Gå til innhold

Tendensiøst og dårlig om delt omsorg


Paradokset

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest 1
Jeg stiller spørsmålstegn ved om mødre faktisk kjøper mer ting til barna enn fedre.

Jeg stiller meg kritisk til påstanden om at mødre kjøper mer til barna sine enn hva fedre gjør eller ville ha gjort. Fedre har jo bedre råd og følgelig ville de ha kjøpt ennå mer til barna sine.

Jeg tror mange mødre frykter at det viser seg at fedre i enkelte tilfeller er bedre skikket enn dem selv til å ta seg av barna de har sammen. Men det er ikke dokumentert.

Endret av Gjest 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest "gjest"

Nå handler vel ikke skikkethet bare om å ha muligheter til å handle ting og tang til barna, men like mye om hvem som er den mest stabile personen i hverdagen mht matlaging, klsvasking og oppfølging av skolen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest 1
Nå handler vel ikke skikkethet bare om å ha muligheter til å handle ting og tang til barna, men like mye om hvem som er den mest stabile personen i hverdagen mht matlaging, klsvasking og oppfølging av skolen. ;)

...Og det kan være at kvinner frykter at menn takler det fint, når menn blir satt i den situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Jeg er helt enig med trådstarter at en undersøkelse gjengitt i en avis uten begrunnelse, forutsetninger og faktaopplysninger er tendensiøs.

Det er også denne debatten. Det er mange her som er snare til å dømme alene mødre som uvettige shoppinggale trygdemisbrukende husmødre. Det vi glemmer opp i dette er de aller fleste av oss planlegger ikke å bli alene med barn i et vanskelig samarbeid med den andre part.

Det er selvfølgelig helt feil å velge samarbeidsform ut fra hvor mye penger man får å rutte med - dette gjelder også fedrene. Noen fedre velger 50/50 ordning for da slipper de å betale penger til mor.

Samarbeidsavtale om ungene viser seg dessverre ganske ofte til å være en ensidig affære for den ene part der den andre skal ha inn sin forutinntatthet og sin hevn for at forholdet er slutt. Alt fra at man bare kan glemme å få ut skøytene til ungene når det endelig er vær til det til at ungenes klær forsvinner hos den ene part og aldri kommer ut igjen.

50/50 ordning er for de som er i stand til å samarbeide - og det burde vært bevist samarbeid før det ble innført. I alt for mange tilfeller dreier dette seg om penger - det er nesten sånn at pengene i enkelte tilfeller fra delt/ekstra barnetrygd samt eventuelt bidrag skulle gått inn på en konto bestyrt av det offentlige for utbetaling etter søknad.

Kvinner som har vært hjemme med barn mens mannen har vært ute og pleiet karrieren sin har krav på diverse ytelser OGSÅ i form av "hustrubidrag" fra mannen. De må bare være våken nok til å kreve det. Hva slags råd får de hvis/når de er på megling? Det burde vært lovpålagt med et kurs i juridiske rettigheter for begge to.

Endret av Blondie65
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest "gjest"
...Og det kan være at kvinner frykter at menn takler det fint, når menn blir satt i den situasjonen.

Hvis vi skal gå til forskningen som har blitt gjort på de "moderne familiene", så er det sånn at far tar seg av "fritid" mens mor tar seg av det som er hjemme + skole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest 1
Hvis vi skal gå til forskningen som har blitt gjort på de "moderne familiene", så er det sånn at far tar seg av "fritid" mens mor tar seg av det som er hjemme + skole.

Det gjelder for par som faktisk lever sammen i en familie?

Jeg siktet mer til hva som kunne skje dersom faren ble satt i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest "gjest"
Det gjelder for par som faktisk lever sammen i en familie?

Jeg siktet mer til hva som kunne skje dersom faren ble satt i situasjonen.

Nå antar jeg ikke at folk fungerer i en rolle før jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest 1
Nå antar jeg ikke at folk fungerer i en rolle før jeg ser det.

Nei, det er jo greit.

Innspillet kom fra meg, så det var hva jeg mente var sannsynlig kunne være et mulig scenarie. Jeg synes det er i orden å generalisere, selv om det ikke skulle være forsket på ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest "gjest"
Nei, det er jo greit.

Innspillet kom fra meg, så det var hva jeg mente var sannsynlig kunne være et mulig scenarie. Jeg synes det er i orden å generalisere, selv om det ikke skulle være forsket på ennå.

Jo da jeg skjønner det.

Men et menneske som har tatt seg av "fritid", vil jeg kanskje ikke stole på klarer den daglige dont som må gjøres i et hus. Det er jo ofte en grunn til at det er kvinnene som gjør det meste av husarbeidet. Menn finner det ikke prestisjefyllt nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest 1
Jo da jeg skjønner det.

Men et menneske som har tatt seg av "fritid", vil jeg kanskje ikke stole på klarer den daglige dont som må gjøres i et hus. Det er jo ofte en grunn til at det er kvinnene som gjør det meste av husarbeidet. Menn finner det ikke prestisjefyllt nok.

Veldig mulig at du har rett i det.

Jeg på min side mener at kvinner kan takke seg selv for hele situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man kan stille spørsmål med hvor nødvendig det er å kjøpe alle disse tingene til barna. De fleste overdriver dette noe voldsomt, og mødre som har dårlig råd bør kanskje bli flinkere til å holde seg i skinnet?

Helt enig med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Hva skal man gjøre da når man selv mener at ting ikke er så viktig mens den andre forelderen "kjøper" ungene sine med merkeklær, nytt utstyr, sydenturer osv? De tøffe og spesielt vi som ikke er oppe i situasjonen både ser og sier at dette er en dårlig strategi fra den forelderen som velger å gjøre det. Men det er neimen ikke lett å være den som alltid må si nei når ungen spør heller.

Jeg vet selv hvordan det er å ha dårlig råd og alltid være den som må si nei til ting (ikke i forbindelse med barn, men i andre anledninger). Det er ikke så gøy ... Samtidig har en vel ikke noe valg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må man si til barna at man ikke har råd :overrasket: Er det noe problem? Det er ikke noe som kun gjelder for "fattige enslige mødre" - det er noe som gjelder stort sett alle i kortere eller lengre perioder av livet.

Barn forstår slikt .. og gjør de det ikke, så er det på tide at de lærer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jo da jeg skjønner det.

Men et menneske som har tatt seg av "fritid", vil jeg kanskje ikke stole på klarer den daglige dont som må gjøres i et hus. Det er jo ofte en grunn til at det er kvinnene som gjør det meste av husarbeidet. Menn finner det ikke prestisjefyllt nok.

Menn klarer seg aldeles helt ypperlig med å ta daglig omsorg, de er minst like gode som kvinner. Mennene i min familie takler daglig omsorg av barn helt fint på lik linje med mødrene. Jeg kjenner flere familier med alenefedre som har oppdratt barna fra de var små til de ble voksne, og den jobben har de gjort minst like bra som mødrene kunne ha gjort.

Det finnes både mødre og fedre som er helt elendige som omsorgspersoner, og det finnes både mødre og fedre som gjør en god jobb. Min mening er at dette er langt mer individuelt enn fordelt på kjønn, akkurat som ganske mye kjønnsforskning viser om andre felt der en alltid har antatt at det finnes kjønnsforskjeller (ofte er forskjellene langt større innad i kjønnene enn mellom dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hadde vært spennende å se, i denne diskusjonen her... Hvor mange av dere som egentlig har barn?

Ingen barn her. Men jeg er skillsmissebarn selv, og har bodd både hos mor og far. Samt at jeg er tante og får ganske gode innblikk i familieliv siden jeg bor hos søsteren min når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man gjøre da når man selv mener at ting ikke er så viktig mens den andre forelderen "kjøper" ungene sine med merkeklær, nytt utstyr, sydenturer osv?

Man sier nei, og forklarer hvorfor. Så burde man kanskje også glede seg på barnets vegne over at det kan få dyre ting det ønsker seg, selv om man ikke har råd til det selv? Dersom det faktisk er tilfelle at den andre forelderen bare kjøper disse tingene for å "kjøpe" barnet vil ungen skjønne det av seg selv tidsnok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer på artikkelens eksempel.

Mor til en 11-åring... da er det ikke mye støtte hun mister på 50/50. Ikke mer enn at det meste bør kompenseres med at faren tar ansvar for større del av utgiftene.

Jeg forstår heller ikke hvorfor hun klager på at hun "mister foreldrefradraget". Hvilket foreldrefradrag? Barnet er 11 år gammelt, og går ikke på SFO regner jeg med. Og selv om det gjorde det, må det jo være den som har omsorgen det året som betaler SFO-regningen, og dermed får fradraget. Man kan da ikke klage på at man ikke får fradrag for utgifter man ikke har? Alternativt deler man regningen, men får fradrag annenhvert år, uansett kommer man ut likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man sier nei, og forklarer hvorfor. Så burde man kanskje også glede seg på barnets vegne over at det kan få dyre ting det ønsker seg, selv om man ikke har råd til det selv? Dersom det faktisk er tilfelle at den andre forelderen bare kjøper disse tingene for å "kjøpe" barnet vil ungen skjønne det av seg selv tidsnok.

Enig i at barnet vil finne ut at det blir kjøpt, men er ikke enig iat barnet vil skjønne hvorfor man ikke har råd. Det er et ekstremt stort press der ute. Ikke bare på barnet men på foreldrene også. Det er derfor jeg spurte om de som uttalte seg hadde barn selv... De fleste foreldre ønsker at barna skal ha det samme som andre har. Og det er ikke lett for en med en inntekt å følge den kjøpepress utviklingen som foregår i samfunnet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...