Min

[Gjest vimselot]

Han ringte meg...

var først alvorlig og bekymret men alle våre samtaler ender opp i latter og parodier... vi er flinke...

Han sa at han skulle ringe meg etterpå igjen, fordi han var på (glem det), men han ringer, men han vet at jeg ikke svarer hvis jeg bestemmer meg for å sove.

Og siden jeg ikke har helsa helt i orden, pratet vi om det også. Jeg sa til han at det er vel easy da for deg, å ha en f.eks. meg som kvinne som aldri kan røre rusmilder mer...

Han var helt enig, men han er ikke dum. Vi lo.

Er det rart jeg er glad i den dumme narkomane mannen? (narkoman er andres ord...)

[Gjest vimselot]

Jeg må tørke gulv nå. Vann og glass. Veldig morsomt.

Hvis noen sier at jeg gjorde det selv, kan de bare si det. Jeg satt tre meter unna og ingen satt der...

Dette er liksom passe nå. Men jeg har opplevd at askebeger også har gått i tusen knas og da var jeg ikke alene...og det var ikke her.

Men jeg vil ikke framstå som en som ser spøkelser bak hver busk for det gjør jeg jo ikke, og jeg må bare le litt for meg selv når jeg overdriver eller dvs. når noen tror at jeg kanskje overdriver...

Endret 19. april 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

JODA, jeg har tørka opp men det er enda glass på gulvet og jeg gidder ikke mer.

Kan ikke det helvetes spøkelset /GÆRNING gå til naboen (joda, mine naboer er også blitt plaget så ...)

Jeg tror ikke på fordømt tull om spøkeri og fallera, men når ting skjer, ut av zero, må jeg nesten tvile på hva jeg skal mene jeg også...

Joda, jeg har vært redd men da var jeg yngre. Nå skal det mye til for å skremme meg.

Det er bare jævla irriterende at jeg må gå med sko for jeg har ikke fått opp alt glasset og det føles som jeg har småglass i minst to fingre nå.

Fins det spøkelser, skal jeg kaste dem ut hvis de ikke viser seg annet ved å knuse ting og ødelegge. De kan jo heller spørre meg hvis det er noe de vil meg.

...ja, så lite redd er jeg for evt. spøk.

Men jeg tror jeg sa noen ord og ble rasende da glasset knuste og vannet ble sølt, tre meter unna meg. Jeg ble h elt... italiensk.

Jeg må ringe noen, jeg makter ikke mer. Naboen har hatt samme troll på besøk, men jeg gidder ikke for hun er opptatt nå og en annen nabo er på ferie.

Venter ikke at noen skal tro meg ang. evt. noe jeg er opplært heter spøkelser.

Endret 19. april 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Glem sykdommen, det er ene og jeg som kan ta hele ansvaret, med litt hjelp fra legen osv. og da vil det gå bra.

Er så frustrert. Må stadig ha rørleggere og håndverkere og de er alle så søte og sexy og hyggelige og hjelpsomme og høflige. Og jeg som ikke har hatt sex nå på over ett halvt år... sukk...

Jeg prata med en venninne i tlf og sa at jeg er lei av alle vannskader osv, og sa at snart ringer jeg dem og sier at det er lekkasje her igjen. Når de kommer, skal jeg bare peke på underlivet (selvfølgelig påkledt) og si at det renner litt løpsk... men tviler på at de hadde smilt mer da...

Jeg bruker ett firma og er fornøyd, men i en gammel bolig, er det alltid noe som skjærer seg.

Jeg er ikke helt i form enda, men er mye bedre, men jeg sover helt elendig. Sover og våkner, sover og våkner (har sovetablett, men vil ikke ta)

Jeg klarer ikke spise sunt nok, og ikke før langt ut på dagen. Kjenner sulten, men har ikke lyst på mat. Strenge vilkår, jeg tvinger i meg mat, men det kan gå flere dager der jeg kun spiser 3-800 kcal.

Jeg skal ikke slanke meg, men den gamle spiseforstyrrelsen er klar til å overta livet mitt.

Nå må jeg på butikken. Jeg lurer på hva jeg skal kjøpe for jeg kommer sikkert til å stoppe i avd. for varm ferdigmat, men den er så kjedelig. Jeg liker mest å lage mat selv.

I helga har jeg lovet å passe småbarna til et vennepar av meg, men kun om jeg er på bena igjen etter hodepine, forkjølelse og magesmerter og kvalme.

Jeg er så trett, de siste dagene har jeg sovet nesten ingenting på nettene og på dagene vil jeg helst ikke sove.

Jeg burde sovet når jeg kan (er sykemeldt nå), men jeg vil ikke snu døgnet.

Må løpe, skal innom en venninne etterpå.

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å bli frisk igjen, men jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å motstå alt av fristelser, men må jeg så må jeg.

Jeg skal kontakte en annen venninne som har vært gjennom nesten det samme, men jeg gruer meg for hun vil være så dønn ærlig at ...

Må løpe.

[Hu i Svingen]

[Gjest vimselot]

Nå da, Hu i Svingen...jeg hater medlidenhet...men ok da. Det viste seg at venninna mi var for trett for hun har vært (arrgh) sammen med den taperen sin igjen og ikke sovet stort på to netter...

Hun skulle sove en time først, sa hun. Jeg kaller han taperen hennes, fordi det er hennes eksakte ord.

Mer vil jeg ikke si om deres forhold. De får ordne opp. Jeg jobber heldigvis ikke på rådgivningskontoret og blander meg ikke inn som en moralist. Jeg er enig med henne når hun hater han og når hun elsker han, hører jeg ikke så mye...

(er det ikke typisk mennesker, de kan ikke spre annet enn elendighet, også skal de plutselig gifte seg og da får man høre det i tillegg...)

Jeg vet ikke, jeg må bremse drikkingen til høyst en gang i uka. Men det klarer jeg. Det er kanskje snakk om ME, men det tviler jeg på selv om jeg har følt det sånn. (hvem vil ha ME liksom)

Jeg kan ikke involvere meg i forhold engang og har bakdøra åpen når han kommer til Oslo. Da stikker jeg av, med masse gode grunner bla bla bla. Jeg tør kanskje ikke, og tror ikke jeg har godt av det. Han er jo pillenarkoman, litt speed, masse hasj, masse alkohol, lider av post-traumatisk stress osv.

Feigt å stikke, jeg klarer det ikke, men gjør det hvis han nærmer seg Oslo... kanskje.

Jeg skulle ønske han kom hit med en dame han var glad i. Da slapp jeg bekymre meg mer om evt og ups... hvis hun var ok da. Men hun ville sikkert vært ok nok.

Han er klar over at vi kommer ikke til å få fred fra våre familier - vi blir bombet fra alle kanter om vi blir sammen, og de blir å konspirere slik at vi ikke kan nyte friheten på noen steder som familen har en eiendel i lenger... Rene marerittet.

Så lenge vi er alene, singel, er vi sterkere. Og jeg er ikke sikker (slett ikke) på om jeg vil noe mer med han, annet enn vennskap.

Jeg har fitta gitt opp. Jeg kan ikke overkjøre alle de sexy mennene som må reparere vannlekkasjer osv, de er jo bare på jobb og har sikkert unger og såå tøff og kåt er jeg ikke.

Vet ikke om jeg vil ha noen mann nå, men det hadde vært nydelig, våkna på natta og sagt at ...ingenting, bare hørt en som puster eller snorker ved min side og sovet videre...

Dumme menn. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var lesbisk, men det er vel ikke noe mer enkelt for lesbiske som jeg har sett, de krangler og det er alt mulig der også av familer som mener osv.

Jeg er ikke sikker på om han vil ha meg heller, han er en stor flørt, pen, osv. To år yngre enn meg. Hva tenker jeg på.

Innbilske meg. Men men.

[Gjest vimselot]

"Det er bare meg, bare meg, slapp av hvis brannalarmen går"

Naboen ringte, men brannalarmen gikk ikke, men jeg klarer ikke spise noe av de forkulla bitene jeg kaller kjøtt (jeg skal bli vegis igjen)...

Hun lo, nå kommer hun innom en tur, mine utsagn når jeg hadde ringt til henne hvis alarmen hadde gått, hadde roet henne ned, for det er skikkelig gøy hvis alarmen går her...alle må ut og brannbilen kommer...

Men det gikk bra.

Den går ofte og er man i dusjen (jeg dusjer helst hos venner som har sentralvarme og tar med meg såpe, sjampo og alt). Hun farger håret og bor i en tilsvarende boligkompleks og det er et mareritt...

Jeg skal ikke bare bli vegetarianer, kanskje jeg skal bli veganer... men det er en lang løype å bløyte først.

Det er bare meg, slapp av, ikke noe brann, bare røykutvikling (jeg lurer på hvor sunt det er for den røyken må vel ha satt seg i alt, vegger osv?)

Må jeg ha total rundvask her, det så ut som tåke, så mye røyk var det.

Jeg luftet i en halv time, verandadøra åpen, men da var alt hele kåken tjukk av røyk (er det rart jeg blir syk, jeg sitter på pcen, får par tlf.er, og glemmer at jeg har mat på... for jeg har ikke matlyst og er singel, må tvinge i meg mat egentlig, og liker ikke å spise alene, men må jo...)

Egentlig er jeg flink til å lage mat, og elsker det, men bare til meg selv. Nei. Det er så kjedelig og nå har jeg vært singel lenge (bortsett fra par korte forhold der jeg selvsagt har laget maten).

Det iiiriterer meg at menn skal blande seg inn. Da kan de lage mat til oss selv, hver sin tur?

[Gjest vimselot]

Når skal jeg bli vegetarianer igjen...det er litt vanskelig, men jeg vet hvor jeg skal begynne. Bare spise egg, litt fisk og bli laktovegetarianer først.

Jeg endret dette innlegget for jeg hadde røyket i går, og noen glass vin... men hvor godt jeg sov. Det er den første natta jeg har sovet uten å våkne annenhver time på lenge...

Jeg tenkte i morges at kanskje det at jeg av og til røyker hasj, kan skape søvnvansker, men jeg røyker ikke så mye (jo, noen ganger tre dager på rad, men så kan det gå uker)

Jeg tror siste uka med søvnforstyrrelser har kommet av at jeg har bekymret meg for hvordan jeg skal endre livsstil.

Jeg er enda stuptrett, og har lyst å legge meg igjen, er jo sykemeldt, men i morn skal jeg altså være "barnevakt", men ikke før utpå dagen og foreldrene kommer jo hjem (jeg har nesten lyst å kjefte på dem, fordi han, som jeg kjenner ble pappa mens alle han kjenner har voksne barn...men kan liksom ikke kjefte)

Litt vanskelig å få barnevakt for dem. Hun kjenner nesten ingen her, og han er 15 år eldre enn henne og ingen i deres omgangskrets har småbarn.

Men det er i morn.

Nå har jeg vært forkjølet i 2 uker, hodepine og feber og småslapp. En venninne smittet meg og en kamerat, og ingen er helt rehabilitert enda.

Jeg må bli frisk før mandag. Da må jeg i et møte på jobben og før det må en venninne klippe meg (hun er ikke frisør, men hun kan og hun har lovet).

Kjeder meg, er ikke vant til å være småsyk og bare nesten hjemme (jeg klarer ikke holde meg bare hjemme, men...)

Endret 20. april 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Var på butikken. Jeg skulle kjøpe mat, og handlet et brød men endte opp med tre tegneserier og to pocketbøker...og en cola.

Jeg hater å gå i butikken, men er nødt av og til. Jeg har litt mat i skapet og fryseren, men jeg hadde lyst på litt mer og mer spennende men bøker og tegneserier er jo kult da...

Som vanlig (nå ble jeg avslørt igjen, men de som jobber der bare smiler til meg), lot jeg som jeg skulle kjøpe vg, og leste dagens horoskop... pinlig og barnslig, men...

Og jeg snek til meg en sånn prøvesmakebit (og da stod en mann i fiskedisken i kø og gjorde det samme og sa til meg: ja, det var en god ide, og smilte...før han smakte selv...

Kan jeg ikke gå ubemerket noen steder (joda, men nå lurte jeg på om jeg hadde aske på nesa eller noe sånt, men jeg hadde ikke det, har sett meg i speilet)

Fint at folk smiler og er hyggelige, men jeg er litt småfyllesjuk og hadde aldri turt å gå i butikken, egentlig.

Så var jeg enda mer ufornuftig (jeg som aldri spiller). Jeg kjøpte lotto, ekstra og to sånne lodd som skal skrapes.

Har ikke orket å skrape dem så jeg er sikkert millinonær nå. Da kom det en fyr som sa at han skulle "sette inn 350", hun bak disken visste hva han mente, jeg snudde hodet og glante litt dumt og spørrende på han, men han bare smilte.

Sette inn 350, er det en bank der?

For en jobb, bare for et brød og noen tegneserier.

Hvis noen synes det er kjedelig av og til, er det bare å gå på butikken og prøve å være mest mulig usynlig...

[Gjest vimselot]

Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg er såå opptatt av å ikke snu natt til dag... kanskje fordi jeg ble oppdratt til det, og da jeg fikk hest måtte jeg tidlig opp (i tillegg til den jævla skolen som begynte såå tidlig).

Nå har jeg spist litt, lest litt, sjekka mail, men jeg er ikke våken (jo, jeg blir våken når brukere på kg tror at jeg er en kommunist med våpen, for det er jeg ikke)

Burka. Nå fikk jeg sms fra (har så lyst til å kalle han med navn, for jeg kan jo ikke kalle han den narkomane...) fra... fra... hm? Jeg kan kalle han for mr. bean, men det er så langt.

Jeg kaller han for H, eller jeg vet ikke. Han spurte hvordan det gikk, akkurat nå var han på jobb med en kamerat, og om vi kunne prates etterpå i dag...

Ja, det kan vel vi, men så fornuftig av meg. Jeg er ikke født til å være såå fornuftig, men...

Hans mor er lærer og vi har tilbrakt mange sene kvelder på teater (før jeg skeia ut med dop, for mange år siden). Hun var aldri min lærer, men en venn av mine foreldre.

Jeg kan sette meg litt på utsiden nå og se at :

1 og 2. Han er sexy og intelligent

3. Han er ærlig mot meg mht rus

4. Jeg er ærlig mot han mht rus

5. Vi er glade i hverandre og er vokst opp sammen

6. Jeg er også litt sexy

7. Han er sjarmerende

8. Vi er begge litt kåte og nysgjerrige

9. Han vil aldri skade meg bevisst og motsatt

10. Han har sikkert hatt sex mange ganger, mens jeg lever som en nonne...

Pluss at vi har pratet sammen om hvor forkastelig det er når to som liker /har likt rus og som møtes, begynner å krangle etterhvert. Og faren for at rusen vil øke, kanskje for begge...

Det er ikke rart jeg er glad i han da. For han er en jeg kan snakke sammen med...

Men kanskje jeg ikke skal legge mer vekt på det, annet enn at vi flørter og ler hver gang vi snakker, vi kan snu på minuttet og begge to er passe sprø i kommentarene...

Jeg vil ikke være forelsket i han, jeg er egentlig ikke forelsket i han, men glad i han i tillegg. Jeg får ta det med meg som et pluss, og glemme han?

...Jeg kan jo aldri glemme han. Vi har opplevd noe "sammen" som jeg ikke kan skrive om her...

Men han vil forstå hvis jeg aldri ringer mer, aldri mer sms, aldri ett ord (nei, han tror jeg er voksen nok og han tror jeg er en big big flørt som er eplekjekk, selv om han vet jeg er nevrotisk)

Jeg må se inn i meg selv, og ta en bestemmelse, og kanskje bli kvitt den "idiotiske" forelskelsen i han.

Jeg vil jo helst være venner, for jeg ser faresignalene. Men det er slitsomt, for jeg føler mer enn bare vennskap...

Helst burde vi hatt masse sex, og han burde vist seg å være helt out i senga, men det er han ikke (ikke han, med et dingeldangel av damer etter seg)

Nei, nå skal jeg tenke på noe annet.

Kan ikke røret på badet gå i stykker nå, slik at jeg må forholde meg til en ung rørlegger?

[Gjest vimselot]

Han nafta ringe nå... mamaen hans var også der, men jeg ville ikke prate med henne. (De ser på oss som barn selv om vi er midt i livet)

Og rister på hodet, kanskje, jeg vet ikke.

Han skulle ringe tilbake om par timer eller en time eller noe....

Jeg føler at han står /kommer til å få et problem/dielmma snart, det har ikke noe med meg å gjøre.

Jeg kan ikke advare han, for han kommer til å tro at jeg er gal.

Han får bare tro det da, men han vet selv at han er i et betent område...

Jeg har tatt en valium for å roe meg ned, men det motsatte skjer:

Vi skal ringe om par tima, det sa han da han ringte meg nå.

[Gjest bada]

Håper det går bra med deg, vimselot!

[Gjest vimselot]

Ei venninne ringte meg etter at jeg kjeftet henne via sms. Vi prata lenge...

Jeg kjeftet på henne fordi hun alltid ber meg hjelpe til i resturanten, eller noe annet, og nå var det noe annet.

Vi klarte å le sammen, selv om jeg sendte en melding til henne om at hun bare bruker meg, når hun har problemer... ikke bare det, mye annet og...

Hun ringte og vi skværa opp. Vi lo, selv om det ikke er mye å le av (ikke meg, men hennes situasjon per i dag)

Jeg spurte henne rett ut, men hun svarte at det er et håp for hennes mann... Mer orket jeg ikke å si, for det er sikkert et håp og jeg ønsker det.

Hun har blitt b-kjendis og kan ikke bevege seg en cm, unntatt på dyre steder, men der er det jo dyrt...

Går dama andre steder, spør alle om alt...

Jeg ga henne et forslag, og hun begynte å le (jeg får folk til å le av og til, kanksje

Særlig i telefonen, irl, er jeg mer skerpet og rolig.

[Gjest bada]

Er hun venninnen din en du kan snakke med om alt? Det virker som du har fryktelig masse å stri med for tida.

[Gjest Coca]

Det ser ut til at du har det tøft for tiden, vimselot. Hjelper det litt med en og en ?

[Gjest vimselot]

Takk dere to.

Det går egentlig bra med meg, men jeg kan ikke prate med denne venninnen min om alt, fordi hun har så mange problemer selv og når hun ikke "har det", snakker hun bare om en eller annen mann (stygt sagt av meg, for nå har hun problemer).

Men helt kort, så er jeg den som lytter mest når vi prater, selv om vi kan le sammen, bare jeg får henne litt vekk fra alt problemorientering.

Jeg tror ikke jeg trenger så mange råd ang den forelskelsen min i alle fall, for jeg vil alltid velge det jeg velger uansett råd...

Og i kveld skal jeg være barnevakt til en baby. Jeg håper de har lagt ungen før de drar, men det var avtalen. Jeg må komme før babyen sover, slik at den ikke får helt panikk hvis den våkner... men foreldrene skal være ikke så langt unna og tar mobilen med.

Det er en rolig baby, som sover hele natta, så jeg kan kose meg med internet, lese eller se tv. Jeg er ikke så veldig gira på å sitte barnevakt, men de trenger noen fritimer. Blir de sene, overnatter jeg der.

[Gjest vimselot]

Har hangover, tok en imovane i går kveld. Sovnet momentant, men jeg kaller ikke pille-søvn for søvn...

Jeg vet at det ser ut som et katastofeområde hele livet mitt, men jeg skriver bare om det negative...

Hvor negativt det er å være forelsket vet jeg ikke, og jeg kommer ikke til å endre livsstil helt (samme hva de som har ekspertise sier).

Da må de stille meg mot veggen og si at jeg er helt nødt. De må dope meg ned eller binde meg fast og bære meg inn i sykebilen og jeg rømmer fra sykehuset hvis jeg møter bare dumhet. (jada, jeg er dum selv, jeg vet det)

Jeg har angst for en annen "ting" og. En eks som stadig plager meg, og jeg vet ikke hva han kan finne på, men jeg tror ikke han er noen fare.

Jeg høres jo helt paranoid ut, og jeg har av og til angst for nesten alt (tenker for mye, grubler, scenarier som ikke har funnet sted, kan jeg lett se for meg kan komme til å hende...)

Jeg har en jævla god fantasi, det er jo bra, men også ett minus.

Jeg har lagt tre prosjekter på hylla, en venn av meg som jeg samarbeidet med, vil at vi skal ta opp det ene, men jeg vet at vi bør ta opp det andre prosjektet, for det er "i tiden" og vil lønne seg. Det er litt mer jobb, men det er egentlig ikke det, men han er perfeksjonist og skal ha alt helt fiks ferdig, selv om det aldri blir ferdig før deadline uansett...og samarbeid med de som eier kapitalen osv. og som også har sine meninger, slik at prosjektet må gjennom flere faser.

Han har store alkoholproblemer, så jeg er skeptisk til å ta opp noe prosjekt med han, samtidig som vi startet det i fellesskap og jeg vil aldri gå bak ryggen hans. Hvis han gir meg fullmakt, kan jeg klare det alene. Men jeg skal ringe han og høre hva han mener, om vi bare skal kjøre på og gå løpet (men likevel vil jeg ha fullmakt, siden jeg ikke vil ha med meg en som er bakfull eller full, eller som ikke dukker opp i det hele tatt, det vil i lengda bare skade meg innenfor bransjen.

Jeg hadde lagt alt på is, men han kontaktet meg for å generere penger.

Er kanskje nødt til å ringe han og ta et møte. Men han vil snu ryggen til hvis jeg ber han om en fullmakt, men trenger jeg det..?

Ja?

Jeg skal spørre her på forumet, men han gir meg lite tilbake. Det forrige prosjektet

...En eks ringte, en snill en. Jeg fortalte han ikke om prosjekt for han er i en helt annen bransje...men han fikk meg trett... Jeg er glad i han som en venn, jeg hører rykter om at han "vil ha meg", selv om han har dame, men jeg har sagt til han at vennskap er alt, for lenge siden. Han respekterer ikke det når han har drukket, og jeg blir sliten, men nå sa jeg det rett ut.

Litt cola nå, så er jeg vel våken igjen. Kanskje han kommer (han kjenner dem) når jeg skal være barnevakt. Han er kjempesnill, men jeg og han har ikke felles interesser, og jeg klarte ikke...

Nå mistet jeg lysta på å ringe ang. prosjekt, men kanskje jeg skal?

Men kanskje ikke i dag, han har sagt at han tar kontakt, og jeg har hendene fulle...

Er på ingen måte avhengig av han eller generere penger, jeg, men jeg liker å jobbe kreativt.

Jeg må bare gi opp han, med prosjkt-samarbeid, prøvde ringe men han svarte ikke. Samarbeider jeg med han, blir jeg stilt i dårlig lys i bransjen.

Kan jeg lage prosjektet ferdig (alene), det er bare par ord og noen tillegg, uten å få juridiske problemer. Han har alt på sin pc, og jeg har alt på min...

Jeg glemmer det.

Trenger han å generere penger, kan han gi meg fullmakt (han svarte ikke nå fordi han ikke er i Norge, eller fordi han sover)

Endret 21. april 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Nå har jeg fått verre angst. Jeg skrev sms om at jeg ikke er i form (det visste de på onsdag, jeg har prøvd å ringe, men de svarer ikke)

Snart ringer jeg til en trønder her i byen, men jeg tenner ikke på han...

Synes det er kvalmt å ikke svare, jeg har forsøkt å stille opp og når jeg en gang sier nei, så blir jeg oversett?

Ja.

Heldigvis kjenner jeg ikke bare sånne, en eks av meg ville gjerne bli med og være sammen med meg, leie dvd osv. i kveld, men nå har jeg fått sånn angst (seperasjonsangst?)

- at jeg ikke vil noe annet enn å være hjemme. Jeg er ikke i form til no annet, selv om jeg var på kiosken og kjøpt avis og tyggegummi...

Jeg løy litt, jeg skulle bare være bikkje-barnevakt, (nå ringer det, men jeg orker ikke ta tlf, de kan ringe mobil eller sende sms)

Jeg har et vennepar som har barn, men jeg har sagt at jeg ikke vil.

Hvorfor dette ramaskriket fra meg pga av en hund?

Tja, kanskje dere aldri har hørt klaging, og at hunden må avlives?

Da kan jeg overta hunden og omplassere den. Men glem det, jeg får ikke info før det er over. MEN JEG har sett blikket til hunde-eieren, rettet mot hunden og h*n er dritlei, selv om bikkja er kjempegrei og snill.

Jeg ringer og sier at h*n får ta med bikkja hit. Så får jeg vurdere om jeg gir den tlbake...men det er ikke mitt ansvar, selv om eieren er sliten av og til.

[Gjest vimselot]

H'n ringte nå og sa at dt had ordna seg.

Jeg ble glad, men lurer på hvorfor vente i to tre timer? En venninne l urer også på det samme, men det ordnet seg og det er bra.

[Gjest vimselot]

Den dritten av en eks jeg møtte i går, han var hyggelig, og jeg ba han hjem sammen med en venn av meg fra latin-amerika. Mens jeg var på toalettet, hadde eks bedt latino gå... og gikk og la seg i senga mi, kledde av seg...

Jeg ble såå sinna og ba han gå.

Han gikk, men ringte på en gang (da hadde han glemt klokka si). Den fikk han. Så ringte han (sto på ringeklokka), men da åpnet jeg ikke... Han ringte på tre ganger, og naboene fikk nesten hysterisk sjokk...

Jeg lurer på hva han vil meg, så lenge han (rykter) har dame.

Jeg lurer ikke i det hele tatt, men å kle av seg (nok, jeg gidder ikke tenke på det engang)

Jeg er ikke så superforelsket mer, betryggende. Men jeg er glad i Han. Det er for slitsomt å være avstandsforelsket...i det lange løp.

Har blitt i bedre form, har gjort litt her hjemme og jobbet litt, (det er lettere å jobbe enn å dra seg til å gjøre noe her)

Men helsa har begynt å virke igjen, og spiller på mitt parti igjen. Det er bra.

...selv om jeg er fyllesjuk nå og har tatt avspasering.

En venn av meg sa at jeg aldri måtte finne på noe samarbeid med eks nr 8, og jeg vil ikke gjøre det.

Skal snike litt i forumet og se hva som skjer, utenom bryllup...

Møtte typen til venninna mi i går, hun hadde sagt at han ikke var pen, men hun kunne sagt at han lignet på mr. frankenstein???

Rart jeg er kvalm i dag...

Han er visst ikke særlig hyggelig heller, iflg henne selv.

Bare når det passer han.

Et knull osv.

Nok. Jeg vil ikke bli kvalm mer.

Endret 27. april 2007 av vimselot