Min

[Gjest vimselot]

Neste gang noen...NOEN...sier at JEG er vanskelig, vet jeg hva jeg skal si.

Mer vil jeg ikke skrive om det nå, har faktisk ikke tid pga at andre har brutt avtaler, noe som gjør at jeg har måttet jobbe i et j.... tempo i hele dag, og jeg er ikke halvveis ferdig engang. "De" kunne fortalt hvordan saken egentlig stod, men "uten å vite det", det er ikke sikkert de vet det, sitter jeg i en knipe og jeg har måttet be andre hjelpe meg.

Så neste gang noen sier at jeg "må bestemme meg, det er bare å gjøre slik og slik" skal jeg... vet ikke hva jeg skal, men vet i alle fall hva jeg IKKE skal.

[Gjest vimselot]

Det ordnet seg heldigvis, men jeg er sliten. Egentlig mest lyst å stikke en tur på byen etterpå, men må holde igjen litt på pengene nå... kjeedelig...

En venninne sa en gang til meg at hun ville blitt nervevrak om hun levde slik jeg gjør, men jeg ER jo nervevrak (sa ikke det til henne)...men er blitt bedre økonomisk, tror jeg, men det hender jeg ikke har full oversikt...når alle regningene er betalt, hender det at jeg ikke vil TENKE mer på penger...

Må jobbe litt i dag også faktisk, men greit. Er heldigvis kvitt uvi, gikk ikke til legen, men tok disse tranebærpillene.

Er utrolig ...lysten p.t., men har ingen mann så kan glemme det. Kjeedelig. Savner kosen, men ikke alt det andre dvs å inngå avtaler, forsøke å forholde meg til andres rutiner m.m.

Selvsagt ER det par menn her i byen som tenner meg vanvittig, men de er venner av eksen så det blir veldig ...eh, litt tabu på en måte? De er mine venner også, men jeg gidder ikke prøve meg på noe som innebærer flørt, det hele kan ende med å bli pinlig og de er kjempefine å forholde seg til KUN som venner så hvorfor ødelegge det.

Men jeg har lyst...sukk. Får bare dagdrømme videre da, singel er ok, men noen ganger er det litt...ensomt.

Jeg har råd til å bruke noen hundrelapper ute litt tidlig i kveld, men vet ikke om jeg har så lyst å våkne opp trett og j..... i morgen.

[Gjest vimselot]

Hvorfor åpnet jeg den tråden på singelforumet...jeg er kåt...

Javel, jeg er kåt da, men jeg vet jo selv svaret.

Jeg aner ikke engang hvordan jeg skal sjekke opp en VENN. Dessuten kan jeg ødelegge vennskapet, vennskap som har vart i nesten 20 år. Det er ikke verd et nummer eller ti. Han ene har jeg faktisk koset med EN gang, da var jeg ikke singel (men ingen vet om det). Men å begynne å ta opp den tråden igjen, tror jeg glemmer det.

Og om jeg får rykte på meg...dvs at jeg legger meg etter venner, vil kanskje alle begynne å lure på om jeg er ute etter sex hver gang jeg smiler eller sier noe morsomt..?

Jeg går ikke ut på byen for å sjekke opp menn, men for å ha det sosialt, prate om morsomme ting som har skjedd, jobbrelaterte ting, osv osv. Så hvordan jeg skal kunne SJEKKE OPP en VENN eller to... (gode venner av eksen min også), det vet jeg faktisk ikke hvordan man gjør.

Å være taktisk ang det klarer jeg ikke, for hva gjør jeg da? Spiller at jeg er hjelpeløs og trenger f.eks en datakyndig når de vet at jeg har voksne barn som kan hjelpe meg, eller ljuger at jeg må ha noen innspill i en annen setning, helst jobbmessig? JOda, jeg kan sikkert finne på NOE, men vet ikke...

Han ene kan jeg spørre om å få mailadressa til, sende en sms, det ER faktisk jobbmessig...og vi prater alltid litt jobb selv om vi ikke jobber innen nøyaktig samme fag. Men jeg spør heller når jeg møter han på byen, men da er vi omringet av andre venner...så det vet jeg ikke om jeg tenker på engang der og da.

De vet at jeg har vært singel og uten sex i lang lang lang lang tid nå, pga at jeg har fortalt det. Men jeg unnlot å si at jeg har hatt sex en gang med eksen i vår (en gang). Det var vel taktisk?

Når jeg er blitt skikkelig tent på en mann, og det har endt i et forhold (eller bare pulevennskap som avsluttes som vennskap igjen), har det skjedd tilfeldig. Ikke noe planlagt taktikk, i alle fall ikke bevisst (forholder meg til meg selv og ikke menns evt skjulte hensikter, og heller ikke mine evt. ubevisste hensikter)

Jeg er lei av å ikke få litt kos, og det er nettopp det som ville vært perfekt (i denne perfekte verden) med venner jeg ER glade i og kan snakke sammen med og være ærlige mot, og motsatt. Men verden er jo ikke akkurat et virkelighetsbilde man kan bestille (jo, jeg kan dagdrømme, og jeg drømmer om de to gutta om nettene, ikke begge to samtidig, men...)

Vennskap er, dvs si at konklusjonen er at vennskap er så dyrebart at jeg ikke verken ringer, sender sms eller noenting. Og JEG er tabu for alle min eks sine venner.

Det er til å grine over. For eksen min kjenner halve byen omtrent, og de av vennene hans som forsøkte å få meg i senga mens vi var sammen, har jeg mistet litt av sansen for (bortsett fra han jeg faktsisk lå med, og som jeg er tent på igjen).

Grunnen til at jeg ikke mistet respekten for han vet jeg ikke. Jeg vet bare at det ble veldig vanskelig for oss å forholde seg til hverandre etterpå... Selvsagt hadde jeg og eks problemer, store problemer, og jeg kunne snakke med han (hva skal jeg kalle han jeg lå med som er venn med både meg og eks? ...samme det)....og siden jeg betrodde meg veldig til han en stund, antok han vel at det var slutt eller nesten slutt. I følge meg VAR det slutt den natten vi delte seng, det hadde jeg fortalt. Det var galt av oss å ha sex siden jeg fremdeles bodde med eksen, men alt ble veldig vanskelig...vennskapet kjølnet.

Men det har gått mange år, så det er glemt i dag.

Ang. Han som jeg er eller var så herlig forelsket i, vil jeg ikke skrive om her på kg. Vet ikke hvorfor, men noe sier meg at det ikke er så smart.

Stakkars menn. Jeg forelsker meg jo i flere på samme tid, hvis man kan kalle det å være tent på en mann man er glad i for forelskelse og det tror jeg faktisk ikke man kan.

Kynisk, men tror det er sant for meg. Og min sannhet trenger ikke være andres sannhet, den trenger heller ikke være sann for meg i fremtiden.

Har vært i kjøleskapet og spretta opp en pils, det kjølner kanskje hormonene? Dumt (dumt og dumt) det er så mange UNGE damer her på kg, (beklager unge damer, det er ikke så ille ment, man kan også se på det som et kompliment pga at "eldre" damer, sannheten er at de ikke er innehavere av de rette svarene de heller), men unge damer drømmer om barn, ekteskap m.m. ...ting jeg er ferdig med...

Selvfølgelig kan jeg ikke sjekke opp venner. (hvis jeg visste hvordan man egentlig går frem når man sjekker opp noen...som regel har det skjedd tilfeldig, eller jeg har blitt...eh, jeg mister interessen hvis noen er for interesserte, da føler jeg at de vil dominere livet mitt i for stor grad)

Men jeg kan jo be de to (begge to samtidig) med på fisketur f.eks. Det er uskyldig nok, og siden de er kamerater, vil ingen av dem legge an på meg (hvis noen av de er interesserte), eller vi kan ha trekant. Det har jeg aldri hatt, dvs ikke med to menn, kun to damer og EN mann.

Men nå skriver jeg ikke mer.

[Gjest vimselot]

Min mor ringte. ...du har drukket, vimselot. Bebreidende...

Orker snart ikke mer, alle maser på meg (jeg har ikke maset på henne i det hele tatt nå), men tar jeg ikke mobilen når hun ringer, blir jeg jo etterlyst dessuten trudde jeg ikke hun kunne sniffe at jeg har drukket par øl...

Er trett, men fikk en plutselig lyst å se noen som smiler og ikke bebreider meg for å være blid i telefonen. Jeg var ikke blid, men siden jeg ikke har spist i dag (glemte det), gikk tre øl rett i hodet mitt, og den lille nyansen i stemmen min hører hun.

Mødre.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir deppa av å bli stigmatisert, har bare par øl i kjøleskapet (minus de tre fire jeg har drukket på tom mage).

Åhh, staaaaaaaaaaaaaaaaaaaakars meg, sååååååååååååå sleeeeeeemme barn, ruuuuuuuuuuser seg, hvorfor leeeeeeeeever du når den eneste som ikke ruset seg av mine barn, omkom?

Mamma. Min mamma.

Nok.

Jeg får roe meg, ikke skrive mer, men det er veldig vanskelig for meg å få skylda for hennes lykke i livet? Eller ...

Jeg har mer enn nok med å få til mitt liv.

Mitt elendige singelliv som faktisk har gitt meg mye, mitt tidligere pulverliv som også har gitt meg erfaringer.

Jeg er grundig lei.

Stigmatisert, men ok. Jeg kan se på det objektivt.

Vet ikke om jeg vil skrive mer, men ...mamma kan rocke meg så sinnsykt opp, pga at hun er så upsykologisk, dvs at hun blir ulykkelig avhengig av hva jeg GJØR eller IKKE gjør (mest pga det jeg gjør, for jeg lever på kanten, på randen, og ikke i hennes verden der støv må tørkes og klær må vaskes osv)

Jeg kan ikke synes synd på folk, men jeg kan være lei meg pga ting som har skjedd. Grunnen til at jeg ikke synes synd på folk, er at da sender jeg "et brev i posten" som er negativt ladet.

Men hun trodde det var jeg som var omkommet, da hun var på ferie og jeg tror politiet og presten kom på døren og min stakkars mama ble så dårlig, hun kastet opp, kastet opp, legen måtte komme, hun måtte få valium...

Og alle var i sjokk.

Det var ett av hennes andre barn. En ulykke. Bil.

En av mine brødre.

Etterpå fikk jeg kjeft fordi jeg ikke sørget på den rette måten. Vel, jeg er ikke katolikk, har meldt meg ut.

Nok. Nok om det.

Det er så lenge siden. Og min sorg er stor. Men ikke så stor at jeg ikke klarer å se at en dag skal vi alle vandre. Jeg vet ikke om vi møtes igjen på den andre siden, hvis det finnes, men jeg tror det finnes flere dimensjoner, og hadde jeg kunnet (leste i et ukeblad på legekontoret eller etc ) at en riking i USA ville gi meg (eller noen) noen millioner hvis man kan bevise det.

Jada.

Jeg kan bevise telepati, få glass til å knuses, men han vil sikkert ha eksakte bevis bygget på facts...

Hva om jeg kan bevise det?

Hva skal jeg bruke pengene til da?

Selvfølgelig til gatebarn og jeg skal ikke gå gjennom noen origanisasjon men gi direkte, og følge opp, men jeg kan ikke bevise, dvs. jeg KAN.

Men da må jeg ringe ei venninne og høre hvor det stod skrevet (et ukeblad), og hva vil han ha bevist?

Skal vi se; hvor skal jeg begynne, skal han ha faste bevis? Eller filmet (umulig), eller være tilstede bare? Lett.

Min mor er ekspert på å sette meg helt ut av denne roen jeg har...hadde.

Men skal jeg la meg affisere?

Var og er fristet til å gå på en pub, treffe venner, møte smil og få en klem og ...men jeg er ganske trett og vet ikke helt.

Mødre.

Jeg er ikke slik overfor mine voksne barn. Men de er fornuftige og jeg prøver ikke leve og overforklare noenting, eller bli lei meg hvis noe har skjedd. Jeg ER bare til som en mama, som de faktisk kan spørre om hjelp, og heldigvis, jeg ber de aldri om hjelp (joda, praktisk, f.eks. med computereen)

Har jobbet for mye de to siste dagene, er trett, men en liten tur og to øl, vil kanskje velsigne sjela mi. Pluss at kroppen får rørt seg vekk fra denne pcen, selv om jeg har gått tre km i dag (for lite iflg ekspertene)

[Gjest vimselot]

Vellykket aften på byen, kom meg ikke mer enn til den første pubenl... så ble jeg bedt på nachpiel. Er litt sliten nå, men skal bare legge meg og lese videre.

Er ikke vant til så mange drinker som det ble i går, det er faktisk (fakutm) stor forskjell på å drikke øl og vin med ikke for mye garvesyre, og drinker...

Pratet litt i tlf med en venn, han sa at ja da får jeg vel en liten knekk, som er litt større enn bare etter øl eller vin, men jeg tar knekken jeg.

Har en flaske vin, men gidder ikke forsøke engang å reparere. Er bare trett, lite skravlesjuk i tlf osv.

[Gjest vimselot]

Har vært travel hele uka, og i dag skal jeg være barnevakt par timer (håper det bare er par timer og at de ikke skal benytte sjansen til å gjøre tusen andre ting...)

Mandag var en skikkelig dårlig dag, og jeg fikk alle drinkene tilbake i en annen form enn da jeg inntok væsken...men gikk bra, var ikke så dårlig at jeg ikke taklet å gjøre det jeg hadde planlagt. Men holder meg langt unna drinker, ble full, alken gikk rett i hodet på meg...

Er litt stressa nå, er par ting jeg ikke har helt kontroll over, er avhengig av andre ledd, men ingenting jeg kan gjøre bortsett fra å vente og la være å tenke på det. Har en reserveplan, backup, hvis noe svikter.

Skal trene, har ikke fått i meg frokost ennå selv om jeg er sulten, har bare drukket kaffe og te. Slanker meg ikke, men har problemer med å få i meg mat om morgenen.

Må ringe banken, men tanken på penger nå gjøre meg trett (selv om jeg har penger og ikke har nerver på akkurat det, men av gammel vane misliker jeg penger).

Må sjekke flere ting, men har ikke lyst, er ikke i jobbmodus, og kan utsette det om jeg vil men da henger det over hodet på meg, så jeg får bare sette i gang. Er litt kontrollfreak, må vite hvordan situasjonen er men det er omtrent umulig i de fleste sammenhenger, men prøver la være tenke på alt jeg ikke har kontroll over, som regel ordner alt seg likevel.

[Gjest vimselot]

Da fikk jeg ordnet en hel del på bare en time...må egentlig i banken personlig, men vet ikke om dette er dagen, dessuten skal jeg passe disse barna og det blir bare løping om jeg også skal i banken nå.

Har lyst å kjøpe en flaske vin, men utsetter det og drikker ikke når jeg passer barn (unntaket er to glass hvis barna sover og foreldrene ikke er for langt unna).

Skal aldri mer låne penger til folk. Skulle få tilbake når skattepengene kom, men nå holder h*n avstand og da jeg antydet det i telefonen, fikk h*n plutselig en annen samtale inn på mobilen, sa vedkommede, og siden har jeg ikke hørt noe. Har sendt sms med kto.nr, men stadig ikke hørt noe eller sett endringer på saldo.

Men det gidder jeg ikke kaste bort energi på, driver ikke noe inkassofirma og er ingen torpedo. Og regner ikke høre mer fra vedkommede før alle skattepengene er dunstet bort...men da er det for sent, min tålmodighet kan strekkes men ikke for langt.

Er andre også som skylder meg par hundre her og par hundre der, men de får jeg når jeg møter dem igjen, selv om det kan ta tid. Jeg gidder ikke fly byen rundt og BRUKE penger, for å sjanse på å få tilbake en tohundrelapp.

Oppsøke banken i dag...er ikke nødvendig så jeg utsetter det inntil videre. Lyst å shoppe klær også, men ikke i dag.

Burde være på ferie nå, og slappet helt av med et glass vin i skyggen, men har ikke tid å ta ferie riktig enda. Etter planen (hvilken plan?) skulle jeg feriert nå, men når ting tar tid og jeg har utsatt saker og satt ting på vent, får jeg kose meg så godt jeg kan i Oslolufta.

Barnevakt...hm. Passer ikke med vin, tror jeg skal sove en time før "bråket" kommer...

[Gjest vimselot]

Vel, da har barna vært her og foreldrene har hentet dem. Er litt trett i hodet, men venter en telefon. Har ikke lyst å ringe og mase, må bare smøre meg med tåålmodighet, dvs ikke tenke på det.

Jeg eier jo ikke tålmodighet, men så lenge jeg er bevisst på det, er jeg bare nødt til å kjøle meg ned og få tankene over på andre ting.

Vin hadde fristet nå, men jeg gidder ikke stresse bort på polet i varmen. Og skal på jobb tidlig i morn, bør være i form og legge meg tidlig. Kjedelig å være fornuftig, men noen ganger MÅ jeg.

Trett, barn har så mye energi at jeg havner i sjokktilstand og blir der lenge etterpå...

[Gjest vimselot]

Vet ikke hva jeg skal si...er så forvirret. Må til legen i morgen, få dokumentert alle kulene og blåmerkene etter alle sparkene og slagene. F... psyko dame. Har måttet sperre visakortet, mobilen ødela hun...hun er gal. Veksler mellom å være forvirret, rasende, fortvilet.

Fikk en sovetablett av ei venninne, makter ikke være alene akkurat nå så hun skal sove over. Jeg føler meg i sjokk, får ikke det som skjedde ut av hodet...

Hun har ringt mine foreldre minst ti ganger i dag, fortalte at jeg knuste vinduet men sa selvsagt INGENTING om at hun holdt på å slå meg ihjel. (et slag er nok, og det er vel bare gale folk som sparker folk i hodet) Det var ingen vits i å gjøre motstand, jeg visste at hun i sin galskap var sterk nok til å kunne løfte en bil om hun ville.

Men hun ville visst bare gi meg bank og det fikk jeg. Er rød og blå omtrent på hele kroppen, hodepine og svimmel og kvalm, må få det dokumentert av legen. Vet ikke om jeg anmelder henne, tviler på det, men anmelder hun MEG, er det kanskje formidlene omstendigheter at jeg knuste ruta. Vet ikke. Da jeg endelig fikk tilbake visakortet og mobilen, var mobilen knust.

Alle de slagene jeg fikk av en eks, og nå igjen, men denne gangen av en gal dame.

Vet noen gir alkoholen skylda, men de færreste slår selv om de har drukket, i alle fall "normale" folk.

Hun vekket meg kl 2 i natt, dro meg ned på gulvet og begynte å sparke. Rev av meg halve håret omtrent.

Jeg er forvirret, tankene kretser bare rundt det som skjedde. Det er jo forferdelig synd i henne, hun er jo syk, dvs jeg er selvsagt rasende også, men mest bare fortvilet.

Klarer ikke skrive mer...