

Endret av Fibi
Skrevet (endret)
Dette er så utrolig sant :klappe:

Det er alltid "versingene" som får mest oppmerksomhet - og som alt blir tilrettelagt rundt. Hva om skolene innførte streng disiplin - slik at disse elevene ikke fikk mulighet til å snike seg unna....?

Unnskyld, men jeg får frysninger av enkeltes holdninger i denne tråden. Det opprører meg å lese en tråd som viser så liten kunnskap og overflod av sterke meninger. All ros til Fibi som klarer å argumentere godt, og stikke hull på de tomme luftballongene som kommer svevende.

Endret av Tiit
Skrevet
Det er ikke oppmuntring, men nederlag barnet opplever når det går hjem tre fredager på rad uten hjerte. Nederlag er ikke særlig smart å bruke som motivasjon.

Det du skriver her er den nøyaktige grunn til at mange sliter med å skaffe barna den hjelpen de trenger i skolen- ingen diagnose=ingen behov=ingen ekstra hjelp.

Ideelt sett burde alle barn fått tillrettelagt undervisning. Og det er nok riktig som du sier at de "stille" barna ofte blir "glemt" fordi lærer rett og slett har for få ressurser i klassen.

På hvilken måte mener du det gagner de "stille" barna at bråkmakerene aldri når målet sitt og dermed ikke får dette hjertet.

De skaper jo fremdeles like stor uro, gjør de ikke?

Jeg mener at ved å sette spesielle krav til barn som er "bråkmakere" gjør man dem en bjørnetjeneste. De lærer seg det at hvis de ikke følger samme regler som andre barn, lages det nye regler som for dem er "lettere" å følge. Og igjen leder dette barna til å tro at de kan ture frem som de vil, fordi alt vil bli skreddersydd etter deres behov, og deres personlighet. Jeg tror at det da blir vanskeligere for barna når de kommer på videregående og ut i arbeidslivet og plutselig må følge de samme reglene som alle andre.

Unnskyld, men jeg får frysninger av enkeltes holdninger i denne tråden. Det opprører meg  med liten kunnskap og overflod av sterke meninger. All ros til Fibi som klarer å argumentere godt, og stikke hull på de tomme luftballongene som kommer svevende.

Jeg mener at det er en tendens her på kvinneguiden at man blir "skremt" av meninger som er annerledes enn sine egne. Jeg ser at Fibi har gode poeng i sine innlegg, og kan gjerne forandre mening. Men jeg synes man bør holde seg for god til slike utsagn. Det er en stigmatiserende holdning, og det bør være lov til å diskutere uten å få sånt slengt etter seg.

Skrevet
Unnskyld, men jeg får frysninger av enkeltes holdninger i denne tråden. Det opprører meg  med liten kunnskap og overflod av sterke meninger. All ros til Fibi som klarer å argumentere godt, og stikke hull på de tomme luftballongene som kommer svevende.

Takk :)

Jeg er helt enig med det deg, skolen skaper mange tapere desverre. Lærer utdannelven burde tas grundig opp til vurdering synes jeg. Jeg mener også at personlig egnethet burde vektlegges ifbm med opptakskravene. Da kunne kanskje antallet barn som faller utenfor reduseres.

Skrevet
Jeg mener at ved å sette spesielle krav til barn som er "bråkmakere" gjør man dem en bjørnetjeneste. De lærer seg det at hvis de ikke følger samme regler som andre barn, lages det nye regler som for dem er "lettere" å følge. Og igjen leder dette barna til å tro at de kan ture frem som de vil, fordi alt vil bli skreddersydd etter deres behov, og deres personlighet. Jeg tror at det da blir vanskeligere for barna når de kommer på videregående og ut i arbeidslivet og plutselig må følge de samme reglene som alle andre.

Jeg mener at det er en tendens her på kvinneguiden at man blir "skremt" av meninger som er annerledes enn sine egne. Jeg ser at Fibi har gode poeng i sine innlegg, og kan gjerne forandre mening. Men jeg synes man bør holde seg for god til slike utsagn. Det er en stigmatiserende holdning, og det bør være lov til å diskutere uten å få sånt slengt etter seg.

Hva mener du man skal gjøre da? Når kravene man setter til et barn aldri blir oppfylt. Fortsette å kreve det samme i år etter år? Barnet vil isåfall få nederlag på nederlag, noe som mest sannsynlig vil føre til forverrede problemer.

Har det noen hensikt å følge et system som skal føre til endret adferd, når barnet ikke forandrer adferd?

Enten man liker det eller ei: Når man ikke oppnår målet (les endret adferd) ved den metoden man har valgt, må man nesten endre fremgangsmåte.

Det endelige målet er jo fremdeles det samme: Nemlig å få "per" til å sitte stille. At han gjerne må bruke lenger tid, og man må lage et annet opplegg til ham er jo bedre enn å bare overse problemet. Og det er faktisk det man gjør når man nekter å endre fremgangsmåte.

Dessuten synes jeg dette innlegget bærer preg av en holdning der man går ut i fra at barn ikke ønsker å oppfylle de forventingene omgivelsene har til dem.

Det blir helt feil synes jeg. De aller aller fleste barn ønsker å nå målene vi setter for dem.

Skrevet
Dette er så utrolig sant :klappe:

Det er alltid "versingene" som får mest oppmerksomhet - og som alt blir tilrettelagt rundt. Hva om skolene innførte streng disiplin - slik at disse elevene ikke fikk mulighet til å snike seg unna....?

Er nok mye enig i denne.

Nå vet jeg ikke helt om streng disiplin er veien å gå. Men at mye i et klassemiljø dreier seg rundt nettopp " problembarna" har i allefall vi erfart grundig. Jeg har ei skoleflink, stille og rolig jente. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet ta opp med skolen at hun brukes som "buffer" mot bråkmakerne. Dette er noe som forstyrrer hennes arbeidstid grundig,hun må megle og passe på elevene på sitt bord og hun er møkk lei av ( sammen med endel andre "snille" elver) å bestandig være de som må ta hensyn,legge til rette og innrette seg etter bråkmakerne. Det er ikke et individuelt opplegg for hverken min datter eller de andre "flinke" elevene.De som har undervisning tilrettelagt etter sine behov er bråkmakerne, de "snille" får gjøre det beste utav det og er avhengige av ekstra foreldreinnsats.

Skrevet
Er nok mye enig i denne.

Nå vet jeg ikke helt om streng disiplin er veien å gå. Men at mye i et klassemiljø dreier seg rundt nettopp " problembarna" har i allefall vi erfart grundig. Jeg har ei skoleflink, stille og rolig jente. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet ta opp med skolen at hun brukes som "buffer" mot bråkmakerne. Dette er noe som forstyrrer hennes arbeidstid grundig,hun må megle og passe på elevene på sitt bord og hun er møkk lei av ( sammen med endel andre "snille" elver) å bestandig være de som må ta hensyn,legge til rette og innrette seg etter bråkmakerne. Det er ikke et individuelt opplegg for hverken min datter eller de andre "flinke" elevene.De som har undervisning tilrettelagt etter sine behov er bråkmakerne, de "snille" får gjøre det beste utav det og er avhengige av ekstra foreldreinnsats.

Jeg tror nok at dette er den hverdagen veldig mange med "rolige" barn opplever. Jeg har selv en stille og rolig jente, svært skoleflink er hun også. I hennes klasse er det ekstremt mye bråk og uro. Mye pga en del "problem elever" og en inkompetent lærer. Hun har blantannet tviholdt på et slags belønningssystem som ikke fungerer. Tydelig nok.

Men min sønn som er ekstremt hyper, og går i en klasse med mange elever som trenger tilrettelegging pga diverse opplever en utrolig harmonisk skolehverdag. Etter at lærerene klarte å finne en metode som fikk ham til å endre adferd.

Du burde spørre foreldrene til bråkmakerene. Problemet er nemelig ikke at bråkebøttene får skoledagen tilrettelagt, men at de ikke får det. Dermed må de voksne bruke all sin tid på å brannslukking.

Det er veldig vanskelig å få skolen til å tilrettelegge til barn, og det er nettopp derfor vi har alle disse "urokråkene"

Skrevet
Jeg tror nok at dette er den hverdagen veldig mange med "rolige" barn opplever. Jeg har selv en stille og rolig jente, svært skoleflink er hun også. I hennes klasse er det ekstremt mye bråk og uro. Mye pga en del "problem elever" og en inkompetent lærer. Hun har blantannet tviholdt på et slags belønningssystem som ikke fungerer. Tydelig nok.

Men min sønn som er ekstremt hyper, og går i en klasse med mange elever som trenger tilrettelegging pga diverse opplever en utrolig harmonisk skolehverdag. Etter at lærerene klarte å finne en metode som fikk ham til å endre adferd.

Du burde spørre foreldrene til bråkmakerene. Problemet er nemelig ikke at bråkebøttene får skoledagen tilrettelagt, men at de ikke får det. Dermed må de voksne bruke all sin tid på å brannslukking.

Det er veldig vanskelig å få skolen til å tilrettelegge til barn, og det er nettopp derfor vi har alle disse "urokråkene"

Vi har tatt opp dette med lærer, skolen, helsesøster og foreldre mange ganger. Problemet er nok heller hos (noen) foreldre.....og kanskje lærere som ikke klarer å finne et system som fungerer. Men lærerne har min medfølelse, det er ikke en hverken enkel eller takknemlig jobb de har i denne klassen. Mye er prøvd, og mye arbeid er lagt ned i det å skape et godt klassemiljø.

Skrevet
Hva mener du man skal gjøre da? Når kravene man setter til et barn aldri blir oppfylt. Fortsette å kreve det samme i år etter år? Barnet vil isåfall få nederlag på nederlag, noe som mest sannsynlig vil føre til forverrede problemer.

Det blir helt feil synes jeg. De aller aller fleste barn ønsker å nå målene vi setter for dem.

Utifra det du skriver her - tenker jeg at det må "være noe" med disse barna. Hvorfor kan de ikke oppføre seg ellers? Et "normalt og sunt" barn må da kunne lære seg å høre!

Jeg blir helt matt av å lese om forandring av regler - tilrettelegging og evaluering av bråke - bøtter hele tiden..... Jeg tror det hadde vært bedre å ikke gitt de så mye oppmerksomhet, jeg - for det er jo det de hele tiden er ute etter..

Jeg er lei av å bli løpt ned i gangene på skolen av unger som virker helt "ville"... Jeg er lei av hylingen og skrikingen - og det er de samme HVER gang....

Skrevet
Utifra det du skriver her - tenker jeg at det må "være noe" med disse barna. Hvorfor kan de ikke oppføre seg ellers? Et "normalt og sunt" barn må da kunne lære seg å høre!

Jeg blir helt matt av å lese om forandring av regler - tilrettelegging og evaluering av bråke - bøtter hele tiden..... Jeg tror det hadde vært bedre å ikke gitt de så mye oppmerksomhet, jeg - for det er jo det de hele tiden er ute etter..

Jeg er lei av å bli løpt ned i gangene på skolen av unger som virker helt "ville"... Jeg er lei av hylingen og skrikingen - og det er de samme HVER gang....

Jobber du i skolen?

Skrevet
Utifra det du skriver her - tenker jeg at det må "være noe" med disse barna. Hvorfor kan de ikke oppføre seg ellers? Et "normalt og sunt" barn må da kunne lære seg å høre!

Jeg blir helt matt av å lese om forandring av regler - tilrettelegging og evaluering av bråke - bøtter hele tiden..... Jeg tror det hadde vært bedre å ikke gitt de så mye oppmerksomhet, jeg - for det er jo det de hele tiden er ute etter..

Jeg er lei av å bli løpt ned i gangene på skolen av unger som virker helt "ville"... Jeg er lei av hylingen og skrikingen - og det er de samme HVER gang....

Hvorfor de ikke kan oppføre seg?

Hva tenker du selv? alle barn er forskjellig, noen har mer behov for oppmerksomhet enn andre, andre blir ikke sett-det er behov for mer tilrettelegging i Norske skoler i dag, alle er ikke a4.

Hvis du blir "matt" av å bli løpt ned i gangene av barn som virker "helt ville" håper jeg du finner deg noe annet å gjøre på ( hvis du arbeider i skolen ) det er en del av det å arbeide med barn og alle som gjør det skal vite hvordan man kan møte dem!

Hvis du velger å ignorere dem gjør du en stor feil, det blir ikke tatt fatt i og barna blir ikke sett, det vil ikke gi seg og kan være grunnlag for nettopp det " å skape tapere".

Det vil jeg ikke ha noe av, hva med å arbeide tverrfaglig i Norske skoler? få inn miljøarbeidere/terapauter i tilegg til lærere...

Skrevet
Utifra det du skriver her - tenker jeg at det må "være noe" med disse barna. Hvorfor kan de ikke oppføre seg ellers? Et "normalt og sunt" barn må da kunne lære seg å høre!

Jeg blir helt matt av å lese om forandring av regler - tilrettelegging og evaluering av bråke - bøtter hele tiden..... Jeg tror det hadde vært bedre å ikke gitt de så mye oppmerksomhet, jeg - for det er jo det de hele tiden er ute etter..

Jeg er lei av å bli løpt ned i gangene på skolen av unger som virker helt "ville"... Jeg er lei av hylingen og skrikingen - og det er de samme HVER gang....

Hvorfor er det de samme HVER GANG? :ironi:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...