Frivillig barnlause

[minienthe]

jeg er barnløs og kommer til å fortsette med det for jeg eier rett og slett ikke interesse for unger. de er greie nok når de kommer opp i 5-6 års alder men før det ? nope...

men seriøst, jeg er ingen omsorgsperson. jeg har andre ønsker for livet mitt og jeg tviler på at jeg kunne gitt et barn et bra liv. jeg har også blitt utrolig skremt av utviklingen i samfunnet og dette er ikke noe jeg ønsker å bringe et barn inn i.

jeg har ingenting imot unger ellers men jeg holder meg unna spedbarn/unge barn for jeg føler ikke jeg får kontakt med de. det som er synd er jo at jeg merker kontakten med barndomsvenner som har barn blir borte men sånn er det vel i enkelte faser av livet.

[Gjest Peppa]

Har du invitert dei? Eg går aldri på besøk til venninner som har fått barn før dei inviterer meg. Dette er fordi eg veit at mange får ei tøff tid etter dei har blitt mødre.

←

Jeg synest det var veldig kjekt å få besøk når jeg fikk barn! Det er mye baby baby baby en stund etter fødselen og da gjør det godt å få besøk av venner!

De fleste vennene har spurt meg om de kan komme. Jeg tror ikke jeg kunne sendt en sms til ei venninne av meg og skrevet: nå må du komme og besøke meg!!

Men d er bare meg....

------------------

Jeg ser ikke noe galt i å velge å være frivillig barnløs. Jeg har ei venninne som har valgt den veien, og når vi treffes prøver jeg å ikke snakke så mye om barna mine eller barn generelt.

Hun har gjort et valg i livet og jeg har gjort et annet valg, ikke noe mer å si om den saken!

[MrsC]

På meg virker det som om de som velger å ikke få barn er mer reflektert og har tenkt gjennom dette i motsetning til "de andre" som får barn. Argumentene som de med barn ofte kommer med er ofte naive og veldig egosentriske. For eksempel: "vi vil ikke sitte alene som gamle", " barn er den største gleden man har i livet" etc. Defor har jeg mer respekt for de som velger å ikke få barn.

Hvilke valg ulike mennesker tar i livet er opp til hver enkelt ,og det er for meg uforståelig at så mange tydeligvis ikke kan se at noen ikke ønsker det samme som de selv.

Å ja, jeg har barn selv med ektemannen min og vi har det meget godt sammen(bare sånn til oplysning før mange av dere hopper på forklaringen som gjentas til det kjedsommelige her inne når noen har forståelse for frivillig barnløshet)

[Gjest Gjesten]

Jeg synest det var veldig kjekt å få besøk når jeg fikk barn! Det er mye baby baby baby en stund etter fødselen og da gjør det godt å få besøk av venner!

De fleste vennene har spurt meg om de kan komme. Jeg tror ikke jeg kunne sendt en sms til ei venninne av meg og skrevet: nå må du komme og besøke meg!!

Men d er bare meg....

------------------

←

Vel, eg har no sagt frå på førehand då, at dei må invitere meg, fordi eg veit at så mange får ei tøff tid som sagt. Og då blir eg invitert, og det er hyggeleg. I mi oppdraging er det å trenge seg på om ein kjem ubedd etter noko slikt, i alle fall i løpet av dei første månadane, så det gjer eg berre ikkje. Enkelt og greit. Men eg er som regel ein av dei første som får sjå dei ulike nurka etter kvart då, så venene mine vet vel at eg ikkjer er uinteressert, berre veldig diskret...

[Mirabella83]

Jeg synes ikke man bør ha et argument for å være barnløs. Jeg synes man bør ha et argument for å ville ha barn: foreldre bør ha tenkt gjennom saken og funnet ut at de er klare for oppgaven før de velger å få barn.

-selv om det hadde vært tynt befolket om bare de påtenkte skulle vært her...

[Hobgoblin]

Jeg synes ikke man bør ha et argument for å være barnløs. Jeg synes man bør ha et argument for å ville ha barn: foreldre bør ha tenkt gjennom saken og funnet ut at de er klare for oppgaven før de velger å få barn.

-selv om det hadde vært tynt befolket om bare de påtenkte skulle vært her...

←

Helt enig! Og kanskje er det det som skjer i de fleste vestlige land? Folk tenker seg om, og mange ender opp med å ikke ønske seg barn.

[Lula]

Å velge å ikke få barn er et høyst personlig valg, som det står respekt av. Det er viktig å kjenne seg selv godt og vite hva man vil og ønsker her i livet.

Jeg synes ikke det er noe "merkeligere" eller mer egositisk valg enn å velge å få barn. Det er kanskje ikke fullt så vanlig som å få barn, men dermed krever det kanskje også mer styrke og selvinnsikt for å ta nettopp det valget.

De fleste vennene har spurt meg om de kan komme. Jeg tror ikke jeg kunne sendt en sms til ei venninne av meg og skrevet: nå må du komme og besøke meg!!

Men d er bare meg....

Hvorfor ikke?

Jeg kunne fint sendt en melding til en venninne jeg ikke hadde sett etter fødselen og sagt at jeg hadde lyst til å se henne. At jeg trengte litt venninneprat til avveksling fra babymaset, og gjerne ville ta en lunsj på kafe, en rusletur, en kaffe på balkongen etc.

Jeg synes ikke at vi som får barn skal forvente at alle kommer løpende for å beundre nurket, og bli skuffet om ikke alle gjøre det. Noen kvier seg kanskje for å komme fordi de som Attergløyma skriver vet at mange sliter etter fødsel.

Det er like mye de nybakte mødrenes ansvar å holde kontakten synes jeg da.

[Nicky B]

Jeg var av den oppfatning at jeg aldri skulle ha barn og grunnene mine var blant annet at det er et utrygt samfunn, det er så mange foreldreløse barn i verden som trenger et hjem, jeg hadde selv en ustabil oppvekst, og jeg og min daværende samboer hadde en livsstil hvor barn ikke passet. Ergo var det et veldig ansvarlig valg jeg hadde tatt, følte jeg.

Det ble slutt mellom meg og min samboer, jeg traff min ektemann og fortsatt var jeg fast bestemt på å ikke ha barn.

Så var det en dag jeg satt der med positiv test. Plutselig fikk jeg et skikkelig slag i hodet (ikke bokstavelig da) og innså at ”jammen, jeg vil ha dette barnet”. Ingen andre i venninneflokken hadde barn, de lever fortsatt det som var min ”gamle livsstil”, men flere av de begynner å ønske noe annet.

Det jeg har erfart er at selv om man har mye eller liten erfaring med å passe barn, så er det ingen som vet hvordan det er å ha barn før man har de.

Jeg ante ikke at det fantes et følelsesregister av et slik omfang før jeg fikk barn og forstår bedre nå hvorfor det var en rød klut for mange når jeg bastant uttalte at jeg aldri skulle ha barn.

Her blir det litt ”ignorance is bliss” for min del. Man kan ikke savne noe man aldri har hatt på en måte. Og livet kan helt sikkert være supert uten barn.

Men nå som jeg selv vet hva det vil si å ha barn, syns jeg litt synd på de som velger å være frivillig barnløse. Uten at jeg skal prakke på noen ”mitt valg” og tute at det er det eneste riktige. (men jeg må beskjemmet innrømme at jeg tenker mitt, likevel……)

Endret 27. mars 2007 av Nicole Bitchie

[minienthe]

Men nå som jeg selv vet hva det vil si å ha barn, syns jeg litt synd på de som velger å være frivillig barnløse. Uten at jeg skal prakke på noen ”mitt valg” og tute at det er det eneste riktige. (men jeg må beskjemmet innrømme at jeg tenker mitt, likevel……)

←

dessverre... så er det ofte den holdningen som utvikler seg til kommentarslengning a`la "bare vent til du treffer rette mannen" osv.

(og for å spesifisere... jeg mener dette 100 % generellt og ikke rettet mot deg, du skrev det bare så forståelig )

når det gjelder meg selv... vel, hadde prevensjonen sviktet og jeg hadde tatt en positiv test ? hadde ikke tvilt et sekund på hva som hadde vært riktig for meg og det hadde definitivt ikke vært å beholde ungen.

folk er forskjellige... og gudsjelov for det

[fil]

Enten man velger å få barn eller velger å være barnløs er tanken bak like egoistisk. Uansett tenker man "hva vil være det beste for meg", "hvilket valg vil jeg kunne klare å leve best med". Jeg mener at bak alle bevisste valg en tar ligger det en egoisentrisk tanke bak.

[Gjest Tokidoki]

Men hva synes frivillige barnløse om oss som velger å få barn?

←

Ikke noe spesielt fra eller til. Det er et valg den enkelte person må gjøre og jeg går ikke rundt og tenker "å herre jemini så dum denne personen er som får barn frivillig".

------------

Av en eller annen grunn virker det som om det er mye mer akseptert å "disse" folk andre veien. Enkelte ser ikke ut til å eie skrupler når det kommer til usagn som "bare vent til du får barn selv", "det vet vel ikke du som ikke har barn" og "selvfølgelig kommer du til å få barn, bare vent til du blir eldre".

Desverre virker det som om Janteloven fremdeles er sterk her i landet. Du skal ikke gå langt utenfor normen før at noen føler at de har en slags "plikt" til å påpeke dette.

Omgivelsene forventer at du skal få barn, dermed er det bare å høre etter.

At man automatisk blir ensom som gammel fordi man ikke har barn som kan besøke en er overhodet ikke sant. Ta en tur på nærmeste gammelhjem og spør noen av brukerne der hvor lenge siden de hadde sin familie på besøk. Mange ser ikke sin familie på år og dag fordi "de har det for travelt" til å besøke sine foreldre.

Jeg har en venninne som bevisst har valgt bort barn. Dette påpekte en bekjent her om dagen. Hun syntes XX var så egoistisk og bare tenkte på seg sjøl. "Hun er tross alt 33 år og burde ha slått seg til ro med familie for lenge siden." Vel, denne venninnen min mistet sin mor til Huntingtons Chrea(en nervesykdom) for et par år siden, noe som betyr at det er ca 50% sjans for at min venninne også bærer dette genet og kommer til å bli syk(og kunne ha ført det videre til eventuelle barn). Hun ønsker ikke å utsette et barn for dette og har dermed valgt å leve som barnløs. Vel, for meg er iallefall det så langt fra egoisme man kan komme.

Poenget mitt er at man kan ikke vite hva som ligger bak hvis en person har valgt bort barn, og man bør holde seg for god til å spekulere i ting man ikke vet, eller strengt tatt ikke har noe med.

[Gjest =tentacle=]

På meg virker det som om de som velger å ikke få barn er mer reflektert og har tenkt gjennom dette i motsetning til "de andre" som får barn.  Argumentene som de med barn ofte kommer med er ofte naive og veldig egosentriske. For eksempel: "vi vil ikke sitte alene som gamle", " barn er den største gleden man har i livet" etc. Defor har jeg mer respekt for de som velger å ikke få barn.

←

Så lenge man er i stand til å ta ansvar for valget sitt, og er nøye med prevensjon om man velger barnløshet og har kapasitet og vilje til å ta seg av et barn hvis man ønsker det, er valgene likeverdige, mener jeg.

Det er da også naive og egosentriske argumenter i nei-leiren, med urealistisk negative oppfatninger om hva et barn er og hva det krever, ingen automatikk i at de er reflekterte.

[Holly Hobbie]

Enten man velger å få barn eller velger å være barnløs er tanken bak like egoistisk. Uansett tenker man "hva vil være det beste for meg", "hvilket valg vil jeg kunne klare å leve best med". Jeg mener at bak alle bevisste valg en tar ligger det en egoisentrisk tanke bak.

←

Jeg tror ikke egoisme automatisk er motivasjonen bak enten det aa velge aa leve barnloest eller aa faa barn. Man kan vaere veldig uegoistisk som barnloes, eller man kan kun tenke paa seg selv. Det samme gjelder for de med barn, men om de oppfoerer seg gjennomfoert egoistisk er det noen som lider pg.a. det, nemlig barna.

Men etter aa ha blitt mor selv har jeg enda mer respekt for den jobben foreldre gjoer, maa jeg si. Synes ikke det er mye egoisme i aa ta seg av og oppdra et barn, som kommer inn i denne verden totalt hjelpeloes og som trenger sine foreldre 24 timer i doegnet omtrent, selv om det er masse gleder som foelger med jobben.

Jeg ser uansett ikke paa de som lever (frivillig) barnloest som en ensartet gruppe, det er sikkert like mange grunner til at de har valgt som de har gjort som det finnes barnloese mennesker. Og jeg stoler paa at de klarer aa velge det som passer for dem, uten at jeg foeler at jeg kan doemme dem paa den eller andre maaten.

[Daria]

Men nå som jeg selv vet hva det vil si å ha barn, syns jeg litt synd på de som velger å være frivillig barnløse. Uten at jeg skal prakke på noen ”mitt valg” og tute at det er det eneste riktige. (men jeg må beskjemmet innrømme at jeg tenker mitt, likevel……)

←

Og det er vel nettopp den innstillingen der som er så vanvittig provoserende... At det å få barn var det rette for deg, betyr ikke at det er det for alle andre. Jeg vil ha meg frabedt at noen synes synd for meg over mine bevisste valg, fordi de har valgt noe annet som er bra for dem. At jeg er lykkelig som singel og barnløs, betyr da ikke at jeg skal synes synd på de som er gifte og har barn?

[Gjest Peppa]

Hvorfor ikke?

←

Fordi, som jeg skrev..... "det er bare meg"... Hvordan jeg forholder meg til mine venner kan være forskjellig fra hvordan du er mot dine.

Thats it!

[Besson]

Jeg synes ikke at det er egoistisk å ikke få barn, tvert i mot, hvis man ikke vil ha barn skal man selvsagt ikke få et bare fordi "alle" synes man skal ha?? Blir så irritert av at folk skal drive og blande seg oppi slikt.

Tenk på hvor mange som får barn nettopp av ren egoisme? Hva slags holdning er det å si "du må få barn for ellers har du ingen til å ta vare på deg når du blir gammel!" DET kaller jeg egoisme!

Å få barn eller ikke må vel være et valg man må få lov til å gjøre uten at andre skal legge seg oppi det. Gjør det som føles rett for deg.

[Mirabella76]

Eg har så lenge eg kan hugsa, ønska meg stor familie! Eg har no fylt 30, og er fortsatt barnlaus. Men eg har kjæreste, og håpar på å bli gravid i løpet av dette året! Eg veit nemlig at eg aldri kunne ha blitt lykkelig om eg ikkje fekk barn - for det betyr alt for meg å få bli mamma! Ja, det er sjølve meininga med livet for meg.

Sidan eg alltid har drøymt om å få mange barn, innrømmer eg at eg har problem med å skjønna dei som velger å vera barnlause. Såklart respekterer eg dei som tar eit slikt valg! Men eg innbiller meg at dei garantert kjem til å angra, den dagen dei er for gamle til å kunne få barn. Eg veit at det ikkje er slik at alle som velger å ikkje få barn, vil angra på valget sitt! Men eg har vanskelig for å klara å setja meg inn i ein slik tankegang, sidan barn er så viktig for meg - det innrømmer eg. Men alle er forskjellige, og bør kunne ta det valget som følest riktig for dei - uten at ein må vera nødt til å forsvara valget sitt overfor andre! Det synst eg er ein selvfølge.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Men eg innbiller meg at dei garantert kjem til å angra, den dagen dei er for gamle til å kunne få barn.

Det er der problemet ligger..

Hva hadde du syntes om andre "innbilte seg at du garantert kom til å angre på å få barn"?

Jeg har problemer nok med å finne ut hva som er det riktige for meg i denne og mange andre livsvalg, så jeg forstår virkelig ikke folk som tror de vet hva som er best for andre..!

[pinnestol]

Eg har i det siste fått ein del argument frå vener på kvifor eg bør få ungar, og eg har overhøyrdt fleire samtalar med omtale om frivillig barnlause, og eg har kome til ei litt rar og uventa samling konklusjonar:

Ein er egoistisk og sjølvsentrert dersom ein vel å leve barnlaus, spesielt dersom ein er i eit forhold

Ein vil bli einsam som gammal, og nedprioritert av vener

Derfor bestemte eg meg for å sjekke her; kva meiner de om folk som vel å ikkje få ungar, enten fordi dei tykkjer det verkar for tidkrevande, fordi dei likar fridomen sin og god økonomi, eller fordi dei tykkjer det er for mange menneske på jorda som det er. Det finst sjølvsagt maaange andre argument, men det er desse eg brukar oftast, så derfor er det dei eg nemner. De kan sjølvsagt ta utgangnspunkt i andre argument om de vil.

Personleg er vel mitt hovudargument at eg rett og slett ikkje har nokon å få dei med, og eg er ikkje nett 20 lenger for å sei det slik...

←

Hva er det som er egoistisk med å velge å leve uten barn?? Det å få barn er jo en renspikka egoistisk handling det også.. De fleste som får barn har et sterkt behov for å få barn. Og hvis man får barn mot sin vilje, bare for ikke å være egoistisk, ja da synes jeg synd på barnet...

Så nettopp et program på TV, der en ung kvinne sa at hun hadde tatt et valg om ikke å få barn, av redsel for alt det ville kreve av henne... Hun måtte blant annet passe på å holde seg frisk for barnet sitt, hun orket ikke tanken på alle de redslene det ville medføre, hun var rett og slett skrekkslagen med tanke på alt ansvaret det medførte.. Derfor valgte hun å kose seg med med ungene til venner og tantebarna sine... Jeg synes det var flotte og reflekterte tanker, og ikke egoisme....

Endret 30. mars 2007 av pinnestol

[fil]

"Hva vil være det beste for meg?"

"Hvilket valg vil jeg kunne klare å leve best med?".

Jeg mener at bak alle bevisste valg en tar ligger det en egoisentrisk tanke bak.

←

Det er jo dette hun tenkte når hun valgte å ikke sette barn til verden:

Så nettopp et program på TV, der en ung kvinne sa at hun hadde tatt et valg om ikke å få barn, av redsel for alt det ville kreve av henne... Hun måtte blant annet passe på å holde seg frisk for barnet sitt, hun orket ikke tanken på alle de redslene det ville medføre, hun var rett og slett skrekkslagen med tanke på alt ansvaret det medførte.. Derfor valgte hun å kose seg med med ungene til venner og tantebarna sine... Jeg synes det var flotte og reflekterte tanker, og ikke egoisme....

←

Endret 30. mars 2007 av fil